Almáchar er en forholdsvis ukjent landsby i Axarquía-området i Málaga-provinsen. Selv om den ligger bare 35 kilometer fra provinshovedstaden, har Almáchar fremdeles bare en befolkning på et par tusen innbyggere. De fleste almarcheños er spanjoler, men etter hvert har det blitt et internasjonalt miljø med både briter, nederlendere, tyskere, dansker, svensker, ukrainere og belgiere som har bosatt seg her. Og i september i fjor flyttet også et norsk par hit. Jeg møtte filmfotografen Petter Holmern Halvorsen for å høre hvordan det har gått.
Siden Petter og jeg kjører fra vidt forskjellige retninger og begge ønsker å unngå trafikkmarerittet i Málaga sentrum, avtaler vi å møtes ved inngangen til Ikea rett etter åpningstid. Ingenting er bedre for oss skandinaver, som da kan kombinere et stevnemøte med å kjøpe fryseposer og spise svenske kjøttboller. For å være ærlig har jeg aldri intervjuet noen på Ikea før, men dette blir kanskje ikke siste gangen – her kan man alltid finne et stille hjørne i en svensk liksom-stue med et par Oskarshamn-lenestoler eller en Ektorp-sofa å sitte i.
Selv om de knapt har åpnet, strømmer shoppere inn i forretningen, og blant disse er altså Petter Holmern Halvorsen (49). Det eneste jeg vet om ham er at han, i tillegg til å være en erfaren filmfotograf (DoP), er medgründer og styreleder i det Oslo-baserte film- og TV-produksjonsselskapet Snake Oil Media.
Partneren hans i virksomheten er regissøren Emil Trier, og Petter forklarer at navnet på selskapet stammer fra at Emils far jobbet som tonemester på Flåklypa Grand Prix, hvor bilen til Rudolf Blodstrupmoen var sponset av selskapet Snake Oil.
Ellers synes jeg at navnet viser en viss sans for humor – den illusoriske ‘slangeoljen’ kan, med litt fantasi, sammenlignes med illusjonene man selger som filmskapere. Tenker i hvert fall jeg. Men tilbake til møtet på Ikea …
Spania er ikke noe nytt for Petter, og som så mange andre nordmenn var han her på ferie som tenåring.
– Etter det har det vært mest gjennom jobben. Jeg har filmet mange musikkvideoer her nede, og det var litt av grunnen til at vi peilet oss inn mot Málaga. Så det var ikke bare klimaet, men det er jo ålreit å være her, spøker han.
Sør-Spania var ikke en total tilfeldighet, siden Oda og Petter faktisk allerede hadde knyttet et bånd til Costa del Sol. Og da de giftet seg i sjømannskirken i Calahonda i juni 2024, hadde de allerede begynt å snakke om å flytte til Spania.
Utlendinger som flytter til Málaga-provinsen, trekker innover i landet av flere grunner: fordi boligprisene er rimeligere, fordi byggeklare eiendommer er nærmest uoppdrivelige på Costa del Sol, eller fordi de ønsker å bo i et mer autentisk andalusisk miljø. Men for Petter og kona, Oda Bjerknes, var det mer en tilfeldighet at de endte opp i Málagas innland.
– Vi hadde mer eller mindre bestemt oss for å flytte, men vi visste ikke helt hvor. En dag mens hele familien var på ferie på kysten, dukket det opp en annonse for et hus i Almáchar. Etter bildene så det ut til å ha nok plass til at vi kunne ha våre respektive barn på besøk samtidig. Så da tenkte vi at når vi alle først var her nede, kunne vi like gjerne dra og kikke på det. Beslutningen var veldig spontan og kanskje ikke det mest veloverveide jeg har gjort, men vi bestemte oss for å slå til og se hva som skjer.
Den hvite puebloen Almáchar befinner seg på en liten kolle omgitt av fjell, midt i Axarquía-området. Landsbyen ligger rundt 35 km fra Málaga by, og det tar 20 minutter på svingete veier å komme ned til kysten. Petter innrømmer derfor at når familien er på besøk, blir det en del kjøring for å komme til stranden.
– Målet vårt var liksom å være litt nærmere jorda, men det ironiske er at vi ikke er det. Alt er beplantet rundt oss, så vi må reise litt for å komme ut i naturen. Men det gir i hvert fall følelsen av å være i ekte Spania. Almáchar er som en liten Kardemommeby, og det er veldig trivelig. Folk hilser og er tålmodige med meg som snakker dårlig spansk, og de retter på meg når jeg sier noe feil. Ofte skjønner jeg ikke andalusierne i det hele tatt. Vi har for eksempel blitt veldig gode venner med en dame i gata, men jeg fatter ikke et ord av hva hun sier!
Når man flytter til Málaga-provinsens og Spanias viktigste jordbruksområde for tropiske frukter, som samtidig er provinsens tørreste strøk, er vann alltid et tema.
-Vi er klar over vannmangelsituasjonen her, men vår første vinter i Spania var preget av mer nedbør enn på de 30 foregående årene. Vi har nok ikke opplevd ennå hvor kritisk det kan bli. Jeg snakket med en lokal bonde her om dagen, som lagde et imponerende vannsamlingssystem hvor han siktet vannet for å unngå grus i pumpen sin. Da jeg kommenterte at det så ut som han vasket etter gull, svarte han at det er vann som er gullet her.
Én av grunnene til det raske huskjøpet var ønsket om å komme seg ned til Spania slik at Oda kunne få ro til å skrive. Etter noen år som forfatter av skolebøker for Gyldendal Undervisning, har hun begynt å skrive sin første skjønnlitterære bok – og det skjer fra landsbyen i Andalucía, mens Petter drar en del til Norge.
– Vi er sirka 45 minutter fra flyplassen, så pendlingen mellom Spania og Norge har vært veldig smertefri for oss.
Snake Oil Media har sitt kontor i Oslo, hvor Petter har bodd og jobbet i en årrekke.
– TV- og filmindustrien i Norge har alltid vært en lukket bransje. Hvis du ikke hadde riktig etternavn, var det ikke plass til deg. Men så kom Den norske filmskolen i Lillehammer, og det gjorde det mulig for oss ‘vanlige folk’ å komme inn.
I de mer enn 20 årene siden Petter fullførte filmfotoutdanningen, har han jobbet med film, TV og, i senere tid, nyere medier, men det var ikke bare strake veien.
– Utdanningen gjorde at en dør åpnet seg på gløtt, for hvis jeg ikke hadde hatt den kvalifikasjonen, hadde jeg ikke fått ta i et filmkamera en gang. På skolen fikk jeg mulighet til å lage musikkvideoer som feltarbeid. For meg var det en lykke bare å kunne jobbe, selv om mange av de andre elevene syntes det var under deres verdighet. Hele budsjettet vårt gikk til film og fremkalling, men selv om jeg ikke tjente et øre, fikk jeg mye erfaring fra å lage musikkvideoer. Jeg tror jeg filmet 50 musikkvideoer for norske eller skandinaviske artister de to første årene etter utdanningen, og noen av disse brakte meg til Spania.
Etter hvert har det blitt andre jobber og egenproduserte filmer via Snake Oil Media, som regissør–fotograf-duoen startet sammen i 2018. Teamet har en særpreget dokumentarstil og spesialiserer seg på audiovisuell kommunikasjon, historiefortelling og relaterte medieaktiviteter, og filmene de lager handler ofte om kulturpersonligheter.
Det har blitt mange prosjekter etter hvert, og noen har vært spillefilmlengde dokumentarfilmer. Ett av disse prosjektene er Stol på meg (2021) om svindleren Waleed Ahmed.
– Mens Ahmed gikk på videregående, lagde han og en kompis noen solcelle-mobildeksler som kunne lade mobiltelefoner. De ble tatt inn av Innovasjon Norge og ble løftet opp, sannsynligvis fordi Norge trengte en immigrantgutt som en slags gallionsfigur. Da Dagens Næringsliv begynte å grave i saken, fant de ut at de hadde kjøpt dekselet på Alibaba. Ahmed hadde allerede blitt så avhengig av oppmerksomheten at løgnmaskinen bare vokste. Det hele endte med at han fikk en svindeldom og elleve års fengsel i USA. Dokumentaren ligger nå på TV 2 Play, HBO Max, Apple TV og Telia Play.
Nå jobber de med dokumentaren Grenser om professoren og forfatteren Jan Grue, som ble født med en muskelsykdom.
– Filmen tar for seg hvordan samfunnets grenser — både fysiske og metaforiske — setter rammer for hvilke livsformer som blir sett, hørt eller verdsatt. Det handler om hva slags verdi vi gir mennesker i samfunnet vårt, og hvem som oppleves som unyttige eller uønskede. Hvordan kan man egentlig måle noens verdi? I forhold til alt hva Grue har utrettet, har jeg egentlig null verdi. Men hvis du bare hadde sett på en ultralyd av oss, kunne du ha vurdert meg som mer ‘verdifull’.
Filmindustrien har gått gjennom vanskelige tider, og det er alltid tøff konkurranse om jobbene, og det gjelder også i Skandinavia.
– For noen år siden begynte Netflix å lage nordisk innhold. Det var store produksjoner i gang i flere år, og folk tenkte at «Jess, nå er vi i gang!» Men så tok det slutt, for disse enorme strømmetjenestene har egentlig ingen interesse av å fortsette å produsere skandinavisk innhold – for dem handler alt om abonnenter. Sånn sett tror jeg kanskje at den norske bransjen har latt seg lure. De har vært en brikke i et spill, og så ble teppet revet bort under dem. Det betyr selvsagt ikke at de ikke kommer tilbake, og at ting ikke vil endre seg igjen.
Snake Oil har supplert dokumentarfilmingen med blant annet reklame, som også fikk en skikkelig knekk da vanlig TV og kino ble mindre populære, spesielt med yngre tilskuere.
– Men reklamen har kommet tilbake nå på strømmetjenester og i pop-up-reklamer. Den visuelle historiefortellingen er ikke mindre viktig i dag, den har bare forflyttet seg fra stedene vi er vant til å se den. Alle unge sitter jo foran en skjerm og skroller hele tiden. Samtidig har det vært en slags demokratisering av medier, fra at bare noen få utvalgte fikk lov eller hadde anledning til å lage medieinnhold, til at hvem som helst nå kan lage det. Plutselig kommer det frem stemmer som aldri har blitt hørt før – en eller annen fjortenåring som lager en kul video og bare treffer. For 20 år siden hadde en tenåring aldri kommet gjennom, men nå finnes det mange flere muligheter for visuell kommunikasjon.
Med Petter delvis bosatt i Málaga-provinsen, er tanken å tilby Snake Oils medietjenester også på Costa del Sol.
«Beslutningen om å flytte til Almáchar var kanskje ikke den mest veloverveide jeg har gjort, men vi bestemte oss for å slå til og se hva som skjer»
– Jeg tror det viktigste her nede er å tilby innhold til digitale plattformer og en strategi for sosiale medier (SoMe). Nå trengs nytt innhold tre–fire ganger i uka, men mange glemmer at det også skal ha en verdi for de som tar det imot. Innholdet må ha en retning og fortelle en historie. Dette er overveldende for mange bedriftseiere, så det kan være godt å ha noen å spille ball med på strategi. Hvordan fortelle historien om produktet eller tjenesten sin? Mange sitter på kunnskap de tar for gitt at «alle» vet. Samtidig vil man kanskje ikke dele alt gullet sitt heller. Men vi har nesten alltid noe som kan være verdifullt for andre. Dette er ting vi kan hjelpe med.
Petter vil ikke røpe noe om selskapets mulige fremtidsprosjekter i Spania, men han forteller gjerne om sitt eget drømmeprosjekt.
– Jeg har et filmprosjekt i hodet som handler om frihet. Vi tror at vi er frie – men hvis du ser på hvor mange grenser det er for hva vi kan gjøre og hvordan vi kan leve, hvordan hele kloden nå er oppdelt med grenser, og alle lovene og reglene vi må følge, så er vi egentlig ikke det. Vi er både mer kontrollerte og mer overvåket. Før var overvåkningen gjort av noen. Det var et menneske som satt og lyttet på lydbåndet, så det var begrenset hvor mye man kunne overvåkes. Men nå er det AI som lytter og avgjør. Så friheten har blitt ende mer begrenset, noe som gjør oss veldig sårbare. Det er noe som jeg har veldig lyst til å utforske, avslutter Petter.
Menneskestrømmen på Ikea har økt betydelig siden vi kom, og roen i vår illusoriske dagligstue er brutt. Vi tar farvel og drar hver til vårt – Petter til Almáchar og jeg til Ronda – så får heller kjøttbollene vente til neste gang.Almáchar er en forholdsvis ukjent landsby i Axarquía-området i Málaga-provinsen. Selv om den ligger bare 35 kilometer fra provinshovedstaden, har Almáchar fremdeles bare en befolkning på et par tusen innbyggere. De fleste almarcheños er spanjoler, men etter hvert har det blitt et internasjonalt miljø med både briter, nederlendere, tyskere, dansker, svensker, ukrainere og belgiere som har bosatt seg her. Og i september i fjor flyttet også et norsk par hit. Jeg møtte filmfotografen Petter Holmern Halvorsen for å høre hvordan det har gått.
Siden Petter og jeg kjører fra vidt forskjellige retninger og begge ønsker å unngå trafikkmarerittet i Málaga sentrum, avtaler vi å møtes ved inngangen til Ikea rett etter åpningstid. Ingenting er bedre for oss skandinaver, som da kan kombinere et stevnemøte med å kjøpe fryseposer og spise svenske kjøttboller. For å være ærlig har jeg aldri intervjuet noen på Ikea før, men dette blir kanskje ikke siste gangen – her kan man alltid finne et stille hjørne i en svensk liksom-stue med et par Oskarshamn-lenestoler eller en Ektorp-sofa å sitte i.
Selv om de knapt har åpnet, strømmer shoppere inn i forretningen, og blant disse er altså Petter Holmern Halvorsen (49). Det eneste jeg vet om ham er at han, i tillegg til å være en erfaren filmfotograf (DoP), er medgründer og styreleder i det Oslo-baserte film- og TV-produksjonsselskapet Snake Oil Media.
Partneren hans i virksomheten er regissøren Emil Trier, og Petter forklarer at navnet på selskapet stammer fra at Emils far jobbet som tonemester på Flåklypa Grand Prix, hvor bilen til Rudolf Blodstrupmoen var sponset av selskapet Snake Oil.
Ellers synes jeg at navnet viser en viss sans for humor – den illusoriske ‘slangeoljen’ kan, med litt fantasi, sammenlignes med illusjonene man selger som filmskapere. Tenker i hvert fall jeg. Men tilbake til møtet på Ikea …
Spania er ikke noe nytt for Petter, og som så mange andre nordmenn var han her på ferie som tenåring.
– Etter det har det vært mest gjennom jobben. Jeg har filmet mange musikkvideoer her nede, og det var litt av grunnen til at vi peilet oss inn mot Málaga. Så det var ikke bare klimaet, men det er jo ålreit å være her, spøker han.
Sør-Spania var ikke en total tilfeldighet, siden Oda og Petter faktisk allerede hadde knyttet et bånd til Costa del Sol. Og da de giftet seg i sjømannskirken i Calahonda i juni 2024, hadde de allerede begynt å snakke om å flytte til Spania.
Utlendinger som flytter til Málaga-provinsen, trekker innover i landet av flere grunner: fordi boligprisene er rimeligere, fordi byggeklare eiendommer er nærmest uoppdrivelige på Costa del Sol, eller fordi de ønsker å bo i et mer autentisk andalusisk miljø. Men for Petter og kona, Oda Bjerknes, var det mer en tilfeldighet at de endte opp i Málagas innland.
– Vi hadde mer eller mindre bestemt oss for å flytte, men vi visste ikke helt hvor. En dag mens hele familien var på ferie på kysten, dukket det opp en annonse for et hus i Almáchar. Etter bildene så det ut til å ha nok plass til at vi kunne ha våre respektive barn på besøk samtidig. Så da tenkte vi at når vi alle først var her nede, kunne vi like gjerne dra og kikke på det. Beslutningen var veldig spontan og kanskje ikke det mest veloverveide jeg har gjort, men vi bestemte oss for å slå til og se hva som skjer.
Den hvite puebloen Almáchar befinner seg på en liten kolle omgitt av fjell, midt i Axarquía-området. Landsbyen ligger rundt 35 km fra Málaga by, og det tar 20 minutter på svingete veier å komme ned til kysten. Petter innrømmer derfor at når familien er på besøk, blir det en del kjøring for å komme til stranden.
– Målet vårt var liksom å være litt nærmere jorda, men det ironiske er at vi ikke er det. Alt er beplantet rundt oss, så vi må reise litt for å komme ut i naturen. Men det gir i hvert fall følelsen av å være i ekte Spania. Almáchar er som en liten Kardemommeby, og det er veldig trivelig. Folk hilser og er tålmodige med meg som snakker dårlig spansk, og de retter på meg når jeg sier noe feil. Ofte skjønner jeg ikke andalusierne i det hele tatt. Vi har for eksempel blitt veldig gode venner med en dame i gata, men jeg fatter ikke et ord av hva hun sier!
Når man flytter til Málaga-provinsens og Spanias viktigste jordbruksområde for tropiske frukter, som samtidig er provinsens tørreste strøk, er vann alltid et tema.
-Vi er klar over vannmangelsituasjonen her, men vår første vinter i Spania var preget av mer nedbør enn på de 30 foregående årene. Vi har nok ikke opplevd ennå hvor kritisk det kan bli. Jeg snakket med en lokal bonde her om dagen, som lagde et imponerende vannsamlingssystem hvor han siktet vannet for å unngå grus i pumpen sin. Da jeg kommenterte at det så ut som han vasket etter gull, svarte han at det er vann som er gullet her.
«Da vi giftet oss i sjømannskirken i Calahonda i juni 2024, hadde vi allerede begynt å snakke om å flytte til Spania»
Én av grunnene til det raske huskjøpet var ønsket om å komme seg ned til Spania slik at Oda kunne få ro til å skrive. Etter noen år som forfatter av skolebøker for Gyldendal Undervisning, har hun begynt å skrive sin første skjønnlitterære bok – og det skjer fra landsbyen i Andalucía, mens Petter drar en del til Norge.
– Vi er sirka 45 minutter fra flyplassen, så pendlingen mellom Spania og Norge har vært veldig smertefri for oss.
Snake Oil Media har sitt kontor i Oslo, hvor Petter har bodd og jobbet i en årrekke.
– TV- og filmindustrien i Norge har alltid vært en lukket bransje. Hvis du ikke hadde riktig etternavn, var det ikke plass til deg. Men så kom Den norske filmskolen i Lillehammer, og det gjorde det mulig for oss ‘vanlige folk’ å komme inn.
I de mer enn 20 årene siden Petter fullførte filmfotoutdanningen, har han jobbet med film, TV og, i senere tid, nyere medier, men det var ikke bare strake veien.
– Utdanningen gjorde at en dør åpnet seg på gløtt, for hvis jeg ikke hadde hatt den kvalifikasjonen, hadde jeg ikke fått ta i et filmkamera en gang. På skolen fikk jeg mulighet til å lage musikkvideoer som feltarbeid. For meg var det en lykke bare å kunne jobbe, selv om mange av de andre elevene syntes det var under deres verdighet. Hele budsjettet vårt gikk til film og fremkalling, men selv om jeg ikke tjente et øre, fikk jeg mye erfaring fra å lage musikkvideoer. Jeg tror jeg filmet 50 musikkvideoer for norske eller skandinaviske artister de to første årene etter utdanningen, og noen av disse brakte meg til Spania.
Etter hvert har det blitt andre jobber og egenproduserte filmer via Snake Oil Media, som regissør–fotograf-duoen startet sammen i 2018. Teamet har en særpreget dokumentarstil og spesialiserer seg på audiovisuell kommunikasjon, historiefortelling og relaterte medieaktiviteter, og filmene de lager handler ofte om kulturpersonligheter.
Det har blitt mange prosjekter etter hvert, og noen har vært spillefilmlengde dokumentarfilmer. Ett av disse prosjektene er Stol på meg (2021) om svindleren Waleed Ahmed.
– Mens Ahmed gikk på videregående, lagde han og en kompis noen solcelle-mobildeksler som kunne lade mobiltelefoner. De ble tatt inn av Innovasjon Norge og ble løftet opp, sannsynligvis fordi Norge trengte en immigrantgutt som en slags gallionsfigur. Da Dagens Næringsliv begynte å grave i saken, fant de ut at de hadde kjøpt dekselet på Alibaba. Ahmed hadde allerede blitt så avhengig av oppmerksomheten at løgnmaskinen bare vokste. Det hele endte med at han fikk en svindeldom og elleve års fengsel i USA. Dokumentaren ligger nå på TV 2 Play, HBO Max, Apple TV og Telia Play.
Nå jobber de med dokumentaren Grenser om professoren og forfatteren Jan Grue, som ble født med en muskelsykdom.
– Filmen tar for seg hvordan samfunnets grenser — både fysiske og metaforiske — setter rammer for hvilke livsformer som blir sett, hørt eller verdsatt. Det handler om hva slags verdi vi gir mennesker i samfunnet vårt, og hvem som oppleves som unyttige eller uønskede. Hvordan kan man egentlig måle noens verdi? I forhold til alt hva Grue har utrettet, har jeg egentlig null verdi. Men hvis du bare hadde sett på en ultralyd av oss, kunne du ha vurdert meg som mer ‘verdifull’.
«Jeg tror jeg filmet 50 musikkvideoer for norske eller skandinaviske artister de to første årene etter utdanningen, og noen av disse brakte meg til Spania»
Filmindustrien har gått gjennom vanskelige tider, og det er alltid tøff konkurranse om jobbene, og det gjelder også i Skandinavia.
– For noen år siden begynte Netflix å lage nordisk innhold. Det var store produksjoner i gang i flere år, og folk tenkte at «Jess, nå er vi i gang!» Men så tok det slutt, for disse enorme strømmetjenestene har egentlig ingen interesse av å fortsette å produsere skandinavisk innhold – for dem handler alt om abonnenter. Sånn sett tror jeg kanskje at den norske bransjen har latt seg lure. De har vært en brikke i et spill, og så ble teppet revet bort under dem. Det betyr selvsagt ikke at de ikke kommer tilbake, og at ting ikke vil endre seg igjen.
Snake Oil har supplert dokumentarfilmingen med blant annet reklame, som også fikk en skikkelig knekk da vanlig TV og kino ble mindre populære, spesielt med yngre tilskuere.
– Men reklamen har kommet tilbake nå på strømmetjenester og i pop-up-reklamer. Den visuelle historiefortellingen er ikke mindre viktig i dag, den har bare forflyttet seg fra stedene vi er vant til å se den. Alle unge sitter jo foran en skjerm og skroller hele tiden. Samtidig har det vært en slags demokratisering av medier, fra at bare noen få utvalgte fikk lov eller hadde anledning til å lage medieinnhold, til at hvem som helst nå kan lage det. Plutselig kommer det frem stemmer som aldri har blitt hørt før – en eller annen fjortenåring som lager en kul video og bare treffer. For 20 år siden hadde en tenåring aldri kommet gjennom, men nå finnes det mange flere muligheter for visuell kommunikasjon.
Med Petter delvis bosatt i Málaga-provinsen, er tanken å tilby Snake Oils medietjenester også på Costa del Sol.
– Jeg tror det viktigste her nede er å tilby innhold til digitale plattformer og en strategi for sosiale medier (SoMe). Nå trengs nytt innhold tre–fire ganger i uka, men mange glemmer at det også skal ha en verdi for de som tar det imot. Innholdet må ha en retning og fortelle en historie. Dette er overveldende for mange bedriftseiere, så det kan være godt å ha noen å spille ball med på strategi. Hvordan fortelle historien om produktet eller tjenesten sin? Mange sitter på kunnskap de tar for gitt at «alle» vet. Samtidig vil man kanskje ikke dele alt gullet sitt heller. Men vi har nesten alltid noe som kan være verdifullt for andre. Dette er ting vi kan hjelpe med.
Petter vil ikke røpe noe om selskapets mulige fremtidsprosjekter i Spania, men han forteller gjerne om sitt eget drømmeprosjekt.
– Jeg har et filmprosjekt i hodet som handler om frihet. Vi tror at vi er frie – men hvis du ser på hvor mange grenser det er for hva vi kan gjøre og hvordan vi kan leve, hvordan hele kloden nå er oppdelt med grenser, og alle lovene og reglene vi må følge, så er vi egentlig ikke det. Vi er både mer kontrollerte og mer overvåket. Før var overvåkningen gjort av noen. Det var et menneske som satt og lyttet på lydbåndet, så det var begrenset hvor mye man kunne overvåkes. Men nå er det AI som lytter og avgjør. Så friheten har blitt ende mer begrenset, noe som gjør oss veldig sårbare. Det er noe som jeg har veldig lyst til å utforske, avslutter Petter.
Menneskestrømmen på Ikea har økt betydelig siden vi kom, og roen i vår illusoriske dagligstue er brutt. Vi tar farvel og drar hver til vårt – Petter til Almáchar og jeg til Ronda – så får heller kjøttbollene vente til neste gang.
– Månedsmagasinet på Costa del Sol
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tlf.: 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001
