Oktober-utgaven av Det Norske Magasinet er det første magasinet vi lager uten vår ankerkvinne Helle Espensen ved roret, og jeg vil benytte anledningen til å takke henne for det flotte og inspirerende samarbeidet, helt fra min start som journalist for magasinet frem til hun fratrådte i september. Vi jobbet ikke sammen så veldig lenge, men Helle lærte meg mye og er en person jeg både beundrer og setter stor pris på. Jeg ønsker henne lykke til videre med det hun så entusiastisk skal vie mer av sin tid til; BodyTalk.
I denne utgaven kan du blant annet lese litt mer om bakgrunnen og årsakene til Catalonias uavhengighetsvalg, en sak som har preget nyhetsbildet her i Spania og internasjonalt i lengre tid nå, og som mer enn noe annet endte opp med bare tapere og ingen vinnere. For meg ser det ut som om politikerne viklet seg inn i et nett de ikke kunne komme ut av, og valget måtte holdes uansett, simpelthen fordi partiene som styrer i Catalonia gikk til valg for noen år siden med løfte om en folkeavstemming.
Selv er jeg ikke noen stor tilhenger av folkeavstemninger, simpelthen fordi det store flertallet av befolkningen ikke har nok kunnskap om det de skal stemme over. De har rett og slett ikke satt seg grundig nok inn i saken, og har ikke analysert konsekvenser, både positive og negative. Selvsagt kan ikke folket klandres for akkurat det, da det å skaffe seg nok kunnskap og foreta en konsekvensanalyse er et meget omfattende arbeid, og selv de lærde strides om hva konsekvensene vil bli i etterkant; les fremtiden, som selvsagt ingen kan spå med nøyaktighet.
Det å stemme seg ut eller inn av et land og et samhold er noe som alltid har skapt, og alltid vil skape strid og splittelse. Bare her i Spania har vi 17 autonome regioner, i tillegg til de to spanske autonome byene Ceuta og Melilla i Marokko på det afrikanske fastlandet. Totalt altså 19 regioner og byer som alle har en mer eller mindre, dog varierende, grad av selvstyre. Det er lett å se for seg det fullstendige kaos dersom samtlige skulle få lov til å holde avstemning om selvstendighet. Spania som vi kjenner det skulle i fortsettelsen ikke lenger eksistere, og verden kunne endt opp med å få tilført en rekke nye land.
Man kan også vende nesen mot Norge, hvor vår urbefolkning samene også fremdeles har sitt eget språk, sine egne tradisjoner, og delvis selvstyre gjennom sametinget, selv om graden av selvstyre er sterkt begrenset. Skulle samene få lov til å holde folkeavstemning og, om flertallet stemte for det, melde seg ut av kongeriket Norge for å danne sitt eget land, Sameland? Mange mener kanskje ja, men hva da med sørlendingene, nordlendingene, vestlendingene og østlendingene? For ikke å snakke om bergenserne, som helt sikkert ville hatt Bergen by og omegn som eget land?
Spania som nasjon har etter min mening gjort det eneste riktige ved å forby valget i Catalonia, og resten av verden ved ikke å anerkjenne Catalonia som en selvstendig stat. Myndighetene har også opptrådt fornuftig ved å unnlate å arrestere den katalanske presidenten Carles Puigdemont, mest sannsynlig ene og alene for å unngå at han ender opp som martyr. Som historien har vist opp gjennom tidene kan martyrisme være farlig, og lede til mer uro og opptøyer enn om man unngår å gjøre noen til martyr. La oss håpe de spanske myndigheter også i fortsettelsen trer varsomt omkring dette ømtålige emnet.
I løpet av den siste måneden har jeg også fått testet ut noen av strendene som vi i Det Norske Magasinet ikke har skrevet om tidligere, nemlig nudist-strendene! Neppe noe for alle, men med min liberale og nysgjerrige innstilling, både privat og i journalismens navn, var det jo moro nok å teste ut også disse strendene langs Costa del Sol. Været og temperaturene er fremdeles såpass bra at mange drar regelmessig på strendene i tiden fremover også, så om du blir inspirert til å kaste tøyet etter å ha lest artikkelen er det bare å hoppe ut av det, bokstavelig talt!
Ha en fortreffelig høst!
Tom Halvorsen
Av Tom Halvorson
