Søker du personlig utvikling, etterutdannelse eller ny inspirasjon er tilbudet av kurs, foredrag og seminarer større enn noensinne. Flere nye kurs skiller seg ut; spesielt tilbudet fra biskopen i Alcalá de Henares (Madrid), som tilbyr homoseksuelle å bli kurert. – Eller “hjelp til å finne den rette orientering”, som det ordrett betegnes som i hans oppslag. Det lyder så spennende og annerledes at jeg forbannet gjerne ville se hvordan det kurset går av stabelen. Jeg er ikke blind for nye alternative behandlingsformer, men at en halvgammel biskop skulle kunne endre en manns seksuelle orientering er ikke bare store ord. Det er hard kost. Og det er enda hardere kost å konstatere at en av Spanias fremtredende biskoper i fullt alvor mener at homoseksualitet er noe som kan og bør kureres. Med sitt kurstilbud går han fint i sin Málaga-kollegas fotspor, som i fjor stjal forsidene til byens aviser, ved å anbefale homoseksuelle å gå til legen for å bli behandlet. Biskopen i Málaga sammenlignet det med sine egne personlige konsultasjoner og behandling for sitt høye blodtrykk.
Vel lever vi et i fritt land, og vel har vi ytringsfrihet – for alle. Men når man har en fremtredende rolle i en av landets største myndigheter bør man unektelig vokte og veie sine ord. Om biskopen skulle finne det vanskelig, kunne han skimte til sin overordnede, Paven, som forstår hvordan han skal formulere seg og generelt viser en ny sympatisk, humoristisk og åpensinnet side av den katolske kirke. Det er der fremtiden ligger.
Jeg er verken homoseksuell eller betrakter meg selv som religiøs. Men jeg tror på gud.
Jeg tror også på at kirken er guds hus – et godt sted å komme, og hvor vi alle er velkommen. Dessverre titter færre og færre innom. Naturligvis er det fordi at det de siste par tiårene har blitt gravd en bred grøft mellom kirken og folket. Helt unødvendig. Det er derfor flere spanjoler enn noensinne før gifter seg sivilt, færre barn konfirmeres og i flere folkeskoler har halvparten av foreldrene i år utmeldt deres barn fra den klassiske religionsundervisningen, som ikke lenger er obligatorisk. Uten å kunne dokumentere det er jeg sikker på at færre spanjoler i dag identifiserer seg med den katolske kirke og i stedet knytter seg til noe alternativt og spirituelt. Jeg vet ikke om det er bra eller dumt. Men det er i alle fall trist at noen biskoper oppfører seg som de gjør, og fortsatt gjør grøften mellom kirken og det moderne samfunn bredere og dypere. De er Vårherres budbringere – og han har fortjent bedre.
Det er fint at man holder fast på noen gamle tradisjoner og verdier. Men man må også fornye seg – eller i det minste ikke gå i stå. Og her kniper det unektelig hardt for enkelte i kirken.
De som ikke gjør det godt nok må ikke overskygge de gode, tidsriktige prestene, som absolutt finnes i den spanske katolske kirke. Men det er naturligvis ikke dem som får oppmerksomheten når noen av landets mest fremtredende biskoper lanserer et kurs for å kurere homoseksualitet, og alternativt anbefaler legehjelp. Det kan de ikke være bekjent.
Det er godt Vårherre er god på å tilgi. Fred være med dem.
Av Henrik Andersen, henrik@norrbom.com