Antydninger til en gryende økonomisk oppgang har de siste månedene ført til bekymring om sentralbankenes “utgangsstrategier”. Investorene uroer seg for at myndighetene kanskje reagerer for sent når det gjelder å styre ekspansjonspolitikken som var svaret på fjorårets finanskrise. Spesielt er de bekymret for de langsiktige inflasjonseffektene av å oversvømme finanssystemet med likviditet.
De kortsiktige inflasjonsbekymringene er antakeligvis overdrevet (for eksempel synker nå inflasjonen på årsbasis i eurosonen for første gang i EUs historie). På litt lengre sikt er det imidlertid en risiko for at sentralbankene ikke tråkker på de pengepolitiske bremsene i tide til å unngå at en plutselig, sterk oppgang utvikler seg til en inflasjonsboble. På samme måte kan for rask innstramming av pengepolitikken i en gryende oppgang sette varigheten i fare. Å styre den neste oppgangen kan derfor bli litt av en balansegang for sentralbankene.
Få analytikere tror på en varig økonomisk oppgang uten at prisene stiger. Men prisene kan også stige i perioder med laber økonomisk aktivitet. For eksempel har bevegelser i oljeprisene ofte mer å gjøre med geografisk forårsaket frykt for tilgang på olje enn med den endelige etterspørselen. Med andre ord er inflasjon alltid en mulig trussel, uansett hvor i en konjunkturperiode man befinner seg.
Selv om det for tiden ikke er noen konsensus, er risikoen for at inflasjonen blir det neste marerittet for den globale økonomien noe alle er klar over, selv om effekten kan variere fra region til region. Den europeiske sentralbanken har mandat til å sikre prisstabilitet, men den amerikanske sentralbanken har ikke noe slikt mandat (der er fokuset mer på sysselsettingen), og resten av verden vil sannsynligvis ikke komme fullstendig uskadd fra en inflasjonsboom i verdens største økonomi. Uansett kan den europeiske sentralbankens inflasjonsforebyggende tiltak i form av å heve renten dramatisk kanskje ikke bare underminere en europeisk oppgang men også forverre den finansielle byrden som EUs tungt gjeldsrammede medlemsland allerede bærer, og som kanskje vil føre til at ratingbyråene nedgraderer statsgjelden.
Uansett hvilket økonomiske scenario som vil utspille seg, vil investorene raskt tilpasse porteføljene sine. Ved en eventuell inflasjon vil tradisjonell sikring i eiendom og gull sannsynligvis være bra, råvarer vil antakelig også være fordelaktig siden prisøkningene sannsynligvis vil gjøre dem til primære inflasjonsdrivere, i likhet med aksjene i selskaper med prismakt. Men dersom prisene holder seg stabile med minimal vekst og stabile renter, kan fastrenteprodukter bli den mest populære aktivaklassen: selv om de gir lav avkastning, statsobligasjoner vil gi relativ sikkerhet, mens utvalgte selskapsobligasjoner vil tiltrekke seg mer risikovillige investorer.
Jesper Hertz, Chief Representative, Nordea
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tlf.: 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001