Vélez Málaga - byen, piratene og Cervantes

Vélez Málaga med ca. 80.000 innbyggere er i dag administrasjons-by for La Axarquía, og det er her man løper ned dørene til de offentlige myndighetene eller får sin bil reparert. Det har sikkert fått mange til å glemme at Vélez også er en gammel ærverdig by, med en lang historie og en masse fine byggverk i det historiske sentrum. Ja, da man gravde i den sentrale delen fant man faktisk først rester fra ibererne, så fra fønikerne, fra romerne, vestgoterne, araberne og til slutt fra den kristne middelalder. Så det er ikke noen ubetydelig by vi her besøker, og når det legges til at byen er nevnt i Don Quijote og hadde tilknytning til Cervantes, at Maria Zambrano er født her, og at kampen mot piratene skjedde herfra, ja, så er det mange gode grunner for å avlegge byen et besøk.

La oss først se på det med piratene. Pirater var et kjempestort problem hele veien opp igjennom middelalderen, ja, helt til langt opp på 1800 tallet. Saken var den, at det var en lukrativ forretning å være pirat. Piratene tok ikke bare varer og verdigjenstander, de tok også mennesker, og hvis de pårørende ikke kunne betale løsepenger, ja - så ble gislene solgt på slavemarkedene i Nord-Afrika. Det var jo en grusom skjebne, og derfor ble de fleste byer opprettet et stykke bort fra kysten, så man ikke var et fullt så enkelt bytte. Under Filip II (det var ham som hadde et rike hvor solen aldri gikk ned, fordi han hadde besittelser rundt i hele verden) ble kampen mot piratene satt i system, og man bygget den rekken av vakt-tårn som fremdeles kan ses i dag langs hele den spanske middelhavskysten. Tårnene er bygget på klipper med skiftende mellomrom, men tett nok til at man kunne signalere til hverandre med bål. Derfor hadde hvert et tårn en plattform på toppen, hvor man kunne tenne bål. Når det var pirater i farvannet, tente man bål, og når de i det nærmeste tårnet så ilden, tente de også bål osv. På den måten kunne man advare hverandre.

Men det var jo ikke nok bare å tenne et bål. Man skulle også ha soldater i beredskap for å bekjempe piratene. Og for å koordinere kampen mot piratene skulle man ha en organisasjon og en sjef. Denne sjefen fikk bolig i Vélez Málaga, i det vakre palasset Marqués de Beniel, som ligger i det gamle sentrum og som i dag betraktes som den fineste bygningen i Vélez. Herfra foregikk kampen mot piratene, men det var ikke noen lett oppgave å bekjempe disse lovløse kapere, så faktisk var det først et godt stykke ut på 1800 tallet, at man endelig kunne føle seg sikker.
 
I dag er Palacio Beniel sete for Fundación Maria Zambrano, hvor man har samlet en masse informasjon om denne berømte damen. Og ja, hvem er denne damen, og hvorfor er den nye jernbanestasjonen i Málaga oppkalt etter henne. Og hva har hun med Vélez å gjøre?
Jo, saken er, at Maria Zambrano ble født i Vélez i 1904, og stedet hvor hun ble født, kan fremdeles ses i byen. Hun var datter av byens lege. Hun studerte i Madrid og ble senere lærer i metafysikk ved universitetet. Hun skrev en masse bøker og essays, og ble betraktet som en stor filosof. Under Franco-tiden måtte hun dra i eksil, og hun kom først tilbake til Spania i 1984. Hun var den første kvinnen som fikk tildelt den ettertraktede Miguel de Cervantes pris. Maria Zambrano døde i 1991. I 2007 skulle den nye Ave stasjonen i Málaga innvies, og for å anerkjenne og ære Maria Zambrano ble den oppkalt etter henne.
 
Men Vélez er også kjent for sin tilknytning til Miguel Cervantes, som jo skrev den boken som betraktes som verdens første roman: Don Quijote. Vélez er nevnt i Don Quijote med disse ordene: “¡Gracias sean dadas a Dios, señores, que a tan buena parte nos ha conducido! Porque, si yo no me engaño, la tierra que pisamos es la de Vélez Málaga!” “Gud være lovet, mine herrer, at vi er blitt ført til så god en egn! For hvis jeg ikke tar feil, så tilhører den jord vi betreder Vélez Málaga!”
 
Miguel Cervantes var godt kjent i Vélez, fordi han under sin tid som skatteoppkrever tilbrakte lange perioder i byen. Han var skatteoppkrever under Filip III, og fordi han var kongens utsendte skulle han bo standsmessig. Han ble derfor innlosjert hos en adelsmann i hans palass midt i Vélez, og det er i denne fine bygningen at man i dag kan besøke Casa Cervantes. Her er det en flott utstilling om Vélez på Cervantes tid, og det er meget interessant. Vi ble fint mottatt av stedets ´kontrollør´, og vi fikk en halv times foredrag om Cervantes og Vélez. Saken var nemlig den, at det ikke var lett å være skatteoppkrever, og det var et kjempe-rot i kongens regnskap. Cervantes ble mistenkt for å ha tatt penger fra kongen (ingen vet om det stemmer) og han havnet i fengsel i Madrid. Her satt han så, og man mener at store deler av Don Quijote ble skrevet i fengselet. Her har nok Cervantes sittet og fundert over sitt liv og med skrekk og gru tenkt tilbake på den gangen han var slave i Algerie, etter at han var blitt tatt til fange av pirater på vei hjem fra det berømte slaget ved Lepanto, som han deltok i som vanlig soldat. I fem lange år var han slave, og det er nok denne mørke opplevelsen som fikk Don Quijote til å si til Sancho Panza: “La libertad, Sancho, es uno de los más preciosos dones que a los hombres dieron los cielos; con ella no pueden igualarse los tesoros que encierra la tierra ni el mar encubre; por la libertad... se puede y debe aventurar la vida” “Friheten, Sancho, er en av de mest verdifulle gaver som himmelen har gitt menneskene; med den kan hverken jorden eller havets rikdommer sammenlignes; for friheten... kan og bør man risikere livet”.
 
Heldigvis satt Cervantes ikke så lenge i fengselet, og han oppnådde en viss suksess med sine bøker. Han døde i 1616, 69 år gammel.
 
Utover Palacio Beniel og Casa Cervantes har Vélez også en masse andre fine bygninger, og det første man bør gjøre er å gå inn på byens turistkontor, som ligger rett rundt hjørnet fra rådhuset på Plaza de las Carmelitas, og få et bykart. Bevæpnet med dette bør man gå hen og se fortet, hvor et stort tårn skuer ut over havet fra byens høyeste punkt. Man bør se den gamle bymuren med den fine port (Puerta Real de la Villa) inn til la Medina (byens sentrum under araberne), el pósito (det gamle korn-kammer, som i dag ligger ved La Plaza de la Constitución), den flotte Fuente (kilde) de Felipe II, det nye kunstmuseet (Centro de arte contemporáneo, hvor Arne Haugen Sørensen nylig har hatt en stor utstilling), Maria Zambranos fødested og statuen over henne og faderen, Teatro de Carmen, hvor det hver måned oppføres forestillinger, og den vakre Ermita de los Remedios.
Hvis man er vill etter Semana Santa, har Vélez et fint museum over denne begivenheten, hvor man kan se troner, drakter og parafernalier som blir brukt i Påske-togene. I det gamle sykehuset San Juan de Dios kan man besøke byens museum, og i La Ermita de los Remedios kan man se skjønne malerier som avspeiler byens tradisjonelle håndverk, og fra plassen foran kan man skue ut over byen og omegnen. Man bør ikke forsømme å gå rundt i ermitaens fine hage.
 
Det er tydelig at man har gjort mye ut av å forskjønne byen med kunst, så man støter hele tiden på interessante skulpturer på sin byvandring. Men bare det å gå rundt i de gamle gatene med de fine plassene og ta inn stemningen er nok til at man bør avlegge Vélez Málaga et besøk. Man møter forbausende få turister i Vélez, og det kan man jo bli forundret over, men de ligger nok på stranden nede i Torre del Mar, som er Vélez´ satellitt-by ved havet. Hvis man går rundt til de her nevnte severdighetene kan man lett komme til å vandre 8-10 km, så på den behagelige måten kan man klare dagens mosjon. Man kan så passende avslutte besøket med en stor is i isbaren Ana Garrigós på gaten Avenida de Vivar Tellez.
Det skal bare nevnes at Vélez Málaga nettopp har fått bevilget 10 millioner euro fra EU til å sette i stand og promovere sin kulturarv, og herunder skal de 10 vakt-tårnene som ligger i kommunen restaureres og pusses opp. Det blir spennende å se resultatet.
Se en 12 min. lang og meget vakker video om Vélez på Youtube.com (skriv Vélez Málaga i søkefeltet og velg den på 12 min.) og få en appetittvekker.
 
God fornøyelse!

Sierra Bermeja - nasjonalpark eller ikke?

 
Det røde fjellet som ligger i Esteponas bakgrunn er 25 millioner år gammelt, og består av 80 % jern. Navnet ”Bermeja” henspeiler på fargen, og kan best oversettes til ”leirfarget”. Umiddelbart tror man ikke at noe kan spire og gro på det, men tar man en tur opp der vil man se at trærne vokser nærmest upåvirket over det meste av fjellet. De livnærer seg ved å sno seg langs fjellet under steinene på overflaten, og klynger seg til alt som bare ligner jord.
 
De fleste trærne som vokser her er nåletrær, som klarer seg bedre enn andre trær, fordi de med sine tusenvis av nåler fanger det ’falske regnet’, som faller på fjellet, det vil si fuktigheten fra skyer og tåke. Jorden på Sierra Bermeja er nemlig gold og jernholdig, og det harde miljøet har medført at noen arter sågar har utviklet helt spesielle egenskaper for å kunne vokse her. På fjellets rundt 6000 hektar finnes det 23 arter av planter som kun vokser på dette fjellet, samt 14 arter insekter, som også kun finnes her. Fjellet er dog mest kjent for sine pinsapo-trær, som er en type spansk edelgran, som i Spania kun finnes på meget få steder.

Rødglødende debatt om det rødglødende fjellet

“Her på Costa del Sol kikker vi jo alltid mot havet, og det som ligger bak oss har det med å bli glemt,” sier Javier Martos om hans store lidenskap – fjellet Sierra Bermeja. Til daglig jobber Javier med IT, men i sin fritid jobber han sammen med et lag av andre frivillige fra organisasjonen ”Plataforma sierra bermeja parque nacional” for å få gjort fjellet til det som kalles en nasjonalpark. Dette vil medføre en helt annen beskyttelse og interesse for fjellet. Foreløpig har fjellet dog en status som ZEC (Zona de Especial Conservación), noe som vil si at det er et fredet område og habitat 2000, som sikrer en lang rekke sjeldne og truede dyrearter og planter. Begge deler betyr at det ikke må bygges noe på fjellet.
 
Om det får anerkjent status som nasjonalpark, kommer det til å inkluderes under en lov, og så vil beskyttelsen samt bevarelsen av fjellet komme til å økes markant.
”I så fall vil det bli tildelt midler til å foreta undersøkelser, turismen vil stige, og dermed vil det også skapes flere arbeidsplasser”, forteller Javier, og tilfører at det forskningsmaterialet man har om fjellet kun stammer fra de siste 30 år, hvor man har begynt å ”ta fjellet på alvor”. Bare de siste 15 årene er det skrevet 16 avhandlinger fra universitets-studerende, som har valgt å skrive om dette spennende fjellet, med dets spesielle sammensetning av enestående plante- og dyrearter.
”Områder med disse særlige karakteristikkene blir erklært nasjonalparker i resten av verden, så hvorfor skulle det ikke også kunne skje på Costa del Sol?” spør Javier.
 
I øyeblikket er det snakk om at Sierra de las Nieves skal gjøres til nasjonalpark. Sierra de las Nieves er fjellet rett ved siden av Sierra Bermeja, og det har fått sitt navn etter dets karakteristiske hvite farge.
”Det vil ikke ha den helt store betydningen for Sierra Bermeja, da forslaget kun inkluderte 36 % av Sierra Bermeja, og vårt mål er å få hele fjellet erklært nasjonalpark,” forteller Javier. De 36 % forslaget inkluderer dreier seg om den østlige delen av Sierra Bermeja, og inkluderer dermed ikke det frodige grønne området som trekkfuglene bruker som navigeringspunkt, som ligger i den vestlige delen av fjellet.
Det blir spennende å se om Sierra Bermeja kan oppnå å bli nasjonalpark. Flere forskjellige krefter har jobbet for det siden 2007, og under et nylig foredrag om Sierra Bermeja i Marbella, ble det også samlet inn underskrifter for saken. Det arbeides fortsatt hardt med å gjøre Sierra Bermeja til nasjonalpark, og debatten rundt det er opphetet. Problematikken ligger i høy grad i at nasjonalparken vil strekke seg over flere bygrenser, og det er dermed flere forskjellige kommunale instanser som skal forsøke å komme til enighet.

Besøk Sierra de Bermeja

Hvis man er forberedt på å la bilen klatre litt på fjellveiene, er det rimelig lett å komme opp til det frodigste punktet på toppen av fjellet. Besøker man stedet på det rette tidspunktet av året, kan man se mange fugler som ikke normalt hører hjemme i området, da trekkfuglene navigerer etter og gjør et stopp i dette frodige grønne området. Man kjører fra Estepona langs MA-8301. Herfra går veien oppover i 20 minutter, og så kommer du til et veikryss, hvor du skal svinge skarpt til venstre opp med ”Los Reales”. Det er deretter skiltet videre fra krysset. Herfra kjører man i noen voldsomme hårnål-svinger, men veien er dog asfaltert nesten hele veien opp. Når du nesten når toppen, vil det i en av de svingene hvor du svinger mot venstre være et kart over vandreruter, samt en ”inngang” til ruten, som heter ”ruta de los pinsapos”. Man kan også kjøre videre opp og starte ruten derfra, men jeg anbefaler å starte her og gå til høyre rundt fjellet, da man dermed avslutter ruten rett ved en liten kiosk som selger is og brus, noe man trenger etter turen. Det er ikke fordi selve ruten er så lang (4 km), men det er noen meter i høyden før ruten peaker på toppen ved antennene og går nedover igjen.
 
Begynner man ruten her fra ”ruta de los pinsapos” skiltet, skal man gå et par hundre meter, før man kommer til en liten plass, hvor det står en steintavle med et meget søtt dikt av Frederico García Lorca, som er en ode til trærne. Her skal man svinge til venstre og gå opp direkte bak ved steintavlen, for å kunne gå i en sirkel og ende opp ute ved kiosken. Resten av ruten gir sig selv, da stien ikke er til å ta feil av.
Da vi gikk ruten var det på en riktig varm dag, og det var deilig at trærne på deler av ruten ga skygge. På et tidspunkt plukket jeg opp en stein som var helt petroleumsblå, og fikk sjokk da jeg nesten ikke kunne holde steinen i hendene. ”Steinen” med den flotte fargen var naturligvis oksidert jern, som hadde ligget i solen og adsorbert varmen hele dagen, og den var derfor glovarm. En opplevelse, som i seg selv understreker, at man virkelig går rundt på en stor jernklump, når man vandrer på Sierra Bermeja.
 
Fjellet har flere arter av dyr og planter som kun finnes her. Slår du opp i et leksikon over fauna og flora og ser en art hvor navnet ender på ”-bermajense”, vet du at denne arten finnes kun på Sierra Bermeja.
 

Higuerón-elven og den store kjærligheten

Higuerón-elven er en vakker liten elv, som ligger ved foten av den skjønne landsbyen Frigiliana. Eller rettere sagt: Frigiliana er anlagt på den vestlige siden av Higuerón, på et klippeparti høyt over elven. Elven kom før landsbyen, og de to har fulgt hverandre hele veien opp gjennom historien. Elvens vann forsyner byen, byens årlige romería går ned til elvens bunn, og den vakre ville kløften har i alle dager frydet innbyggerne. Og så knytter det seg en skjønn kjærlighetshistorie til elven, og den skal vi høre mer om.

Det er lett å finne frem til Higuerón, for nedstigningen til elven starter midt i Frigiliana. Når man står og kikker opp på El Ingenio (Frigilianas gamle sukkerfabrikk og landemerke) skal man bare gå til høyre og ned gjennom en liten gate som ligger mellom en bank og bar Las Virtudes. Skilt peker ned mot elven. Herfra kan man også vandre fra Frigiliana til Nerja, men det er en annen historie.
 
Nå skal vi ned i Higuerón, og det er to mulige nedstigninger: en for latsabber og en for våghalser. Vi tar den for våghalser, og for å komme ut på den spennende stien som via en klippeside fører ned til bunnen, skal man gå til venstre rundt huset Los Tajos, som ligger like etter man har tatt av til venstre ned langs veien mot bunnen. Først er stien nokså overgrodd, men man fortsetter bare ufortrødent forbi en kjempestor lyserød oleander busk, og så kan man se stien. Den er ikke lett å se alle steder, fordi den går over klipper, men det går. På et tidspunkt går stien forbi en fin hule, slår et par svinger, og så når man bunnen. Men bli på stien, som fører til et stort, gammelt vannbasseng (alberca). I dag er dette bassenget blitt gjerdet inne, og det er nok fordi man ikke lenger vil tolerere at det blir brukt som svømmebasseng. Innen gjerdet kom opp brukte Frigilianas ungdom flittig bassenget som pool, og hvem kan klandre dem for det, når det er over 30 grader om sommeren. Men siden vannet forsyner Frigiliana med drikkevann går jo ikke det.
 
rio higueron1 
Her starter stien for våghalser
 
Når vi har passert bassenget ser vi et skilt for Gran Senda de Málaga (den 650 km. lange vandrestien som går rundt i utkanten av Málaga provinsen), som altså går her. Men vi følger ikke Gran Senda særlig lenge, for den svinger snart opp til høyre mot Fuente del Esparto og Maro-dalen. Den veien skal vi ikke, for vi holder oss i bunnen av Higuerón-kløften og fortsetter bare rett frem. Elven løper i bunnen av kløften, og det er ikke sikkert at man kan gå tørrskodd hele veien. Av og til må man hoppe på steiner, og det kan hende at man må ut og vade i selve elven. Det kommer jo an på hvor mye det har regnet. Så vær forberedt på å få våte føtter av og til, og ta på sko som tåler å bli våte.
 
På et tidspunkt passerer vi Romería-plassen, som er en piknik-plass med benker og bord. Den 13. juni hvert år feirer man Frigilianas skytshelgen San Antonio de Padua ved å ta figuren av helgenen ut av kirken og transportere den på en kjerre trukket av okser ned til piknikstedet, også kjent som El Pozo Viejo (den gamle brønn). Ved denne anledningen er alle festkledd, det skytes opp fyrverkeri, og vel ankommet til piknikstedet spiser man sammen. Det er en festdag for de fleste, men muligens ikke for oksene, som skal trekke kjerren ned langs den meget bratte sementbelagte veien til elvebunnen – og opp igjen. Men festlig er det utvilsomt.
 
Vi fortsetter vår vandring innover i det vakre elveløpet, som hele tiden er tett bevokst med skjønne, lyserøde oleander, som også på engelsk heter oleander og på spansk adelfa. Planten vokser typisk i elveløp, og er en fryd å se på. Den er dog meget giftig, og man bør absolutt ikke steke pølser over oleander-greiner eller spise bladene. Dette har ført til dødsfall, så man bør begrense seg til å beundre busken og ikke røre den.
På et tidspunkt ser vi på høyre hånd en liten, hvit minnestein med et kors. Noen har kanskje dødd her, men hva som har skjedd på dette stedet har jeg ikke klart å finne ut av.
 
Kort tid etter brer dalen seg ut, og nå kommer vi til kjærlighetshistorien. Jo, Bautista fra Frigiliana var glødende forelsket i Lola, som bodde i Jayena, på den andre siden av fjellkjeden Almijara. Det er kun 20 km i luftlinje mellom de to landsbyene, men det ligger høye fjell mellom dem. Hvis man i dag vil kjøre fra Frigiliana til Jayena i bil er turen på 98 km.
 
Bautista var en enkel bondegutt, som hver dag jobbet på jordene. Men med tanke på sin store kjærlighet måtte han, så snart han hadde en fridag, besøke Lola i Jayena. Etter endt arbeidsdag dro han derfor avsted mot Jayena – til fots. Den gamle Camino Real, som før motoriseringen gikk fra Nerja til Granada, gikk gjennom Frigiliana og deretter via Acebuchal opp til passet Puerto Blanquillo, langs stien opp mot Cuesta de Angustias forbi Venta Panaderos opp til Puerto de Frigiliana, og derfra ned til Jayena. Det er en tur som for en muldyrdriver ville ta 3-4 dager. Men så lang tid hadde Bautista ikke. Han tok en snarvei gjennom Higuerón-elven. Litt etter at vi har passert minnesteinen, renner en sideelv inn i Higuerón på venstre hånd. Denne sideelven tok Bautista, han kravlet opp en bratt fjellvegg og vandret ´cross country´ flere kilometer inntil han støtte på El Camino Real, og deretter forserte han den bratte Cuesta de Angustias. Dette gjorde han vel å merke i nattens mulm og mørke. Man får håpe at han hadde måneskinn på hans tur. Hvis ikke, må kjærlighetens glød ha lyst for ham. Etter 7 timer nådde han Jayena ved daggry. Her fikk han lov til å sitte ved spisebordet overfor Lola i en time. Deretter gikk han den lange veien hjem igjen.
 
Bautistas ukentlige besøk hos Lola gav ham til slutt den velfortjente og ønskede belønning: han ble gift med Lola. De flyttet til Frigiliana og fikk 6 barn, som i dag er voksne og selv har barn. Men historien om Bautistas iherdige vandring over fjellene, gjennom juv og daler, og opp og ned bratte skrenter for å nå sin elskede, lever fremdeles.
 
Vår vandring i Higuerón-dalen kan aldri bli noe annet enn en suksess, for dalen er vakker, og etter Bautistas side-dal vider elveleiet seg enda mer ut, og nå ser vi ruinene av to gårder oppe på venstre side. Der oppe kan vi også se den kanalen som leder vann fra elven inn til Frigiliana. Uha, uha – det er fristende å ta denne kanalveien tilbake til byen, men vi tør ikke, for vi har 3 store hunder med, som sikkert ikke liker å balansere på smale kanalsider. Men vi så noen som gjorde det, og nå er vi misunnelige, så det må jo prøves en dag.
 
Dalen svinger til venstre og på et tidspunkt blir den smal igjen, og herfra kan man kun gå i selve elven. Små vannfall dukker opp, og hvis man forserer elven i smale bukter kommer man opp til et par høyere vannfall. Men vi tar pause etter 7,3 km og spiser våre matpakker. Naturen på dette stedet er virkelig vakker og det er en hel masse man kan utforske her inne, hvor det hviler en skjønn, velsignet fred.
Etter en lang pause må vi tilbake til Frigiliana, og heldigvis føles tilbaketuren mye kortere og lettere. Men det går jo også litt nedover, selv om vi ikke følte at vi gikk oppover på turen ut.
 
På tilbakeveien tar vi sementveien (den for latsabber) opp til Frigiliana, og her ser vi det stedet hvor veien begynner å stige, et kjempestort fikentre – eller på spansk: un higuerón. Om det er dette treet som har gitt navn til elven og dalen skal være usagt, men hvorfor ikke.
Etter denne skjønne utflukten inn i hjertet av Almijara-fjellene belønner vi oss selv med en is fra isbaren ved siden av Bar Virtudes og etter 14 km. smaker den spesielt godt.

rio higueron3
Else på våghalsenes sti

Rota Vicentina – en ny spennende vandrerute i Portugal

Rota Vicentina ligger i det sydvestlige hjørnet av Portugal, og ruten ble offisielt åpnet i 2015. Den er på totalt 330 km. og er delt opp i to ruter: Den historiske ruten og Fiskernes sti. Den historiske ruten er på 230 km, og starter på Portugals sydvestlige spiss: Cabo de San Vicente. Den ender i byen Santiago do Cacém og ruten fikk i 2016 sertifikatet “Leading Quality Trails – Best of Europe”, som er det fineste kvalitetsstempel noen vandrerute kan få i Europa. Vi har dratt til Portugal for å vandre en del av denne fine ruten og se på det ville Atlanterhavet, som ligger der og slår med stor kraft mot den forrevne klippekysten. Riktig så vakkert og tiltrekkende er det.

Til vårt portugisiske eventyr valgte vi å bo i den lille landsbyen Carrapateira, som ligger på selve Rota Vicentina. Landsbyen har under 500 innbyggere og er virkelig liten, men meget vakkert beliggende ved en imponerende sandstrand med nydelige klipper. Det er 512 km. fra Málaga til Carrapateira, og de kan man klare på 5-6 timer, da det er motorvei mesteparten av veien. I dag lever byen av to ting: surfere og vandrere. Hele den sydvestlige del av Portugal er et eldorado for surfere, fordi de sandstrendene som ligger der hvor det er et ´hull´ i klippekysten, er helt ideelle for å ri bølger på. Overalt er det autocampere som surferne bor i, og de er velkommen i denne fattige delen av landet, som ikke har andre inntektskilder enn turisme. Og nå er det også kommet enda en velkommen aktivitet til: vandring. Rota Vicentina har gitt anledning til at vandrere kommer reisende langveis fra, og vi møtte tyskere, canadiere, franskmenn og hollendere, for bare å nevne noen få. Det er ingen tvil om at ruten er et trekkplaster, for dens plassering langs den ville klippekysten gjør at den er ganske enestående vakker og dramatisk.
 
Ruten starter på Cabo San Vicente, som er oppkalt etter martyren San Vicente, som levde i Spania på 300-tallet og som ble torturert til døde fordi han ikke ville benekte sin kristne tro. Han er knyttet til Cabo San Vicente, fordi myten forteller at hans lik ble skyllet i land ved odden. Det vet jeg ikke om man skal tro på, for det er mange myter omkring San Vicente, men sikkert er det at han har gitt navn ikke bare til Portugals sydvestligste odde, men også til kysten (Costa Vicentina), og nå også til vandreruten.
 
Det var den berømte eventyreren Henrik Sjøfareren, som var med på å gjøre Cabo San Vicente kjent, for det var her ved odden han hadde sin base, hvorfra han sendte skip ut i verden for å finne nytt land. Under hans ledelse fant man bl.a. Madeira, Azorene og Kapp Verde øyene. Henrik var sønn av den portugisiske kongen Johan den 1. En konges sønn heter på portugisisk en ´infante´ (som på spansk) og hele veien på motorveien langs Algarve-kysten har vi kjørt på Autovia do Infante, som altså refererer til Enrique El Navegante, som han het på portugisisk. Han levde fra 1394 til 1460, og fikk stor betydning for den europeiske utforskningen av Afrika, og for Portugals monopol på å seile syd for Afrika, et faktum som ble avgjørende for oppdagelsen av Amerika, idet spanjolene dermed var tvunget til å søke en alternativ rute til de ettertraktede krydderne i India.
 
Da vi hadde valgt å bo i Carrapateira i fem netter, tok vi dagsturer på både den historiske veien og på fiskernes sti, for på den måten å se de mest spektakulære delene av ruten. I Carrapateira bodde vi på den lille perlen av et overnattingssted: Pensão das Dunas, som er et familieforetak med alt hva det innebærer av gjestfrihet, personlighet og service. Et superbra sted, som pga. den enestående servicen er høyt verdsatt og vanskelig å få plass på. Se http://www.pensao-das-dunas.pt/en/index_en.html
Spesielt frokosten er helt fantastisk, og er nok en medvirkende faktor til at stedet har blitt en vinner på Tripadvisor de siste to årene.
 
Eierne Eduardo (portugiser) og Agnes (hollender), er blant initiativtakerne til Rota Vicentina, så de vet alt om ruten og kan komme med forslag til dagsturer, til spisesteder, utfluktsmål, osv. Her kan man kjøpe kart over ruten, samt den tilhørende boken, og hvis man vil studere ruten hjemmefra kan man gå inn på dens hjemmeside: http://en.rotavicentina.com Her kan man se at det også foreslås rundturer som utgår fra ruten, så at man på den måten ikke behøver å gå frem og tilbake.
Våre fire dagsturer var en 11 km. lang rute, som går rundt odden som Carrapateira ligger ved. Her hadde vi en enestående utsikt ut over den ville klippekysten og de vakre sandstrendene. Vår neste rute var en rundtur ved Bordeira, kun 5 km. fra Carrapateira. Her går man inne i landet, og forbi skjulte innsjøer i et landskap som er preget av ´urskog´ altså en naturlig plantevekst. Det var en meget vakker og fantastisk rute på 16 km. Vi gikk også rundt nede på Cabo San Vicente, hvor Fiskernes sti går opp langs vestkysten, men den delen var vanskelig å gå på pga. mange steiner, så etter et par km. ga vi opp og vandret i stedet fra den nyombyggede landsbyen Pedralva til Carrapateira – en tur på 10 km. Jeg vil også sterkt anbefale den rundturen vi gikk opp til landsbyen Odeceixe. Her parkerte vi inne i landet like ved ruten, og gikk først fire km. langs en vakker kanal, inntil vi kom til landsbyen Odeceixe. Her lindret vi ganen, og gikk videre mot havet og ut til landsbyens enestående strand, omgitt av klipper og vill natur. Herfra gikk vi sydover langs den forrevne klippekysten, hvor vi så storker som lå på reir på klipper over havet - et nokså usedvanlig syn. Stien er uendelig vakker, så jeg kan anbefale denne 13 km. lange ruten på det varmeste.
 
Vi var også en liten tur innom i den fine gamle byen Aljezur, som en gang var en blomstrende handelsby pga. sin beliggenhet i en beskyttet elv bak kysten, men som i dag bare er en skygge av seg selv. Over byen troner en flott borg, som er en av de 7 borgene som pryder Portugals flagg.
 
Rota Vicentina er en sann fryd for vandrere, og det varmer ens vandrehjerte å se hvordan dette initiativet har gitt business til en masse små overnattingssteder og restauranter. Vandring er virkelig blitt ´oppdaget´ av myndighetene som en ny måte å tilby attraksjoner til turister på. Når vandrerne kommer gående i en fin strøm gir det basis for mange menneskers levebrød, og det kan jo kun glede en, siden denne delen av Portugal er notorisk fattig fordi det ikke kan dyrkes noe. Jorden er klippegrunn med kratt, og ut over litt fiske har det ikke vært mye å leve av. Et stort område av dette krattet er nå heldigvis blitt utnevnt til naturpark. Så nå går det som sagt fremover, og som en kuriositet kan det nevnes at landsbyen Pedralva, som nærmest var forlatt for få år siden (det var 9 innbyggere igjen), nå er blitt kjøpt opp av initiativrike mennesker med tilknytning til Rota Vicentina og det er blitt laget en masse moderne ´værelser´ i mange av de gamle forlatte bygningene. Det er to herlige restauranter her, og sorgen er snudd til glede - hurra for det! Se: http://www.aldeiadapedralva.com/en/hotel-overview.html
 
Og så skal det til slutt bare nevnes at Portugal har en helt annen og langt bedre kaketradisjon enn Spania har. Hver dag kunne vi derfor meske oss med herlige nybakte kaker, spesielt kjøpt inn på torvet i Carrapateira, i baren Microbar. Og når vi er blitt fetet opp og oppmuntret, kan vi fryde oss over at Portugal ikke ligger særlig langt borte fra Andalucía.
 

Team Norrbom's Sommertips - til deg og dine feriegjester

Tom anbefaler:

Barranco Blanco

Alle har vi noen favorittsteder som vi besøker mer eller mindre regelmessig i løpet av året her langs Costa del Sol, og her avslører jeg et sted som jeg selv synes er helt perfekt å besøke om sommeren, når det er på det varmeste, og strendene er fulle av mennesker som alle kjemper om en plass. Vi besøker Barranco Blanco.
Dette magiske stedet ligger i innlandet, litt tilbaketrukket fra kysten, men allikevel ikke lengre bort enn at man når frem i løpet av ca. 25 minutter med bil fra Fuengirola. Stedet er mye omtalt og velkjent, så jeg avslører ikke med denne lille artikkelen noe «hemmelig sted som ingen vet om», tvert imot, men denne naturperlen fortjener litt mer oppmerksomhet slik at man bedre kan bevare den unike floraen og faunaen som finnes i dette natur-området.
Nå skal det sies at stedet nok er best egnet for voksne mennesker, da flere av stiene, inkludert stien hvor man går ned til fossefallet du ser på bildene her, har stupbratte sider som er usikret, og som definitivt utgjør en fare dersom man skulle falle utfor. Av den grunn bar vi derfor forsiktig våre barn ned til elven for å tilbringe en dag her, men normalt er det bare meg selv og min kone Veronica som drar til dette stedet, uten barn.
Barranco Blanco er et naturskjønt område, det lever både fisk, frosk og slanger i det krystallklare vannet, og området er meget godt egnet til turgåing. Man kan sitte i skyggen nede i dalen, og vannet er oppfriskende kjølig – glimrende om man en dag bare vil «get away from it all»!
 
 
Henrik anbefaler:

Arabisk velvære på høyeste nivå

I et av Málaga bys eldste kvarterer ligger mitt sommertips til leserne. Vi skal til byens gamle araberkvarter, som er preget av smale gater og små plasser.
På Plaza de los Mártires – et steinkast fra Carmen Thyssen museet – finner vi de gamle arabiske badene, ”Hammam Al Ándalus”.
Inngangspartiet er ikke overveldende. Overveldet blir man derimot når man kommer innenfor. Badene består av fem sammensatte bygninger på totalt 1.300 m2. Det er basseng i to etasjer med kalde bad, lunkent- og varmtvannsbasseng og tyrkisk bad. Turen i badene avsluttes med en deilig massasje.
I Hamman Al Ándalus blir man sendt 700 år tilbake i historien, til den gangen maurerne besatt Andalucia. Det er derfor mye mer enn bare en velvære-opplevelse jeg anbefaler. Det er et stykke spennende historie, og et fantastisk renovasjonsprosjekt som Málagas gamle araberkvarter skjuler. Det tok ti år og et par millioner euro å få klargjort de arabiske badene i Málaga. Firmaet som står bak driver også Hamman-badene i Madrid, Córdoba og Granada, men badene i Málaga er kronen på verket.
Det kan oppleves for ca. 30 euro per person. Turen i badene med massasje tar cirka en og en halv time. Du skal kun ha med badetøy.
Mer info og timebestilling på www.malaga.hammanalandalus.com

hammam andaluz malaga
 
 
Louise anbefaler:

Paddlesurfing

Min favoritt-sommeraktivitet må absolutt være paddlesurfing. Den første gangen jeg prøvde det, så jeg delfiner på 30 meters avstand! Da føltes det så tett på, at man nærmest kan strekke hånden ut for å ta på dem. Vi kunne i alle fall høre dem.
Jeg drar alltid ut med Sun & Surf i Elviria: https://www.facebook.com/sunandsurfstanduppaddle/?fref=ts
Det er en aktivitet som passer bra for meg, fordi man ikke behøver å bruke hele dagen på det, og når man leier brettet skal man ikke ha med noe annet enn seg selv – ganske enkelt og greit å bare ta seg en time i vannet. Min venninne tar til og med hunden sin med på tuppen av brettet. Har man ikke balanse til å stå oppreist, blir ikke opplevelsen mindre flott av å sitte på knærne eller på rumpa. Og så skal man helst dra ut ved soloppgang eller solnedgang, da er det bare så ubeskrivelig flott og stille.

paddle surfing
 
 
Mugge anbefaler:

Tivoli

Hva jeg skal hver sommer? Sole meg, drikke Mojitos på Nikki Beach, nyte en piknik på stranden, den obligatoriske turen til Puerto Banús med gjester, etc. etc. Dette programmet kan dog endres iblant, men én ting jeg skal hvert år, selv om det kanskje er vanvittig barnslig, er å ta en tur på Tivoli sammen med venner eller gjester. Den beste dagen for dette er en supervarm hverdag, og så skal alt prøves (dog ikke “fritt-fall-tårnet”), det skal spises is, (gjerne flere ganger) ses show (jeg har selv laget show på Tivoli for mange år siden sammen med Lilli Dancers - så her kan jeg tenke tilbake på noen herlige opplevelser med flotte mennesker i min tidlige ungdom) en enkelt øl, en herlig benk, sitte meg ned, ta mine antropologiske briller på, og sitte og studere mengden av gjester, nyte det - se folk som har det moro, barn som skriker av glede eller skrekk over å være hele tre meter oppe i det lille pariserhjulet. Turister som nyter ferien... Om kvelden er det selvfølgelig vann-rutsjebanen, og etter riktig mange turer i denne attraksjonen, skrik og skrål, er det ikke et eneste stykke med tørre klær tilbake på kroppen. Og her er den herdede årlige gjest (meg) selvfølgelig godt forberedt, så bilen er fylt opp med håndklær, et par tørre shorts og en T–skjorte. Så klissvåt bærer det sted ned bakken til Parkeringsplassen, til de tørre håndklærne, med minnene om nok en herlig kveld. Inngangen til Tivoli er 7,95 EUR, og et Supertivolini armbånd koster 14,95 EUR. http://www.tivoli.es

tivoli
 
 
Sara anbefaler:

En dag ved bassenget

Da jeg som by-beboer ikke har et privat basseng, flyttes de varmeste sommerdagene til bassengkanten hjemme hos våre beste venner. Dagene begynner rett før frokost og avsluttes sent på kvelden. I løpet av dagen hygger vi oss med god mat, snacks, latter og en masse lek i bassenget – under disse stundene er vi flinke til å få våre barnslige sider frem, og fyller bassenget med luftmadrasser, vannpistoler, vannballonger mm. Når det er på tide å spise samles vi rundt et stort bord – helt ukomplisert, bare en stor treplate som legges på noen bukker, og med hensyn til maten tar alle noen ting med seg som et riktig spleiselag. Det skal være enkelt, ingen gidder å stå lenge på kjøkkenet en varm sommerdag. Variasjonen etter mange år sammen har ført til noen favoritter. Vil du prøve noe av det som typisk serveres på vårt bord? Her følger oppskriften (alle ingrediensene finnes i velassorterte matbutikker som Hipercor eller Carrefour):
 
langostinos
 
Grillede langostinos
4 pers.
Beregn ca. 5 store langostinos per person
1 sitron
2 fedd hvitløk
1 rød chili
Litt olivenolje
En knivsodd havsalt
Tilbehør:
1 liten persillekvast
1 sitron skåret i båter
Legg alle langostinos i en skål. Hell saften fra sitronen over, samt fin-skåret hvitløk, strimlede chili og et drys med havsalt og en skvett olivenolje. Bland slik at alle langostinos dekkes av sitron- og hvitløksblandingen. La det stå i kjøleskapet i noen timer. Grilles lett til de får en fin farge – ca. et minutt på hver side.
Serveres med hakket bladpersille og sitronbåter som garnityr.
 
Muslinger på grillen
Server denne retten som en siderett til grillede langostinos
4 pers.
ca. 500 gr. muslinger av f.eks. typen almejas, som finnes i enhver matbutikks fiskeavdeling (eller alternativt de muslingene du liker best)
Saus:
1 spsk. olivenolje
1 spsk. smør
1 fedd hvitløk, finhakket
½ dl tørr hvitvin
Tilbehør:
1 liten persillekvast
1 sitron skåret i båter
Begynn med sausen: Sett en ildfast skål av leire eller en liten kasserolle på den varme grillen. Hell i olivenolje og smør. Når smøret er brunt, tilsett finhakket hvitløk og hell i hvitvinen før løken får farge. La det koke opp, og sett det til side men sørg for at sausen holdes varm.
Legg en rist på grillen, og la denne bli riktig varm. Legg muslingene på risten, dekk evt. med et lokk. Muslingene er ferdig når de åpner seg. La dem ikke grille for lenge – da blir de tørre.
Server muslingene i en dyp tallerken og hell sausen over, garner med hakket persille og en sitronbåt.
 
Fetaost-blanding
Denne kalde blandingen passer like godt til grillet kjøtt som til brød, gulerotstenger eller på hamburgeren – eller hvorfor ikke lage den litt tynnere (bland bare i litt melk til den har den ønskede konsistens) og ha den som en dressing til salaten.
2 dl. gresk yoghurt
½ - 1 pakke god fetaost (alternativt en god geitost (chévre) hvis man foretrekker det)
1 spsk. friske urter som persille eller timian
1 knivsodds sort pepper
Riv ½ pakke ost i en skål og bland med yoghurt samt finhakkede urter og sort pepper etter smak (salt behøves ikke, da fetaosten inneholder salt). Ønskes mer smak av osten, bland da inn mer i blandingen.
Kald, falsk bearnaisesaus
Bearnaisesaus er noe som mange er redde for å servere i sommervarmen. Så hvorfor ikke lage en variant med samme smak, men som tåler litt mer i varmen! Lag denne sausen på forhånd og la den stå og trekke i kjøleskapet noen timer før servering.
1 porsjon creme fraiche
½ spsk. tørket estragon
2 tsk. hvitvinseddik
1 tsk. løkpulver
½ teskje gurkemeie
Salt og pepper
Evt. 1 spsk. smeltet smør
Rør sammen alle ingrediensene i en skål, husk å finknuse den tørkede estragonen. Smak til med salt. Hell evt. i mer eddik om ønskelig (syrligheten i creme fraiche varierer, alt etter merke). Ønskes i stedet smørsmak, kan man helle i en full spiseskje med smeltet, lett avkjølt smør. Gurkemeie kan utelates, men setter en fin gul farge på sausen.
Denne sausen passer best kald, men kan varmes opp på svak varme under omrøring (den blir da løsere i konsistensen).
Når det kommer til kjøttet til maten, velg det kjøttet som du liker best. Både fetaostblandingen og den kalde, falske bearnaise-sausen passer godt til både kylling, oksekjøtt og svin, eller hvorfor ikke et grillspyd? Som salat til måltidene er det bare å velge det som frister smaksløkene mest, som f.eks. en frisk tomatsalat med grovhakkede tomater, finhakkede salatløk og hakket hvitløk, med bare en dash av en god olivenolje og rødvinseddik, toppet med frisk timian. Eller hva med skiveskåret avokado sammen med fint skårede agurker, litt finhakket salatløk, en dash olivenolje, samt salt og pepper.
 
Gino – dessertklassikeren fra 80-tallet
4 pers.
Til en gino er det egentlig bare å velge sine favorittfrukter. Her er et forslag:
ca. 500 g jordbær
2 bananer
1 håndfull grønne druer
1 håndfull blåbær
100 g hvit sjokolade
Begynn med å rive sjokoladen fint på et rivjern. Spre den revne sjokoladen ut på en tallerken, så den tørker litt. Skjær jordbærene og bananene i skiver, og skjær druene i to halvdeler. Legg all frukt samt blåbærene i en ildfast form, og dryss den revne sjokoladen over. Sett formen i ovnen på 250 grader (evt. grill til slutt), til sjokoladen blir gylden og frukten varm. Hold et godt øye med det, for hvit sjokolade blir lett brent.
Server med en kule vaniljeis.
Gino kan også lages på grillen. Porsjons-anrett da frukten og strø sjokoladen over i separate foliepakker, og legg på grillen ca. 8 minutter. Forskjellen er at gino i ovn får en sprø hinne med den tørre hvite sjokoladen, mens den i foliepakken får et ytre med smeltet sjokolade.
Nyt sommeren og vel bekomme!
 
Frokost: Grillede langostinos
Grillede muslinger
Salat
Middag: Eventuelle rester fra frokosten
Grillet kjøtt
Fetaost-blanding
Falsk bearnaise-saus
Salat
Dessert: Gino med vaniljeis
 
Til å drikke: Vann i massevis (både con og sin gas)
Rosévin ”Domaine de Paris (Côtes De Provence)”
Blanco de verano (også kalt spritzer)

Loft & Roomers store lagersalg starter snart, 28. – 29. oktober

Opp til 90 % rabatt og ”give aways” – slik blir det når Loft and Roomers åpner dørene for lagersalg ...

Tema & Profiler

Norsk Ildsjel – Einar Brataker

Han er 43 år, og så er han i stand til å yte den beste service man kan tenke seg. Einar Brataker har...

Tema & Profiler

Egil Eldøen – The real deal!

De fleste nordmenn kjenner til Egil Eldøen, musikeren fra Bergen som har holdt det gående som høyt p...

Tema & Profiler

Vil ha flere kvinner med på fotball

Teresa S. Hovland (44 år) er hekta på fotball. Nå vil hun at flere jenter og kvinner skal få oppleve...

Tema & Profiler

Mö – Spanias første soldrevne elbil

Mö – elbil produceret i Málaga Hjulene snurrer under oss mens vi når en fart på 45 km/t. Nysgjerrig...

Tema & Profiler

Vinos & Gourmet

To danske kapasiteter på Costa del Sol møtes her for å dele sin kulinariske og ønologiske erfaring m...

Gastronomi

Utflukter & Reiser

Vélez Málaga - byen, piratene og Cervantes

Vélez Málaga med ca. 80.000 innbyggere er i dag administrasjons-by for La Axarquía, og det er her man løper ned dørene til de offentlige myndighetene eller får sin bil reparert. Det har sikkert fått mange til å glemme at Vélez også er en gammel ærverdig by, med en lang historie og en masse fine bygg...

Utflukter & Reiser

Sierra Bermeja - nasjonalpark eller ikke?

  Det røde fjellet som ligger i Esteponas bakgrunn er 25 millioner år gammelt, og består av 80 % jern. Navnet ”Bermeja” henspeiler på fargen, og kan best oversettes til ”leirfarget”. Umiddelbart tror man ikke at noe kan spire og gro på det, men tar man en tur opp der vil man se at trærne vok...

Utflukter & Reiser

Higuerón-elven og den store kjærligheten

Higuerón-elven er en vakker liten elv, som ligger ved foten av den skjønne landsbyen Frigiliana. Eller rettere sagt: Frigiliana er anlagt på den vestlige siden av Higuerón, på et klippeparti høyt over elven. Elven kom før landsbyen, og de to har fulgt hverandre hele veien opp gjennom historien. Elve...

Utflukter & Reiser

Sport

Diego - En ny Dario?

De er begge fra Uruguay, men spiller for Málaga CF med 18 års mellomrom – og med Rome...

Sport

Andalucía Valderrama Masters

Sergio García er for andre året på rad stolt vert for Andalucía Valderrama Masters Den tr...

Sport

Bråket ulmet - og nå er det krig mellom sjeiken og Michel

Ved La Liga-starten: Málaga CF med ryggen mot muren med et helt nytt hierarki uten stjerne...

Sport

Annet

Los Vikingos startet høstsesongen på Los Olivos Golfbane 24…

Los Vikingos som er en klubb for norske golf spillere på Solkysten startet opp høst sesongen på Los Olivos 24. september 2017 med 40 deltagere. For mange hadde det vært lite spill i sommer da været i ...

Golf

11. november – min 5 års dag!

Noen vil nok tro at jeg har blitt totalt sprø, som går ut med at jeg har 5 års dag den 11. november, spesielt siden jeg har bursdag den 6. november, og blir da 65! Men livet er av og til litt merke...

Annet

Sommerferien er over!

Hverdagen er vel tilbake for de fleste av oss, og vi er kommet frem til en oppsummering av sommerens valg av feriesteder. Allerede tidlig i vår fikk reiselivsbransjen i Spania beskjed om at denne som...

Annet

Tema & Profiler

Norsk Ildsjel – Einar Brataker

Han er 43 år, og så er han i stand til å yte den beste service man kan tenke seg. Einar Brataker har...

Tema & Profiler

Egil Eldøen – The real deal!

De fleste nordmenn kjenner til Egil Eldøen, musikeren fra Bergen som har holdt det gående som høyt p...

Tema & Profiler

Vil ha flere kvinner med på fotball

Teresa S. Hovland (44 år) er hekta på fotball. Nå vil hun at flere jenter og kvinner skal få oppleve...

Tema & Profiler

Mö – Spanias første soldrevne elbil

Mö – elbil produceret i Málaga Hjulene snurrer under oss mens vi når en fart på 45 km/t. Nysgjerrig...

Tema & Profiler

Den Norske Skolen: Energisk læringspraksis

Kompetansemålene om energiloven, fornybar og ikke-fornybar energi i naturfag er straks i boks. De s...

Tema & Profiler

Safran-åkeren i Castilla la Mancha

Det er et streif av magi over den fiolette åkeren som ligger så fredfullt i lyset fra en klar morgen...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Læserservice

sektioner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
Fax. 95 258 03 29