Velkommen til DET NORSKE MAGASINET, Januar 2026

Januar er måneden for nye begynnelser. Det er også tiden for selvransakelse, selvfornyelse, selvklandring og kanskje selv litt selvpisking. Og uansett om vi gir opp forsøkene på å skape et ‘nytt jeg’ innen 1. februar, fortsetter vi å lage de samme forsettene, år etter år.

De viktigste nyttårsforesettene for spanjoler inkluderer å trene mer, spise sunnere, gå ned i vekt, spare penger, tilbringe mer tid med familie, lære noe nytt og slutte å røyke eller redusere alkoholinntak. Dette gjenspeiler universelle ønsker om bedre helse og personlig utvikling, men hvis man ser nærmere på hva folk egentlig ønsker, tror jeg det handler om å være tilfredse i sitt eget sinn og skinn.

Lykke – joda, glede – absolutt, men kanskje mest av alt tilfredshet.

Ifølge lykkeeksperter bør de som søker lykke våkne hver morgen med et formål og avslutte dagen med takknemlighet. Dette er gode allmenne råd, men lykke er et flyktig begrep. Akkurat som glede, er det en følelse som ikke vedvarer. Det er vel derfor det beskrives som en lykkerus?

Tilfredshet derimot, er en mer stabil sinnstemning. Det er et litt gammeldags uttrykk som gjerne brukes av oss godt voksne folk, men det gjør det ikke mindre universelt. Tilfredshet kan defineres som en vedvarende følelse av at ens behov, ønsker eller mål er oppfylt, ofte ledsaget av aksept og indre ro. Det betyr ikke at man apatisk aksepterer alt som kommer ens vei eller slutter å prøve å forbedre seg, men at man uansett kan være tilfreds i nuet. Det var kanskje det Aristoteles mente da han definerte eudaimonia som å realisere sitt fulle potensial i samsvar med dyd og fornuft. For er det ikke det vi alle ønsker – et godt liv, om vi har en ekstra kilo eller rynke og kan kjøpe den fancy sportsbilen, eller ei?

Denne måneden vil vi presentere en person som jeg føler personifiserer tilfredshet i den videste betydning av ordet gjennom sitt liv og gjerning – gjeteren og ostemesteren Juan Ocaño fra den økologiske familiegården Crestellina. Juan er fjerde generasjon som nå driver gården, og selv om det aldri vil være en lett jobb, elsker han hva han gjør.

Som vanlig bringer vi noen spennende utflukter, både med og uten staver. Blant annet reiser vi innom Cabo Finisterre, Caminoens ytre endepunkt, tar en Mammut-rute i Granada, og stopper i kystbyen Nerja, hvor Norsk Forening har vært aktiv i hele 30 år.

Vi starter også en ny artikkelserie: Byrunde med ordføreren. For januar skal vi til Cartajima. Denne hvite landsbyen er en skjult perle omgitt av Genal-dalens kastanjeskoger. Ordfører Isabel María Jiménez Pérez åpner døren til landsbyen og viser oss hvordan små kommuner med et stort hjerte kan bevare tradisjon, natur og livskvalitet.

Siden de fleste av oss har tillatt oss litt mer enn vi behøver, deler vår spanske nabo denne gangen en helsebringende oppskrift på timiansuppe. Hver vinter var dette familiens middagsrett, som strammet inn deres allerede smale livrem når januarregningene strømmet inn.

Hva enn det nye året bringer, husk at ingen kan være i en tilstand av evig salighet. Bare i eventyrene lever folk lykkelige i alle sine dager.