Velkommen til Det Norske Magasinets april-utgave 2025!

Jeg har aldri vært blant de som tror på konspirasjonsteorier, men er det flere enn meg som har merket at noe har skjedd med tiden vår???

Da jeg var ung og hørte eldre beklage seg over hvor fort tiden gikk, lurte jeg på hva i all verden problemet deres var, siden min tid var uendelig. Men nå som jeg selv har blitt del av ‘gamlingene’, er jeg totalt enig med dem. Jeg kan sverge på at jordkloden roterer fortere og at universelt aksepterte tidssegmenter har blitt forkortet uten at noen har informert menneskeheten. Glem sekunder, minutter, timer og dager. En uke er ingenting lenger, for så snart mandag er over, kommer fredagen og året som begynte for et nanosekund siden, er allerede i sitt andre kvartal.

Alder har unektelig noe å si for vårt tidsbegrep. For en ettåring, er det ene året hele livet. Et barn som fyller fem år, vil oppleve det året som 1/5 av livet sitt, mens en som fyller 80 år vil oppleve det som 1/80 av livet, så det er ikke noe rart at årene føles kortere.

Det er ingen tvil om at det 21. århundres ustoppelige teknologiske fremskritt, informasjonsflom og uendlig prestasjonspress gjør at tiden vår føles komprimert. Det er også mer lys i vår eksistens, og siden lys er informasjon, øker det aksellerasjonsfølelsen. Samtidig finnes det bevis på at det har vært en økning i jordens ‘puls’ (den såkalte Schumann resonansen) som gjør at tiden på jorden faktisk går raskere. For å ikke glemme universets utvidelse, påvirkning av mørk materie, polpunktenes skifte eller andre ukjente krefter. Med andre ord kan følelsen som mange av oss har, faktisk ha en dypere grunn som forklarer hvorfor så mange mennesker alltid har det travelt. Kanskje det er kroppen som forsøker å synkronisere seg med jordens akselererte puls?

Hva skal man så gjøre? Den godeste Einstein konkluderte med at tid er relativ, og tidens eneste verdi beror på hva vi gjør mens den går. Så i stedet for å bekymre oss over global akselerasjon, bør vi kanskje stoppe og kjenne at det er vår i luften, sitte og betrakte livet eller ta oss tid til å snakke sammen uten å måtte finne en unnskyldning for hvorfor vi ‘må’ løpe videre.

I dette magasinet har vi som alltid forsøkt å bringe varierte temaer. Jeg hadde et hyggelig møte med pastoren Kjell Ohldieck og hans kone Britt Karin som nylig har kommet tilbake til Turistkyrkan på Costa del Sol. Kjell anbefaler varmt besøk, og nå med påsken rundt hjørnet har kirken litt ekstra program for de som feirer høytiden på frikirkelig vis.

Vet du at verdens beste sted å besøke i 2025 ifølge TIMES Magazine ligger i Málaga-provinsen? Du kan lese om klodens første designer olivenmølle her. Ellers tar Else deg med på nok en klatretur over stokk og stein mellom strendene Cañuelo og Cantarriján på grensen mellom Málaga og Granada-provinsen. Anni gir noen helsebringende vårråd og priser liv, lys og helse i sin faste spalte, mens vår spanske nabo Juncal deler oppskriften på hva enhver spansk kokk med respekt for seg selv må kunne – å lage en sofrito. Og siden magasinet kommer ut i begynnelsen av Semana Santa, deler min kollega Sara noen råd om hvor man bør dra for å virkelig oppleve spansk påske i Málaga-provinsen.

Nyt våren og husk Einsteins råd – det er ikke tiden som gjelder, men hva vi fyller den med.