Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Spania ikke lenger verdens spisested nr. 1.

Ferran Adriàs restaurant El Billi som de fire siste årene har blitt kåret til verdens beste restaurant, har mistet tabelltoppen.
I slutten av april offentliggjorde dommerpanelet i Restaurant Magazine, som hvert år peker ut verdens 50 beste restauranter, at restauranten i Roses i Katalonia i år måtte nøye seg med en andreplass.
Årets beste restaurant mener man nå er Noma i København som har gjenopplivet det nordiske kjøkkenet. Sjefskokk René Redzepi er én av Ferran Adriàs mange lærlinger.

El Bulli stenger som kjent neste år, og det antas å være hovedårsaken til at den katalanske kokken mistet førsteplassen. I stedet ble han tildelt en spesiell pris som årtiets beste kokk.
Selv mente ikke Adrià at årets resultat er noe å gråte over: ”Tre spanske restauranter er blant verdens fem beste, fire er å finne blant de ti beste. Og når El Bulli gjenåpner, blir det med et konsept som skal sikre at de spanske restaurantene fortsatt vil være blant de aller beste i verden,” sa Adrià.

De 10 beste er:
1 Noma, Danmark
2 El Bulli, Spania
3 The Fat Duck, England
4 El Celler de Can Roca, Spania
5 Mugaritz, Spania
6 Osteria Francescana, Italia
7 Alinea, USA
8 Daniel, USA
9 Arzak, Spania
10 Per Se, USA

4.612.700 arbeidsløse
1. mai ble arbeidsløshetstallene for årets første kvartal offentliggjort, og det var nå blitt 286.200 flere som ikke kunne kalle arbeidernes dag for deres.
Málaga er den provinsen i Spania som har den nesthøyeste arbeidsløshetsprosenten, rett over 30, bare forbigått av Cádiz. I Andalucía

står nå 27,21 prosent av arbeidsstyrken uten jobb.
På landsplan var det til sammen 4.612 700 arbeidsledige, noe som tilsvarer 20,05 prosent av arbeidsstyrken, den høyeste tallet siden 1997.

Det anslås at antallet husstander der ingen er i arbeid, har rundet 1,2 millioner.
Den sosialistiske regjeringen er selv etter disse tallene optimistisk, og mener at bunnen nå er nådd. De kan ha rett, fordi foreløpige tall tyder på at flere kom i arbeide i april. Men nøyaktige tall foreligger først i slutten av måneden.

Korrupsjonsskandalene i PP
Partido Popular lider for øyeblikket av to mareritt, hhv. Palma Arenas og Gürtel, som selv om de bare direkte berører 0,01 prosent av de konservative politikerne, fratar langt flere partimedlemmer nattesøvnen.
Den første er den såkalte Palma Arenas-sak. Her er den tidligere formannen for Balearenes lokalregjering og miljøminister under Aznar-regjeringen, Jaume Matas, saksøkt for fusk, hvitvasking av penger og korrupsjon. I alt skal han ha puttet rundt 50 millioner euros i egne lommer.
Saken er oppkalt etter en sportsarena som han under sin regjeringsperiode lot bygge i Palma og hvis budsjett lød på 50 millioner euros.

Den endelige prisen ble omkring det dobbelte. Han er dessuten mistenkt for korrupsjon i en lang rekke andre saker.
Matas nekter seg skyldig i de fleste sakene, men har likevel erkjent at han betalte for renoveringen av sitt hus i Palma med svarte penger.
Saken er i gang, og Matas er løslatt mot kausjon. I april lyktes han å skaffe de tre millionene som dommeren hadde krevd. Det høye beløpet skyldes at Matas de siste tre årene har bodd i USA der han arbeidet for Pricewaterhousecoopers, og man fryktet at han på nytt ville prøve å flykte tilbake til USA.
Han meldte seg frivillig ut av partiet, men kritikere mener at han i stedet burde blitt kastet ut.
Langt verre er det likevel med Gürtel-sagen som er oppkalt etter eieren av firmaet som er saksøkt i saken. Han heter Francisco Correa, og sakens undersøkelsesdommer fant det passende å kalle opp saken etter det tyske ordet for Correa. Det blir ikke enklere av at dommer Baltasar Garzón nå er siktet for å ha beordret ulovlig avlytting av samtaler mellom impliserte i Gürtel-saken og deres advokater.
I korte trekk går saken ut på at firmaet skal ha betalt politikerne store summer mot å få offentlige kontrakter. Saken starter i Valencia-

regionen i fjor der leder Francisco Camps er mistenkt for korrupsjon. 12. mai vil domstolen avgjøre om det skal reises tiltale mot ham.
Senere viste det seg at Gürtel-saken tilsynelatende sprer seg til Madrid og partiets nasjonale hovedkvarter, nærmere bestemt til kassereren gjennom mange år, senator Luis Bárcenas, og senator Jesús Merino. I alt er 71 personer involvert, blant andre også

naturligvis Correa og en rekke andre forretningsfolk. Til nå er det beslaglagt 261 millioner euros.
De to senatorer forlot sine plasser i slutten av april. Begge har også selv valgt å trekke seg tilbake som medlemmer av PP. Partiets generalsekretær María Dolores de Cospedal, kalte avgangen for gode nyheter, mens Mariano Rajoy også i denne saken har forholdt seg taus.
Tidligere statsminister José María Aznar som hadde partilederjobben fra 1996 til 2004, en periode da den spanske økonomien opplevde en eksplosiv vekst, anses i dag som en politisk guru. Han har kommet partitoppen til unnsetning og har understreket at partiet står ved sin politikk om null toleranse overfor korrupsjon.

De konservative leder på meningsmålingene
På tross av korrupsjonsskandalene som for øyeblikket herjer særlig PP, leder de konservative på meningsmålinger foretatt av Metroscopia for avisen El País.
Årsaken er først og fremst at mange har mistet tiltroen til statsminister José Luis Zapatero (PSOE), og 81 prosent av de spurte mente at regjeringen ikke har tatt de nødvendige skritt for å møte krisen og den høye arbeidsløsheten. 87 prosent tror rett ut at krisen vil bli verre.
Deles svarene opp etter partifargene, svarer 64 prosent av sosialistene at de er uenige i statsministerens måte å håndtere krisen på. Samtidig ser det heller ikke spesielt bra ut for lederen av PP, Mariano Rajoy, som 49 prosent av partiets tilhengere har ingen eller bare liten tiltro til.

Men uansett ville PP i følge denne undersøkelsen vinne med 4,2 prosent over PSOE, dersom det var parlamentsvalg i dag.

Høyesterettsdommer Baltasar Garzón på anklagebenken
Den kjente og generelt svært respekterte høyesterettsdommeren Baltasar Garzón som blant annet har saksøkt den tidligere chilenske diktatoren Augusto Pinochet for tortur og massemord, flere medlemmer av ETA og dens politiske gren Batasuna og som har ledet undersøkelsene i flere korrupsjonssaker i Spania, bl.a. den omstridte Gürtel-saken, sitter nå selv på anklagebenken.
Han er saksøkt i tre forskjellige saker.
Den første saken dreier seg om utbetalinger han skal ha mottatt av Banco Santander for en rekke foredrag på et universitet i New York. Disse fant sted samtidig som dommeren undersøkte en sak angående styreformannen i den samme banken. Garzón nekter å ha mottatt penger fra banken.
Den andre rettssaken skyldes at dommeren skulle ha beordret avlytting av samtaler mellom advokater og anklagede som er fengslet i forbindelse med nettopp Gürtel-saken. I denne saken mistenkes høytstående medlemmer av det konservative partiet PP å være involvert.
Det siste i rekken av søksmål mot dommeren dreier seg om en sak som mange spanjoler helst vil glemme, nemlig den om de 100.000 menneskene som forsvant under borgerkrigen og diktaturet (1936 -1975). Garzón startet i 2008 en undersøkelse rundt hvorfor og hvordan noen av menneskene forsvant. I 1977 ble det innført en lov om amnesti for de impliserte på begge sider i borgerkrigen, og et panel på fem dommere vedtok derfor å anklage den 54 år gamle Garzón for misbrukt av makt.
Garzón mener likevel ikke at loven om amnesti kan dekke over forbrytelser mot menneskeheten, og at alle mordene under borgerkrigen dreide seg om nettopp dette.

Siden den sistnevnte saken ble slått stort opp på avisenes forsider, har tusenvis av mennesker stilt seg på barrikadene for å forsvare dommeren mot det de mener er en konspirasjon mot Garzón, ledet av den ekstreme høyrefløyen i Spania. Garzón selv tror likevel ikke at det er snakk om noen sammensvergelse. Tvert imot mener han at mange velmenende mennesker, blant andre i fagforeningene og kjente kulturpersonligheter som Pedro Almodóvar og Javier Bardem gjør ham en bjørnetjeneste. I et samlet kommuniké fra de to fagforeningene UGT og CCOO skriver de at hadde de samme legale hindringer blitt satt for Nürnberg-prosessene, ”ville det ha vært umulig å gjennomføre rettssakene mot nazistene.”
Visestatsminister María Teresa Fernández de la Vega kaller saken ”en skam”. Talspersonen for PP, María Dolores de Cospedal, har uttalt at hennes partis holdning er at Garzóns undersøkelser ville ”angripe demokratiet”, fordi loven om amnesti nettopp skulle beskytte mot saker av denne art.
Familiene til ofrene under borgerkrigen som Garzón ønsket å representere, har nå lagt fram anklagene overfor en argentinsk dommer. Denne dommeren har fortsatt ikke bekreftet om han vil føre saken for argentinske domstoler etter å ha sett konsekvensene av Garzóns forsøk i Spania.
Rettssakene forventes å ta flere måneder. Blir Garzón kjent skyldig i bare én av de tre sakene, er hans 23 år lange karriere trolig forbi.

En million euros for tips om den forsvunne jenta fra Mijas

Foreldrene til den 15 år gamle, irske jenta Amy Fitzpatrick, som forsvant i januar I HVILKET ÅR? fra familiens hjem i Mijas Costa, har utlovet en dusør på en million euros til den som kan komme med opplysninger om hvor piken måtte befinne seg.
Pengene har kommet fra flere av familiens venner i Irland og vil stå på bankkonto inntil 19. mai. Dette vil, mener foreldrene, gi personer med kjennskap til saken tid nok til å la høre fra seg.
De første ukene etter offentliggjøringen av dusøren, fikk familien hundrevis av henvendelser.

OL-lederen har gått bort
Juan Antonio Samaranch, som ledet den Internasjonale olympiske komité i 21 år, har avgått ved døden. Han sovnet stille inn 21. april på et sykehus i Barcelona, 89 år gammel.
Samaranch får bl.a. æren for å ha modernisert OL og for å hindre at de ble ødelagt under den kalde krigen. Han tilskrives også æren for at lekene i 1992 ble avholdt i Barcelona.
Selv om han i 2001 ble avløst av belgiske Jacques Rogge, hadde han fortsatt stor innflytelse i IOC. Han deltok så sent som i fjor på komiteens toppmøte i København der han sa at hans dager nok var talte, men at han håpet på å få oppleve enda et OL i Spania.

Islandsk vulkan koster spansk ferieindustri 252 millioner euros
Den islandske vulkanen kostet den spanske ferieindustrien 252 millioner euros i tapte inntekter, melder bransjeorganisasjonen Exceltur.
Tallene inkluderer ikke flyselskapenes tap.
Exceltur har satt tapene til 42 millioner euros om dagen, og de seks dagene fra 15. til 20. april da de fleste av flyene fra resten av Europa ble avlyst, har altså kostet til sammen 252 millioner.
Organisasjonen har derfor bedt regjeringen om å overveie ikke bare å hjelpe flyselskapene, men også den samlede turistsektoren. Minister for offentlige arbeider (Fomento), José Blanco, har uttalt at man ”sannsynligvis” ikke bare vil hjelpe flyselskapene, men også hoteller, m.v. Spania har som bekjent EU-formannskapet i inneværende halvår, og Blanco uttalte seg også på vegne av EU der et utvalg nå skal analysere hvilke selskaper som eventuelt må få økonomisk støtte.

Arbeidet på Marbellas strandpromenade skrider fram
Ordfører i Marbella, Ángeles Muñoz (PP), håper at det i hennes mandatperiode som foreløpig løper fram til 2011, er mulig å binde sammen Marbellas strandpromenade fra La Bajadilla til San Pedro Alcantára.
De foreløpige forbedringer er gjort på en tre kilometer strekning fra Don Pepe-stranden til El Ancón og byr bl.a. på nytt dekke, belysning og ramper til stranden, samt grønne områder. Forbedringene er ikke bare til for syns skyld, men med et bedre system for å lene regnvannet vekk, forventes det at store skader på dekket i framtiden kan unngås.
Ifølge Muñoz vil forbindelsen og forbedringen av strandpromenaden ikke bare gagne innbyggerne i Marbella, men også turismen. Det påbegynte prosjektet som inntil videre har kostet en million euros, finansieres av penger fra statens fond til lokal investering (Fondos Estatales de Inversión Local).
Samtidig har kystmyndighetene, Costas, som hører under miljødepartementet, vedtatt å investere fem millioner til utbedringer av tre av kommunens strender. Det dreier seg om Dunas de Artola, Bahía de Marbella og Real de Zaragoza.

Retten annullerer skatteøkningen i Fuengirola
I siste måned annullerte retten Tribunal Superior de Justicia de Andalucía i Málaga økningen på 43 prosent som Fuengirola kommune i 2004 hadde lagt på eiendomsskatten (IBI). Dette skjedde på bakgrunn av en sak som generalsekretæren for PSOE i Fuengirola, Javier García León, hadde ført. Det ledende partiet, PP, gjennomførte økningen som ifølge García León, var ”ute av proporsjoner”.
Økningen ble offentliggjort 29. januar 2004, men gjaldt allerede fra 1. januar 2004, og det er denne handlingen som nå er kjent ulovlig. Byrådet gjennomførte økningen, men tok særlig hensyn til innbyggere som står oppført i manntallet. De fikk avslag i prisen på opp til 30 prosent.
García León har ved retten i Málaga uttalt at økningen feilaktig går ut over dem som ikke er skrevet inn i manntallet, og at virksomhetene heller ikke kunne få nytte av rabatten.
Juridiske rådgivere er i gang med å undersøke om rådhuset i Fuengirola må betale tilbake penger til de skattebetalerne som har betalt økningen på 43 prosent.

Picasso-maleri setter ny verdensrekord
Pablo Picassos maleri Nu au Plateau de Sculpteur (Naken, grønne blader og byste) ble 4. mai solgt for 106,5 millioner dollar (ca. 81,9 millioner euros) på auksjonshuset Christie’s i New York.
Maleriet fra 1932, måler 162 x 130 centimeter og forestiller Picassos elskerinne Marie-Therese Walter, som var blant hans yndlingsmaleobjekter.
Bildet ble solgt som en del av en helt spesiell samling av kunstverk fra de avdøde kunstsamlerne Frances og Sidney Brody, eiendomsmeglere fra Los Angeles.

12,2 prosent av Spanias innbyggere er utlendinger
Spanias befolkning er akkurat talt opp. 12,2 prosent av innbyggerne er nå utlendinger. 41.242.592 har spansk statsborgerskap, mens det bor 5.708.940 utlendinger i landet.
I Andalucia bor det 8,3 millioner, hvorav 698.000 er utlendinger, noe som tilsvarer bare 8,4 procent. Selv om mange synes at det vrimler av alle mulige andre enn spanjoler, er antallet utlendinger i andre regioner tilsvarende langt høyere. På Balearerne er 21,9 prosent av de 1,1 millioner innbyggerne av annen nasjonalitet, i Valencia 17,3 prosent, Madrid 16,5 prosent og Katalonia 15,9 prosent.

Cruz og Bardem gifter seg

 

Nå skal det være sant : Ifølge det amerikanske tabloidmagasinet ’National Enquirer’ gifter det spanske skuespillerparet Penélope Cruz og Javier Bardem seg i Spania til sommeren. En kilde tett på paret har avslørt at det vil bli et lite bryllup for familien og noen venner”. Samme kilde sier også at paret har kjent hverandre i årevis før de forelsket seg ’fra den ene dagen til den andre’. De har offisielt vært et par i tre år. Udtver bryllupet skal paret angivelig også være i andre lykkelige omstendigheter. En venninne har på Facebook lykkønsket Cruz og Bardem med graviditeten.

Snøfall i mai måned
I begynnelsen av mai spilte været oss et lite puss. Plutselige temperaturfall var skyld i kraftige snøfall, og en stor del av innbyggerne i Nord- og Midt-Spania opplevede så store snømengder at det var til hinder for trafikken. Spesielt i høyder over 700 m falt snøen tungt og blokkerte bl.a. fire større veier i Asturias. 30 provinser i Nord- og Øst-Spania befant seg i alarmberedskap på grunn av snø, vind, regn og høye bølger.
I Cádiz-provinsen og rundt Córdoba falt temperaturen også drastisk og var skyld i snø og trafikkproblemer.

Simpelthen uanstendige pensjonsordninger
Arbeidsminister Celestino Corbacho har kalt pensjonsordningene som Banco Santanders toppledelse tildeler seg selv som ”simpelthen uanstendige.” I alt vil de seks øverste i bankens ledelse få utbetalt 251 millioner euros.
For eksempel vil den nåværende generaldirektøren, Emilio Botín, få utbetalt 24 millioner euros når han går av, mens styreformann Alfredo Sáenz vil få 85,7 millioner. De andre er Francisco Luzón López (53,5 millioner), Matías Rodríguez Inciarte (52,5 millioner), Ana Patricia Botín (23,7 millioner) og Juan Rodríguez Inciarte (10,9 millioner).
Minister Corbacho har brukt tallene fra Banco Santander som eksempel på hvor langt ledelsen i bankene og andre større selskaper er klare til at gå for å belønne seg selv. Han oppfordrer til forsiktighet, og ber bankene la være å oppfordre regjeringen til å fryse pensjonene til eldre som får 600 euros i måneden.

Gris skulle forhindre bygging av moske
I Sevilla begravde en høyreekstremistisk gruppe i april en død gris på området i Barrio de San Jerónimo der det er planlagt å bygge en moske.
Gruppen hadde håpet at byggingen av moskeen skule bli innstilt fordi muslimer anser griser for å være urene, men det muslimske samfunnet i Sevilla vil etter at grisen er gravd opp, fortsette byggearbeidene.

Ukorrekt informasjon på Wikipedia
To medlemmer av Junta de Andalucía en innkalt til retten i en sak om feilinformasjon på Wikipedia, hjemmesiden der alle kan være ekspert og redaktør om nesten alle emner.
Den aktuelle saken dreier seg om websidens informasjon om formannen for opposisjonen til regjeringspartiet PSOE, PP i Andalucia, Javier Arenas. Her hadde noen inkludert fornærmende kommentarer om Arenas og hans familie, og myndighetene har oppdaget at endringene på profilen er foretatt fra en datamaskin i et offentlig kontor.

Kjørekort til hesten i Fuengirola

En ny kommunal ordning i Fuengirola vil stramme opp reglene for hester og ryttere under den årlige byfesten.
Mens det hittil ikke har vært spesielle krav til ryttere og hestekjøretøy på Feria-plassen – ut over de regler som på forhånd gjelder for vanlige trafikanter – så å rytterne heretter ha et spesielt sertifikat fra kommunen.
Sertifikatet skal sikre at deltakerne er velinformerte om reglene for god skikk og oppførsel på Feria-plassen. Hestene må dessuten ha en lovpliktig ansvarsforsikring for ferdsel i trafikken og for at rytteren skal få komme inn på plassen.
Hvert år deltar rundt 200 ryttere og 30 hestevogner i byfesten.

Okse stanget José Tomás
Navagante, en 500 kg stor okse, stanget under en tyrefekting i Aguascalientes i Mexico den spanske tyrefekteren José Tomás.
Oksen lyktes i å sette det ene hornet i José Tomás’ lår der den traff hovedpulsåren, noe som førte til at Tomás mistet seks liter blod. Villige donorer blant de blodtørstige tilskuerne ble oppfordret til å gi blod på stedet, noe som sannsynligvis reddet tyrefekteren. Han måtte likevel på operasjonsbordet for at få rekonstruert pulsåren.
35-årige José Tomás som har etternavnet Román Martín og som kommer fra Galapagar (Madrid), forventes ikke å få fysiske mén etter at oksen for en gangs skyld holdt på å vinne kampen.

Verdens første hele ansiktstransplantasjon er foretatt i Spania
Et team på 30 spanske kirurger har på hospitalet Vall d’Hebron i Barcelona foretatt verdens første hele ansiktstransplantasjon. Det er 11. gang det foretas en ansiktstransplantasjon, men det er første gang man med suksess har erstattet et helt ansikt.
Pasienten var en bonde som ved et uhell kom til å skyte seg selv for fem år siden. Siden da har den 30 år gamle mannen ikke selv vært i stand til å trekke pusten eller å spise.
Etter den 24 timer lange operasjonen der kirurgene erstattet både kjeve, nese, kinnbein, muskler, tenner og øyelokk, sitter den nyopererte igjen med bare ett enkelt arr.

Så langt i år; 458 omkomne på veiene
Fram til 1. mai døde 458 personer i trafikkulykker på spanske veier. Det er 135 færre enn i samme periode i fjor, opplyser landets trafikkråd, Dirección General de Tráfico.
I april omkom 115 personer, 14 prosent færre enn i samme måned i fjor.
De spanske myndighetenes anstrengelser med å gjøre landeveiene mer sikre, har de siste seks årene gitt resultater. I fjor omkom rundt 1.900 personer, og det er det laveste tallet Dirección General de Tráfico har registrert siden rådet start arbeidet i 1963.

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

NORSKE

PLUSS+

SPAR 20%

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Seunder

Spar 20% på ditt første år med NorskePluss+

Bruk koden:

pluss2021

Søk på Det Norske Magasinet