Statsbudsjettet godkjent - økt privatisering

Spanias statsbudsjett for 2011 er vedtatt. Målet er en reduksjon i underskuddet på statsbudsjettet til seks prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) for 2011 og deretter 4,4 prosent i 2012. Underskuddet i år ventes å ende på 9,3 prosent, mens det i 2009 var 11,1 prosent.
I kongressen stemte 177 for, 168 imot, mens to stemmer var blanke. Budsjettet ble vedtatt takket være det baskiske nasjonalistpartiet PNV og Coalición Canaria.
Budsjettet kutter 7,9 prosent i de offentlige utgiftene, etter at landet nå synes ute av den krisen med en vekst på 0,1 prosent i BNP. Spørsmålet er selvsagt om det er nok.

Høyere skatter og kontroll med regionene
Inkludert i det nye budsjettet er også økt en personlig skatt for de aller rikeste. En årlig inntekt på mellom 120.000 og 175.000 euro, skal heretter beskattes med 44 prosent, mens skattepliktige som tjener mer enn 175.000 må betale 45 prosent.
I visse regioner kan skatten likevel bli enda høyere. Det henger naturligvis sammen med at landets 17 regioner kontrollerer 50 prosent av inntektsskatten, den andre halvparten rår staten over.
Den andalusiske lokalregjeringen har hevet den regionale skatten, med fra en lavere inntektsramme enn resten av landet. Heretter skal det skattes 22,5 prosent av inntekter mellom 80.000 og 100.000 euro og 23,5 prosent for inntekter mellom 100.000 og 120.000 euro. Deretter blir prosentsatsen 24,5.
I Katalonia øker regionsskatten til 23,5 prosent for inntekter mellom 120.000 og 175.000 euro, og til 25,5 prosent for inntekter over 175.000 euro. Dermed blir den samlede personskatten for denne høytlønnsgruppen til sammen 49 prosent.
Allerede i mai varslet statsminister José Luis Zapatero høyere skatt for dem som ”faktisk har mer”. Skatteøkningene antas å ikke gi mer enn mellom 170 og 200 millioner euro ekstra, men den kan ha blitt innført for å tilfredsstille spanjoler på ytterste venstre fløy.
Det er ikke bare statens, men også regionenes utgifter som skal fryses neste år. De 17 regionenes underskudd antas ved årsskiftet å tilsvare 2,4 prosent av landets BNP, og de har foreløpig fått beskjed om å legge fram regnskap overfor staten fire ganger i året. Målet for 2011 er et samlet underskudd på 1,3 prosent. Regionenes samlede gjeld til staten er nå på 105 milliarder euro. De største skyldnerne er Katalonia (29,5 milliarder) og Valencia (16,3 milliarder).

Stram inn livreimen
De nye punktene i finansloven gjelder ellers nedskjæringer i de offentlige utgiftene på 122 milliarder euro, noe som tilsvarer 7,9 prosent i forhold til fjorårets budsjett.
De minst berørte områdene er utdanning, forskning og utvikling som blir sett på som så fundamentalt viktige for oppnå en mer motstanddyktig økonomi. Regjeringen har startet med å kutte departementenes utgifter med 16 prosent. Dermed blir de liggende på samme nivå som i 2006. Da Zapatero i høst gjorde om på regjeringen, ble bolig- og likestillingsdepartementet nedlagt slik at det for øyeblikket bare er 15 departementer.
Selv med dagens vedtatte budsjett for neste år, står regjeringen fast på at framgangen i økonomien vil fortsette og at den neste år skal med 1,3 prosent og 2,5 prosent i 2012. Europakommisjonen og den spanske nasjonalbanken derimot, mener økningen bare vil bli på henholdsvis 0,8 og 0,6 prosent. Opposisjonspartiet PP kalte da også budsjettet urealistisk og hevder at det kan bli nødvendig med ytterligere innsparinger i løpet av 2011.

Salg av statseide bedrifter, ytterligere lettelser og innstramminger
Allerede en av de første dagene i desember kunngjorde José Luís Zapatero at regjeringen nå starter salg av ”arvegodset”, lufthavnselskapet AENA som driver alle lufthavner i Spania og lotteriselskapet Loterías y Apuestas del Estado.
Foreløpig selges 49 prosent av lufthavnsselskapet som legges over i et nytt selskap døpt Aena-Aeropuertos. Det var naturligvis en av årsakene til at flygelederne streiket igjen i begynnelsen av desember. Man regner med at salget av de 49 prosentene vil innbringe et sted mellom åtte og ni milliarder euro.
Av lotteriselskapet skal 30 prosent selges ut, noe som er forventet å gi mellom fire om fem milliarder euro i kassen.
Samtidig informerte statsministeren om at det må bli enklere å drive egen virksomhet. Tidligere i år ble det billigere for bedriftene å avskjedige medarbeidere. Nå har man også satt ned selskapsskatten slik at virksomheter med en omsetning på under 10 millioner euro (tidligere åtte millioner), må betale 25 prosent i skatt, mot tidligere 30 prosent. Grunnfradraget er dessuten økt til 300.000 euro.
Det blir framover frivillig om man ønsker å betale avgift til handelskammeret, i tillegg til at det skal bli mulig å etablere en ny bedrift i løpet av 24 timer.
Fra februar fjernes også den ekstraordinære arbeidsledighetstrygden på 426 euro til dem som ikke lenger har rett til å motta vanlig arbeidsledighetstrygd.
I det første utkastet til statsbudsjett het det at skattefradragene på boliglån på den primære boligen skulle sløyfes for dem med en årlig inntekt på over 24.170,20 euro. Denne lovendring er likevel utsatt fordi man naturlig nok frykter at dette ytterligere vil bremse boligsalget.
Regjeringen vil i første kvartal neste år legge fram den nye reformen av pensjonssystemet. Her regner man med at pensjonsalderen vil stige til 67 år for å spare 1,5 milliarder euro i året, slik man tidligere lovte EU. Det samme gjelder alle innsparingene som har som mål å forhindre at Spania skal havne i samme klemme som Hellas og Irland.