I 2020 publiserte FN en rapport med anbefalte tiltak for å forbedre veisikkerheten, der de oppfordret til å senke fartsgrensene til maksimalt 100 km/t på motorveier. Målet er å halvere antallet dødsfall og skader i trafikkulykker innen 2030.
Trafikksikkerhet er også en prioritet for Spania. I det siste tiåret har landet innført en rekke tiltak for å redusere trafikkulykker, men statistikkene er fortsatt bekymringsfulle. De fleste ulykker skyldes distraksjon, alkohol og høy hastighet eller en kombinasjon av disse. Spanias trafikkdirektorat (DGT) innfører derfor stadig nye tiltak, i tråd med FNs anbefalinger.

Fartsgrensen senkes
I Spania ser vi stadig flere eksempler på hvordan lavere fartsgrenser bidrar til å redusere ulykker. På AG-55 i Galicia er fartsgrensen senket fra 120 til 100 km/t på flere punkter. Det samme gjelder AP-8 i Baskerlandet, der driftsselskapet nylig kunngjorde at fartsgrensen skal settes ned til 100 km/t. Samtidig vil nye radarer, skilt og informasjonstavler sikre etterlevelse og varsle bilistene om endringen.
Alt tyder på at denne politikken vil fortsette å spre seg. Det vil derfor ikke være overraskende om 100 km/t blir stadig vanligere – også på andalusiske motorveier.

Dynamiske fartsgrenser
For å møte utfordringen med fartsovertredelser har Catalonia innført Spanias første system med dynamiske fartsgrenser på motorvei. Det nye systemet, som brukes på en 140 kilometer lang strekning av AP-7 mellom Tarragona og Girona, justerer maksimalhastigheten automatisk etter forholdene – ved hjelp av kunstig intelligens (AI).
På en del av AP-7 i Barcelona-provinsen reduseres maksimalhastigheten til 100 km/t hver søndag mellom kl. 15.00 og 22.00 på dager med returtrafikk etter ferie og høytider og når ekstra kjørefelt tas i bruk.
Hvordan fungerer systemet?
I motsetning til statiske grenser, som forblir konstante uansett forhold, justeres dynamiske fartsgrenser i sanntid etter trafikksituasjon, vær og tidspunkt på døgnet. AI vurderer faktorer som trafikkmengde, sikt, regn, tåke, is, vind, veiarbeid eller ulykker. Når forholdene krever det, reduseres hastigheten automatisk.
I tillegg til høyere sikkerhet er det flere andre fordeler: mindre drivstofforbruk, lavere CO₂-utslipp, bedre flyt og færre køer.
Utfordringene er imidlertid betydelige. Sjåfører kan føle seg usikre når fartsgrensen endres ofte, og en feil i AI-systemene kan potensielt øke risikoen fremfor å redusere den. I tillegg er teknologien kostbar, både i implementering og vedlikehold. Myndighetene må derfor vurdere om fordelene oppveier kostnadene på sikt.
Erfaringer fra andre land
Selv om dynamiske fartsgrenser (VSL-systemer – Variable Speed Limit Systems) er nytt i Spania, har flere europeiske land allerede lang erfaring med ordningen.
I Nederland varierer fartsgrensene mellom 100 og 130 km/t, avhengig av trafikk, miljø og støy. I Finland reduseres hastigheten om vinteren, mens Sverige har sesong- og værbaserte reguleringer. Storbritannia bruker dynamiske grenser på motorveier via digitale informasjonsskilt, mens Frankrike senker fartsgrensen fra 130 km/t til 110 km/t ved dårlig vær, spesielt i risikoutsatte områder.
Selv om mange Autobahn-strekninger i Tyskland ikke har fast fartsgrense, benyttes variable skilt på visse partier. Dette har ført til færre ulykker – spesielt i rushtiden – uten å svekke trafikkflyten.

Et skritt mot tryggere veier
Selv om utfordringer gjenstår, kan en vellykket innføring av dynamiske fartsgrenser bli et viktig skritt fremover for trafikksikkerheten i Spania. Det er derfor godt mulig at vi snart vil se både lavere fart og dynamiske fartsgrenser også på veiene sør i landet.
Kilder: UN, autopista.es, Dirección General de Tráfico, Motor, Mobility & Transport, OK Diario, 20 Minutos

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
+34 692 886 343
info@mojomedia.es
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001