Påmelding nyhetsmail

Sierra Bermeja - nasjonalpark eller ikke?

 
Det røde fjellet som ligger i Esteponas bakgrunn er 25 millioner år gammelt, og består av 80 % jern. Navnet ”Bermeja” henspeiler på fargen, og kan best oversettes til ”leirfarget”. Umiddelbart tror man ikke at noe kan spire og gro på det, men tar man en tur opp der vil man se at trærne vokser nærmest upåvirket over det meste av fjellet. De livnærer seg ved å sno seg langs fjellet under steinene på overflaten, og klynger seg til alt som bare ligner jord.
 
De fleste trærne som vokser her er nåletrær, som klarer seg bedre enn andre trær, fordi de med sine tusenvis av nåler fanger det ’falske regnet’, som faller på fjellet, det vil si fuktigheten fra skyer og tåke. Jorden på Sierra Bermeja er nemlig gold og jernholdig, og det harde miljøet har medført at noen arter sågar har utviklet helt spesielle egenskaper for å kunne vokse her. På fjellets rundt 6000 hektar finnes det 23 arter av planter som kun vokser på dette fjellet, samt 14 arter insekter, som også kun finnes her. Fjellet er dog mest kjent for sine pinsapo-trær, som er en type spansk edelgran, som i Spania kun finnes på meget få steder.

Rødglødende debatt om det rødglødende fjellet

“Her på Costa del Sol kikker vi jo alltid mot havet, og det som ligger bak oss har det med å bli glemt,” sier Javier Martos om hans store lidenskap – fjellet Sierra Bermeja. Til daglig jobber Javier med IT, men i sin fritid jobber han sammen med et lag av andre frivillige fra organisasjonen ”Plataforma sierra bermeja parque nacional” for å få gjort fjellet til det som kalles en nasjonalpark. Dette vil medføre en helt annen beskyttelse og interesse for fjellet. Foreløpig har fjellet dog en status som ZEC (Zona de Especial Conservación), noe som vil si at det er et fredet område og habitat 2000, som sikrer en lang rekke sjeldne og truede dyrearter og planter. Begge deler betyr at det ikke må bygges noe på fjellet.
 
Om det får anerkjent status som nasjonalpark, kommer det til å inkluderes under en lov, og så vil beskyttelsen samt bevarelsen av fjellet komme til å økes markant.
”I så fall vil det bli tildelt midler til å foreta undersøkelser, turismen vil stige, og dermed vil det også skapes flere arbeidsplasser”, forteller Javier, og tilfører at det forskningsmaterialet man har om fjellet kun stammer fra de siste 30 år, hvor man har begynt å ”ta fjellet på alvor”. Bare de siste 15 årene er det skrevet 16 avhandlinger fra universitets-studerende, som har valgt å skrive om dette spennende fjellet, med dets spesielle sammensetning av enestående plante- og dyrearter.
”Områder med disse særlige karakteristikkene blir erklært nasjonalparker i resten av verden, så hvorfor skulle det ikke også kunne skje på Costa del Sol?” spør Javier.
 
I øyeblikket er det snakk om at Sierra de las Nieves skal gjøres til nasjonalpark. Sierra de las Nieves er fjellet rett ved siden av Sierra Bermeja, og det har fått sitt navn etter dets karakteristiske hvite farge.
”Det vil ikke ha den helt store betydningen for Sierra Bermeja, da forslaget kun inkluderte 36 % av Sierra Bermeja, og vårt mål er å få hele fjellet erklært nasjonalpark,” forteller Javier. De 36 % forslaget inkluderer dreier seg om den østlige delen av Sierra Bermeja, og inkluderer dermed ikke det frodige grønne området som trekkfuglene bruker som navigeringspunkt, som ligger i den vestlige delen av fjellet.
Det blir spennende å se om Sierra Bermeja kan oppnå å bli nasjonalpark. Flere forskjellige krefter har jobbet for det siden 2007, og under et nylig foredrag om Sierra Bermeja i Marbella, ble det også samlet inn underskrifter for saken. Det arbeides fortsatt hardt med å gjøre Sierra Bermeja til nasjonalpark, og debatten rundt det er opphetet. Problematikken ligger i høy grad i at nasjonalparken vil strekke seg over flere bygrenser, og det er dermed flere forskjellige kommunale instanser som skal forsøke å komme til enighet.

Besøk Sierra de Bermeja

Hvis man er forberedt på å la bilen klatre litt på fjellveiene, er det rimelig lett å komme opp til det frodigste punktet på toppen av fjellet. Besøker man stedet på det rette tidspunktet av året, kan man se mange fugler som ikke normalt hører hjemme i området, da trekkfuglene navigerer etter og gjør et stopp i dette frodige grønne området. Man kjører fra Estepona langs MA-8301. Herfra går veien oppover i 20 minutter, og så kommer du til et veikryss, hvor du skal svinge skarpt til venstre opp med ”Los Reales”. Det er deretter skiltet videre fra krysset. Herfra kjører man i noen voldsomme hårnål-svinger, men veien er dog asfaltert nesten hele veien opp. Når du nesten når toppen, vil det i en av de svingene hvor du svinger mot venstre være et kart over vandreruter, samt en ”inngang” til ruten, som heter ”ruta de los pinsapos”. Man kan også kjøre videre opp og starte ruten derfra, men jeg anbefaler å starte her og gå til høyre rundt fjellet, da man dermed avslutter ruten rett ved en liten kiosk som selger is og brus, noe man trenger etter turen. Det er ikke fordi selve ruten er så lang (4 km), men det er noen meter i høyden før ruten peaker på toppen ved antennene og går nedover igjen.
 
Begynner man ruten her fra ”ruta de los pinsapos” skiltet, skal man gå et par hundre meter, før man kommer til en liten plass, hvor det står en steintavle med et meget søtt dikt av Frederico García Lorca, som er en ode til trærne. Her skal man svinge til venstre og gå opp direkte bak ved steintavlen, for å kunne gå i en sirkel og ende opp ute ved kiosken. Resten av ruten gir sig selv, da stien ikke er til å ta feil av.
Da vi gikk ruten var det på en riktig varm dag, og det var deilig at trærne på deler av ruten ga skygge. På et tidspunkt plukket jeg opp en stein som var helt petroleumsblå, og fikk sjokk da jeg nesten ikke kunne holde steinen i hendene. ”Steinen” med den flotte fargen var naturligvis oksidert jern, som hadde ligget i solen og adsorbert varmen hele dagen, og den var derfor glovarm. En opplevelse, som i seg selv understreker, at man virkelig går rundt på en stor jernklump, når man vandrer på Sierra Bermeja.
 
Fjellet har flere arter av dyr og planter som kun finnes her. Slår du opp i et leksikon over fauna og flora og ser en art hvor navnet ender på ”-bermajense”, vet du at denne arten finnes kun på Sierra Bermeja.
 

Higuerón-elven og den store kjærligheten

Higuerón-elven er en vakker liten elv, som ligger ved foten av den skjønne landsbyen Frigiliana. Eller rettere sagt: Frigiliana er anlagt på den vestlige siden av Higuerón, på et klippeparti høyt over elven. Elven kom før landsbyen, og de to har fulgt hverandre hele veien opp gjennom historien. Elvens vann forsyner byen, byens årlige romería går ned til elvens bunn, og den vakre ville kløften har i alle dager frydet innbyggerne. Og så knytter det seg en skjønn kjærlighetshistorie til elven, og den skal vi høre mer om.

Det er lett å finne frem til Higuerón, for nedstigningen til elven starter midt i Frigiliana. Når man står og kikker opp på El Ingenio (Frigilianas gamle sukkerfabrikk og landemerke) skal man bare gå til høyre og ned gjennom en liten gate som ligger mellom en bank og bar Las Virtudes. Skilt peker ned mot elven. Herfra kan man også vandre fra Frigiliana til Nerja, men det er en annen historie.
 
Nå skal vi ned i Higuerón, og det er to mulige nedstigninger: en for latsabber og en for våghalser. Vi tar den for våghalser, og for å komme ut på den spennende stien som via en klippeside fører ned til bunnen, skal man gå til venstre rundt huset Los Tajos, som ligger like etter man har tatt av til venstre ned langs veien mot bunnen. Først er stien nokså overgrodd, men man fortsetter bare ufortrødent forbi en kjempestor lyserød oleander busk, og så kan man se stien. Den er ikke lett å se alle steder, fordi den går over klipper, men det går. På et tidspunkt går stien forbi en fin hule, slår et par svinger, og så når man bunnen. Men bli på stien, som fører til et stort, gammelt vannbasseng (alberca). I dag er dette bassenget blitt gjerdet inne, og det er nok fordi man ikke lenger vil tolerere at det blir brukt som svømmebasseng. Innen gjerdet kom opp brukte Frigilianas ungdom flittig bassenget som pool, og hvem kan klandre dem for det, når det er over 30 grader om sommeren. Men siden vannet forsyner Frigiliana med drikkevann går jo ikke det.
 
rio higueron1 
Her starter stien for våghalser
 
Når vi har passert bassenget ser vi et skilt for Gran Senda de Málaga (den 650 km. lange vandrestien som går rundt i utkanten av Málaga provinsen), som altså går her. Men vi følger ikke Gran Senda særlig lenge, for den svinger snart opp til høyre mot Fuente del Esparto og Maro-dalen. Den veien skal vi ikke, for vi holder oss i bunnen av Higuerón-kløften og fortsetter bare rett frem. Elven løper i bunnen av kløften, og det er ikke sikkert at man kan gå tørrskodd hele veien. Av og til må man hoppe på steiner, og det kan hende at man må ut og vade i selve elven. Det kommer jo an på hvor mye det har regnet. Så vær forberedt på å få våte føtter av og til, og ta på sko som tåler å bli våte.
 
På et tidspunkt passerer vi Romería-plassen, som er en piknik-plass med benker og bord. Den 13. juni hvert år feirer man Frigilianas skytshelgen San Antonio de Padua ved å ta figuren av helgenen ut av kirken og transportere den på en kjerre trukket av okser ned til piknikstedet, også kjent som El Pozo Viejo (den gamle brønn). Ved denne anledningen er alle festkledd, det skytes opp fyrverkeri, og vel ankommet til piknikstedet spiser man sammen. Det er en festdag for de fleste, men muligens ikke for oksene, som skal trekke kjerren ned langs den meget bratte sementbelagte veien til elvebunnen – og opp igjen. Men festlig er det utvilsomt.
 
Vi fortsetter vår vandring innover i det vakre elveløpet, som hele tiden er tett bevokst med skjønne, lyserøde oleander, som også på engelsk heter oleander og på spansk adelfa. Planten vokser typisk i elveløp, og er en fryd å se på. Den er dog meget giftig, og man bør absolutt ikke steke pølser over oleander-greiner eller spise bladene. Dette har ført til dødsfall, så man bør begrense seg til å beundre busken og ikke røre den.
På et tidspunkt ser vi på høyre hånd en liten, hvit minnestein med et kors. Noen har kanskje dødd her, men hva som har skjedd på dette stedet har jeg ikke klart å finne ut av.
 
Kort tid etter brer dalen seg ut, og nå kommer vi til kjærlighetshistorien. Jo, Bautista fra Frigiliana var glødende forelsket i Lola, som bodde i Jayena, på den andre siden av fjellkjeden Almijara. Det er kun 20 km i luftlinje mellom de to landsbyene, men det ligger høye fjell mellom dem. Hvis man i dag vil kjøre fra Frigiliana til Jayena i bil er turen på 98 km.
 
Bautista var en enkel bondegutt, som hver dag jobbet på jordene. Men med tanke på sin store kjærlighet måtte han, så snart han hadde en fridag, besøke Lola i Jayena. Etter endt arbeidsdag dro han derfor avsted mot Jayena – til fots. Den gamle Camino Real, som før motoriseringen gikk fra Nerja til Granada, gikk gjennom Frigiliana og deretter via Acebuchal opp til passet Puerto Blanquillo, langs stien opp mot Cuesta de Angustias forbi Venta Panaderos opp til Puerto de Frigiliana, og derfra ned til Jayena. Det er en tur som for en muldyrdriver ville ta 3-4 dager. Men så lang tid hadde Bautista ikke. Han tok en snarvei gjennom Higuerón-elven. Litt etter at vi har passert minnesteinen, renner en sideelv inn i Higuerón på venstre hånd. Denne sideelven tok Bautista, han kravlet opp en bratt fjellvegg og vandret ´cross country´ flere kilometer inntil han støtte på El Camino Real, og deretter forserte han den bratte Cuesta de Angustias. Dette gjorde han vel å merke i nattens mulm og mørke. Man får håpe at han hadde måneskinn på hans tur. Hvis ikke, må kjærlighetens glød ha lyst for ham. Etter 7 timer nådde han Jayena ved daggry. Her fikk han lov til å sitte ved spisebordet overfor Lola i en time. Deretter gikk han den lange veien hjem igjen.
 
Bautistas ukentlige besøk hos Lola gav ham til slutt den velfortjente og ønskede belønning: han ble gift med Lola. De flyttet til Frigiliana og fikk 6 barn, som i dag er voksne og selv har barn. Men historien om Bautistas iherdige vandring over fjellene, gjennom juv og daler, og opp og ned bratte skrenter for å nå sin elskede, lever fremdeles.
 
Vår vandring i Higuerón-dalen kan aldri bli noe annet enn en suksess, for dalen er vakker, og etter Bautistas side-dal vider elveleiet seg enda mer ut, og nå ser vi ruinene av to gårder oppe på venstre side. Der oppe kan vi også se den kanalen som leder vann fra elven inn til Frigiliana. Uha, uha – det er fristende å ta denne kanalveien tilbake til byen, men vi tør ikke, for vi har 3 store hunder med, som sikkert ikke liker å balansere på smale kanalsider. Men vi så noen som gjorde det, og nå er vi misunnelige, så det må jo prøves en dag.
 
Dalen svinger til venstre og på et tidspunkt blir den smal igjen, og herfra kan man kun gå i selve elven. Små vannfall dukker opp, og hvis man forserer elven i smale bukter kommer man opp til et par høyere vannfall. Men vi tar pause etter 7,3 km og spiser våre matpakker. Naturen på dette stedet er virkelig vakker og det er en hel masse man kan utforske her inne, hvor det hviler en skjønn, velsignet fred.
Etter en lang pause må vi tilbake til Frigiliana, og heldigvis føles tilbaketuren mye kortere og lettere. Men det går jo også litt nedover, selv om vi ikke følte at vi gikk oppover på turen ut.
 
På tilbakeveien tar vi sementveien (den for latsabber) opp til Frigiliana, og her ser vi det stedet hvor veien begynner å stige, et kjempestort fikentre – eller på spansk: un higuerón. Om det er dette treet som har gitt navn til elven og dalen skal være usagt, men hvorfor ikke.
Etter denne skjønne utflukten inn i hjertet av Almijara-fjellene belønner vi oss selv med en is fra isbaren ved siden av Bar Virtudes og etter 14 km. smaker den spesielt godt.

rio higueron3
Else på våghalsenes sti

Rota Vicentina – en ny spennende vandrerute i Portugal

Rota Vicentina ligger i det sydvestlige hjørnet av Portugal, og ruten ble offisielt åpnet i 2015. Den er på totalt 330 km. og er delt opp i to ruter: Den historiske ruten og Fiskernes sti. Den historiske ruten er på 230 km, og starter på Portugals sydvestlige spiss: Cabo de San Vicente. Den ender i byen Santiago do Cacém og ruten fikk i 2016 sertifikatet “Leading Quality Trails – Best of Europe”, som er det fineste kvalitetsstempel noen vandrerute kan få i Europa. Vi har dratt til Portugal for å vandre en del av denne fine ruten og se på det ville Atlanterhavet, som ligger der og slår med stor kraft mot den forrevne klippekysten. Riktig så vakkert og tiltrekkende er det.

Til vårt portugisiske eventyr valgte vi å bo i den lille landsbyen Carrapateira, som ligger på selve Rota Vicentina. Landsbyen har under 500 innbyggere og er virkelig liten, men meget vakkert beliggende ved en imponerende sandstrand med nydelige klipper. Det er 512 km. fra Málaga til Carrapateira, og de kan man klare på 5-6 timer, da det er motorvei mesteparten av veien. I dag lever byen av to ting: surfere og vandrere. Hele den sydvestlige del av Portugal er et eldorado for surfere, fordi de sandstrendene som ligger der hvor det er et ´hull´ i klippekysten, er helt ideelle for å ri bølger på. Overalt er det autocampere som surferne bor i, og de er velkommen i denne fattige delen av landet, som ikke har andre inntektskilder enn turisme. Og nå er det også kommet enda en velkommen aktivitet til: vandring. Rota Vicentina har gitt anledning til at vandrere kommer reisende langveis fra, og vi møtte tyskere, canadiere, franskmenn og hollendere, for bare å nevne noen få. Det er ingen tvil om at ruten er et trekkplaster, for dens plassering langs den ville klippekysten gjør at den er ganske enestående vakker og dramatisk.
 
Ruten starter på Cabo San Vicente, som er oppkalt etter martyren San Vicente, som levde i Spania på 300-tallet og som ble torturert til døde fordi han ikke ville benekte sin kristne tro. Han er knyttet til Cabo San Vicente, fordi myten forteller at hans lik ble skyllet i land ved odden. Det vet jeg ikke om man skal tro på, for det er mange myter omkring San Vicente, men sikkert er det at han har gitt navn ikke bare til Portugals sydvestligste odde, men også til kysten (Costa Vicentina), og nå også til vandreruten.
 
Det var den berømte eventyreren Henrik Sjøfareren, som var med på å gjøre Cabo San Vicente kjent, for det var her ved odden han hadde sin base, hvorfra han sendte skip ut i verden for å finne nytt land. Under hans ledelse fant man bl.a. Madeira, Azorene og Kapp Verde øyene. Henrik var sønn av den portugisiske kongen Johan den 1. En konges sønn heter på portugisisk en ´infante´ (som på spansk) og hele veien på motorveien langs Algarve-kysten har vi kjørt på Autovia do Infante, som altså refererer til Enrique El Navegante, som han het på portugisisk. Han levde fra 1394 til 1460, og fikk stor betydning for den europeiske utforskningen av Afrika, og for Portugals monopol på å seile syd for Afrika, et faktum som ble avgjørende for oppdagelsen av Amerika, idet spanjolene dermed var tvunget til å søke en alternativ rute til de ettertraktede krydderne i India.
 
Da vi hadde valgt å bo i Carrapateira i fem netter, tok vi dagsturer på både den historiske veien og på fiskernes sti, for på den måten å se de mest spektakulære delene av ruten. I Carrapateira bodde vi på den lille perlen av et overnattingssted: Pensão das Dunas, som er et familieforetak med alt hva det innebærer av gjestfrihet, personlighet og service. Et superbra sted, som pga. den enestående servicen er høyt verdsatt og vanskelig å få plass på. Se http://www.pensao-das-dunas.pt/en/index_en.html
Spesielt frokosten er helt fantastisk, og er nok en medvirkende faktor til at stedet har blitt en vinner på Tripadvisor de siste to årene.
 
Eierne Eduardo (portugiser) og Agnes (hollender), er blant initiativtakerne til Rota Vicentina, så de vet alt om ruten og kan komme med forslag til dagsturer, til spisesteder, utfluktsmål, osv. Her kan man kjøpe kart over ruten, samt den tilhørende boken, og hvis man vil studere ruten hjemmefra kan man gå inn på dens hjemmeside: http://en.rotavicentina.com Her kan man se at det også foreslås rundturer som utgår fra ruten, så at man på den måten ikke behøver å gå frem og tilbake.
Våre fire dagsturer var en 11 km. lang rute, som går rundt odden som Carrapateira ligger ved. Her hadde vi en enestående utsikt ut over den ville klippekysten og de vakre sandstrendene. Vår neste rute var en rundtur ved Bordeira, kun 5 km. fra Carrapateira. Her går man inne i landet, og forbi skjulte innsjøer i et landskap som er preget av ´urskog´ altså en naturlig plantevekst. Det var en meget vakker og fantastisk rute på 16 km. Vi gikk også rundt nede på Cabo San Vicente, hvor Fiskernes sti går opp langs vestkysten, men den delen var vanskelig å gå på pga. mange steiner, så etter et par km. ga vi opp og vandret i stedet fra den nyombyggede landsbyen Pedralva til Carrapateira – en tur på 10 km. Jeg vil også sterkt anbefale den rundturen vi gikk opp til landsbyen Odeceixe. Her parkerte vi inne i landet like ved ruten, og gikk først fire km. langs en vakker kanal, inntil vi kom til landsbyen Odeceixe. Her lindret vi ganen, og gikk videre mot havet og ut til landsbyens enestående strand, omgitt av klipper og vill natur. Herfra gikk vi sydover langs den forrevne klippekysten, hvor vi så storker som lå på reir på klipper over havet - et nokså usedvanlig syn. Stien er uendelig vakker, så jeg kan anbefale denne 13 km. lange ruten på det varmeste.
 
Vi var også en liten tur innom i den fine gamle byen Aljezur, som en gang var en blomstrende handelsby pga. sin beliggenhet i en beskyttet elv bak kysten, men som i dag bare er en skygge av seg selv. Over byen troner en flott borg, som er en av de 7 borgene som pryder Portugals flagg.
 
Rota Vicentina er en sann fryd for vandrere, og det varmer ens vandrehjerte å se hvordan dette initiativet har gitt business til en masse små overnattingssteder og restauranter. Vandring er virkelig blitt ´oppdaget´ av myndighetene som en ny måte å tilby attraksjoner til turister på. Når vandrerne kommer gående i en fin strøm gir det basis for mange menneskers levebrød, og det kan jo kun glede en, siden denne delen av Portugal er notorisk fattig fordi det ikke kan dyrkes noe. Jorden er klippegrunn med kratt, og ut over litt fiske har det ikke vært mye å leve av. Et stort område av dette krattet er nå heldigvis blitt utnevnt til naturpark. Så nå går det som sagt fremover, og som en kuriositet kan det nevnes at landsbyen Pedralva, som nærmest var forlatt for få år siden (det var 9 innbyggere igjen), nå er blitt kjøpt opp av initiativrike mennesker med tilknytning til Rota Vicentina og det er blitt laget en masse moderne ´værelser´ i mange av de gamle forlatte bygningene. Det er to herlige restauranter her, og sorgen er snudd til glede - hurra for det! Se: http://www.aldeiadapedralva.com/en/hotel-overview.html
 
Og så skal det til slutt bare nevnes at Portugal har en helt annen og langt bedre kaketradisjon enn Spania har. Hver dag kunne vi derfor meske oss med herlige nybakte kaker, spesielt kjøpt inn på torvet i Carrapateira, i baren Microbar. Og når vi er blitt fetet opp og oppmuntret, kan vi fryde oss over at Portugal ikke ligger særlig langt borte fra Andalucía.
 

Team Norrbom's Sommertips - til deg og dine feriegjester

Tom anbefaler:

Barranco Blanco

Alle har vi noen favorittsteder som vi besøker mer eller mindre regelmessig i løpet av året her langs Costa del Sol, og her avslører jeg et sted som jeg selv synes er helt perfekt å besøke om sommeren, når det er på det varmeste, og strendene er fulle av mennesker som alle kjemper om en plass. Vi besøker Barranco Blanco.
Dette magiske stedet ligger i innlandet, litt tilbaketrukket fra kysten, men allikevel ikke lengre bort enn at man når frem i løpet av ca. 25 minutter med bil fra Fuengirola. Stedet er mye omtalt og velkjent, så jeg avslører ikke med denne lille artikkelen noe «hemmelig sted som ingen vet om», tvert imot, men denne naturperlen fortjener litt mer oppmerksomhet slik at man bedre kan bevare den unike floraen og faunaen som finnes i dette natur-området.
Nå skal det sies at stedet nok er best egnet for voksne mennesker, da flere av stiene, inkludert stien hvor man går ned til fossefallet du ser på bildene her, har stupbratte sider som er usikret, og som definitivt utgjør en fare dersom man skulle falle utfor. Av den grunn bar vi derfor forsiktig våre barn ned til elven for å tilbringe en dag her, men normalt er det bare meg selv og min kone Veronica som drar til dette stedet, uten barn.
Barranco Blanco er et naturskjønt område, det lever både fisk, frosk og slanger i det krystallklare vannet, og området er meget godt egnet til turgåing. Man kan sitte i skyggen nede i dalen, og vannet er oppfriskende kjølig – glimrende om man en dag bare vil «get away from it all»!
 
 
Henrik anbefaler:

Arabisk velvære på høyeste nivå

I et av Málaga bys eldste kvarterer ligger mitt sommertips til leserne. Vi skal til byens gamle araberkvarter, som er preget av smale gater og små plasser.
På Plaza de los Mártires – et steinkast fra Carmen Thyssen museet – finner vi de gamle arabiske badene, ”Hammam Al Ándalus”.
Inngangspartiet er ikke overveldende. Overveldet blir man derimot når man kommer innenfor. Badene består av fem sammensatte bygninger på totalt 1.300 m2. Det er basseng i to etasjer med kalde bad, lunkent- og varmtvannsbasseng og tyrkisk bad. Turen i badene avsluttes med en deilig massasje.
I Hamman Al Ándalus blir man sendt 700 år tilbake i historien, til den gangen maurerne besatt Andalucia. Det er derfor mye mer enn bare en velvære-opplevelse jeg anbefaler. Det er et stykke spennende historie, og et fantastisk renovasjonsprosjekt som Málagas gamle araberkvarter skjuler. Det tok ti år og et par millioner euro å få klargjort de arabiske badene i Málaga. Firmaet som står bak driver også Hamman-badene i Madrid, Córdoba og Granada, men badene i Málaga er kronen på verket.
Det kan oppleves for ca. 30 euro per person. Turen i badene med massasje tar cirka en og en halv time. Du skal kun ha med badetøy.
Mer info og timebestilling på www.malaga.hammanalandalus.com

hammam andaluz malaga
 
 
Louise anbefaler:

Paddlesurfing

Min favoritt-sommeraktivitet må absolutt være paddlesurfing. Den første gangen jeg prøvde det, så jeg delfiner på 30 meters avstand! Da føltes det så tett på, at man nærmest kan strekke hånden ut for å ta på dem. Vi kunne i alle fall høre dem.
Jeg drar alltid ut med Sun & Surf i Elviria: https://www.facebook.com/sunandsurfstanduppaddle/?fref=ts
Det er en aktivitet som passer bra for meg, fordi man ikke behøver å bruke hele dagen på det, og når man leier brettet skal man ikke ha med noe annet enn seg selv – ganske enkelt og greit å bare ta seg en time i vannet. Min venninne tar til og med hunden sin med på tuppen av brettet. Har man ikke balanse til å stå oppreist, blir ikke opplevelsen mindre flott av å sitte på knærne eller på rumpa. Og så skal man helst dra ut ved soloppgang eller solnedgang, da er det bare så ubeskrivelig flott og stille.

paddle surfing
 
 
Mugge anbefaler:

Tivoli

Hva jeg skal hver sommer? Sole meg, drikke Mojitos på Nikki Beach, nyte en piknik på stranden, den obligatoriske turen til Puerto Banús med gjester, etc. etc. Dette programmet kan dog endres iblant, men én ting jeg skal hvert år, selv om det kanskje er vanvittig barnslig, er å ta en tur på Tivoli sammen med venner eller gjester. Den beste dagen for dette er en supervarm hverdag, og så skal alt prøves (dog ikke “fritt-fall-tårnet”), det skal spises is, (gjerne flere ganger) ses show (jeg har selv laget show på Tivoli for mange år siden sammen med Lilli Dancers - så her kan jeg tenke tilbake på noen herlige opplevelser med flotte mennesker i min tidlige ungdom) en enkelt øl, en herlig benk, sitte meg ned, ta mine antropologiske briller på, og sitte og studere mengden av gjester, nyte det - se folk som har det moro, barn som skriker av glede eller skrekk over å være hele tre meter oppe i det lille pariserhjulet. Turister som nyter ferien... Om kvelden er det selvfølgelig vann-rutsjebanen, og etter riktig mange turer i denne attraksjonen, skrik og skrål, er det ikke et eneste stykke med tørre klær tilbake på kroppen. Og her er den herdede årlige gjest (meg) selvfølgelig godt forberedt, så bilen er fylt opp med håndklær, et par tørre shorts og en T–skjorte. Så klissvåt bærer det sted ned bakken til Parkeringsplassen, til de tørre håndklærne, med minnene om nok en herlig kveld. Inngangen til Tivoli er 7,95 EUR, og et Supertivolini armbånd koster 14,95 EUR. http://www.tivoli.es

tivoli
 
 
Sara anbefaler:

En dag ved bassenget

Da jeg som by-beboer ikke har et privat basseng, flyttes de varmeste sommerdagene til bassengkanten hjemme hos våre beste venner. Dagene begynner rett før frokost og avsluttes sent på kvelden. I løpet av dagen hygger vi oss med god mat, snacks, latter og en masse lek i bassenget – under disse stundene er vi flinke til å få våre barnslige sider frem, og fyller bassenget med luftmadrasser, vannpistoler, vannballonger mm. Når det er på tide å spise samles vi rundt et stort bord – helt ukomplisert, bare en stor treplate som legges på noen bukker, og med hensyn til maten tar alle noen ting med seg som et riktig spleiselag. Det skal være enkelt, ingen gidder å stå lenge på kjøkkenet en varm sommerdag. Variasjonen etter mange år sammen har ført til noen favoritter. Vil du prøve noe av det som typisk serveres på vårt bord? Her følger oppskriften (alle ingrediensene finnes i velassorterte matbutikker som Hipercor eller Carrefour):
 
langostinos
 
Grillede langostinos
4 pers.
Beregn ca. 5 store langostinos per person
1 sitron
2 fedd hvitløk
1 rød chili
Litt olivenolje
En knivsodd havsalt
Tilbehør:
1 liten persillekvast
1 sitron skåret i båter
Legg alle langostinos i en skål. Hell saften fra sitronen over, samt fin-skåret hvitløk, strimlede chili og et drys med havsalt og en skvett olivenolje. Bland slik at alle langostinos dekkes av sitron- og hvitløksblandingen. La det stå i kjøleskapet i noen timer. Grilles lett til de får en fin farge – ca. et minutt på hver side.
Serveres med hakket bladpersille og sitronbåter som garnityr.
 
Muslinger på grillen
Server denne retten som en siderett til grillede langostinos
4 pers.
ca. 500 gr. muslinger av f.eks. typen almejas, som finnes i enhver matbutikks fiskeavdeling (eller alternativt de muslingene du liker best)
Saus:
1 spsk. olivenolje
1 spsk. smør
1 fedd hvitløk, finhakket
½ dl tørr hvitvin
Tilbehør:
1 liten persillekvast
1 sitron skåret i båter
Begynn med sausen: Sett en ildfast skål av leire eller en liten kasserolle på den varme grillen. Hell i olivenolje og smør. Når smøret er brunt, tilsett finhakket hvitløk og hell i hvitvinen før løken får farge. La det koke opp, og sett det til side men sørg for at sausen holdes varm.
Legg en rist på grillen, og la denne bli riktig varm. Legg muslingene på risten, dekk evt. med et lokk. Muslingene er ferdig når de åpner seg. La dem ikke grille for lenge – da blir de tørre.
Server muslingene i en dyp tallerken og hell sausen over, garner med hakket persille og en sitronbåt.
 
Fetaost-blanding
Denne kalde blandingen passer like godt til grillet kjøtt som til brød, gulerotstenger eller på hamburgeren – eller hvorfor ikke lage den litt tynnere (bland bare i litt melk til den har den ønskede konsistens) og ha den som en dressing til salaten.
2 dl. gresk yoghurt
½ - 1 pakke god fetaost (alternativt en god geitost (chévre) hvis man foretrekker det)
1 spsk. friske urter som persille eller timian
1 knivsodds sort pepper
Riv ½ pakke ost i en skål og bland med yoghurt samt finhakkede urter og sort pepper etter smak (salt behøves ikke, da fetaosten inneholder salt). Ønskes mer smak av osten, bland da inn mer i blandingen.
Kald, falsk bearnaisesaus
Bearnaisesaus er noe som mange er redde for å servere i sommervarmen. Så hvorfor ikke lage en variant med samme smak, men som tåler litt mer i varmen! Lag denne sausen på forhånd og la den stå og trekke i kjøleskapet noen timer før servering.
1 porsjon creme fraiche
½ spsk. tørket estragon
2 tsk. hvitvinseddik
1 tsk. løkpulver
½ teskje gurkemeie
Salt og pepper
Evt. 1 spsk. smeltet smør
Rør sammen alle ingrediensene i en skål, husk å finknuse den tørkede estragonen. Smak til med salt. Hell evt. i mer eddik om ønskelig (syrligheten i creme fraiche varierer, alt etter merke). Ønskes i stedet smørsmak, kan man helle i en full spiseskje med smeltet, lett avkjølt smør. Gurkemeie kan utelates, men setter en fin gul farge på sausen.
Denne sausen passer best kald, men kan varmes opp på svak varme under omrøring (den blir da løsere i konsistensen).
Når det kommer til kjøttet til maten, velg det kjøttet som du liker best. Både fetaostblandingen og den kalde, falske bearnaise-sausen passer godt til både kylling, oksekjøtt og svin, eller hvorfor ikke et grillspyd? Som salat til måltidene er det bare å velge det som frister smaksløkene mest, som f.eks. en frisk tomatsalat med grovhakkede tomater, finhakkede salatløk og hakket hvitløk, med bare en dash av en god olivenolje og rødvinseddik, toppet med frisk timian. Eller hva med skiveskåret avokado sammen med fint skårede agurker, litt finhakket salatløk, en dash olivenolje, samt salt og pepper.
 
Gino – dessertklassikeren fra 80-tallet
4 pers.
Til en gino er det egentlig bare å velge sine favorittfrukter. Her er et forslag:
ca. 500 g jordbær
2 bananer
1 håndfull grønne druer
1 håndfull blåbær
100 g hvit sjokolade
Begynn med å rive sjokoladen fint på et rivjern. Spre den revne sjokoladen ut på en tallerken, så den tørker litt. Skjær jordbærene og bananene i skiver, og skjær druene i to halvdeler. Legg all frukt samt blåbærene i en ildfast form, og dryss den revne sjokoladen over. Sett formen i ovnen på 250 grader (evt. grill til slutt), til sjokoladen blir gylden og frukten varm. Hold et godt øye med det, for hvit sjokolade blir lett brent.
Server med en kule vaniljeis.
Gino kan også lages på grillen. Porsjons-anrett da frukten og strø sjokoladen over i separate foliepakker, og legg på grillen ca. 8 minutter. Forskjellen er at gino i ovn får en sprø hinne med den tørre hvite sjokoladen, mens den i foliepakken får et ytre med smeltet sjokolade.
Nyt sommeren og vel bekomme!
 
Frokost: Grillede langostinos
Grillede muslinger
Salat
Middag: Eventuelle rester fra frokosten
Grillet kjøtt
Fetaost-blanding
Falsk bearnaise-saus
Salat
Dessert: Gino med vaniljeis
 
Til å drikke: Vann i massevis (både con og sin gas)
Rosévin ”Domaine de Paris (Côtes De Provence)”
Blanco de verano (også kalt spritzer)

Glamping - naturen servert på et sølvfat

Fem klokkeformede telt står reist mellom oliventrær i ly av fjellsiden. I en innhegning går høns og klukker fredelig rundt blant hverandre – noen av dem går ute mellom områdets bord og stoler og klukker fredfullt. Vi befinner oss på Hidden Valley Glamping oppe over byen Álora, og eierne Red og Jayne ønsker oss velkommen til stedet, som oser av personlighet. Hidden Valley er et perfekt eksempel på hva glamping er; all komforten man kjenner fra et hotell – midt ute i naturen.

Glamping er et nytt konsept som er i vekst

Ordet ’glamping’ er en blanding av glamour og camping, og konseptet er perfekt for dem som ønsker campingens naturopplevelse, uten å gi slipp på komforten.
 
Flere og flere webportaler er dukket opp, hvor man enkelt har kunnet registrere at hvis man f.eks. har en renovert tog-vogn på sin tomt, er det kanskje nettopp det som egner seg til å gi et antall gjester en lekker og luksuriøs naturopplevelse. Man behøver dermed ikke å ha plass til flere enn et par personer for å kunne drive et glampingsted, selv om mange steder kan huse langt flere personer enn det. Man kan på de forskjellige plattformene enkelt finne f.eks. tipier, leirhytter, eller tretopp-hytter, lokalisert på mer eller mindre avsides steder, og bestille seg inn midt i naturen direkte fra sin egen dagligstue.
 
Vi har fått tildelt teltet ’Tawney’ i Hidden Valley, og som de andre fire teltene har det en uforstyrret utsikt over hele Áloras dal. Det er et stilfullt innredet ’klokketelt’ på 5m i diameter, med rikelig av plass til en dobbeltseng, et par stoler og noen små møbler. Det blir altså ikke noe av å våkne opp med en dugg-våt teltduk klistret til siden av ansiktet. Red viser oss de andre teltene, som er innredet i hver sin stil. Der er et med helt rosa interiør, og et som er fullstendig blått. Alle møblene, unntatt senger og madrasser, er gjenbruksmøbler, hvorav de fleste er utsmykket med decoupage.
”Slik er vi sikre på å få noe som passer godt til vår stil, som er det som gjestene godt kan like ved stedet,” forteller Red.
Man kan tilberede sin egen mat i utekjøkkenet på området, eller man kan bestille maten hos kokken Red, som tidligere har laget mat til den engelske hær. Han har også ved flere anledninger tilberedt maten til den engelske dronningen. Han har dog ingen intensjoner om å forvandle Hidden Valley til en teltleir:
”Vi vil gjerne ha et enkelt telt til så vi har plass til 20 personer, men så skal vi heller ikke vokse mer. Det skal aldri bli for kommersielt,” sier Red, som har vært involvert på noen av de travleste restaurantene på Costa del Sol, og nå nyter å drive en virksomhet med stor takhøyde – bokstavelig talt.

Glamping i stedet for tradisjonell camping

Med glamping skapes en 5-stjerners hotell-opplevelse i kombinasjon med naturens villskap. Lektor på Aalborg Universitet, Bodil Stilling Blichfeldt, som har forsket på camping, forklarer hvorfor glamping har vunnet innpass:
”Glamping er et riktig viktig tiltak, nettopp for å få slått i hjel noen av de fordommene som folk har om camping. Plassene forsøker å bevege seg bort fra å skulle være alt for alle, for hvis du er det, så er det ikke noen av dine gjester som blir spesielt fornøyd. Tradisjonell camping gir alle litt, men gir ikke noen mye,” forteller Bodil Stilling Blichfeldt, og fortsetter:
”Noen synes at det er riktig hyggelig å vaske opp i felleskjøkkenet og snakke med de andre, men det er det andre som bare ikke gidder. Det er blant annet disse glamping henvender seg til. Det er særlig det litt mer makelige og bereiste hotell-segmentet som glamping tiltrekker.” Glampingstedene skal altså tilby campingopplevelsen, uten å på noen måte glemme at deres kunder også skal ha maksimal komfort.

Hvem glamper?

Glamping har både innen- og utenfor campingkretser et rykte på seg for å være noe snobberi som ikke har noe med ’ekte’ camping å gjøre. Det kan diskuteres hvor mye hold det er i denne påstanden. Naturen blir jo ikke penere å se på bare fordi man nyter den fra et kaldt og hardt liggeunderlag. Utsikten er den samme å stå opp til, og selv om man kikker ut gjennom teltet fra en dobbeltseng, blir nattehimmelen ikke mindre spekulativ å se på.
Publikummet er rimelig bredt, og spenner fra pensjonister til barnefamilier. Alle som gjerne vil oppleve naturens skjønnhet på nært hold, uten å skulle stresse med en gassbrenner eller en oppakning som gjør dagsturer vanskelig. På ’Hidden Valley’ har de hatt besøk av skandinaver og mange dansker, mens de ellers så naturelskende spanjolene ikke helt forstår konseptet, forteller Red.
 
I gårdshagen foran ’restauranten’, som består av et kjøkken og en flott innredet utestue, er det plassert bord og stoler som er malt i pastell-farger, og i utkanten av området kan man skimte to griser som går rundt og grynter i sin innhegning. Når mørket senker seg, vokser fargestrålende grener frem overalt rundt oss. Trærne er innhyllet i nett med kulørte pærer, som skaper en magisk stemning på gårdsplassen. Vi setter oss til bords og får servert to retter med mat, hvis kvalitet langt overgår de 15€ pr. person som måltidet koster. På hyllen over bordet står utvalgte flasker med vin som rangerer i pris fra 6 – 20€, med flere lokale produsenter i blant dem. Vi velger en chilensk drue og tar resten av flasken med opp i teltet. Nå skal det kikkes på stjerner fra teltåpningen fra en kullsort klippeskråning.
 
Har du lyst til å prøve glamping-konseptet på Hidden Valley, kan du booke deg inn i et av teltene på www.hiddenvalleyandalucia.co.uk eller tlf.: 634358206 / 630982413
 
For å se andre glampingsteder i Spania, ta en titt her:
http://www.glamping.com/destinations/europe/spain

Sierra Bermeja - nasjonalpark eller ikke?

  Det røde fjellet som ligger i Esteponas bakgrunn er 25 millioner år gammelt, og består av ...

Utflukter & Reiser

Málagas verdenskjente vine

Axarquía er preget av kjedelige tomat-plantasjer og sparsomt landbruk. Men trekker man litt lengre i...

Gastronomi

Higuerón-elven og den store kjærligheten

Higuerón-elven er en vakker liten elv, som ligger ved foten av den skjønne landsbyen Frigiliana. Ell...

Utflukter & Reiser

Hvis treet kunne snakke

Helt ytterst på en forblåst, værutsatt klippe – ikke langt fra Big Sur ved Californias Highway 1, kl...

Kultur

Bergensere slår seg opp på Costa del Sol

Det ble en svett time i Det Norske Magasinets fotostudio da vi inviterte de to tungvekterne Asle Hel...

Tema & Profiler

Velkommen til Det Norske Magasinets juli/august-utgave 2017!

Så er omsider sommeren over oss for fullt, nok et skoleår har passert for våre barn, og det er somme...

Nyheter

Utflukter & Reiser

Sierra Bermeja - nasjonalpark eller ikke?

  Det røde fjellet som ligger i Esteponas bakgrunn er 25 millioner år gammelt, og består av 80 % jern. Navnet ”Bermeja” henspeiler på fargen, og kan best oversettes til ”leirfarget”. Umiddelbart tror man ikke at noe kan spire og gro på det, men tar man en tur opp der vil man se at trærne vok...

Utflukter & Reiser

Higuerón-elven og den store kjærligheten

Higuerón-elven er en vakker liten elv, som ligger ved foten av den skjønne landsbyen Frigiliana. Eller rettere sagt: Frigiliana er anlagt på den vestlige siden av Higuerón, på et klippeparti høyt over elven. Elven kom før landsbyen, og de to har fulgt hverandre hele veien opp gjennom historien. Elve...

Utflukter & Reiser

Rota Vicentina – en ny spennende vandrerute i Port…

Rota Vicentina ligger i det sydvestlige hjørnet av Portugal, og ruten ble offisielt åpnet i 2015. Den er på totalt 330 km. og er delt opp i to ruter: Den historiske ruten og Fiskernes sti. Den historiske ruten er på 230 km, og starter på Portugals sydvestlige spiss: Cabo de San Vicente. Den ender i ...

Utflukter & Reiser

Sport

Rekordtid i Málaga CF for sjeiken - Løsningen ble Problemet

Hva med fremtiden i Málaga CF, med den utilregnelige og lite tillitsvekkende sjeiken Al-Th...

Sport

Mirakelmannen Michel & Super Star Sandro

Michael Laudrups tidligere lagkamerat i Real Madrid reddet Málaga CF fra nedrykk i La Liga...

Sport

Peña Oso Polar er blitt offisiell norsk supporter-klubb for …

Den norske supporter-klubben til Malaga CF er nå blitt offisielt godkjent og registrert ma...

Sport

Annet

Takk for i år - og velkommen til et nytt skoleår 2017/2018

Årets høydepunkter har vært mange, og vi vil takke dere alle - både foreldre og elever og ansatte - for alt dere har bidratt med i gjennom skoleåret! Ny informasjonsfilm! I løpet av skoleåret 2016...

Annet

Nå er det sommer..!

Egentlig er det litt merkelig å si at sommeren er kommet til Spania, for veldig mange tror at vi har sommer hele året. Men også vi her på Solkysten har fire årstider, akkurat som hjemme i Norge. Nå m...

Annet

Teknisk kompetanse

Den Norske Skolen Malaga er opptatt av elevenes tekniske kompetanse, og har solid ekspertise internt blant lærerne til å tilby undervisning innen teknologi og programmering. Tidligere i år har program...

Annet

Tema & Profiler

Bergensere slår seg opp på Costa del Sol

Det ble en svett time i Det Norske Magasinets fotostudio da vi inviterte de to tungvekterne Asle Hel...

Tema & Profiler

Norske Ildsjeler: Jan Inge Reilstad

Til daglig er han kunstnerisk leder for Kverulantkatedralen i Stavanger. Jeg møter Jan Inge på takte...

Tema & Profiler

Flere hoteller i Málaga

Du kom akkurat for sent. Vårt siste værelse gikk i går. Dette skriver booking.com om flere hoteller ...

Tema & Profiler

Hai i Middelhavet – myter og fakta

Til manges store skrekk, til manges overraskelse, og kanskje skal man si; til medias store glede, du...

Tema & Profiler

Prosjekt Homeless Angels – hjelp oss å hjelpe!

Noen av ildsjelene bak prosjekt Homeless Angels. Fra venstre: Cristóbal Garre Murcia, Lasse Finstad...

Tema & Profiler

Familien Bolstad – living the dream!

For bare litt over 4 år siden var familien Bolstad som en hvilken som helst norsk familie. Foreldren...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Læserservice

sektioner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
Fax. 95 258 03 29