Med norsk-spanske arveskifter mener vi arveskifter som har tilknytning til Norge og Spania. Dersom avdøde hadde siste bopel i Norge, men eide fast eiendom i Spania, skal det gjennomføres et hjelpeskifte i Spania for eiendeler som befinner seg i Spania. Var avdødes siste bopel i Spania, skal det gjennomføres et arveskifte i Spania som omfatter all formue etter avdøde uavhengig av hvor formuen befinner seg.
Vi vil i denne artikkelen ta for oss noen tema som det kan være nyttig å ha kunnskap om når det gjelder spansk-norske arveskifter.
Hovedregel – arveloven og arveavgiftsloven som gjelder på dødstidspunktet skal anvendes
Stortinget skal etter planen vedta ny norsk arvelov våren 2019. Lovforslaget innebærer at arvelaters dødstidspunkt som hovedregel være avgjørende for hvilken lov som anvendes. Hvis arvelater dør etter at ny arvelov har trådt i kraft, skal den nye loven følges, og det vil det blir da innført en rekke unntak og overgangsregler.
Lovendringene vil få betydning for mange testamenter. Etter dagens lov kan for eksempel pliktdelsarven til barn begrenses til 1 million kr. Denne bestemmelsen har vært uendret lenge og konsekvensen er at testasjonsfriheten er stor for veldig mange. I lovforslaget innføres ulike overgangsregler slik at man får tid til å innrette seg. Det har blant annet blitt foreslått overgangsregler i ett år etter ikrafttredelsen. I denne perioden vil gamle testamenter fremdeles være gyldige, men mange er nødt til å endre testamentet dersom det skal være gyldig etter overgangsperioden.
I Spania har det også skjedd en del endringer i arveavgiftsloven de siste årene. Den spanske arveavgiften er, mange steder, kraftig redusert. Mange har satt opp testament hvor disposisjonen i testamentet er begrunnet ut ifra hensyn om å redusere den spanske arveavgiften. Det er derfor viktig at «gamle testamenter» blir vurdert på nytt. Før var det vanlig at de spanske testamentene var avgrenset til å gjelde i Spania, og at man disponerte det slik at ektefellen arvet en bruksrett til boligen i Spania, mens barna arvet selve eiendomsretten. Denne ordningen ga tidligere redusert arveavgift sammenlignet med å sitte i uskiftet bo. Det var også utfordrende å gjennomføre uskiftet bo i Spania. Dette er nå endret og etter min erfaring er det enklere å gjennomføre et uskiftet bo i Spania. Grunnet ny arveavgiftslov i Spania (flere steder) vil et uskiftet bo ikke lenger utløse arveavgift, og dersom arveavgift utløses er den ofte lav. Ordningen med arv av bruksrett og eiendomsrett er ofte utfordrende fordi samtlige arvinger blir «fastlåst» i et eierskap til boligen i Spania. Uskiftet bo innebærer derimot at gjenlevende ektefelle har kontroll over formuen og vedkommende kan også selge boligen og ta med pengene hjem til Norge om ønskelig.
Arveskifte må gjennomføres i Spania dersom avdøde hadde bopel i Spania, eller dersom avdøde eide fast eiendom i Spania
Det er ingen «automatisk overføring» av arv i Spania. Det må gjennomføres et spansk arveskifte, og det skjer som hovedregel foran Notaren. Dersom avdøde hadde fast bopel i Norge vil det bli utstedt en norsk skifteattest som gjelder hele boet. I disse sakene vil skifteoppgjør i Spania kun være en formalitet, slik at det reelle skifte skjer i Norge. Formålet med et spansk hjelpeskifte er blant annet for å avhjelpe tinglysningen av en ny eier i et spansk kartverk.
Dersom man derimot har fast bopel i Spania skal det utstedes en spansk skifteattest som gjelder hele boet. Dette innebærer at den spanske skifteattesten skal omfatte alt av formue, uavhengig av hvor formuen befinner seg. Den spanske skifteattesten skal følgelig omfatte alt av fast eiendom, konti og annet både i Norge og i Spania.
Et dødsbo kan som hovedregel ikke selge fast eiendom i Spania
I Norge kan dødsboet selge den faste eiendommen. I Spania må det gjennomføres et arveskifte før man kan selge boligen. Et arveskifte tar gjerne noe tid og man bør være varsom med å inngå salgskontrakter med korte tidsfrister for overtagelse.
Av LINE JUUHL, SENIORADVOKAT MNA
