I dag er internett og digitale tjenester en stor del av hverdagen til de fleste i Norge som i Spania. Samtidig kan hvilke tjenester som er tilgjengelige og hvordan vi bruker dem variere en del mellom ulike land. For nordmenn som bor i eller har en tilknytning til Spania, blir disse forskjellene ofte tydelige i praksis: fra hvordan man kommuniserer, til hva man bruker tid og penger på online. Denne artikkelen ser nærmere på hvordan digitale vaner varierer mellom de to landene, og hvorfor forskjellene har blitt slik de er.
Både Norge og Spania har svært høy internettilgang, men Norge ligger helt i toppen internasjonalt. Nesten hele den norske befolkningen bruker internett daglig, og stabil tilgang til høyhastighetsnett er en selvfølge i både byer og distrikter. Internett er tett integrert i offentlige tjenester, bank, helse, skole og arbeidsliv, noe som gjør digital kompetanse nærmest nødvendig for å fungere i samfunnet.
I Spania er tilgangen også høy, men bruken er mer konsentrert rundt privatliv, kommunikasjon og underholdning. Internett er dypt forankret i hverdagen, men i mindre grad koblet til offentlige løsninger enn i Norge. Det finnes fortsatt større regionale forskjeller, både når det gjelder dekning og digital modenhet, særlig mellom urbane områder og mindre byer eller landsbyer. Man vil blant annet oftere oppleve at dekningen går inn og ut avhengig av hvor man befinner seg her enn i Norge.
Når det gjelder digital underholdning, finnes det mange likhetstrekk mellom Norge og Spania, men også klare forskjeller i prioriteringer. I begge land er strømmetjenester som Netflix, YouTube og Spotify sentrale, og mange bruker nettet daglig til film, serier, musikk og podkaster. Underholdning er i økende grad personlig tilpasset og tilgjengelig på mobil, nettbrett og smart-TV.
I Norge har digital underholdning lenge vært preget av et bredt og strukturert tilbud. Mange bruker nettet til alt fra gaming og strømmetjenester til nettbaserte konkurranser og spill. For noen er også nettcasino en del av det digitale underholdningsbildet, med mange utenlandske aktører som tilbyr gode spill- og bonusmuligheter for nordmenn. Dette gjør at det ofte handler om individuell underholdning som drives direkte fra mobil eller pc.
I Spania er digital underholdning ofte mer sosialt forankret. Video, direktesendinger og deling av innhold står sterkt, og mange bruker underholdningstjenester parallelt med aktiv kommunikasjon i sosiale medier. Underholdning på nett fungerer dermed i større grad som en forlengelse av sosialt samvær, snarere enn som en individuell aktivitet.
Sosiale medier brukes flittig i begge land, men på forskjellige måter. I Norge bruker ni av ti nordmenn sosiale medier, ofte som et supplement til andre kommunikasjonsformer. Plattformene brukes til å holde kontakt, følge nyheter, organisere arrangementer og dele innhold, men bruken er ofte mer strukturert og tidsavgrenset.
I Spania er sosiale medier i større grad en integrert del av daglig kommunikasjon. Meldingsapper og sosiale plattformer brukes kontinuerlig gjennom dagen, både privat og profesjonelt. Familiegrupper, nabolagschatter og vennegjenger lever side om side i digitale rom, og grensen mellom online og offline sosialt liv er mindre tydelig enn i Norge.
Nordmenn er blant de mest aktive netthandlerne i Europa. Det er høy tillit til digitale betalinger, klare rettigheter for forbrukere og stor erfaring med å kjøpe både varer og tjenester på nett. Mange nordmenn bruker nettet til større kjøp som reiser, elektronikk og abonnementer, og er komfortable med å handle fra både norske og utenlandske aktører.
I Spania har netthandel vokst raskt, men bruken er noe annerledes. Digitale kjøp er ofte mer impulsdrevne og mobilbaserte, med hyppig bruk av apper for matlevering, transport, streaming og småkjøp – med dominerende aktører som Amazon. Samtidig foretrekker mange fortsatt fysiske butikker til større innkjøp, noe som gjenspeiler en sterk lokal handels- og kafékultur.
En av de største digitale forskjellene mellom Norge og Spania finner man innen offentlige tjenester og byråkrati. I Norge er digitalisering av offentlig sektor kommet svært langt. Med BankID kan innbyggere identifisere seg sikkert på tvers av banker, offentlige tjenester og private aktører. Skattemelding, helsetjenester, søknader og kommunikasjon med myndigheter skjer i stor grad digitalt og samlet på noen få plattformer.
I Spania er situasjonen mer fragmentert. Selv om mange tjenester er digitalisert, finnes det ofte flere systemer, ulike innlogginger og regionale løsninger. Det er ikke uvanlig at enkelte prosesser fortsatt krever fysisk oppmøte, papirskjemaer eller flere mellomledd. For nordmenn som er vant til effektive, digitale selvbetjeningsløsninger, kan dette oppleves som tungvint og lite oversiktlig.
Samtidig er det viktig å merke seg at Spania har gjort store fremskritt de siste årene, særlig innen digitale identitetsløsninger og offentlige portaler. Likevel er helheten fortsatt mindre strømlinjeformet enn i Norge.
Nordmenn som bosetter seg i Spania opplever ofte at de må tilpasse seg en annen digital rytme. Ting tar gjerne litt lengre tid, informasjon er ikke alltid samlet på én portal, og kommunikasjon skjer oftere via uformelle kanaler som meldingsapper og e-post. Det krever mer egeninnsats å finne riktig informasjon og forstå systemene.
Samtidig opplever mange at den spanske digitale hverdagen er mer sosial og mindre rigid. Det er lettere å ta direkte kontakt, og digitale løsninger brukes ofte som støtte for menneskelig samhandling, snarere enn som erstatning for den. For mange nordmenn blir dette en påminnelse om at digitale vaner ikke bare handler om teknologi, men om hvordan samfunnet er organisert og hvordan mennesker foretrekker å leve livene sine.
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tlf.: 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001