Perlen Alhama de Granada

Byen Alhama de Granada har så mange spennende severdigheter at det er vanskelig å nevne dem alle. Men la oss starte med beliggenheten. Byen ligger på kanten av et imponerende naturfenomen, et 100 meter dypt juv med vertikale vegger på begge sider kalt El Tajo. Byen er eldgammel, og det er funnet spor etter steinalder-befolkning i flere huler som ligger i klippesidene. Men det var romerne som oppdaget de varme kildene som springer ut av bakken, og det har de gjort i over 2000 år. Badene ligger like nord for byen og ga den navnet al-hammah som betyr et bad på arabisk. Kilden i seg selv er som et mirakel, for helt siden romertiden har vannet fosset ustanselig ut av bakken i en fart på 80 liter i sekundet og med en temperatur på 47 grader. Man kan bade i vannet, både inne i en hammam og ute i elven. I tillegg er det et vell av historiske bygninger fra den mauriske tiden og senere, så ta en tur til Alhama og opplev det hele!

Det er 47 km fra Vélez Málaga til Alhama. Kjøreturen er en opplevelse i seg selv, da den går via El Boquete de Zafarraya, det store hullet i fjellkjeden Sierra de Alhama, der byen Ventas de Zafarraya ligger. Veien opp dit slynger seg og gir en vakker utsikt opp mot La Maroma og de andre toppene i fjellkjeden. Ventas de Zafarraya er distribusjonssenteret for de mange grønnsakene som dyrkes på flatlandet bak byen. Sletten er bunnen av en gammel innsjø og derfor helt flat. Her dyrkes det hovedsakelig artisjokker, paprika, tomater og salat, noe som kan sees fra skulpturene av disse grønnsakene langs veien. Vi fortsetter over sletten, og om ikke lenge kommer vi til Alhama.

I dag har vi bestilt en byomvisning som starter på turistkontoret. Når vi ikke går rundt i byen selv, er det fordi mange av de historiske bygningene bare kan besøkes på denne måten. Ellers er de låst.

Guidede turer skjer fra kl. 12 – 14 hver tirsdag, torsdag, lørdag og søndag av meget dyktige og kunnskapsrike guider, selv om de dessverre bare er på spansk. Prisen er €4. Ring 958 36 06 86 for å reservere tid. Turistkontoret ligger på det sentrale torget rett overfor bymuren.

Muren markerer hvor det gamle mauriske borgen en gang sto, men ingenting gjenstår verken av den eller området rundt bymuren, da det hele nå er i private hender. Det ble solgt en gang i tiden, og nå er det ingen tilgang. Ryktene sier at det bygges hotell der, men vi får se. Som så ofte i mange andre gamlebyer, har historiske bygninger blitt revet ned for å brukes som byggemateriale til andre bygninger rundt i byen.

Omvisning i den gamle mauriske bydelen

Rett etter at vi kommer ut fra turistkontoret, følger vi guiden til høyre. Her er det et åpent område hvor man har en fantastisk utsikt ned i juvet. Kløften ble skåret ut av Alhama-elven som fosser ned i bunnen. I mange år var det flere møller som malte mel her, men da elven ble oppdemmet på 1960-tallet, mistet den kraften og kunne ikke lenger trekke vannmøllene. Nå ligger de som ruiner i bunnen av juvet.

Vi fortsetter ned Llana Street, hvor guiden peker på de originale fasadene som fortsatt står igjen. Vi tar til høyre ved et skilt til Mazmorra, som betyr fangehull. Hulene vi er i ferd med å se ble gravd ut av maurerne på 700-tallet. Først ble de brukt som siloer for kornlagring, men senere tjente de som fengsel. Vi kan nå komme inn og se dem, og nei, det hadde ikke vært trivelig å være fange her! Rommet har et stort takhvelv med hull hvor lys og luft strømmer inn, så de levde i hvert fall ikke i bekmørket.

Vel ute av fengslet, passerer vi ruinene av den gamle kirken La Iglesia de las Angustias. Jomfru Angustias er byens skytshelgen og dagen hennes feires hvert år i slutten av mars og tiltrekker mange besøkende.

Vi fortsetter rundt i den mauriske bydelen som er ganske godt bevart, og besøker sykehuset, Hospital de la Reina. Deretter går vi forbi det gamle pósito (kornmagasinet) og opp til Plaza de los Presos, hvor kirken Iglesia de Santa María de la Encarnación ligger. Kirken ble bygget på toppen av restene av den tidlige moskeen etter ordre fra de katolske monarkene Isabel og Fernando. Fengselet som lå på torget, får vi se senere. Vi går også forbi inkvisisjonens hus og inn i byens fungerende kirke, Iglesia del Carmen. Så får vi beskjed om at vi må skynde oss tilbake til fengselet, for guiden venter på oss. Hun er veldig opptatt av å vise oss huset som ble innviet som fengsel i 1674. Dette var opprinnelig hjemmet til en rik maurisk familie. På inngangsdøren kan man se et bilde av en fange med teksten «Ingen vet hvorfor jeg sitter her».

Klokken som ble dømt

Først hører vi historien om den slemme kirkeklokken. Klokken hang utenfor kirken og én dag, mens en bonde og eselet hans sto ved et vanningstrau under klokken, falt den med et brak og drepte både mannen og dyret. Det kunne ikke gå ustraffet, så klokken ble dømt til to års fengsel. Da den hadde sonet straffen, ble den hengt opp igjen i kirken og kunne fortsette å kime.

Den gamle fengselsbygningen brukes nå som informasjonssenter – Centro de Interpretación de Alhama. Her finner man mye informasjon om byen på fine paneler som den pratsomme guiden forklarer. Vi kikker også inn til fangen som sitter i sitt lille fangehull. Her kunne de sitte til familien kjøpte dem fri. Hvis ikke, ville de dø av sult.

I kjelleren er det en kort tunnel som også ble brukt som fengsel, og i første etasje hører vi om byens stolte karnevaltradisjon, hvor alle er utkledde og deltar i festlighetene. Det er en viktig begivenhet for lokalbefolkningen, hvor alle er ute og fester og danser til langt på natt.

Gjennom kløften

Hvis du ønsker å få litt mosjon og en flott naturopplevelse, vil jeg anbefale følgende. I stedet for å kjøre inn i Alhama, ta til høyre mot Arenas rundt 1 km før byen. Kjør noen kilometer til du kommer til Hostal Rural El Ventorro. Her kan du spise godt og bo i hule-rom. Hotellet har også en veldig fin hammam (arabisk bad).

Parker overfor restauranten og gå ca. 50 meter tilbake veien du kom. Kryss veien der det står et skilt som viser til Monumento Natural. Her begynner juvet som etter rundt 4 km fører opp til byen.

Først går man langs en kanal, men snart kommer man til en bro over elven og så er man rett inne i juvet. Det er mye å beundre her, da klippesidene er både imponerende og vakre. Om ikke lenge kommer vi til en liten helligdom (Ermita) hugget ut i fjellet, hvor følgende historie fortelles: En gang i Middelalderen kom en velstående mann ridende nær juvet på vei til Alhama. Plutselig fòr en slange opp rett foran hesten som fikk panikk og hoppet over klippekanten og ned i juvet. Mannen, som fortsatt satt på hesten, ba som besatt til jomfru Maria om å skåne livet hans. Det gjorde hun, da han overlevde fallet til tross for at hesten døde. På en stor stein rett før eremitasjen kan man se (hvis man er meget velvillig …) fotavtrykk av hestehoven.

I takknemlighet for hans mirakuløse redning fikk mannen bygget helligdommen for å takke Jomfru Maria. Man kan kikke inn og se Madonnaen, og det er alltid et lys som brenner der inne. Litt lenger borte er det en bolig hugget inn i fjellet. Den har en liten hage foran og ser ut til å være bebodd.

Om ikke lenge kommer man til den første veien som går opp til byen. Man kan ta denne, men jeg foretrekker å vente med å klatre opp til vi kommer til de forlatte møllene, hvor det går en sti rett opp til sentrum.

De varme badene

Fortsetter man langs stien ned til bunnen av juvet, kommer man etter ytterligere 3 km til stedet hvor man kan ta av til de varme badene. Ta veien som svinger av til venstre like før en liten romersk bro. Etter rundt 1 km kommer man til badet. Her kan man bade i elven helt gratis. Det er bygget en sementkant rundt stedet der vannet fra kilden renner ut i elven. Selv om det har gått gjennom badehusene, er det fortsatt varmt og godt, og man kan sitte her så lenge man vil.

Man kan også gå til hammamen og betale for badet, og det er forskjellige å velge mellom. Jeg prøvde baño termal, og det var definitivt verdt pengene. Du blir vist inn i et lite rom av hviskende damer med et badekar som ser ut som en sarkofag. Her legger man seg ned og småkoker i 20 minutter ved 42 grader – helt på kanten av hva de fleste tåler – inntil man er gjennomkokt og ikke orker mer. Man bør sakte komme seg og unngå kald drikke til kroppstemperaturen er mer normal. Husk å ta med flippflopper, for man har ikke lov til å gå barbeint der inne. Men det er en morsom opplevelse.

Én gang på 1960-tallet ble det bygd et hotell ovenfor badene. Det er ikke pent og har en atmosfære av statskontrollerte institusjoner slik man kunne oppleve i DDR før muren falt. Veldig uspansk og underlig. Hotellet er stengt om vinteren, men åpner i april. Inne på hotellet kan man se fundamentet av de romerske badene og vakre arabiske buer. Se: Balnearioalhamadegranada.com

Hvis man har gått helt hit fra Hostal Rural El Ventorro, er det en veldig fin tur på rundt 8 km tilbake til bilen igjen gjennom juvet. Da har man både trent og badet nok den dagen. Hvis man foretrekker å kjøre ned til badene, følger man bare veien mot Granada fra sentrum og deretter skiltene til Balneario.