Månedsmagasinet på Costa del Sol
Korte nyheter desember 2012

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email


Færre utenlandske elever på skolepultene i Andalucía.

Færre utenlandske barn i andalusiske skoler
Den økonomiske krisen får nå også innvirkning på antallet utenlandske elever på de andalusiske skolene. En undersøkelse foretatt av Fundación Persán viser at særlig Málaga-provinsen merker den nye tendens til tross for at Costa del Sol har den største konsentrasjonen av skoleelever fra andre EU-land (39 prosent). I Málaga-provinsen er det 1.048 færre utenlandske elever i inneværende skoleår, sammenlignet med sist år. Det tilsvarer et fall på 3,42 prosent. I Sevilla, Huelva og Almería er tallet på utenlandske barn på skolene likevel økende.
Ifølge Fundación Persán skyldes fallet i Málaga-provinsen den økende arbeidsløsheten som gjør provinsen mindre attraktiv for familier som ønsker å arbeide i utlandet.

Flere spanjoler har ikke lenger råd til medisin
Krisen og den nylig vedtatte delvise brukerbetalingen på medisin i juli i år får flere og flere personer til å droppe medisinen. Apotekene har lenge advart om faren ved å innføre delvis brukerbetaling på medisin, og nå viser det seg at saken er langt mer alvorlig enn tidligere antatt. Det er normalt at en person med flere legeresepter ikke har råd til å kjøpe all medisinen, og det kan få alvorlige helsemessige konsekvenser på lengre sikt, særlig for personer med kroniske lidelser, advarer Sammenslutningen av farmasøyter i Spania. Flesteparten av personene som ikke lenger har råd til å kjøpe den medisinen de trenger, er pensjonister med kroniske lidelser, men også personer med diabetes har nå større problemer med å betale for insulin.


Politiet i Málaga har konfiskert falske sedler til en verdi av 45.000 euro.

27 personer arrester for pengeforfalskning
Politiet i Málaga har arrestert 27 personer som gjennom en lengre periode har forfalsket 20 – og 50 euro sedler. Pengene ble laget på et hemmelig trykkeri i en privat bolig i Málaga der politiet beslagla falske pengesedler til en verdi av 45.000 euro. I trykkeriet fant man 5.000 euro, resten i 11 forskjellige virksomheter i Málaga-provinsen.
Politiet beslagla samtidig 12 kilogram marihuana, to pistoler og flere andre ulovlige skytevåpen.
Politiet begynte allerede å undersøke saken i begynnelsen av året da de fikk fingrene i en falsk 50 euro seddel av meget god kvalitet. Løpende fant man ut at det var falske 20 eurosedler i omløp i provinsen.
Bakmannen bak forfalskningen er tatovør og har en forretning i Málaga og hadde derfor enkel adgang til farger og design på pengesedlene.


 Stor utilfredshet med det spanske demokratiet.

Sju av ti spanjoler er lite tilfredse med det spanske demokratiet

En undersøkelse foretatt av CIS som beskjeftiger seg med sosiologiske undersøkelser, viser at 67,5 prosent av den spanske befolkningen er utilfredse med demokratiet. Kun 2,5 prosent er svært tilfredse og 27,1 prosent temmelig tilfredse. Av de spurte er 72 prosent likevel svært stolte over hvordan det spanske demokratiet ble innført etter diktaturet. Likevel er hver andre spanjol ikke tilfreds med grunnloven og mener at den ikke overholdes. Samtidig er det bred enighet om at de regjeringer som har sittet siden diktaturets fall, ikke har gjort nok for at den spanske befolkningen kjenner grunnloven, særlig fordi det ikke undervises tilstrekkelig om den på skolene.

 


Episenteret er i kystbyen Antas i Andalucías østlige provins.

Tre jordskjelv ryster Almería
Den første weekenden i desember ble Almería-provinsen rammet av flere jordskjelv. Det siste skjedde tidlig mandag 3. desember i området ved byen Antas i Almería. Det var det tredje jordskjelvet på bare to dager.
Mandagens jordskjelv var som de to tidligere forholdsvis svakt; det målte 2,4 på Richters skala, mens de to som inntraff søndag, ble registrert til 2,8. Det er likevel kraftig nok til at rystelsene kunne merkes i store deler av den østlige provinsen.
Jordskjelvet i 2011 i Lorca i Murcia der ni mennesker omkom, målte 5,1 på Richters skala.


Iberia står igjen på bakken, denne gangen fordi selskapets ledelse planlegger å avskjedige inntil til 4.500 medarbeidere.

Juletrafikken lammes
Kabin- og bakkepersonalet i det spanske luftfartsselskapet Iberia streiker seks dager i slutten av måneden, nærmere bestemt 14., 17., 18., 19., 20. og 21. desember. Fagforeningene for kabin- og bakkepersonalet har bekreftet streikedagene som vil lamme en stor del av flytrafikken foran juledagene. Pilotenes fagforening, omstridte Sepla, som ellers pleier å være den første til å kalle inn til arbeidsnedleggelse, har denne gangen valgt ikke å støtte streiken, noe som skyldes at man avventer resultatene av forhandlingene etter en konflikt rundt Iberias lavprisselskap, Iberia Express, en konflikt som var skyld i en streik tidligere på året.
Bakgrunnen for den kommende streiken er at ledelsen i Iberias moderselskap, IAG, planlegger en ny nedbemanningsrunde som kan ramme så mange som 4.500 ansatte, nesten en firedel av selskapets arbeidsstyrke. Samtidig kan de gjenværende medarbeiderne risikere lønnsnedgang på mellom 25 og 35 prosent.
De fleste av Iberias fly står på bakken de seks dagene, men enkelte flygninger, som f.eks. mellom øyene og fastlandet, vil likevel bli gjennomført.
Sitter man med en Iberia-billett til én av de nevnte datoene, bør man kontakte sitt reisebyrået eller gå inn på www.iberia.com for å få pengene refundert eller finne en alternativ reisedag.


50.000 mennesker demonstrerer under slagordet SOS Discapacidad – SOS Handikappet.

Handikappede inntar Madrid
Rundt 50.000 handikappede fra hele landet inntok søndag 2. desember den spanske hovedstaden. Det var en svært spesiell demonstrasjon, faktisk var det den første i sitt slag, og flere enn 300 busser ankom til Madrid fra andre deler av landet.
Det var bl.a. rullestolbrukere, utviklingshemmede og svaksynte samt deres familiemedlemmer, hjelpere og ca. 7.000 organisasjoner som protesterte mot regjeringens nedskjæringer som også rammer denne gruppe blant de svakest stilte.
Blant organisasjonene var den spanske komite for de paralympiske leker, organisasjonen for blinde og svaksynte, ONCE, og paraplyorganisasjonen for de rundt 7.000 handikappforeningene, kalt CERMI.
Formannen for den sistnevnte, Luis Cayo Pérez Bueno, uttalte til avisen El País at de regionale og kommunale administrasjoner skylder handikappforeningene rundt 300 millioner euro i støtte fra de to siste årene. Derfor har handikappforeningene problemer med å betale for hjelpemidler og medarbeidere.
”Hvis vi hadde det vanskelig i gode år, så er det enda verre nå,” mener Pérez Bueno.
Det er rundt 3,8 millioner handikappede i Spania.


Pensjonene fryses
På tross av den konservative regjeringens løfter om å dyrtidsregulere pensjonene, er det motsatte nå blitt bestemt.
Visestatsminister Soraya Sáenz de Santamaría og arbeidsminister Fátima Báñez forklarete i begynnelsen av desember under en pressekonferanse at regjeringen prioriterer å redusere underskuddet på statens regnskaper, og at pensjonene derfor ikke vil øke neste år.
Kjøpekraften har i år falt med en prosent, og skulle pensjonene øke tilsvarende, ville det i løpet av 2013 koste staten rundt 3,8 milliarder euro.
Den gjennomsnittlige pensjonen er i dag på 835 euro.


Selungen tiltrakk seg mange tilskuere ved Guadalmedina-elven i Málaga.

Sel døde etter å ha blitt reddet fra størmmen i Guadalmedina
Mange mennesker strømmet til Guadalmedina-elven i sentrum av Málaga for å få et glimt av elvens nye beboer, en ung selunge. Den antas å være fire eller fem måneder gammel og antas også å ha kommet 4.000 kilometer sørover fra Arktis, Skottland eller Irland. Selungen, en hann, ble fanget og tatt til dyresentret Crema i Málaga. Dyret var svakt og underernært. Den fikk sardiner og ble behandlet med antibiotika og beskyttelse mot magen, men alle forsøk på å holde den i live var dessverre forgjeves, og selungen døde. Den veide kun 28 kilogram, noe som tilsvarer halvparten av gjennomsnittsvekten for en sel på dennes alder. Crema hadde allerede planer om å frigi selen til sitt normale reservat etter en hvileperiode på to måneder. Dette ble ikke en realitet for Crema som ellers hadde tatt kontakt med både spanske og europeiske institusjoner.


Det katalanske flagget vaier fortsatt høyest i den nordøstlige regionen.
Nasjonalistiske nederlag og seire i Katalonia
Katalonias valg til det lokale parlamentet i slutten av november var preget av at regionens ledende parti, CiU, i september vedtok en resolusjon som skulle føre til en folkeavstemming om en eventuell selvstendig katalansk stat.
Partiets leder, Arturo Mas, hadde skrevet ut nyvalg to år før tiden i håpet om å oppnå absolutt majoritet i parlamentet for dermed å kunne virkeliggjøre en slik avstemming i løpet av de neste fire år.
Før valget hadde det nasjonalistiske partiet 62 av parlamentets 135 seter.
Det gikk likevel ikke slik som Mas hadde forventet, faktisk gikk CiU tilbake med 12 mandater til bare 50, – selv om partiet fortsatt er det største i regionen. Det andre store uavhengighetssøkende partiet, venstrefløykoalisjonen ERC, gikk derimot fram med 11 mandater og har nå 21, og dermed har nasjonalistene samlet sett stadig majoriteten i parlamentet.
Det samlede resultatet ble: CiU 50 (-12), ERC 21 (+11), PSOEs katalanske gren PSC 20 (-8), PP 19 (+1), ICV-EUiA 13 (+3), C´s 9 (+6), CUP 3.
Solidaritat Catalana (SI) mistet sin representasjon.
Valgdeltakelsen var på 67 prosent, og det resultatet er et tegn på at katalanerne er splittet i spørsmålet om uavhengighet, selv om bare 28 prosent av stemmene gikk til partier som er motstandere av en avstemming om et selvstendig Katalonia.
Arturo Mas uttalte at han ikke planlegger å stoppe prosessen mot uavhengighet, til tross for valgnederlaget.


Spanias statsminister, Mariano Rajoy, under møtet med Tysklands kansler, Angela Merkel, i Bruxelles.

Rajoy tilfreds med ikke noe resultat
Spanias statsminister, Mariano Rajoy (PP), har gitt uttrykk for tilfredshet etter at EU-lederne ikke lyktes med å komme til enighet om budsjettet for årene 2014-2020. Han mener at Spania faktisk har det bedre etter møtene, enn før de begynte. Da så det nemlig ut til at landet ville miste rundt 20 milliarder euro i landbruksstøtte og tilskudd til utvikling av regionene, noe som ville gjøre Spania til netto bidragsyter til EUs felleskasse for første gang i historien.
EUs formann, Herman Van Rompuy, hadde kuttet 80 milliarder euro av budsjettet på en billion euro, men det var ikke nok for verken Tysklands kansler, Angela Merkel, eller Storbritannias statsminister, David Cameron, som krever ytterligere reduseringer på hhv. 100 og 200 millioner euro.
Og ytterligere reduseringer ville sannsynligvis finnes i nettopp landbruks- og utviklingsstøtten, noe som kunne redusere Spanias tilskudd ytterligere. Derfor er Rajoy er godt tilfreds med at forhandlingene ikke førte fram.
Samtidig har Europa-kommisjonen meddelt den spanske regjeringen at Spania bør stoppe med å bruke EU-støtten på å bygge veier og annen infrastruktur og i stedet investere i jobbskaping ved å stimulere og modernisere små – og mellomstore virksomheter.
”I Spania har man investert mye i infrastruktur. Noe av det har vært nyttig, i andre tilfeller diskutabelt. Men det som ikke er investert i, er mennesker eller mindre virksomheter,” siterer El País EUs kommissær for regionale anliggender, Johannes Hahn.


Justisminister Alberto Ruiz-Gallardón (t.h.) og utenriksminister José Manuel García-Margallo forklarer hvordan Spania nå gjør opp regnskapet med de utvandrede jødene.
Etterkommere av utviste jøder tilbys statsborgerskap
Alle etterkommere av de jødene, altså de sefarder som i 1492 og i årene umiddelbart etter ble utvist fra Spania, kan nå få spansk statsborgerskap. Det gjelder uansett hvor de bor når de bare kan bevise sin tilhørighet ved f.eks. etternavn, språk, stamtre eller bruken av spanske tradisjoner.
Det er den spanske justisministeren Alberto Ruiz-Gallardón og utenriksminister José Manuel García-Margallo, begge PP, som har offentliggjort regjeringens tiltak rundt de spanske jøder og jøder generelt. Samtidig har det dessuten blitt straffbart å fornekte og banalisere holocaust under andre verdenskrig. I 1982 ble det vedtatt at sefarder kunne få spansk statsborgerskap når de hadde oppholdt seg i to år i landet, men nå gjelder reglen også hvis de bor i et annet land. Deres barn og ektefeller har samme rettigheter.
Man regner med at det i dag er rundt 250.000 jøder som den dag i dag taler ladino, deres versjon av det spanske språket som de har holdt i live siden det 15. århundret. De bor spredt i en rekke forskjellige land, i Nord- og Latin-Amerika, Nord-Afrika og i Midtøsten, bl.a. i Israel og i Tyrkia.
Ingen kjenner likevel det nøyaktige antallet etterkommere. I tillegg er det uvisst hvor mange som nå – 520 år etter at deres forfedre ble utvist – har et ønske om å få spansk statsborgerskap.


 Forslaget vil utvide oppholdsretten til to år for ikke-EU-borgere, som russere og kineserne som investerer mer enn 160.000 euro.

Lovlig opphold til ikke-EU boligkjøpere i Spania
Den spanske regjeringen har vedtatt en ny strategi for å få fart på boligmarkedet. Forslaget er å endre utlendingsloven ved å gi lovlig opphold til ikke-EU-borgere som kjøper en eiendom i Spania til en verdi av 160.000 euro eller mer.
Statsminister Mariano Rajoy sa at regjeringens hensikt var å ”legge boliger ut til salgs på markedet til rimelige priser”.
”Vi er nødt til å selge eiendommer for å gjenopplive byggesektoren. Ikke for å bygge 900.000 boliger i året slik vi gjorde i 2006 og 2007, men det er viktig fordi det gir en masse mennesker arbeid,” sa statsministeren.
Hensikten er å stimulere investorene fra vekstøkonomier som Russland og Kina. Land der det allerede er stor etterspørsel etter eiendommer i Spania.

Regjeringens tiltak er utilstrekkelige
Den spanske PP-regjeringen har nettopp vedtatt et nytt regelsett rundt utsettelser der boligeiere som ikke kan betale avdrag på sine boliglån, skal kunne få et pusterom før de kastes på gata.
Men de nye reglene er ikke gode nok, mener flere, bl.a. landets tre foreninger for dommere. Deres oppgave er å fastholde loven og beordre utkastelse at boligeiere som ikke kan gjøre opp boliglånene.
De nye reglene dikterer at boligeiere kan få to års henstand på lån dersom de oppfyller bl.a. følgende krav:
• Husstandens årlige inntekt kan ikke overstige 19.200 euro.
• Over 50 prosent av inntekten skal gå til avdrag på lånet.
• Husstander med minst tre barn kan komme i betraktning uansett inntekt, i motsetning til familier med færre barn.
• Enslige foreldre med to barn vil bli tilgodesett, men ikke hvis de bare har ett barn.
Pensjonister er utelukket, med mindre de er forsørgere.
Reglene gjelder kun hvis en beslaglagt bolig tilfaller en bank eller et annet pengeinstitutt, men altså ikke hvis en tredje part er involvert.


Største budsjettkutt i demokratisk historie
Ti av de 17 regionale regjeringene har nå lagt fram sine budsjetter for 2013, og de avslører store kutt. Den samlede reduksjonen på budsjettene i 2012 var i gjennomsnitt på seks prosent. Det er den største innsatsen for å begrense omkostningene i Spanias demokratiske historie. 10 regioner som omfatter gjeldsplagede Valencia og Castilla-La Mancha, vil ha 6,7 milliarder euro mindre å bruke. Målet er å oppnå det regionale underskuddet på 0,7 prosent av den spanske BNP som ble fastsatt av den spanske statsministeren Mariano Rajoy i juli i år. Spanias regioner har vært under omfattende internasjonal kontroll fordi unyttige utgifter har vært foretatt under høykonjunkturen. Selv om det nasjonale underskuddet – som er kontrollert av Madrid – er kuttet ned, er analytikerne hele tiden oppmerksomme på om regionene bidrar med en rimelig andel til de samlede tall slik at Spania kan oppfylle EUs mål. De forskjellige regionene har valgt forskjellige omkostningsreduserende metoder for å oppfylle målet. Noen hever skattene for at de offentlige tjenestene skal bestå, mens andre foretrekker det motsatte systemet for å unngå et større skattetrykk for borgerne. Castilla-La Mancha er den regionen som er dårligst til å oppfylle målet om reduksjoner i omkostningene. Det samme gjelder for Murcia, selv om begge regioner har store planer om å skjære en god del ned på budsjettene i 2013.


Den søte bjørnen kan ha levd i urskogene i det som i dag er Spania.

Pandaer også i Spania

De søte pandaene er kanskje likevel ikke en kinesisk dyreart, men kan godt ha levd i Spania, men da for rundt 11 eller 12 millioner år siden.
I hvert fall ifølge noen paleontologer som mener å ha identifisert fossile rester etter den eldste pandaen man noensinne har funnet. Den ansvarlige paleontolog, Juan Abella fra Museo Nacional de Ciencias Naturales de Madrid, har nettopp offentliggjort en artikkel om funnet i et magasin, utgitt av den vitenskapelige organisasjonen PLOS.
Han forteller at funnet dreier seg om tenner og et kjeveben som man altså kan sette i forbindelse med den kinesiske pandaen, Agriarctos Beatrix, og det endrer pandaens historie som man gjennom mange år har trodd bare var et kinesisk anliggende. I 1940-årene gjorde man likevel et lignende funn i Ungarn.
Abella tar et forbehold:
”Vi har ikke beviser nok til å bekrefte pandaens evolusjon eller til å forsikre at det er snakk om direkte forfedre, men vi kan si at funnet vi har analysert, stammer fra den samme art.”
Restene av den formodede spanske panda ble funnet på 1990-tallet i hhv. Zaragoza og Katalonia, områder som den gang var en slags regnskog eller urskog, men er først nå blitt analysert.


 Arbeidsløsheten i Málaga-provinsen er nå på over 200.000.
Over 200.000 er igjen arbeidsløse
I oktober gikk 8.295 arbeidsplasser tapt i Málaga, halvparten av de som ble skapt i de fem månedene av turistsesongen.
Provinsen opplever nå etter turistsesongen et enormt tap av arbeidsplasser. Det var håp om at tingene skulle bli bedre, men tall som akkurat er offentliggjort, viser, at 8.295 flere mennesker var registrert som ledige i oktober: Dette er den verste økningen siden krisen begynte, spesielt siden oktober 2008. I Andalucía er mer enn 25 prosent av de nye arbeidsløse fra Málaga-provinsen. Med denne siste økningen har provinsen igjen passert det fryktede tallet på 200.000: Det er nå 205.275 mennesker på leting etter arbeid.


Byrådets talerør.

Underslag i Fuengirola Tv
En ansatt i Fuengirolas lokale tv-stasjon, Fuengirola Tv eller bare FTV, og hennes tidligere ektefelle har blitt anklaget for underslag.
Den første er stasjonens bokfører som hver måned skal ha overført 1.000 euro til sin egen konto, et beløp som i dag antas å ha kommet opp i rundt 40.000 euro. Senere er også hennes tidligere ektefelle kommet i myndighetenes søkelys.
Stasjonen er kjent som byrådets og særlig den konservative ordføreren Esperanza Oñas talerør, og ifølge www.fuengirolaalminuto.com er nesten 90 prosent av sendetiden fylt opp med intervjuer og programmer rundt nettopp byrådsmedlemmenes gjøren og laden.
Det var under en revisjon, foretatt etter anmodning fra kommunen selv, at man fant fram til de to personene som nå er anklaget, og ifølge Diario Sur var det ordfører Oña som overga saken til politiet.


Málaga vil ha flere turister til byen.
Ny avtale med britiske flyselskap skal bringe flere turister til Málaga
Málagas reisemyndigheter har deltatt på den engelske reisemessen World Travel Market i London med den hensikt å tette hullene på markedet. Gjennom flere år har Málaga vært solgt ut som destinasjonen for storbyferie, og nå er målet å møte en økende etterspørsel på storbyturer blant beboerne i det sentrale og nordlige England, samt Skottland. Byrådsmedlem Damián Caneda meddelte at de var inngått en samarbeidsavtale med flyselskapet Jet2. Til neste år vil byen og flyselskapet gå sammen om å gjennomføre kampanjer for å fremme storbyferiepakker med fly og hotell i Málaga. Damián Caneda konstaterte at den typiske britiske turist i Málaga er i alderen 56 og 65 år og med interesse for kultur. I år har ca. 54.000 britiske besøkende oppholdt seg på et hotell i byen. Det er sju prosent flere enn siste år.

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet