Munkeparakitten – kystens invaderende papegøye

Vi har alle sett og hørt dem langs Costa del Sol, men kanskje uten å tenke på at det er faktisk en art av papegøyefamilien vi har flygende og skvaldrende rundt omkring i våre nabolag? Vi snakker selvsagt om Munkeparakitten (Vitenskapelig navn Myiopsitta monachus), en fugl som er til stor ergrelse for noen, og til glede for mange.

Munkeparakitten stammer opprinnelig fra Sør-Amerika, nærmere bestemt de sydlige deler av Argentina, Brasil, Bolivia, Paraguay og Uruguay. Her regnes arten som vanlig, og de kan ofte ses i selskap med andre papegøyer og fuglearter. Det er den eneste papegøye-arten som bygger et faktisk rede av greiner og kvister, i motsetning til andre papegøyer som hekker i hule stammer hvor de legger sine egg direkte på bunnen, kanskje bare med litt gress for å forhindre at eggene ruller rundt og knuses. Munkeparakitten hekker i store kolonier, og noen ganger bygger koloniene store, felles reder, som kan nå en anselig størrelse.

Det er nettopp denne atferden som har gjort Munkeparakitten populær å holde som prydfugl i hager og parker, og man fant tidlig ut at om man åpnet døren i de store utendørs innhengningene (volierer) under hekketiden når Munkeparakitten lå på egg eller hadde unger i redet, så ville de fly ut og fly fritt, men alltid komme tilbake. Vel, nesten alltid – og nettopp fordi enkelte eksemplarer ikke kom tilbake, f.eks. hvis de ble skremt av rovfugl, så har Munkeparakitten etablert seg i vill tilstand i en rekke land i Europa og resten av verden. Langs Costa del Sol er det store bestander, og alt tyder på at Munkeparakitten er i ferd med å spre seg videre til innlandet i Sør-Spania. Den er allerede vel etablert på Kanariøyene, i Madrid og Barcelona.

Til papegøye å være er ikke Munkeparakitten spesielt fargerik, men til tross for sin beskjedne grønne og grå fargedrakt må den allikevel sies å være et fargerikt innslag i naturen. Det er en av, om ikke den mest bråkete papegøyearten, og overalt hører man deres karakteristiske skvalder, der de inntar strender, gater og bytorg. På engelsk blir arten populært kalt «Quaker Parrot», og de er meget populær som burfugl, da de blir lett tam og er meget sosiale. Hvis man bare holder ut støyen!

Da Munkeparakitten ikke hører naturlig til i Spania regnes den som en invaderende art, og selv om det finnes flere hundre invaderende arter av flora og fauna i Spania er denne papegøye-arten nok en av de mest synlige. Det er forbudt å introdusere (slippe løs) fremmede arter både i Spania, Norge og i resten av Europa, og i mange tilfeller kan slike introduksjoner av arter fra andre land og verdensdeler medføre store negative konsekvenser. Se bare på det nord-amerikanske grå ekornet, som i England har nesten utkonkurrert det røde europeiske ekornet som vi også kjenner fra Norge, og ikke minst kjempepaddene i Australia, som med stor appetitt fortærer alt av lokale arter som kommer deres vei.

Hvordan stiller dette seg i forhold til Munkeparakitten? Jo, det er heldigvis ikke påvist de helt store negative effektene. Det er ingenting som foreløpig tyder på at de er i ferd med å utkonkurrere noen av de lokale fugleartene, og de gjør heller ingen stor skade på jordbrukets avlinger. Noen vil kanskje argumentere for at støyen er en negativ effekt, men for de fleste oppveies dette av gleden over å se papegøyer fly fritt i sitt lokalområde. Munkeparakitten samles ofte i store flokker, og parkerer man under deres favoritt-tre f.eks. i sentrum av Fuengirola, så er det bare å kjøre bilen rett i vask etterpå, da den i løpet av kort tid kan være rimelig dekket av fugleskitt. Myndigheten prøver å begrense antallet og utbredelsen av Munkeparakitter, men arten er allerede for tallrik og vanlig på Costa del Sol til at man har noen mulighet for å påvirke dette i noen stor grad. Ofte ser man i de enkelte kommunene på kysten at de sprøyter giftstoffer i toppen av palmetrærne, spesielt på våren, og da drepes selvsagt en del av ungene til Munkeparakitten. Det primære ved denne handlingen er dog ikke å ta livet av papegøyene, men derimot sprøytes palmene for å begrense skadeomfanget av en annen invaderende art, Rød Palmesnutebille, såkalt «Palm Weevil», samt andre insekter som kan gjøre skade på palmetrærne. Men siden Munkeparakitten ikke hører naturlig hjemme i den lokale faunaen, tas det altså ingen spesielle hensyn til at de gjerne har sine reder i palmene som sprøytes. Det er viktig å forstå at dette simpelthen er nødvendig, så vel som en logisk tankegang og handlemåte, hvor brutalt det enn kan høres ut.  

I privat fuglehold har det blitt oppdrettet flere fargevarianter av Munkeparakitten, såkalte mutasjoner, deriblant en variant hvor den grønne fargen er erstattet med blå farge. I motsetning til de fleste andre land i Europa er det i Spania forbudt å holde Munkeparakitten som tam- og burfugl, nettopp for å forhindre videre utbredelse av arten. Trøsten for de som savner Costa del Sols fargerike papegøye når de drar til Norge er at den er å få tak i fra norske oppdrettere, så for dem som ikke klarer seg uten en daglig dose med støy fra Munkeparakitten finnes det håp også i vårt hjemland!

Av Tom Halvorsen