Nyheter august 2011

Spansk støtte til Norge
Etter terroranslagene mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs sommerleir på Utøya har Norge mottatt sympati- og støtteerklæringer fra hele verden. ”Spania mot terrorisme. I dag er vi alle nordmenn. Stå på!” står det på denne plakaten som ble hengt opp utenfor Oslo domkirke i forbindelse med markeringen der 24. juli.

Breivik beskylder Zapatero for å bøye seg for muslimer
Den terrorsiktede Anders Behring Breivik kritiserer i sitt over 1.500 sider lange manifest flere spanjoler og spanske anliggender.
Han kritiserer bl.a. statsminister José Luis Zapatero for å bøye seg for muslimer og beskylder ham for å ha kommet til makten takket være Al Qaeda. Han refererer til terrorangrepet i 2004 mot forstadstog i Madrid. Få dager senere vant Zapatero og PSOE valget, noe mange mener skyldtes at daværende statsminister José María Aznar og den konservative regjeringen var for raske med å anklage ETA for angrepet. Breivik mener at Spania deretter har overgitt seg til muslimene og massiv immigrasjon og at den sosialistiske regjeringen har en visjon om å konvertere Europa til et ”postmoderne, multikulturelt Utopia”.
Han kritiserer også statsministeren for å ha latterliggjort det spanske forsvaret ved å utnevne en gravid kvinne (Carme Chacón) til forsvarsminister og for at forsvaret ikke er parat til å forsvare landet mot muslimer. Han mener at Spania har glemt sin fortid og gjenerobringen av landet fra maurerne. I flere omganger refererer han til Spania som ”Al Andalus” som var maurernes navn på Spania og det navnet Al Qaeda bruker i dag.
Breivik kritiserer også andre spanske politikere, bl.a. den tidligere sosialistiske justisministeren Juan Fernando López Aguilar og partifellen María Teresa Fernández de la Vega som han definerer som ”mester i politisk korrekthet”. Den antatte gjerningsmannen bak massakren i Norge nevner Spania i til sammen 92 tilfeller.

Zapatero stiller ikke til valg 20. november.

Derfor har statsminister Zapatero har skrevet ut nyvalg
Offisielt heter det at regjeringen nå har innført de reformene som skal til for å få Spania ut av krisen. Statsminister José Luis Zapateros beslutning om å framskynde parlamentsvalget til 20. november ble likevel også truffet etter at nye meningsmålinger gjort av Senter for sosiologiske undersøkelser (CIS) viser at PSOEs kandidat til statsministerposten, tidligere innenriksminister og visestatsminister Alfredo Pérez Rubalcaba, tar innpå opposisjonen og PPs leder Mariano Rajoy. Faktisk mener flertallet av de spurte i undersøkelsen at Rubalcaba vil bli en bedre statsminister enn Rajoy. Likevel viser samme undersøkelse at PP ville vunnet med mer enn sju prosentpoeng over PSOE dersom det var valg nå.
Siden undersøkelsen som ble foretatt i slutten av juli, er det dessuten kommet fram at arbeidsløsheten er fallende, noe som veier tungt på vektskålen for PSOE. Statsministeren nevnte i forbindelse med offentliggjøringen at valget at erklæringen vil sette en stopper for spekulasjonene.
– Debattene vil nå ikke lenger fokusere på utskrivningen av valget, siteres han i El País. Flere politiske analytikere mener at det var Rubalcaba som presset Zapatero til å framskynde valget.
Det nåværende parlamentet oppløses 26. september. Og så må spanjolene til valgurnene om litt over tre måneder istedenfor som planlagt i mars neste år. Det blir den nye regjeringen som må ta ansvaret for finansloven anno 2012. Mariano Rajoy beskriver kunngjøringen om valget som ”gode nyheter”, bl.a. fordi det vil hjelpe til med å gjenopprette utlandets tillit til Spania. Reaksjonen fra lederen av UPyD var mer direkte. ”Det var på tide,” sa Rosa Díez.

4. mars i Andalucía
Valget til det lokale andalusiske parlamentet har ofte blitt avholdt samme dag som det nasjonale parlamentsvalget, altså etter de ordinære planene i mars neste år. Da statsminister Zapatero skrev ut nyvalg, var spørsmålet om også valget i Andalucía vil bli flyttet fram i tid.
José Antonio Griñán, lederen av den lokale regjering som for første gang skal delta i en egentlig valgkamp, har likevel antydet at valget først blir arrangert som planlagt 4. mars neste år, på tross av at både Zapatero og Rubalcaba har anbefalt at valget i Andalucía også avholdes i november. Kanskje venter Griñán på bedre tider. PSOE ligger nå nesten 14,6 prosentpoeng bak opposisjonen med PPs Javier Arenas i spissen, viser den siste meningsmålingen fra Egoda.
Står Griñán fast ved sin beslutning, blir det første gang siden 1996 at det andalusiske valget ikke avholdes samme dag som valget til det nasjonale parlamentet.
 

Den endelige dommen har falt.

Pilotfeil skyld i Spanair-ulykken
Konklusjonen i den endelige rapporten fra luftfartsmyndighetenes undersøkelseskommisjon ”Comisión de Investigación de Accidentes e Incidentes de Aviación Civil” (CIAIAC) rundt Spanair-ulykken 20. august 2008 der 154 passasjerer og besetningsmedlemmer ble drept på Madrids lufthavn Barajas, foreligger.
Siden ulykken har eksperter spekulert i flere teorier. En antagelse var virus i flyets datasystem, såkalte trojanske hester, en annen var menneskelig feil hos mekanikere som ikke skulle ha latt flyet få lette. Kommisjonen konkluderer med at grunnene til at det gikk galt var at pilotene ikke aktiverte vingenes flaps og slats som skal gi flyet oppdrift under starten, samt den etterfølgende feilen i TOWS, varslingssystemet som skulle ha informert de to pilotene om den manglende aktiveringen.
Denne kombinasjonen fikk altså MD 82-flyet til å styrte rett etter at flyet løftet seg fra startbanen.

Ferran Adrià (til høyre) i kjøkkenet på El Bulli har servert sitt siste måltid for denne gang.

El Bulli har servert sitt siste måltid
Restaurant El Bulli, fem år på rad kåret til verdens beste spisested, serverte 30. juli sine siste måltider for denne gang. Til sine 50 gjester, de fleste fra familie, tidligere ansatte og andre kokker, serverte eier og sjefkokk Ferran Adrià en spesiell 50-retters meny.
Etter nesten 20 år med sin kulinariske revolusjonstemte Adrià for flere måneder siden at gjøre om restauranten til en stiftelse, Fundación El Bulli, bl.a. fordi restauranten, til tross for kjempesuksessen ikke ga noe overskudd i kassen. I juli foregikk altså den siste serveringen.
Først i 2014 åpner Cala Montjoi ved Roses som stiftelse og under det nye konseptet som blir et laboratorium og en tenketank, skal kokker fra hele verden få eksperimentere og lære å framstille mat av maestroen selv og hans nærmeste disipler.
Det Norske Magasinet har tidligere møtt El Bullis Ferran Adrià. Les intervjuet på www.norskemagsinet.com.

Antallet utenlandske turister steg i juni med 51,2 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

1.000.000 ferierer Málaga
Antallet ferierende i Málaga stiger støtt og stadig, og byens turistråd forventer nå at man i 2011 vil nå en million besøkende og dermed slå alle tidligere rekorder. Og det dreier seg ikke bare om ferierende langs Costa del Sol som velger å bruke en dag i provinshovedstaden, men også om turister som overnatter i byen.
Juni slo også sine tidligere rekorder. Da overnattet 86.355 gjester på byens hoteller, og det var 23,46 prosent flere enn samme måned i fjor.
Mange av disse var spanjoler, mens utlendingene står likevel for den største framgangen. 44.087 valgte å feriere i byen i juni, noe som er en økning på hele 51,2 prosent i forhold til juni 2010. Sammenlagt var det i årets seks første måneder en økning på 11,45 prosent i forhold til samme periode i 2010. Det vil si at 429.515 personer overnattet på byens hoteller, og at ettersom juli og august tradisjonelt er de beste turistmånedene, er målet på en million innenfor rekkevidde.
I resten av landet ser man også positive tall, men bare få steder i samme omfang som i Málaga som i den prosentvise økningen av antall besøkende foreløpig bare blir slått av Córdoba, og i antallet overnatninger bare av denne byen og Bilbao. Tallet på besøkende i hele Spania økte fram til juli med fem prosent, i Málaga-provinsen med 8,9 prosent, mens økningen i selve Málaga altså lød på 11,45 prosent.

Støtte til ekstreme islamiske grupper i Spania
Seks muslimske land sender økonomisk støtte til muslimer i Spania, men donasjonene ender ofte hos ytterliggående grupper eller individer som ikke har noen skrupler, skriver El País.
Den spanske etterretningstjenesten CNI informerte for et par måneder siden forsvars-, innenriks- og utenriksministeriet om situasjonen, og det er denne rapporten som avisen har fått adgang til og offentliggjort innholdet fra. Qatar, Saudi-Arabia, Kuwait, De forente Arabiske Emirater (UAE), Libya og framfor alt Marokko sender ifølge rapporten penger til de 1,2 millioner muslimer som lever i Spania.
– Resultatene av den finansielle støtten er negative holdninger mot en fredelig sameksistens, som for eksempel gettoer, islamske domstoler og et politikorps utenfor loven, piker som blir tatt ut av skoler, tvangsekteskap og lignende, heter det bl.a. i rapporten som også peker på at det ikke finnes kontroll med pengene som sendes fra muslimske land til muslimer i Spania og at avsenderlandene bør være oppmerksomme på den risikoen som den økonomiske støttet innebærer.
Marokko har fått et eget kapittel i rapporten: ”Marokko har iverksatt en enorm strategi i Spania som er skapt og utviklet av regimet for å øke innflytelsen og kontrollen over marokkanere og der religionen blir brukt som unnskyldning for dette,” heter det fra CNI. Man mener at den marokkanske regjeringen bl.a. kjøper seg overvåkningstjenester for å følge med på hva motstanderne av deres regime gjør i Spania.
Et av regimets verktøy er den islamske foreningen Federación Española de Entidades Religiosas Islámicas der formannen, Muhammed Ali, er talsmann for at Ceuta og Melilla bør gis over til Marokko. Innenriksministeriet antar at Marokko kontrollerer ”hundrevis” av de 998 moskeene som offisielt finnes i Spania.

Nu til ferskenkrise
Der var akkurat satt punktum i saken rundt agurkkrisen. Spania hadde fått de pengene av EU som landet søkte om, knapt 71 millioner euro til hele landet, 58 millioner til Andalucía. Pengene går til jordbruksarbeidere, produsenter av agurker og andre grønnsaker.
Men nå klager produsentene av fersken – til og med også produsentene av nektariner og blommer – over at også de har litt økonomisk skade og bør kompenseres. De mener at de har minst like så stor eller større rett til kompensasjon fordi krisen startet midt i ferskensesongen, mens sesongen for agurker nesten allerede var over.

Uddannelsestilbud: Gjeter
På tross av den høye arbeidsløsheten er det ikke mange som søker jobb som gjeter av geiter. Eller sauegjeter for den sags skyld. I Junta de Andalucía mener man at det er en skam fordi geiteoppdrett (kjøtt og ost m.v.) er en viktig industri i regionen. For andre år på rad arrangerer de regionale myndighetene en skole for gjetere som starter i oktober i Casabermeja. Her vil 25 unge få mulighet for å lære å være gjeter og å framstille geitost. Kurset varer i fem måneder.

Nei takk til OL-kandidatur
Inbbyggerne i Madrid har bedt byens ordfører om ikke å tvinge igjennom at byen vil være kandidat til Olympiske leker i 2020, etter at byens kandidatur til både 2012 og 2016 slo feil. Det er altså den konservative ordføreren Alberto Ruiz-Gallardóns tredje forsøk. Mange av byens innbyggere mener at byen er forgjeldet og ikke har råd til enda en kampanje. Prisen debatteres mye, sist gang byen søkte om OL, skal det ha kostet 38 millioner euro, Men uansett mener mange at byen bør skrinlegge sine ambisjoner og innse at man ikke kommer til å vinne i nær framtid, ettersom Spania, nærmere bestemt Barcelona, var vertskapsby for lekene så sent som i 1992. Ruiz-Gallardón snakker vanligvis om sparsommelighet og har da også kunngjort at byen ikke skal bruke mer penger på infrastruktur før 2013, samme år som den Internasjonale olympiske komité skal avgjøre hvem som får lekene i 2020. Han sier at han kan tillate seg det, ettersom byen allerede har 80 prosent av de nødvendige fasiliteter for et OL. Hovedstaden har likevel ikke et olympisk stadion, fasiliteter for ulike typer vannsport eller en olympisk by. Bare USA og Australia har siden andre verdenskrig hatt arrangementet to ganger. Kanskje kan man vinne kampen om lekene ved simpelthen å insistere, later Ruiz-Gallardón til å mene, mens mange andre av byens øvrige innbyggere er altså av en annen oppfatning. Motstanderne av en ny OL-søknad har nå lansert en underskriftaksjon i håp om å sette en stopper for Madrids kandidatur.

Ranet bank for å betale regning på bar
En mann gjennomførte i slutten av juni et bankrøveri i Málaga-bydelen El Palo. Grunnen var at han skyldte 120 euro på en bar i samme bydel, skriver La Opinión de Málaga.
Og denne gjelden tynget ham tilsynelatende så mye at han tok pistolen sin og gikk til en avdeling av Unicaja som ligger få meter fra baren. Her stod han pent i køen og ventet på tur. Deretter truet han bankens medarbeider som leverte ut det ønskede beløpet, nemlig de 120 euro. Han gav også beskjed om at politiet kunne finne ham på baren ved siden av.
Etter ranet gikk mannen tilbake til baren, betalte regningen og satte seg stille og rolig ned med en drink på barens terrasse for å vente på politiet.

Núñez Clemente snøt skattevesenet for 13 millioner euro, mener en dommer i Barcelona.

Tidligere FC Barcelona-sjef dømt til seks års fengsel
Den tidligere formannen i fotballklubben FC Barcelona José Luis Núñez Clemente og hans sønn José Luis Núñez Navarro er begge dømt til seks års fengsel for bestikkelser og dokumentfalsk.
Det er den hittil mest omfangsrike saken som er ført for domstolen i Barcelona. Blant de 16 tiltalte ble 14 kjent skyldige, blant annet også den tidligere øverste sjef for skattevesenet i Katalonia, Josep María Huguet. Han ble dømt til høyest fengselsstraff, nemlig 13 år, for å ha hjulpet familien Núñez med å snyte skattevesenet for rundt 13 millioner euro i årene 1991 – 1999.
Núñez var nemlig ikke bare formann for den store fotballklubben, men også entreprenør. Han og sønnen utviklet et komplekst system der de via forskjellige selskaper klarte å unngå å betale skatt. Dessuten hadde de altså også hjelp fra bl.a. Huguet som ble kompensert ved at Núñez og sønnen solgte ham eiendommer til under markedspris.

Tilbakebetaling av utbetalinger på uferdige boliger tvilsom.

Over 6.000 har penger til gode hos entreprenør
De 6.234 firmaene og privatpersonene vet ikke om de noensinne ser mer til pengene de har til gode hos det skandale- og konkursrammede byggefirmaet Aifos, skriver Diario Sur.
Aifos var, mens boligboblen fortsatt eksisterte et av de største entreprenørfirmaene på Costa del Sol. Selskapet stanset alle utbetalinger i juli 2009 med en gjeld på 884 millioner euro. Og dette tallet inkluderer ikke pengene som boligkjøpere hadde betalt i innskudd på uferdige boliger. Disse beløpene regner man fortsatt på. Konkursen, den største av sitt slag i Andalucía, var et faktum da eieren av Aifos, Jesús Ruiz Casado, ble tiltalt i Malaya-saken.
Domstolen i Málaga der konkursboet gjøres opp, regner med å få avklart situasjonen i løpet av 2012. Selv om kjøperne av de uferdige boligene er registrert som kreditorer, vil de først etter dette få beskjed om det er noen mulighet for at de får se pengene sine igjen.

En gjeld på 24 milliarder euro rammer regionene
De 17 autonome regionene skylder til sammen staten 24,235 milliarder euro, og det bare for årene 2008 og 2009. Gjelden er skatter og avgifter som fortsatt ikke er betalt.
Partido Popular som opplevde et valgskred ved valget i mai, regjerer nå i de fleste av landets regioner etter å ha overtatt makten etter PSOE. De nye, lokale regjeringslederne har etter maktovertakelsen vært raske med å kikke på de regionale regnskapene og fra flere av dem kommer meldingene om at gjelden er større enn forventet, og at det betyr store likviditetsproblemer. Det har fått lederen av PP, Mariano Rajoy, til å oppfordre regjeringen til å utsette innbetalingen av gjelden med inntil 10 år. Partilederen er overbevist om at det er regjeringen som har tillatt at regionene ikke har overholdt sine budsjetter og derfor er så gjeldstyngede. Skatteminister Juan Manuel López Carbajo mener likevel at den nåværende fristen på fem år allerede er mer enn ”sjenerøs”, og vil ikke akseptere forslaget. Det vil heller ikke økonomiminister Elena Salgado som mener at staten allerede har støttet regionene tilstrekkelig, bl.a. ved å utbetale mer penger til regionene i 2008 og 2009 enn planlagt.
Den mest gjeldstyngede regionen er Andalucía som fortsatt ledes av PSOE. Den sørligste regionen har en samlet gjeld til staten på over seks milliarder euro, altså en firedel av regionenes samlede gjeld, mens Katalonia skylder vel tre milliarder og Valencia over to milliarder.
Det har samtidig kommet fram at de forskjellige offentlige administrasjonene har en samlet gjeld på 35 milliarder euro til rundt 250.000 leverandører. Mange av de små og mellomstore firmaene har allerede gått konkurs eller risikerer å gjøre det dersom myndighetene ikke snart betaler. I gjennomsnitt betales en faktura først etter ett år.

Legebesøk som tidsfordriv
En av hver fjerde andalusier som besøker legesentrene Centros de Salud, er gjengangere som søker hjelp flere ganger i måneden, viser en undersøkelse foretatt av Agencia de Evaluación de Tecnologías Sanitarias de Andalucía (AETSA). I noen av de groveste tilfellene dreier det seg om inntil 70 besøk i året.
De mange legebesøkene skyldes ifølge undersøgelsen ikke at innbyggere har særlig dårlig helse, gjengangerne erkjenner nemlig samtidig at de fleste av besøkene er ”upassende”.
Det er særlig personer over 65 år, som er pensjonerte eller hjemmeværende og som har en inntekt som er lavere enn gjennomsnittet som misbruker systemet.

Roca arbeidsløs – avskjediget på grunn av fravær
I april 1992 ble Juan Antonio Roca ansatt i Marbella kommune som administrativ direktør for det kommunale selskapet Gerencia de Obras y Servicios de Marbella. Han hadde deretter flere forskjellige poster, bl.a. som formann for byplanlegging i kommunen fram til mars 2006 da han ble arrestert i forbindelse med korrupsjonssaken Malaya. Etter Rocas arrestasjon begynte den kommunale administrasjonen den trege prosedyren med å få ham avskjediget. Den åpenbare grunnen var fravær, og kommunen avskjediget ham endelig i mai 2009.
Det aksepterte ikke Roca. Han mente at han fortsatt hadde rett til sin stilling eller burde kompenseres for sine nå snart 20 års ansettelse med en lønn på i gjennomsnitt over 9.000 euro i måneden. Provinsdomstolen i Málaga godkjente avskjedigelsen i 2010, noe på nytt anket. Nå har altså den andalusiske domstolen Tribunal Superior de Justicia de Andalucía (TSJA) stadfestet at avskjedigelsen er definitiv og at han ikke har rett til verken kompensasjon eller lønn for den mellomliggende perioden.
Roca, den hovedmistenkte i korrupsjonssaken, kan til gjengjeld risikere å bli dømt skyldig for korrupsjon, undersag og hvitvasking av penger og dermed en fengselsstraff på inntil 30 år, samt å måtte tilbakebetale over 810 millioner euro som han antas å ha tusket til seg i løpet av sine år som ansatt i kommunen. Roca er den eneste av de i alt 95 mistenkte i saken som fortsatt sitter fengslet.

Sjeik vil også bygge havn for firtidsbåter i Málaga
Sjeik Abdullah Al-Thanis lyst og vilje til å investere på Costa del Sol synes ubegrenset. Den qatarske sjeiken som eier Málaga CF, har allerede planene om et nytt kjempestadion i Málaga og en ny fritidsbåthavn ved La Bajadilla i Marbella på plass. Nå vil han ifølge Diario Sur også bygge en ny fritidsbåthavn, San Andrés, i den østlige delen av provinshovedstaden. Sjeiken skal ha inngått en avtale med selskapet Marina Ciudad de Málaga som tidligere hadde fått konsesjon på å bygge havnen. Nå overtar sjeiken majoriteten av selskapet.
Investeringen beregnes å ligge mellom 35 og 40 millioner euro.
Havnen blir ikke blant de største i provinsen, faktisk bare rundt halvparten så stor som La Bajadilla. Men med 626 båtplasser blir den likevel et interessant tiltak for Málaga. Byens nåværende fritidsbåthavner, El Candado og Club Mediterráneo, har til sammen 305 plasser. Arbeidet forventes å kunne begynne mot slutten av året.

Fuengirola best på gjenbruk
Innbyggerne i Fuengirola er fortsatt de beste blant innbyggerne langs Costa del Sol til å sortere avfall og legge det i riktige containere.
Ifølge La Opinión de Málaga ble det i årets seks første måneder samlet inn 31 kilo gjenbruksmateriale per innbygger i kommunen. I alt er det snakk om nesten 1.000 tonn emballasje (bokser m.v.) og 753 tonn papir og kartong, noe som er hhv. 11 og 17 prosent mer enn i samme periode i fjor. Dessuten er over 500 tonn glasflasker samlet inn, og det er omtrent det samme som de første seks månedene av 2010. Det forklares ved at det generelt brukes færre flasker fordi forbrukerne i høyere grad velger produkter med en annen form for emballasje, f.eks. pappvin.

Flere i arbeid i Marbella
I juli fant 398 arbeidsløse i Marbella nytt arbeid, og det er femte måned på rad at arbeidsløsheten faller i kommunen, skriver Diario Sur.
Marbella har nå13.463 arbeidsløse, og det er tross alt to prosent færre enn i august 2010, og mange av de nye arbeidsplassene er innenfor turisme, altså er det i mange tilfeller snakk om kortvarige ansettelsesforhold.
Nedgangen i arbeidsledighet de siste månedene er den største siden krisen satte inn i 2007, og derfor er det grunn til optimisme.

Gürtel-saken knekker Camps
Francisco Camps (PP) har trådt tilbake som formann for lokalregjeringen i Valencia. Det skjedde etter press fra partiledelsen, bl.a. president Mariano Rajoy om å erklære seg skyldig i å ha mottatt bestikkelser i form av dresser og klær til en verdi av 14.000 euro fra en forretningsgruppe som til gjengjeld skal ha fått lukrative avtaler med de lokale myndighetene i Valencia.
Det var ellers ventet at han ville bekjenne sine overtramp, men i stedet valgte han å gå av. Med en innrømmelse ville han kunne ha unngått å stille i retten i den såkalte Gürtel-saken” der hav offisielt nå er stevnet. Samtidig kunne han ha fortsatt som regional leder i Valencia, selv med en plett på rullebladet og med en innrømmelse om at han i to år hadde løyet om saken.
Mariano Rajoy hadde helt fram til stevningen støtte Camps, også foran valget i mai der PP nok en gang utpekte ham til toppkandidat til posten som leder av den valencianske lokalregjeringen, en post som han – som kjent – vant for tredje gang på rad. Hele Gürtel-saken som ikke bare involverer Camps, men også flere andre, konservative politikere, er likevel en belastning for partiet som håper å vinne det kommende valget.
Det antas likevel at det var Rajoy som endelig klarte å overbevise Camps om å trekke seg, bare tre måneder etter at han ble gjenvalgt og bare en dag etter at alle antok at han kom til å erklære seg skyldig.
– Jeg tilbyr mitt offer frivillig slik at Mariano Rajoy kan bli den neste statsministeren,” kunngjorde den 48 år gamle politikeren. Han erklærer seg dermed fortsatt uskyldig i anklagene om å ha mottatt bestikkelser. Camps mener beskyldningene er en del av en svertekampanje mot ham personlig.
– Jeg drar av gårde med mindre enn jeg kom hit med, sa han med referanse til de antatte bestikkelsene. Få dager før denne kunngjøringen hadde han likevel innrømmet, at han – noe som han fram til da hadde nektet for – hadde mottatt klær i egenskap av å være regional leder av PP, og ikke som formann for lokalregjeringen. Den ansvarlige dommeren i saken har ikke godtatt denne forklaringen fordi han mener at de to vervene ikke kan sees som atskilte.
To av de andre anklagede i saken, Victor Campos, tidligere viseformann i regionen og Rafael Betoret, tidligere formann for turistrådet, hadde umiddelbart før Camps’ tilbaketrekking erklært seg skyldige ved domstolen i Valencia.
Alberto Fabra har tiltrådt som leder av den valencianske lokalregjeringen, La Generalitat, samt som formann for PP i regionen. Den 46 år gamle Fabra er utdannet arkitekt og har vært aktiv i politikken siden han var 18 år gammel, sist som ordfører i Castellón.

AVE til Mekka
Et spansk konsortium er pekt ut til å bygge et nettverk av AVE-togspor i Saudi-Arabia. Nettverket skal bl.a. forbinde Medina med Mekka som millioner av muslimer hvert år valfarter til.
Prosjektets samlede pris lyder på 6,5 milliarder euro, og konsortiet som er 88 prosent spansk og 12 prosent saudisk, inkluderer 12 spanske selskaper, inkludert Renfe, Talgo og Adif. De skal nå bygge rundt 450 km togspor gjennom ørkenen, levere 35 høyhastighetstog og sørge for vedlikeholdet av nettverket i 12 år.