Tøffe tider – juli august 2016

Nyheter

Tøffe tider - juli august 2016

Av Arne Bjørndal

juli 15, 2016

Del

NORSKE

PLUSS+

€50-sedler blir tatt ut av omløp

Les neste

Hvorfor går folk pilegrimsleden?
Rundt 300.000 mennesker vil i år trolig vandre, ri eller sykle langs de ulike pilegrimsledene til Santiago de Compostela i Nord-Spania. De fleste av ”pilegrimene” er på søking etter noe, og underveis finner de ofte svarene de leter etter. Det mener i alle fall forsker Mats Nilsson ved Karlstad universitet. Han hevder at dagens pilegrimer gjerne står ved et veiskille i livet. Det kan handle om at man er ferdige med utdanningen, at barna har flyttet hjemmefra eller at man nettopp er blitt pensjonister. Forskeren mener at for mange er det viktigste ved vandringen å få gruble i ensomhet og i stillhet: – Pilegrimene innser at verken det materiale eller jakten på alt vi skal få tid til å gjøre i livet, er det viktige. Når de er ferdig med vandringen vil de fleste verdsette vennskap mer og ikke stresse like mye som de gjorde tidligere.
Andre studier peker på at for pilegrimer er det å være underveis til Santiago viktigere enn å komme fram til målet, andre peker på at dagens pilegrimer bare jakter på unike opplevelser, – altså som å gå El Camino.

Varmerekord for tredje år på rad
Det er nærmest garantert at 2016 slår fjorårets globale varmerekord, mener forskerne. Årsaken er de ekstremt høye temperaturene i år. Allerede for flere uker siden hevdet Gavin Schmidt, en av sjefene i NASA, at 2016 vil 99 prosent sikkert bli det varmeste året som noen gang er målt. Tore Furevik, som leder Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen, slår fast: – Det er nesten helt sikkert at 2016 setter ny temperaturrekord. Så langt i år har hver eneste måned knust tidligere rekorder. Forklaringen på den globale hetebølgen er en kombinasjon av menneskeskapt global oppvarming og det naturlige værfenomenet El Niño. En svært kraftig El Niño har det siste året løftet temperaturene som i utgangspunktet er høye på grunn av klimaendringene. I tillegg har vindretninger og lavtrykk i Nord-Atlanteren og Stillehavet bidratt til å øke den globale gjennomsnittstemperaturen. Blant områdene som i år har hatt ekstremt høye temperaturer, er Arktis, India og den nordlige delen av Australia. På Nordpolen steg gradestokken til rundt 0 grader ved nyttår. I Norge var mai den fjerde varmeste maimåneden som noen gang er målt.

Hvor kom bøndene fra?
En forutsetning for den moderne europeiske kulturen var at folk droppet jeger- og fangstkulturen, ble bofaste og lærte seg å dyrke jorda. Men hvem var det som lærte europeerne å drive jordbruk? Var det bønder fra Hellas og Tyrkia som jo hadde drevet jordbruk flere tusen år lenger enn folk i Europa og som vandret innover det europeiske kontinentet og som tok jordbrukserfaringen med seg? Forskere har nå undersøkt eldgammelt DNA og slår fast at det er et klart slektskap mellom tidligere greske, tyrkiske og europeiske bønder. Dermed må innvandrende bønder fra Midtøsten-området har formert seg med europeerne, hevder forskerne. Det er kort og godt folkevandringer og blanding av folkegrupper som har sørget for jordbrukets utvikling i Europa og som dermed har drevet utviklingen framover, ifølge forskerne.

50 pluss: Det er sunt å ha det travelt
En ny studie viser at det skjerper hjernen å ha mange jern i ilden. Undersøkelser viser at godt voksne mennesker med et travelt dagligliv gjør det bedre i tester av hjernens tenkeevner enn jevnaldrende som tar livet mer med ro. – Personer som rapporterer at de har en travel hverdag, har oftere en bedre hjernefunksjon, særlig når det gjelder å huske ny informasjon, sier Sara Festini. Hun er forsker ved Center for Vital Longevity ved University of Texas, Dallas. Forskerne intervjuet 330 deltakere om deres daglige gjøremål. Deltakerne var av begge kjønn og mellom 50 og 89 år. De ble testet i å huske navn, tall, ord og hendelser som lå bakover i tid. Travle mennesker hadde både bedre korttids- og langtidshukommelse, viste undersøkelsene. De viser også at de som lever et travlere liv hadde raskere arbeidsminne, bedre ordforråd, forsto oppgaver bedre og hadde bedre evne til å trekke logiske slutninger. Folk som har det travelt, har flere muligheter til å lære noe nytt. De blir eksponert for mer informasjon og kommer opp i flere nye situasjoner i dagliglivet, konkluderer forskerne.

Piercing og tyggis gir hodepine
Tenåringer som tygger tyggegummi og har piercing i munnen eller på leppene, sliter ofte med smerte i kjeven, hodepine og har vansker med å gape høyt.
Svenske forskere mener at kombinasjonen av tyggegummi-tygging og piercing-smykker i munnen bidrar til å belaste kjevesystemet. Tenåringer med piercing i munnen har signifikant mer hodepine og ømhet i tyggemusklene, viser undersøkelsen, som er gjennomført i regi av Sahlgrenska akademin.
Undersøkelsen er gjennomført blant 124 elever i tredje klasse i den videregående skolen. Elevene har blitt stilt spørsmål og er undersøkt klinisk.
Hver fjerde av dem bruker tyggegummi hver dag, flesteparten av dem i flere timer per dag. 14 prosent av de spurte, flesteparten av dem jenter, har piercing-smykker i munnen eller på leppene.

Derfor ligger fuglefjellene i Nord-Norge
90 prosent av de norske fuglefjellene ligger fra Lofoten og nordover, og slik har det trolig vært siden forrige istid. Hvorfor er det slik? En gruppe norske sjøfugl- og fiskeøkologer og oseanografer har nå løst gåten: Det er havstrømmer og fiskelarvenes drift mot Barentshavet som bestemmer fuglefjellenes plassering. Sjøfuglene holder på de samme hekkeplassene år etter år og stedene bestemmes av nærheten til maten når de skal fø opp ungene sine. Tre faktorer viser seg å være viktig for fuglefjellenes plassering: den norske kyststrømmen, fiskelarvers drift og utformingen av norskekysten. Torsk og sild gyter langs kjente gytegrunner fra mørekysten og nordover, og havstrømmer frakter deretter fiskelarvene nordover mot Barentshavet. Fiskelarvene drifter med andre ord passivt som plankton nordover langs kysten og blir dermed prisgitt havstrømmer, oseanografiske forhold og kystens utforming. Denne driften av fiskelarver er en voldsom forflytning av biomasse fra norskekysten mot Barentshavet og er en del av torskens og sildas kretsløp.
Barentshavet er et viktig oppvekstområde for begge artene, og på senvinteren hvert år vandrer voksen torsk og sild sørover igjen mot sine bestemte gytegrunner.

Kilder: forskning.no, NTB, Framsenteret, forskning.se

Av Arne Bjørndal

Arne Bjørndal

Del

De er grønne og eksotiske, men munkeparakitten, også kjent som munkepapegøyen (Myiopsitta monachus) har blitt et problem for mange innbyggere langs…

Siste nyheter

Les magasinet online

Profiler

Utflukter

Tema og debatt

Kultur

Juss og finans

Gastronomi

Klubber og foreninger

Helse og sunnhet

Sport og fritid

Golf

Shoptalk

Tøffe tider - juli august 2016

Del

€50-sedler blir tatt ut av omløp

Arne Bjørndal

Del

Kanskje du også vil like

Mange kulturelle aktiviteter i Fuengirola i april

Stort skytedrama i Málaga

Apoteker bak distribusjon av illegale rusmidler

Kjenner du Solkystens ‘Santorini’?

Første kart over Sierra de las Nieves nasjonalpark

5 nye Easyjet-ruter fra Málaga flyplass

Dobbelt selvmord i Málaga

Fuengirola vil skyte de argentinske papegøyene

LESERSERVICE

KONTAKT

Norrbom Marketing

Søk på Det Norske Magasinet