Et forsøk på å motvirke forfallet

Etter hvert som man blir eldre mister man gradvis interesser som i yngre dager gjorde livet verdt å leve. Helsen hindrer kanskje at man fortsetter med individuelle aktiviteter, og gruppeaktiviteter tar slutt fordi en eller flere i gruppen faller fra. Det hender også at man ganske enkelt mister gleden av å dyrke enkelte interesser. At naturen har ordnet det slik er kanskje noe vi tilårskomne bør være takknemlige for, det blir i grunnen lettere å ta avskjed med livet når man ikke lenger har så mye å leve for. Når man ikke lenger gleder seg til noe som skal skje i fremtiden, så kan vi like godt forlate denne verden for godt. Jeg har imidlertid gjort et forsøk på å motarbeide naturen her. Og jeg spurte meg selv: er det mulig når man, som jeg, nærmer meg 80 år å finne nye interesser?

Hva med hestesport?
Da jeg fant en notis i det spanske kommunebladet El Noticiero om at hippodromen på Costa del sol i Mijas åpnet vårsesongen den 13. februar 2011, så bestemte jeg meg å ta denne utfordringen. Var det mulig i min alder å bli interessert i galoppsport? Jeg har i de siste årene kommet inn i vanen å gå en søndagstur på ca. 2 timer. Noen ganger legger jeg turen til området rundt galoppbanen i Mijas. Fra sentrum i Fuengirola tar det ca. en time å gå korteste vei, dvs. langs asfaltveien til Cerros del Águila frem til en rundkjøring et par-tre hundre meter fra Hippodromen. Så et besøk på hippodromen kunne da passe godt sammen med et slikt turopplegg. Så på åpningsdagen for vårsesongen la jeg opp søndagsturen slik at jeg kom forbi hippodromen ved åpningstiden som var kl. 11.00. For pensjonister og ungdom opptil 18 år er det gratis å komme inn, så det kostet altså ikke noe å undersøke om noe av det foregikk inne på banen kunne ha interesse for meg.

Hva skjer på en galoppbane?
Det viste seg at livet på en goloppbane kan være litt av en folkefest. Publikum har et område med en utstrekning på ca 250 *50 meter som de kan bevege seg på. Innenfor dette området er det selvfølgelig lokaler med skranker hvor man får kjøpt bonger om man ønsker å delta i spillet om vinnerne av de enkelte løpene og hvor gevinsten kan hentes om man vinner på bongen. Det er to slike lokaler der. Helt innerst i forhold til inngangen, er det en paddock hvor hestene vises frem før start. Der ligger også stallene. Ellers er det en rekke spisesteder hvor man kan få kjøpt drikkevarer og lunsjretter. Prisene er ikke avskrekkende. Det er også en scene midt på plassen, hvor det en av dagene jeg var der ble framført et flamenco-show. Og så er det flere lekeplasser for barn der, blant annet et lite inngjerdet område hvor barn kan få en ridetur på en av ponniene. Det er mange par som møter opp og noen har med barn. Og så treffer man kanskje noen man kjenner og man kan samles rundt et bord for en drink mens man studerer opplegget for neste løp og utveksler tips om favoritter.

Selve løpebanen ligger noen meter lavere enn dette publikumsområdet og i en skråning ned mot banen er det sitteplasser i flere rader hvor tilskuerne (spillerne) kan slå seg ned under løpene og ha god oversikt over hele banen. Andre tribuner er det ikke. Andre ser på løpene stående på øvre kanten av skråningen hvor det er et gjerde. Det er løp ca hver halvtime og det er fem eller seks løp på hver spilledag. Så skal man få med seg alle løpene så må man sette av to til tre timer. Løpene går som regel på søndager. En av de tingene jeg la merke til første dagen jeg var der, var at på denne galloppbanen (og trolig i hele Spania), så løper hestene rundt banen med klokken. På Øvrevoll i Bærum, og trolig på alle norske galloppbaner, går løpene mot klokken.
Men skal man ha noe glede av et slikt arrangement, så må man vel lære å kjenne hestene og kuskene som deltar, og dette er ikke gjort i en håndvending, vil kanskje noen si. Jeg ser det ikke slik Jeg planlegger besøket slik at jeg får med meg ett løp. Det første jeg gjør er å forhøre meg om hvilke hest som er favoritt i det ene løpet (vedkommende som selger bonger kan fortelle det). Så kjøper jeg en bong på denne hesten (for 2 €), så vandrer jeg rundt og får med meg det som skjer i folkehavet (det kan være fra 3.000 til 10.000 tilskuere tilstede på en løpsdag) og litt før neste løp starter, så finner jeg meg en sitteplass langs banen og følger løpet derfra. Mange snakker engelsk der, så det hender jeg veksler noen ord med noen av de tilstedeværende. På denne måten vil jeg da kunne plukke med meg tips og informasjon, som gjør at jeg kanskje etter hvert vil forstå hva det er som trekker folk til en galloppbane.

Jeg fikk med meg de fleste løpsdager våren og høsten 2011 og kommer til å oppsøke denne hestesportsarenaen utover ettervinteren også i år på løpsdager når været innbyr til søndagstur. Vårsesongen 2012 vil for øvrig starte i februar med den såkalte Mijas Cup.

Startproblemer
Det har ikke vært helt problemfritt å anlegge og å drifte denne galoppbanen. Initiativet ble tatt av kommunepolitikere i Mijas og ideen var at byrådet skulle stå som garantist for at hele prosjektet ble ferdig. Investorer kunne kjøpe andeler, men kommunen sikret seg 51 % av aksjene i selskapet. Men økonomisk gikk det ikke så bra, kommunen tapte penger og etter noen år solgte kommunen sine andeler til et engelsk selskap. Hvordan status er i dag vet jeg ikke, men våren 2011 skyldte det engelske selskapet masse penger både til skattemyndighetene og i sykeforsikringer til de ansatte.

Forslag til alpingruppen
Den skandinaviske alpingruppen arrangerer sin søndagstur til området rundt Hippodromen en gang i blant. Når tiden er inne for neste tur på denne kanten, hvorfor ikke velge et opplegg slik at man for eksempel avslutter turen ved hippodromen med bespisning på en av serveringsstedene inne på området? Rundt 50 meter forbi rundkjøringen ved inngangn til hippodromen går det en grusvei til høyre som fører til golfbanen noen hundre meter unna. Man kan så følge en asfaltert vei til venstre og rundt golfbanen til man kommer til en ny grusvei som fører nordover og inn i et kupert turterreng med flere muligheter. Man kan velge å komme tilbake via landsbyen Cerros del Águila Siden de fleste deltakere på disse turene er pensjonister vil adgangen til galoppbanen være gratis. Man kan planlegge det slik at man får med seg minst ett av løpene enten før eller etter måltidet. Man får da en avslutning på turen ulik de andre gangene, og man har etterpå noe å fortelle sine omgangsvenner som ikke gadd å bli med på turen denne dagen.
På søndager hvor det ikke er løp, er det marked i området rundt inngangen og oppover mot parkeringsplassen.