Alhama de Granada er en fin by, beliggende ved et kjempestore juv. Alhama er særlig kjent for sin varme kilde, og byen ble grunnlagt av romerne som hadde oppdaget at deilig, varmt vann veltet opp av jorden i en konstant strøm. Romerne bygde noen mindre bad langs kilden, men det var araberne som gjorde badene berømte fordi de bygde et slags palass over kilden med det varme vannet. I dag har Alhama trolig Spanias fineste bad, og man kan fortsatt se de gamle arabiske anleggene når man kjøper et bad på hotellet som i dag er bygd over de gamle badene. Men byen har mange andre severdigheter. Særlig er juvet som byen ligger ved, helt enestående og en vandretur i bunnen av dette naturfenomenet er en helt spesiell opplevelse. Og der hvor juvet ender, ligger den skjønneste venta rett ved en liten sjø. Her har man hugget ut værelser i klippene slik at man kan sove i en fin hule med arabisk dekorasjoner. Her er opplevelser for alle pengene, så bli med til Alhama.
Alhama ligger ca. 50 km. sørvest for Granada, og det er badene som har gitt byen dets navn fordi bad heter al-hammah på arabisk. Når man kommer fra sørkysten, er den flotteste turen å kjøre over Vélez Málaga, opp fjellveien A 402 som snor seg opp til Zafarraya-sletten og gjennom ”hullet” El Boquete, bortover sletten og videre til Alhama.
Først et bad
Det første vi gjør er å avlegge badene et besøk. De ligger et par kilometer nord for byen, og man må kjøre inn til sentrum for å finne fram til dem. I betraktning av at de er Alhamas hovedattraksjon, kan man gjerne undre seg litt over at veien til badene ikke er bedre skiltet. Men altså ”Balneario” står det ett sted, og vi finner badene ved enden av en liten, smal vei. Her parkerer vi og tar på oss badetøyet bak bildøren. Vi har nemlig bestemt oss for at vi ikke vil inn på de badene som er bygget oppå kilden og der hotellet ligger. Man må nemlig inn på hotellet og kjøpe et bad. Det har vi prøvd, og det var fint, men stemningen var litt mye ”statskontrollert”, så denne gangen vil vi ta et ”freebe-bad” i elven. Her kommer nemlig det overskytende og varme vannet ut i elven, og det er fortsatt rundt 37 grader varmt når det renner ut i elven. Her er det bygget et lite basseng, og her kan man sitte under de grønne trærne med herlig fuglesang og nyte livet uten å bli hundset med av strenge badevakter. Det er en virkelig herlig opplevelse, og vi slapper av en times tid. På hotellets/badenes webside www.balnearioalhamadegranada.com kan man lese om alle bademulighetene samt de mange behandlingstilbudene. Man kan se værelsene og bestille.
Flere overnattingstilbud
Når det er sagt, vil jeg likevel anbefale to andre overnattingsmuligheter i Alhama. Den ene er det herlige og autentiske hostallet La Seguiriya: se www.laseguiriya.com og det andre kommer jeg tilbake til om lidt.
La Seguiriya eies og drives av en tidligere, nå pensjonert, flamencosanger Paco Moyano (en seguiriya er en flamencosang) og er et superhyggelig sted med deilig mat. Hver kveld når Paco er ferdig med å servere kveldsmaten i restauranten, drar han av gårde til det nettopp omtalte badet i elven og sitter der en liten times tid og slapper av. Det hender at han da bryter ut i sang, så hvis man vil oppleve autentisk flamencosang under stjernene nedsunket i deilig varmt vann, kan det altså la seg gjøre hver kveld ved 23-tiden i elven. Men ikke si det til noen.
Den andre overnattingsmuligheten er den som vi etter vårt bad i elven nå drar til. Vi dreier til venstre når vi kommer ut til veien fra Alhama, krysser elven og tar så veien til høyre. Denne veien løper over og langs med juvet på motsatt side av byen, og fra den er det flott utsikt mot Alhama og ned i juvet. På et tidspunkt må vi stanse bilen og gå bort til kanten på juvet. Uhuuu… det er langt ned og sidene på juvet er helt loddrette. Der nede kan vi se en liten bygning som er bygget inn under den motsatte klippeveggen så vi gleder oss til å komme ned og se hva det er.
Venta El Ventorro
Vi fortsetter nå bare bortover veien og om ikke lenge kommer vi rett ned til vårt venta El Ventorro der vi skal spise og overnatte. Se www.elventorro.net Venta´en ligger rett overfor en deilig liten sjø, og det er et skjønt autentisk sted med deilig spansk mat. De lager f.eks. noen herlige salater og skjønne papas a lo pobre (fattigmannspoteter). Ja, det hele er godt, og til dessert har de ”dulces” som er laget av de få Clarissa-nonnene som er igjen i Alhama. Det er spesielle og autentiske desserter, selv om de er nesten i overkant søte.
For ca. 10 år siden hugget familien som eier og driver El Ventorro ut åtte huler i den bløte klippen rett ved siden av ventaen. Det er blitt åtte superfine ”værelser” som er innrettet smakfullt og luksuriøst i arabisk ”tusen og én natt-stil”. Her har man også bygd et ”Hammam” eller bad, og det skal vi prøve senere.
Etter det deilige, spanske middagsmåltidet er det nok noen som vil slenge seg på langs og ta en siesta, men ikke familien Byskov/Gadegaard. Dertil er vi for ”protestantiske”, så vi kaster oss ut i en helt fantastisk vandretur som starter akkurat her ved El Ventorro. Vi skal nemlig ut på ”La ruta del termalismo” som tar oss gjennom juvet og helt bort til El Balneario der vi nettopp har badet.
Det er en tur på ca. 7 km. hver vei, men man kan jo gjøre den så lang eller kort som man vil, for når man har fått nok, vender man bare om på hælen og går tilbake.
Gjennom juvet
Vi går altså til høyre når vi kommer ut fra venta´en og følger veien et par hundre meter fram til der juvet begynner. Det står et skilt med ”GR 7, E 4, Alhama de Granada”. Juvets lengde er altså ca. 7 km., idet den starter her ved el Ventorro og ender henne i nærheden af El Balneario. Den er kategorisert som et ”monumento natural” og er da også helt spesiell. Den er nok opptil 100 meter dyp og 50 – 100 meter bred. En fin sti går langs bunnen, og jeg kan garantere at det er én av de mest imponerende vandreturene man kan ta. Stien går til og med mere eller mindre rett fram, så det er en relativt enkel tur å gå. Hvis man vil gå opp til Alhama fra juvet, må man regne med ca. 100 høydemeter som skal overvinnes.
På et tidspunkt, mens vi vandrer langs bunnen, kommer vi til den lille bygningen som vi så oppe fra kanten. Det er en lille ”ermita” eller kapell kalt ”Nuestra Señora de los Ángeles” bygget til ære for jomfru Maria som her utførte et mindre mirakel i året 1500. En ridder var på vei fra Málaga og red langs juvet da hesten hans ble skremt av en slange og satte i galopp – rett utfor kanten av juvet. Under fallet ba ridderen til jomfru María, og det lot til at hun hørte ham, for han overlevede på tross av at han, da hesten traff jorden, ble kastet 100 meter gjennom luften. Hesten overlevede likevel ikke fallet, men det sies at man på den store stenen hvor den landet, fortsatt kan se avtrykket av hovene. Vi fant stenen, og det er ganske riktig noen merker som med litt godvilje kan ligne spor etter hestehover, men om man skal tro på denne historien, kan man jo selv avgjøre. Hvorom alle ting er, så ble redningen av ridderen tolket som et mirakel, og for å minne om dette har man bygd det lille kapellet.
Lavadero
Litt lengere borte langs juvet går den første stien opp til Alhama og litt senere kommer det enda én. Her kan man se det gamle ”lavadero” eller vaskested som kvinnene i gamledager gikk til for å vaske tøy.
”Vaskefatene” er bare noen uthulinger i klippen, så helt enkel var jo ikke tøyvasken, for vannet måtte hentes nede i elven. Historien forteller likevel at det var de unge mennenes største fornøyelse å sitte på de nærliggende klippene og kikke på damene mens de vasket. Her stod de jo og svingte med herlighetene i sine tynne gevanter, og det kunne nok gi anledning til morsomheter. Akk ja, gledene var små den gangen.
Vi fortsetter ufortrødent forbi byen og fortsetter til vi ikke gidder mer. Så vender vi om og nyter turen tilbake til El Ventorro i motsatt retning. Vi endte med å gå ca. 12 km.
Borte i El Ventorro står de og venter på oss, for vi har bestilt ”hammam” kl. 19.00. Vi blir forsynt med badehetter (1 € – ta med din egen hvis du har én og husk badetøfler) og håndklær, og så tilbringer vi ellers den neste timen med å bade i det store bassenget og de forskjellige små ditto med vann med diverse temperaturer. Det var et herlig bad i skjønne omgivelser, så vi var svært tilfredse.
El Ventorro er bare åpent for servering midt på dagen, så vi må opp til Alhama for å spise kveldsmat. Vi finner et pizzería på den en sentral plass, og her er det liv og glade dager på en slik varm sommerkveld, så der er ingen som klager.
El Ventorro serverer deilig frokost kl. 10.00, og fordi det er med i prisen på 70 € (vanlig rom) eller 80 € (hule), er vi godt tilfredse. Og nå skal vi rett opp og se på selve byen. Vi parkerer og vandrer rundt i den sentrale delen. Av de tingene som framheves som severdige er ”El Castillo” (det er nå nærmest ikke annet igjen enn en rød mur), det gamle fengselet, fasaden på el Posito (matvarelager), kirken ”La Iglesia Mayor” og fasaden på ”La casa de la Inquisición”. Vi slentrer rundt i byen en times tid og kikker igjen et par ganger ned i juvet som ser imponerende ut her oppe fra, og hvor vi kan se ruinene av på de vannmøllene som malte byens korn til mel engang i forgangne tider.
