Tyskerdalen

Barranco Blanco eller på folkemunne: Tyskerdalen

Noen kilometer vest for Alhaurin el Grande ligger en grytelignende terrengformasjon omgitt av åsrygger på alle kanter. Nede i bunnen av denne formasjonen, men også på toppen av en av åsene, ligger det noen eneboliger gjerne med god avstand til nærmeste nabo. Blant de nordmenn som kjenner dette stedet har det dannet seg en myte om at dette var et sted hvor tyske militærpersoner av høy rang like etter forrige verdenskrig og i forståelse med Franco-regimet slo seg ned og nærmest i det skjulte dannet et samfunn godt skjermet fra utenomverdenen. Mistanken om at det var noe suspekt ved dette samfunnet blir styrket av at det i dag finnes rester av en vaktstue langs den eneste innfartsveien til området.
For å slippe å gå og huske det vanskelig spanske navnet, Barranco Blanco, blir stedet av skandinaver kalt Tyskerdalen.

Oppmuntret av andres nysgjerrighet, bestemte jeg meg for å prøve å finne ut mer om dette stedet. Etter noe research kom jeg i kontakt med en av beboerne nederst i dalen. Hans navn er John Hughes og er gift med en svensk dame (Annika). Dette var et usedvanlig imøtekommende par og John fortalte meg alt han visste om stedet. Men siden de bare hadde bodd i dalen siden rundt 1990, så visste han ikke så mye om fortiden til dalen.
 

De første bosetterne
For å få vite mer om hvordan det hele begynte, forsøkte Ingvar Torsholt og jeg å komme i kontakt med andre fastboende. Vi fartet rundt på området og banket på stengte porter i håp om at noen ville åpne for oss. Men de fleste husene så ubebodde ut, og de få som svarte oss kunne eller ville ikke hjelpe oss. Vi var i ferd med å gi opp da min kone sporet opp en blogg på internett publisert den 20/6 2008, på Adolf Hitlers 120 års dag. Artikkelen fortalte historien om tyske nazister som på slutten av og etter siste verdenskrig søkte tilflukt i Spania for å unngå rettsforfølgelse i hjemlandet. Det dannet seg flere slike kolonier spesielt i Andalusia. Spansk lov i Franco-tiden regnet alle nazister som uskyldige uansett hvilke handlinger de hadde begått, så ingen av de som etter hvert ble ettersøkt ble derfor utlevert til Tyskland eller andre land. Da Franco døde flyktet mange videre til Syd-Amerika. Barranco Blanco ble spesielt nevnt i artikkelen og det står at Franco opprettet en «ferieleir» der for sine tyske venner. Og den eneste veien inn til leiren ble voktet av Francos sivilgarde. Stedet ble valgt på grunn av dets naturskjønnhet og at det var et tjern for ørretfiske der. Det kom også en tysk restaurant på stedet. Den nevnte artikkel finner man på www.nazidieselpunk.devhub.com/blog/category/history
 

Generelt om dalen
John Hughes med kone kom til Spania for 22 år siden. Da de begge hadde gått av med pensjon bosatte de seg helt nederst i Tyskerdalen. Han mente at det nå var 20 eneboliger i området og at ca. halvparten var bebodd hele året. Han og kona er helårsboende.
Han kjente mange av beboerne og de utgjør en blanding av mange nasjonaliteter, blant annet danske, nederlandske, engelske, belgiske og tyske. Men de var ikke organiserte på noe vis, så det ble aldri tatt noe initiativ til for eksempel å utbedre veiene. Så noen av veiene er nesten ufremkommelige på grunn av langvarig erosjon. Men gjennom tidene har det vært tatt enkelte initiativ til inntektsgivende virksomhet, som det fremdeles er spor igjen av. Noen forsøkte å starte fiskeoppdrett og en rekke støpte vanntanker, trolig til oppbevaring av yngel av forskjellig alder, ligger nå igjen som et synlig etterlatenskap etter et foretak som ikke hadde livets rett. I stedet er det nå kommet en rideskole og en lekeplass for motorsykkelentusiaster like ved. Følger man veien til den sydligste delen av dalen, kommer man forbi et bygningskompleks som man umiddelbart ser er for stort til å være en enebolig. Det viser seg at dette en gang var et hotell med 6 gjesterom for hestesportsinteresserte. Da det var i drift hadde hotellet opp til 12 hester til gjestenes disposisjon.
Men det mest vidløftige prosjektet stod en nederlender for. Jeg bodde i Nederland i ti år fra 1968. En nederlandsk entertainer, Rudi Carrel (1934-2006), gjorde stor lykke på nederlandsk TV, som vert for en serie underholdningsprogrammer. Etter hvert som hans popularitet økte ble Nederland for lite for ham og han flytte til Tyskland for å lage programmer for tysk TV etter samme modell. Han ble trolig en velstående mann etter hvert. Og en eller annen gang trolig i 1980-årene tok han initiativ til og satset noen av sine penger på et prosjekt i Barranco Blanco. Hans plan var å bygge flere hundre boliger i området (noen sier 1500). Men de fastboende der var i mot planen og med manglende støtte fra kommunen ble planen skrinlagt. Men reisverket til et par hus var kommet opp og disse står nå og forfaller.
Man vil kanskje tro at Tyskerdalen er et fredelig sted uten forstyrrende støy. Men John Hughes har en støyplage, og det er villsvin som nattestid lager gryntelyder når de roter rundt og leter etter spiselig ting i vegetasjonen rundt huset hans.
 

Elven gjennom dalen
Det renner en elv gjennom Tyskerdalen. Følger man denne elven til havet vil man finne at den munner ut ved Sohail-borgen i Fuengirola. Men i Tyskerdalen heter elven Rio Alaminos og er egentlig en sideelv av Fuengirola-elven. Det spesielle med denne sideelven er at den synes aldri å gå tørr. Jeg besøkte dalen i februar 2012 – da hadde det ikke regnet noe særlig på over 3 måneder. Men elven bar plenty med vann, den var ikke i ferd med å tørke ut. Følger man elven oppstrøms kommer man, nord for Tyskerdalen, til en trang dal hvor man nesten må følge elveleiet for å komme frem. Så kilden til elven ligger mye lenger mot nord.
John Hughes forteller at går man et stykke videre nedover langs elven fra der han bor kommer man til et sted hvor det strømmer vann opp mellom noen steiner. Folk som har foretatt undersøkelser i området rundt denne oppkommen mener å ha funnet spor etter menneskelig aktivitet som kanskje skriver seg helt tilbake til romertiden. Jeg prøvde å oppsøke stedet, men måtte gi opp på grunn av tett buskas. Han mener også at på tomten hans finnes det rester i bakken etter det som en gang i nyere tid var et hus, kanskje en bu hvor gjetere overnattet.
Der hvor Rio Alaminos renner ut av Tyskerdalen kommer den inn i en meget trang dal. Dalsidene er så bratte at det er ikke mulig å komme frem til fots (jeg har prøvd og gitt opp), den eneste måten ville være å vasse i elven. (Det er kanskje fra dette stedet dalen har fått sitt spanske navn. Barranco betyr nemlig skrent eller kløft.) En gang i 1930-årene fikk et eller annen myndighetsorgan den ideen at man kunne løse eventuelle vannforsyningsproblemer i fremtiden, ved å lage en demning i denne trange dalen for deretter å fylle hele Barranco Blanco-gryten med vann i regnfulle vintermåneder til bruk i tørkeperioder. Det faktum at elven gjennom dalen alltid er vannførende, gjorde denne ideen attraktiv. Når man studerer dalen på det smaleste stedet ser man at man kan få en ganske høy demning uten at man trenger enorme mengder fyllmasse. En del forberedende arbeid ble utført før man oppdaget at jordsmonnet som vannmassen ville hvile på var så porøst at vannet ville lekke ut under demningen slik at man ikke kunne utnytte det oppsamlede vannet fullt ut. Dermed ble prosjektet oppgitt. Men det som var frembrakt under det forberedende arbeidet ble ikke fjernet.
Opplysningen om dette prosjektet som altså ble skrinlagt, løste et mysterium. I forsøket hvor Ingvar Torsholt og jeg måtte oppgi å ankomme Tyskerdalen sydfra langs elven, kom vi over en merkelig murkonstruksjon på et platå ca. 50 meter over dalbunnen. Det var laget noen traktformede renner hvor det virket som om masse av forskjellig konsistens skulle bli ledet i en spesielt ønsket retning ned i et stup mot elven. Vi klarte ikke å finne ut hva hensikten med dette var. Men etter å ha fått vite om denne demningen som ikke ble noe av, synes det klart at det var til dette formålet disse konstruksjonene ble laget.

En takk til
John Hughes for all informasjon jeg fikk om Tyskerdalen og til Ingvar Torsholt for hans store interesse for denne dalen – en interesse som smittet over på meg – og for at han hjalp meg under innsamlingen av opplysninger om dalen blant annet ved å gi meg skyss dit flere ganger.