Velkommen til Det Norske Magasinets oktober-utgave 2021!

Er du også en Askeladd?

Du husker sikkert maleriet til Theodor Kittelsen med den unge gutten som står og kikker ut over de syv blåner mot et skinnende Soria Moria slott?

Da jeg vokste opp hadde vi det bildet hjemme på veggen. Ikke originalen selvsagt, som forhåpentligvis er trygt forvart på Nasjonalmuseet i Oslo. Vår versjon var en mindre, trykket kopi som kom til oss via en grandtante som var barnebarnet til den kjente trollkunstneren. Jeg husker at jeg var veldig fascinert av denne unggutten med snippsekken som var på ferd mot det ukjente. Og senere i livet, som voksen, har jeg ofte følt meg som Askeladden og lurt på om mine drømmer kommer til å realiseres, eller om jeg bare bygger meg luftslott som ligger østenfor sol og vestenfor måne.
Langt, langt borte så han noe lyse og glitre er tittelen på maleriet som kom fra et folkeeventyr som ble nedskrevet av Asbjørnsen og Moe i 1840-årene. Kittelsen malte bildet i år 1900, som er ganske interessant symbolsk sett, der verden sto på kanten av et nytt århundre og en spennende, men uviss fremtid.

Slik går fortellingen om Askeladdens reise:
Så fikk han niste i den gamle skreppen og dro ut i den vide verden for å finne slottet. Det bar over skog og dal, berg og mange blåner. Langt, langt borte lyste noe som en liten stjerne. Så kom han endelig nærmere og nærmere, og enda lenger borte, østenfor sol og vestenfor måne, lyste Soria Moria slott i skinnende gullglans.

Maleriet har blitt et symbol på drømmen om å lykkes. Kanskje Askeladden higet etter et drømmeslott han aldri fant, men man kan ikke si noe på hans stå-på-mot og eventyrlyst. Og denne eventyrlysten og viljen til å klatre opp de bratteste fjell og ned i de dypeste daler for å nå et mål er nok et trekk som de fleste nordmenn deler. Og kanskje lever drømmeren og eventyreren spesielt sterkt i oss som har valgt å ta med oss sekken, familien og flyttelasset til et annet land? 

Jeg tror at det er bra å ha en Askeladd i seg – ikke for å drømme om det uoppnåelige, men for i det hele tatt å ha drømmer. Like viktig som det er å verdsette hva vi har, er det å ha drømmer og fremtidsambisjoner. Det er sunt å utfordre seg selv til å ta fatt på nye veier og prosjekter som tar oss opp over fjell og blåner, mot et ukjent mål som lyser og glitrer for våre øyne, selv om kanskje ingen andre ser det.

I dette magasinet vil du møte en kvinne som fulgte sin drøm. Den spanske kunstneren og kuratoren Teresa Ramos Grosso brukte 11 år på å skape sitt drømmeslott – La Casa Cuatro Torres, og vi tar deg med dit.   

Man må tørre å satse og streve litt for å finne sitt eget Soria Moria. Luftslottet vårt kan bli virkelighet, selv om vi trolig må modifisere drømmen på veien. Så ikke vœr redd for å følge din egen Askeladd. Som det sies på folkemunne: Den som intet våger, intet vinner …

Karethe