Kaos i Catalonia

Noen ler – men de fleste gråter. Uavhengighetsvalget i Catalonia den 1. oktober ble hverken gjennomført eller avlyst. I stedet utviklet det seg til en farse uten sidestykke, som hverken Catalonia, Spania eller Europa kan være stolte av.

Stemningen mellom sentralregjeringen i Madrid og regionalregjeringen i Catalonia har lenge vært anspent. Og søndag 1. oktober braket det løs.
Med alle midler insisterte de ledende katalanske politikerne på å få gjennomført uavhengighetsvalget, som både regjeringen i Madrid og domstolene flere ganger har erklært grunnlovsstridig.
4.000 ekstra kampkledde politifolk var sendt til Catalonia for å hindre at valget ble gjennomført, og for å holde ro og orden. Men det lykkes kun delvis.

Hva nå?

Det er opptøyer, store folkemasser og lett skadede katalanere som preger medienes overskrifter etter ”valget”. Men det er også dette som ”selger” i dagens fargerike medieverden. Faktum er at spansk politi i dagene som ledet opp til den 1. oktober hadde konfiskert alt valgmaterialet og stemmesedler, foretatt flere anholdelser av de ledende organisatorene bak valget, og tatt kontrollen over det senteret som skulle stå for logistikk og opptelling av stemmene. Det var de spanske myndighetenes trekk for å avlyse valget. De store politistyrkene gjorde også sitt, for blant de 1.300 valgstedene var det kun 165 som var åpen i en kortere periode før politiet grep inn.
- Men de mest ivrige katalanerne gikk et skritt videre for å få avgitt sine stemmer. På hjemme-printerne ble det iherdig skrevet ut stemmesedler, og på gatene kunne man se valgansvarlige som hadde klart å få med seg et par valg-urner før politiet kom, som tok imot stemmesedler.
Dagen derpå kunne den katalanske regionalregjering fortelle at 2,2 av de 5,3 millioner stemmeberettigede katalanerne hadde avgitt sin stemme, og at 90 prosent hadde stemt ja til selvstendighet. Tallene skal naturligvis tas med en klype salt. Eller rettere sagt; en meget stor mengde salt.
Det altoverskyggende spørsmålet er nå hva som vil skje.
Som landet ligger i dag, er det tre mulige scenario: Catalonias president, Carles Puigdemont, vil tidlig i oktober (etter redaksjonens deadline) erklære Catalonia for en ny, selvstendig republikk. Har han tillit til ”gate-valgets” resultat, og om han holder fast på sitt løfte om å gå ”the extra mile” for katalansk selvstendighet, skal han nå erklære Catalonias selvstendighet. Gjør han det, har Mariano Rajoy og hans stab i Madrid kun ét kort på hånden; å aktivere den omtalte paragraf 155 i den spanske grunnloven. I dette tilfellet vil Puigdemont bli pågrepet og stilt for riksretten for landsforræderi. Deretter vil det katalanske parlament og Generalitat bli oppløst, og det vil enten bli utskrevet nyvalg eller sentralregjeringen vil overta kontrollen. Det låter voldsomt, men det er slettes ikke utenkelig.
En annen mulighet går ut på at Carles Puigdemont trekker seg. Han har flere ganger uttalt at han ikke vil være politiker i resten av sitt liv. Nå har han muligheten for å trekke seg med rak rygg og uten den helt store risikoen for å bli saksøkt. I dette tilfellet vil det være hans etterfølger som står med ansvaret for hva som nå skal skje. En tredje mulighet går ut på at det utskrives nyvalg til det katalanske Generalitat. Carles Puigdemonts parti, PDeCAT, tapte terreng til de mindre separatistpartier ved forrige valg i 2015. Et terreng som muligvis kan innhentes nå. Men andre scenarier kan dukke opp. Alt kan skje i dagens Spania og Catalonia.

Politikk og splittede følelser

Sett utenfra er konflikten uforståelig. Men historien og den politiske situasjonen kan forklare en stor del av den splittede spanske nasjonalfølelsen.
For 500 år siden var Spania nemlig en samling av flere små kongeriker, og helt frem til starten på Francos diktatur i 1939 besto landet av flere små nasjoner og regioner med stor kulturell og språklig diversitet som ikke bare forsvant fordi om landet ble samlet. Baskerlandets og Catalonias ønske om selvstendighet har lenge eksistert. Og har nå altså nådd nye, hittil usette høyder i Catalonia.
Den politiske situasjonen i Catalonia spiller her en viktig rolle, for den endret seg noe voldsomt ved de to regionsvalgene i 2010 og 2012.
Inntil da var sosialistpartiet, PSOE, helt klart det neststørste partiet i Catalonia. Partiet dannet et fint par med storebroren, det borgerlige katalanske nasjonalistpartiet CiU (i dag PDeCAT), som alltid hadde ført en moderat tone overfor sentralregjeringen i Madrid. Derfra var det langt ned til de øvrige partiene, blant annet det venstreorienterte og meget radikale nasjonalistpartiet ERC, og til Partido Popular, som aldri har hatt den store oppslutningen i Catalonia. I 2011 får ERC imidlertid en ny leder i Oriol Junqueras, som legger en meget aggressiv linje for partiet. Han lover velgerne at han er villig til å gå den lange veien for at Catalonia atter en gang skal bli selvstendig. Det gir partiet en så kraftig fremgang, at ERC ved regionalvalget i 2012 begynner å puste CiU i nakken. Det skjer samtidig med at CiU mister terreng, fordi partiet ikke har vært i stand til å få Catalonia ut av den økonomiske krisen som hele Spania befant seg i.
Alt tyder på at CiUs daværende leder, Artur Mas, derfor endrer sin ellers moderate kurs, og også han går til valg på det klare løftet å utskrive uavhengighetsvalg i den forestående regjeringsperioden, akkurat som ERC.
Det hører med til historien, at PSOE på det tidspunktet hadde store problemer. Velgerne flyktet direkte fra partiet på grunn av den dype krisen som den forhenværende statsministeren Zapatero og hans regjering i Madrid hadde sendt hele landet ut i. Det var selvsagt kamp om de skuffede PSOE-velgernes stemmer. Resultatet ble at PSOE mistet nesten halvparten av sine mandater i det katalanske parlamentet og dermed sin innflytelse, samtidig som ERC ble Catalonias neststørste parti, etter CiU. Sammen med noen små parti har de to partiene et knepent flertall i det katalanske parlament. Med samme merkesak og til tross for at de befinner seg på hver sin politiske fløy kjører de fint parløp med CiUs nye leder, Carles Puigdemont, som president. Det er helt i orden for ERC, bare han ikke løper fra sitt store valgløfte om å utskrive uavhengighetsvalg.

Det tause flertall

Det katalanske uavhengighetsvalget er nå overstått. Ingen har vunnet – alle har tapt. De siste fem år i Catalonia har gått med til politisk og juridisk tautrekking som ingen har fått noe fornuftig ut av. En god debatt om Catalonia ville ellers ha kunnet være sunn, og kunne kanskje ha rykket de sterkt nasjonalistiske katalanerne litt tettere på de øvrige spanjolene – og omvendt.
På den ene siden kan man saktens forestille seg en ny nasjon på syv millioner katalanere. Det nye landet kunne bygge opp en ny, enkel og smidig administrasjon, som kunne reagere hurtig uten først å skulle konsultere Madrid. Catalonia kunne også blitt en rikere nasjon enn det øvrige Spania. Det foreligger ingen offisielle tall, men det er allment kjent at det katalanske BNP er høyere enn i Spania for øvrig. Tilsvarende har de en arbeidsledighet som er tre-fire prosent lavere enn Spanias gjennomsnittlige og totale arbeidsledighet.
Det finnes også en annen og langt mer bekymringsfull side av situasjonen. Catalonia har som Spania ellers mye gjeld, og er sterkt avhengig av kapitaltilskuddene fra Madrid. Hvordan ville de klare seg uten dem?
Og hvordan ville det gå med et nytt land uten en hjelpende hånd fra EU og den europeiske sentralbanken? De tre store handelsstandsforeningene i Catalonia har fra starten av anbefalt deres medlemmer å glemme enhver tanke om selvstendighet, med den klare beskjeden om at man ikke kan overleve ved å hugge hånden av sitt hjemmemarked. Handelsstandsforeningene har klart kunnet dokumentere at over halvparten av den katalanske "eksporten" går til det øvrige Spania, og at det derfor ikke nytter å stille seg selv i "bad standing".
 
Et Spania som en federalstat - lik den amerikanske modellen med stor lokal selvbestemmelse - kunne være løsningen for Catalonia. Men spørsmålet er om Spania ikke allerede i dag er tett på å være en federalstat? Det er i det minste markante forskjeller på viktige områder som skatt, utdannelse og helsevesenet i Spanias 17 regioner. Og i særdeleshet i Catalonia som de siste tiårene har fått selvstendig politi (Mozos de Escuadra), helsevesen og katalansk anerkjent som offisielt språk i Catalonia. En vennlig påminnelse om alt det positive som har skjedd i Catalonia siden det første frie valget i 1977 ville neppe gjøre noen skade. Tilsvarende ville en debatt om en revidering av den spanske grunnloven være på sin plass, for selv om den kun er 40 år gammel er den på mange områder i utakt med virkelighetens situasjon i dag. Spania og spanjolene har endret seg kraftig i løpet av de siste 40 årene, og løsningen på konflikten i Catalonia ligger neppe i å tviholde på en gammel lov.
Men, om vi skal få i gang en god, saklig og konfliktløsende debatt må nei-folket se til å komme frem fra skyggen. Man kan med rette kalle dem for ”det tause flertall”, for ved det siste regionalvalget i 2015 stemte 52 prosent av katalanerne på de partiene som mener at Catalonia skal forbli en del av Spania. Det er utelukkende valgsystemets mandatfordeling som i dag gir nasjonalistpartiene et ytterst tynt flertall på to mandater. Fordelingen er skjev, og situasjonen i Catalonia er helt skjev. Dagens kaos i Catalonia er den verste krisen i demokratiets tid.

UtskriftE-post

Loft & Roomers store lagersalg starter snart, 28. – 29. oktober

Opp til 90 % rabatt og ”give aways” – slik blir det når Loft and Roomers åpner dørene for lagersalg ...

Tema & Profiler

Norsk Ildsjel – Einar Brataker

Han er 43 år, og så er han i stand til å yte den beste service man kan tenke seg. Einar Brataker har...

Tema & Profiler

Egil Eldøen – The real deal!

De fleste nordmenn kjenner til Egil Eldøen, musikeren fra Bergen som har holdt det gående som høyt p...

Tema & Profiler

Vil ha flere kvinner med på fotball

Teresa S. Hovland (44 år) er hekta på fotball. Nå vil hun at flere jenter og kvinner skal få oppleve...

Tema & Profiler

Mö – Spanias første soldrevne elbil

Mö – elbil produceret i Málaga Hjulene snurrer under oss mens vi når en fart på 45 km/t. Nysgjerrig...

Tema & Profiler

Vinos & Gourmet

To danske kapasiteter på Costa del Sol møtes her for å dele sin kulinariske og ønologiske erfaring m...

Gastronomi

Utflukter & Reiser

Vélez Málaga - byen, piratene og Cervantes

Vélez Málaga med ca. 80.000 innbyggere er i dag administrasjons-by for La Axarquía, og det er her man løper ned dørene til de offentlige myndighetene eller får sin bil reparert. Det har sikkert fått mange til å glemme at Vélez også er en gammel ærverdig by, med en lang historie og en masse fine bygg...

Utflukter & Reiser

Sierra Bermeja - nasjonalpark eller ikke?

  Det røde fjellet som ligger i Esteponas bakgrunn er 25 millioner år gammelt, og består av 80 % jern. Navnet ”Bermeja” henspeiler på fargen, og kan best oversettes til ”leirfarget”. Umiddelbart tror man ikke at noe kan spire og gro på det, men tar man en tur opp der vil man se at trærne vok...

Utflukter & Reiser

Higuerón-elven og den store kjærligheten

Higuerón-elven er en vakker liten elv, som ligger ved foten av den skjønne landsbyen Frigiliana. Eller rettere sagt: Frigiliana er anlagt på den vestlige siden av Higuerón, på et klippeparti høyt over elven. Elven kom før landsbyen, og de to har fulgt hverandre hele veien opp gjennom historien. Elve...

Utflukter & Reiser

Sport

Diego - En ny Dario?

De er begge fra Uruguay, men spiller for Málaga CF med 18 års mellomrom – og med Rome...

Sport

Andalucía Valderrama Masters

Sergio García er for andre året på rad stolt vert for Andalucía Valderrama Masters Den tr...

Sport

Bråket ulmet - og nå er det krig mellom sjeiken og Michel

Ved La Liga-starten: Málaga CF med ryggen mot muren med et helt nytt hierarki uten stjerne...

Sport

Annet

Los Vikingos startet høstsesongen på Los Olivos Golfbane 24…

Los Vikingos som er en klubb for norske golf spillere på Solkysten startet opp høst sesongen på Los Olivos 24. september 2017 med 40 deltagere. For mange hadde det vært lite spill i sommer da været i ...

Golf

11. november – min 5 års dag!

Noen vil nok tro at jeg har blitt totalt sprø, som går ut med at jeg har 5 års dag den 11. november, spesielt siden jeg har bursdag den 6. november, og blir da 65! Men livet er av og til litt merke...

Annet

Sommerferien er over!

Hverdagen er vel tilbake for de fleste av oss, og vi er kommet frem til en oppsummering av sommerens valg av feriesteder. Allerede tidlig i vår fikk reiselivsbransjen i Spania beskjed om at denne som...

Annet

Tema & Profiler

Norsk Ildsjel – Einar Brataker

Han er 43 år, og så er han i stand til å yte den beste service man kan tenke seg. Einar Brataker har...

Tema & Profiler

Egil Eldøen – The real deal!

De fleste nordmenn kjenner til Egil Eldøen, musikeren fra Bergen som har holdt det gående som høyt p...

Tema & Profiler

Vil ha flere kvinner med på fotball

Teresa S. Hovland (44 år) er hekta på fotball. Nå vil hun at flere jenter og kvinner skal få oppleve...

Tema & Profiler

Mö – Spanias første soldrevne elbil

Mö – elbil produceret i Málaga Hjulene snurrer under oss mens vi når en fart på 45 km/t. Nysgjerrig...

Tema & Profiler

Den Norske Skolen: Energisk læringspraksis

Kompetansemålene om energiloven, fornybar og ikke-fornybar energi i naturfag er straks i boks. De s...

Tema & Profiler

Safran-åkeren i Castilla la Mancha

Det er et streif av magi over den fiolette åkeren som ligger så fredfullt i lyset fra en klar morgen...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Læserservice

sektioner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
Fax. 95 258 03 29