Velkommen til Det Norske Magasinets desember-utgave 2017

Så var årets siste måned her, og vi er vel alle mer eller mindre opptatt av å forberede oss til julen, enten den nå skal feires i Norge eller i Spania. Jeg og min familie hadde i år bestemt oss for å feire jul i Norge, da det begynner å bli noen år siden forrige gang vi hadde hvit jul. Skjønt, hvit jul er aldri garantert i Bergen, det kan lett bli en våt jul også!

I skrivende stund har vi faktisk ankommet Bergen, og «jule-stresset» er fullt i gang, med diverse reklamer både på TV, i posten andre steder, og det eneste mange snakker om er alt de må gjøre og kjøpe til jul. En reportasje på nyhetene viser at matstasjonene i Norge er flittig besøkt i julen, akkurat som de er i Spania. Også her, i verdens rikeste land, har de innsamlinger mange steder – igjen akkurat som i Spania og i mange andre land, for at alle skal kunne få feire jul, og kunne ha råd til å kjøpe gaver.

Men, behøver det egentlig å være slik? Er jule-feiringen så viktig at det nærmest er både en rettighet og en plikt å kunne feire jul i all overdådighet, preget av regelrett sløsing?

Selv synes jeg ikke det, og selv om jeg bare har gode minner fra jule-feiringene jeg var med på som barn, så tok jeg på et tidspunkt et valg om å boikotte julen, som min helt egen personlige protest mot sløseriet og kjøpepresset om stadig større og dyrere gaver.

Ingen skal kunne si at jeg ikke gjennomførte boikotten på ordentlig vis, for den varte i hele 15 år. Ja, i 15 år på rad feiret jeg ikke jul i det hele tatt! Jeg ga beskjed til alle familiemedlemmer og venner at jeg ikke ville ha noen gaver, og heller ikke kom til å gi noen gaver, jeg takket pent nei til alle innbydelser om jule-feiring, og så passet jeg på å bestille billetter til et eksotisk reisemål god tid i forveien, slik at jeg gjerne var borte i perioden 20. desember til 5. januar. Ofte gikk ferden til muslimske land hvor det ikke var antydning til jule-feiring, men jul og nyttår i Brasil har jeg også vært med på, i en helt annen stil enn det vi er vant til i vår del av verden.

Foruten er flybillett til meg selv som vanligvis kostet rundt 5000 kroner, bodde jeg alltid sparsommelig og nøysomt på mine «jule-ferier» i disse 15 årene, gjerne i en hengekøye mellom trærne, og så satt jeg meg som mål å hjelpe noen som virkelig trengte det, men uten at det hadde hentydninger til julen som sådan. Det kunne være i form av å kjøpe nye og varme klær til en uteligger som bor på gaten, ta noen med til lege og betale for dem om det så ut som de kunne trenge det, eller simpelthen sørge for at en familie fikk et lyspunkt i hverdagen og kunne spise seg mette. Og her ligger budskapet mitt, som jeg gjerne vil dele med våre lesere; mange mennesker trenger hjelp i dagliglivet – ingen trenger hjelp til å kjøpe julegaver, for det er i seg selv helt uvesentlig! Det er ikke viktig å feire en overdådig jul med en masse mer eller mindre unødvendige julegaver, så ikke bruk tid på innsamlingsaksjoner hvor formålet er at alle skal få presanger. Inviter heller noen svakere stilte på et godt måltid, og hjelp dem til å ha et bedre dagligliv, i stedet for å hjelpe dem til å hoppe på samme forbrukskarusellen som mange av oss er en del av.

Etter hvert som jeg fikk barn ble det en stopp i min boikott av julen, men selv om jeg i mange år nå har feiret ordentlig familie-jul, har jeg ikke helt gitt slipp på prinsippene og synspunktene mine, så jeg prøver så godt jeg kan gjennom hele året å hjelpe svakere stilte personer direkte, og våre julefeiringer som familie inkluderer kun gaver til barna, ikke de voksne. Gavene er også nøysomme, og det er en fryd og en glede å se at barna setter like stor pris på en gave til 25 kroner som de gjør når de får en gave til 2500 kroner. Barn kjenner ikke pengers verdi før de blir eldre, så hvorfor noen føler seg forpliktet til å kanskje til og med sette seg i gjeld for å kunne feire en jul i luksus, det forstår jeg ikke.

Denne månedens magasin er fylt med mye informasjon om jul og en masse julehilsener, og kjære lesere, også jeg vil med dette ønske dere en fortreffende God Jul og Godt Nyttår! Men, tenk litt på om kanskje også du kan klare deg med en litt mer nøysom julefeiring, og del litt mer med noen som trenger det i stedet for. Gleden det kan gi å hjelpe andre kan ikke måles i penger, og hvem vet, kanskje det kan være med på å gjøre dette års julefeiring til den aller beste for deg selv også?
 
På gjensyn i 2018!
Tom Halvorsen

Velkommen til Det Norske Magasinets november-utgave 2017!

Nyhetsbildet i Spania er fortsatt preget av uro omkring det ulovlige valget om uavhengighet i Catalonia, og i skrivende stund befinner den forhenværende presidenten, Carles Puigdemont, seg i Belgia. Makan til ansvarsfraskrivelse skal man lete lenge etter – først laget han mye bråk og tull i månedene som ledet opp til det ulovlige valget, deretter selve valget som var katastrofalt å gjennomføre - og som antakelig har satt Catalonia tilbake flere ti-år rent økonomisk – og når nederlaget til slutt måtte erkjennes stakk hovedpersonen av sammen med noen få utvalgte, og lot resten i stikken. En feig og avskyelig handling. Heldigvis kom Belgia raskt på banen og informerte om at det vil ikke være en mulighet for Carles Puigdemont å søke om politisk asyl i Belgia. Hva blir da det neste? Når du nå leser denne november-utgaven av Det Norske Magasinet skulle det ikke forundre meg veldig mye om Carles Puigdemont befinner seg i Argentina. Dette vakre landet med samme språk som Spania, høy levestandard, relativt lik livsstil og mange steder med et klima som minner om Spania, er et yndet tilfluktssted for spanjoler som prøver å unnslippe lovens lange arm. Det er selvsagt mange grunner til at mange katalanere ønsker uavhengighet, grunner og årsaker som jeg som nordmann ikke har noen forutsetninger for å kunne forstå, men både det ulovlige valget og personen Carles Puigdemont fremstår for meg som totalt latterlig og idiotisk. Skal en revolusjon lykkes må man ha støtte fra en langt større andel av befolkningen og omverdenen enn hva uavhengighetsforkjemperne i Catalonia noensinne har vært i nærheten av å oppnå. En befolkning som generelt har det ganske bra, både økonomisk og på alle andre måter, er aldri motivert for å bryte ut. Ren og skjær patriotisme er ikke nok for å ta opp kampen om løsrivelse, det er ikke interesse nok for det, og det burde Carles Puigdemont ha forstått lenge før han tok steget og utskrev valg, ulovlig og totalt uten støtte fra Europa og verdenssamfunnet for øvrig.
 
Denne måneden har jeg også kjøpt meg ny mobiltelefon. Alle som har sett og ledd av mine mobiltelefoner og nå tror jeg har tatt til vettet og endelig kjøpt meg en smart-telefon, vil bli skuffet. Jeg har nemlig vært og kjøpt meg en splitter ny Alcatel Onetouch hos Mediamarkt, til den nette prisen av 15 euro. Det er den siste utgaven av de engang så populære små flipp-telefonene, og den har ingen finesser, ingen kamera, ingen apps, og hvis jeg er heldig går det kanskje an å sende en tekstmelding med den. Det har jeg foreløpig ikke brydd meg med å finne ut av, da jeg hater teksting. Nå regner jeg meg selv som rimelig oppadgående og opplyst om teknologi, så hvorfor ikke en smart-telefon i stedet for en ny museumsmodell lurer du gjerne på? Mitt svar er enkelt; jeg foretrekker å møte mennesker, se mennesker og snakke med virkelige personer, fremfor å leve ut mitt sosiale liv online, via en mobiltelefon som følger med overalt. I liket med Carles Puigdemont har jeg ikke stor nok støtte blant folk flest verken i Spania, Norge eller resten av verden til at jeg har tro på at det er verdt å starte en revolusjon for å styrte smart-telefonene, så det forblir nok min lille private protest mot dagens samfunn og utvikling.
 
Tro meg bare på en ting når jeg sier det: livet uten å være tilgjengelig 24/7 på telefon, e-mail og sosiale media er ikke bare fullt ut mulig, jeg synes selv at det faktisk er ganske vidunderlig!
 
Tom Halvorsen

Velkommen til Det Norske Magasinets oktober-utgave 2017

Oktober-utgaven av Det Norske Magasinet er det første magasinet vi lager uten vår ankerkvinne Helle Espensen ved roret, og jeg vil benytte anledningen til å takke henne for det flotte og inspirerende samarbeidet, helt fra min start som journalist for magasinet frem til hun fratrådte i september. Vi jobbet ikke sammen så veldig lenge, men Helle lærte meg mye og er en person jeg både beundrer og setter stor pris på. Jeg ønsker henne lykke til videre med det hun så entusiastisk skal vie mer av sin tid til; BodyTalk.
 
I denne utgaven kan du blant annet lese litt mer om bakgrunnen og årsakene til Catalonias uavhengighetsvalg, en sak som har preget nyhetsbildet her i Spania og internasjonalt i lengre tid nå, og som mer enn noe annet endte opp med bare tapere og ingen vinnere. For meg ser det ut som om politikerne viklet seg inn i et nett de ikke kunne komme ut av, og valget måtte holdes uansett, simpelthen fordi partiene som styrer i Catalonia gikk til valg for noen år siden med løfte om en folkeavstemming.
 
Selv er jeg ikke noen stor tilhenger av folkeavstemninger, simpelthen fordi det store flertallet av befolkningen ikke har nok kunnskap om det de skal stemme over. De har rett og slett ikke satt seg grundig nok inn i saken, og har ikke analysert konsekvenser, både positive og negative. Selvsagt kan ikke folket klandres for akkurat det, da det å skaffe seg nok kunnskap og foreta en konsekvensanalyse er et meget omfattende arbeid, og selv de lærde strides om hva konsekvensene vil bli i etterkant; les fremtiden, som selvsagt ingen kan spå med nøyaktighet.
 
Det å stemme seg ut eller inn av et land og et samhold er noe som alltid har skapt, og alltid vil skape strid og splittelse. Bare her i Spania har vi 17 autonome regioner, i tillegg til de to spanske autonome byene Ceuta og Melilla i Marokko på det afrikanske fastlandet. Totalt altså 19 regioner og byer som alle har en mer eller mindre, dog varierende, grad av selvstyre. Det er lett å se for seg det fullstendige kaos dersom samtlige skulle få lov til å holde avstemning om selvstendighet. Spania som vi kjenner det skulle i fortsettelsen ikke lenger eksistere, og verden kunne endt opp med å få tilført en rekke nye land.
 
Man kan også vende nesen mot Norge, hvor vår urbefolkning samene også fremdeles har sitt eget språk, sine egne tradisjoner, og delvis selvstyre gjennom sametinget, selv om graden av selvstyre er sterkt begrenset. Skulle samene få lov til å holde folkeavstemning og, om flertallet stemte for det, melde seg ut av kongeriket Norge for å danne sitt eget land, Sameland? Mange mener kanskje ja, men hva da med sørlendingene, nordlendingene, vestlendingene og østlendingene? For ikke å snakke om bergenserne, som helt sikkert ville hatt Bergen by og omegn som eget land?
 
Spania som nasjon har etter min mening gjort det eneste riktige ved å forby valget i Catalonia, og resten av verden ved ikke å anerkjenne Catalonia som en selvstendig stat. Myndighetene har også opptrådt fornuftig ved å unnlate å arrestere den katalanske presidenten Carles Puigdemont, mest sannsynlig ene og alene for å unngå at han ender opp som martyr. Som historien har vist opp gjennom tidene kan martyrisme være farlig, og lede til mer uro og opptøyer enn om man unngår å gjøre noen til martyr. La oss håpe de spanske myndigheter også i fortsettelsen trer varsomt omkring dette ømtålige emnet.
 
I løpet av den siste måneden har jeg også fått testet ut noen av strendene som vi i Det Norske Magasinet ikke har skrevet om tidligere, nemlig nudist-strendene! Neppe noe for alle, men med min liberale og nysgjerrige innstilling, både privat og i journalismens navn, var det jo moro nok å teste ut også disse strendene langs Costa del Sol. Været og temperaturene er fremdeles såpass bra at mange drar regelmessig på strendene i tiden fremover også, så om du blir inspirert til å kaste tøyet etter å ha lest artikkelen er det bare å hoppe ut av det, bokstavelig talt!
 
Ha en fortreffelig høst!
Tom Halvorsen

Norske golfere hjelper handicappede og vanskeligstilte barn og unge

Som mange andre nordmenn tilbringer Tor Haug store deler av året – og da spesielt vinterhalvåret – under Spanias strålende sol. Den 77 år gamle pensjonisten har egen bolig i Nueva Andalucia, og besøker Costa del Sol regelmessig, både for kortere og lengre perioder.
 
Tor synes han har blitt så godt mottatt i Spania, at han har engasjert seg i flere prosjekter for å kunne være med på å gi noe tilbake til dette vakre landet og dets innbyggere. Som turist og besøkende kan det være vanskelig å forestille seg at ikke alle har det like bra også her på Costa del Sol. Man treffer blide og glade mennesker overalt, gatene er fulle av både spanjoler og turister, restaurantene er travelt opptatt med å servere tusenvis av mennesker med god mat og drikke, og supermarkedene har et utvalg som får de norske matvarekjedene til å fremstå som små, gammeldagse kolonialbutikker.
 
Dessverre er ikke alt bare fryd og gammen her i solens land heller. Om man titter bak den tilsynelatende perfekte fasaden, er det mange mennesker som trenger hjelp også her, og som rett og slett faller utenfor systemet og ikke får den oppfølging som vi nordmenn tar for gitt hjemme i Norge.
 
Som aktiv entusiastisk golfspiller, inviterer Tor gode kamerater fra Norge til en årlig golf-turnering på Costa del Sol, og gjengen som er tidligere håndballspillere er alltid positiv og stiller opp. Golfturneringen til de norske vennene har fått navnet Driven, som har antydninger til både selve golfspillet og formålet med å hjelpe andre. Foruten det sosiale samværet er formålet å hjelpe noen av de mange hjelpeorganisasjonene her på Costa del Sol, og i år samlet de inn penger til Asociacion Crece. Nå skal det tillegges at Tor og hans venner ikke går rundt i gatene med innsamlingsbøsser; nei, alle som deltar på golfturneringen donerer raust og frivillig fra egen lomme, og de kan dermed årlig overrekke en pen sum med penger til noen som trenger hjelp og støtte. Disse hjelpsomme og gavmilde nordmennene bør være et stort forbilde for oss alle, og de er alle glimrende ambassadører både for Norge og utlendinger i Spania generelt!
 
Les mer om Asociacion Crece nedenfor, og skulle du ønske å støtte dem eller har noen spørsmål setter de virkelig pris på å bli kontaktet.
 
Asociacion Crece i Marbella startet i mars 2003, og ble opprettet som følge av de bekymringer og vanskeligheter foreldre av barn med spesielle behov sto overfor i hverdagen, både med tanke på hvor de kunne henvende seg for å få hjelp, og med tanke på en god oppfølging av deres barn, sosialt og i skolesammenheng.
 
Opprinnelig talte Asociacion Crece kun 11 medlemmer og 5 barn, men nå snart 15 år etter den spede begynnelse er det over 60 barn og unge tilknyttet foreningen, i tillegg til over hundre foreldre.
 
Takhøyden og definisjonen av barn med spesielle behov er vid, og omfatter alt fra barn og unge med Downs syndrom til AD/HD, autisme, cerebral parese, generelle atferdsproblemer og lærevansker, og andre handicap.
 
Foreningen har tilknyttet fysioterapeut, psykologer, lærere og andre hjelpearbeidere, og medlemmene betaler kun et beskjedent bidrag av 18 euro i måneden, slik at alle som trenger det skal kunne få hjelp, uavhengig av familiens økonomi. Dermed er det store daglig store utfordringer med å få regnestykket til å gå opp, så Asociacion Crece setter ubeskrivelig pris på den hjelpen de har fått fra Tor Haug og hans venner, og andre som vil hjelpe. Asociacion Crece er åpen mandag til fredag fra kl. 10-14 og 16-20, juli og august 10-14.
 
Les mer om Asociacion Crece her: http://www.asociacioncrece.org/
 
Eller kontakt dem direkte:
Asociacion Crece
Plaza del Pilar, torre 12 planta semi-sótano
(bajo los juzgados, junto a freiduría Miraflores)
29601 Marbella Málaga
España
951-33-87-03 / 650-72-61-61
Email: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Siste skudd i børsen

Sommeren har vært lang og varm. Det samme kan sies om landets anklagebenker, som de siste par månedene har vært rødglødende. Historien om korrupte politikere, bankfolk og embetsmenn uten moral kjører fortsatt på høyeste gir.

De spanske rettsinstanser kjører på høygir og ofte er det fylt godt opp på de smale anklagebenkene. Men på benken i de store sakene mot den tidligere Bankia-ledelsen er det blitt én person mindre. Den tidligere bankdirektøren Miguel Blesa har nemlig valgt å legge sin skjebne i helt andre hender.

I himmelen eller helvete?

Han skulle på jakt, men i stedet for å skyte etter vilt, skjøt han seg selv. Miguel Blesa ble 70 år. Den tidligere direktøren for Spanias fjerde største bank, sparekassen Caja Madrid, som senere ble til Bankia, ble tidligere på året idømt syv års fengsel for misbruk av frynsegoder. Blesa og hans administrasjon sløste i en årrekke 14 millioner euro i saken som fikk tittelen ”Tarjeta Black”.
Men det har neppe kun vært utsikten til syv år bak lås og slå, som fikk Blesa til å ta livet av seg selv. Det var nok heller utsikten til en uendelig, uavbrutt gang mellom fengselet og rettslokalene, som fikk den tidligere bankdirektøren til å skyte seg i brystet med sitt jaktgevær. Han hadde nemlig flere andre saker mot seg for ulovlig aksjehandel, korrupsjon og embetsmannsmisbruk.
 
Miguel Blesas selvmord kan tolkes på flere måter. Men faktum er, at han ble innhentet av fortiden og aldri nådde å nyte godt av alle de pengene han – hederlig og uhederlig – hadde jobbet for i hele sitt liv. Forbrytelse har ikke betalt seg denne gang. Og hele ”Tarjeta Black”-saken er nok et klokkeklart eksempel på det spanske rettssystems holdningsendring. For tidligere sendte man ikke en pensjonist i buret for økonomisk kriminalitet. Slik er det ikke lenger.
Det kommer Miguel Blesas etterfølger, Rodrigo Rato, sannsynligvis til å merke, da han er dømt i samme sak. Fordi Rato var økonomiminister i Aznars regjeringstid og en av datidens frontfigurer i Partido Popular, har hele Bankia- og ”Tarjeta Black” saken fra starten av vært en gavepakke for opposisjonen. Spesielt for PSOE, som aldri har nølt med å trekke en klar parallell mellom de ”slemme” gutta fra den skandalerammede banken og det korrupsjonsrammede partiet. Det er i og for seg i orden, for det er en del av det politiske spillet. Men det er bare ris til egen rumpe, når det kommer frem at ens egen formann har vært en del av det skitne spillet.

Pedro Sánchez så det hele

Den gjenvalgte formannen for PSOE var nemlig medlem av den representantskapsgruppen som bl.a. hadde til oppgave å godkjenne alle sparekassens regnskaper og overordnede beslutninger.
Caja Madrid hadde som sparekasse en annen oppbygning enn bankene, som betydde at man under ledelsen hadde en større representantskapsgruppe på hundre mann, med representanter fra de politiske partiene, arbeidsmarkedets parter, kirken, høyere læreinstanser, osv. På denne måten sikret man seg at alle ble hørt og dermed fikk en bred lokal støtte bak sparekassens beslutninger. Dette var en av sparekassenes daværende grunnverdier, i motsetning til bankene, som var børsnoterte selskaper.
Viktigheten av Caja Madrids representantskapsgruppe er ikke til å misforstå, for ledelsens regnskap, budsjetter og handlingsplaner skulle godkjennes av både ledelsen og representantskapsgruppen. Som utdannet økonom og byrådsmedlem i Madrid fikk Pedro Sánchez i perioden fra 2004 til 2009 en av sitt partis plasser i denne representantskapsgruppen. Herfra hadde Pedro Sánchez en glimrende mulighet for å få innsikt i Caja Madrids regnskaper, strategi og forretningsmetoder. Og naturligvis rope høyt hvis han syntes at noe ikke stemte. Men Pedro Sánchez var tausheten selv og gav sin stemme til Miguel Blesa som direktør. Han stemte også for det fatale oppkjøpet av City National Bank of Florida i 2008, som sendte Caja Madrid ut i store problemer. Og de tre aksjeemisjonene i ’07, ’08 og ’09, hvor kundene i dag har rettens ord for at de ble ført bak lyset.
Pedro Sánchez har på ingen måte foretatt seg noe ulovlig, men hans troverdighet er på bunn. Han har i årevis holdt sin ”fritidsjobb” i Caja Madrid skjult for offentligheten, mens han månedlig mottok 1.350 euro i ”dietter” og et ”særlig gunstig” boliglån i sparekassen på 153.000 euro. Pedro Sánchez’ rolle som moralens vokter i parlamentet er på retur.

Fotballformannen i tvilsom offside

På retur er formannen for det spanske fotballforbund også. I tretti år har Ángel María Villar sittet tungt på makten i forbundet og det er ingen hemmelighet at han både er elsket og hatet. Derfor ble det både glede og tårer, da spansk politi i forrige måned anholdt både Villar, hans sønn og nærmeste samarbeidspartner. Anklagene om bestikkelse, maktmisbruk og svindel med regnskapene har en voldsom klang. I praksis går de ut på at formannen skulle ha mottatt ulovlige returprovisjoner i forbindelse med det spanske landslagets treningskamper i utlandet (mange land står i kø for å få det spanske landslaget til å stikke innom), overfakturering fra tre konsulentfirmaer som Villars sønn står bak, og så en klar forfordeling til de trenere, dommere, klubber og regionale forbund som ved de siste formannsvalgene stemte på Villar.
Etter en liten uke bak murene ble alle de tre anklagede løslatt mot kausjoner på mellom 150.000 og 300.000 euro. Det er naturligvis mange penger, men meget små beløp sett i forhold til andre kausjoner i lignende saker. Derfor skal det også sies, at det muligens ikke er så mye hold i saken som enkelte kanskje skulle ønske.
 
Saken har dog brakt massevis av debatt i det fotballglade Spania og har sågar fått de to tidligere landslagstrenerne, Vicente del Bosque og Javier Clemente, helt opp i det røde felt. De støtter begge fotball-formannen, men spesielt sistnevnte har med sine uttalelser vakt liv i korrupsjonsdebatten og han har ikke vært redd for å gå til angrep på journalistene.
”Fatter dere ikke at vi lever i en verden, hvor det utbetales provisjoner for utført arbeid? Når det selges reklamespots til deres programmer, utbetaler dere provisjon til deres selger. Og når fotballforbundet selger sine tjenester som landslagets vennskapskamper til utlandet, er det også her en selger eller et konsulentbyrå som mottar en provisjon for sitt arbeid. Og da forbundets inntekter de siste årene er blitt fordoblet, smitter det naturligvis over på provisjonsutbetalingene. Det er hverken ulovlige returprovisjoner eller overfakturering til familiemedlemmers konsulentvirksomheter,” var Javier Clementes kontante ord, da han ble bedt om en kommentar til saken på tv-stasjonen La Sexta. Men han stoppet ikke her.
”Villar er blitt anklaget for å favorisere sine støtter. Ja, hva ellers? Den ene hånden vasker den andre. Slik er det i hele verden. Får du en god historie av en kilde, dekker du også over din kilde, hvis han eller hun senere skulle havne i motvind,” var Clementes ord til den lamslåtte journalisten. Og det skal mye til for å lukke munnen på La Sextas journalister.
Sommeren har vært lang og het. Det samme er sakene og debatten om korrupsjon.

miguelblesaMiguel Blesa

Da han tok plass i direktørstolen i ’96, var sparekassen Caja Madrid landets fjerde største bank. Fjorten år senere måtte det offentlige midler og en meget omdiskutert børsnotering til for å redde Caja Madrid, som ble til banken Bankia. Bankia ble reddet. Det samme kan ikke sies om Miguel Blesa, som skjøt seg selv på sin finca i Córdoba.
 
 
 
 

PedroSanchez1Pedro Sánchez

Mens sosialistpartiet snakker om moral og ”én politiker – én lønn” hadde Pedro Sánchez ingen problemer med å motta 1.350 euro ekstra i måneden som medlem av Caja Madrids representantskapsgruppe.
 
 
 
 
 
 

marianorajoy2Mariano Rajoy

Selv statsminister Mariano Rajoy har vært en snartur innom retten denne sommeren. Rajoy står dog ikke anklaget for noe, men var innkalt som vitne i korrupsjonssaken ”Caso Gürtel”, som går på svindel med midlene i hans eget parti.
 
 
 
 
 
  

angelmariavallor2Ángel María Villar

Han har levd og åndet for fotball i hele sitt liv. Først som spiller og de siste tretti årene som formann for det spanske fotballforbundet. Men nå er det slutt. Villar har blitt anklaget for korrupsjon i forbundet og har måttet trekke seg. Saken stiller store spørsmål til grensene for provisjonsutbetalinger og vennetjenester.
 
 
 
 
 

Pan Deluxe – norske og danske baketradisjoner forenes på Costa del Sol!

I de siste årene har det blitt stadig populært med lavkarbo-dietter, som kort fortalt dreier seg om ...

Gastronomi

Nytt fra Den norske skolen - Skildringstur til Malaga

-Mange elever kan synes det er vanskelig å skildre, når de sitter innestengt i et klasserom og ser d...

Tema & Profiler

Norske ildsjeler – Selofads døtre

Desember måneds norske ildsjel skrives i flertall – ildsjeler. Her er nemlig snakk om Selofads Døtre...

Tema & Profiler

Lider du av oppblåst mage og forstoppelse?

Du tenker kanskje ikke mye på din tarm til daglig - men de dagene hvor du har vanskeligheter med å g...

Helse

Velkommen til Det Norske Magasinets desember-utgave 2017

Så var årets siste måned her, og vi er vel alle mer eller mindre opptatt av å forberede oss til jule...

Nyheter

Runway har landet

En ung skandinavisk virksomhet på Costa del Sol hører til blant de hurtigst ekspanderende i hele Spa...

Tema & Profiler

Utflukter & Reiser

Molvízar, Romerstien og Sierra del Chaparral

Molvízar er en liten landsby, som ligger godt gjemt i skjørtene av Sierra del Chaparral i Granada provinsen, litt nord for Motril. I gamle dager skulle man være heldig hvis man kom over Molvízar, men nå går den nye motorveien like syd for byen og det er avkjørsel til den og skilter, så nå blir den ...

Utflukter & Reiser

En langhelg på Algarve-kysten i Portugal

Den 12. oktober var det spansk helligdag, og datoen som markerer når Christofer Columbus trådte i land i Dominica i Karibia og tilfeldig oppdaget Amerika feires i hele Spania med både militærparader og festligheter. Som i alle andre tilfeller hvor den hvite mann har oppdaget et nytt kontinent fikk d...

Utflukter & Reiser

De forsteinede trestammers vannfall

Dette flotte vannfallet ligger i den østlige enden av naturparken Sierras de Tejeda, Almijara og Alhama, og man kommer dit ved å kjøre langs Andalucías flotteste veistrekning, nemlig A 4050, som er den gamle veien mellom Almuñecar og Granada. Denne delen av naturparken er meget dramatisk, og ruten n...

Utflukter & Reiser

Kultur

Skriverne på Solkysten gir ut bok!

Skriverne på Solkysten er en undergruppe av Norsk Forening på Costa del Sol, som ble startet i 2014 ...

Kultur

Sabor a Málaga: En gastronomisk aften

En gastronomisk aften i Málagas byråd sammen med Sabor a Málaga, som hadde invitert kystens journali...

Kultur

Lesertilbud: Robert Wells

Bli med Det Norske Magasinet på en unik konsert i Mijas 14. oktober! Han er kjent over det meste av...

Kultur

Sport

Málaga CF - Sirkuskapteinen

Historien om Recio, som ble operert, ble far og gift, og nå er en omstridt Málaga-kaptein...

Sport

Sparket og gjeninnsatt - REDNINGSMANNEN!

Det er fortsatt kaos i Málaga CF, hvor klubbens advokat reiste til Doha i Qatar samme...

Sport

Málaga CF-supporterne i Oso Polar: Øker aktiviteten og utvid…

Den nyeste, offisielle peña-foreningen i fotballklubben Málaga CF, vår egen Oso Polar (”Is...

Sport

Annet

Los Vikingos Høst avsluttning på Santana GC 24. november 201…

Fredag 24. november spilte Los Vikingos sin siste golfrunde for 2017 på Santana GC. Denne gangen var det en dobbel konkurranse med lag spill og en individuell stableford konkurranse.   Lagkonku...

Golf

Klubbmesterskap Los Vikingos 7. og 8. november

Årets klubbmesterskap i Los Vikingos ble avholdt i Chiclana de la Frontera Cadiz i Sancti Petri. Vi var 44 golfere som reiste nedover for å kjempe om tittelen. Spenningen var til å ta og føle på aller...

Golf

De Hellige Tre Konger anno 2018

Den 5. januar kjører De Hellige Tre Konger karavanene tradisjonen tro gjennom gatene i de spanske byer. På lastebilene står kongene Kaspar, Melchior og Balthasar side om side med Mikke Mus og Svampebo...

Annet

Tema & Profiler

Nytt fra Den norske skolen - Skildringstur til Malaga

-Mange elever kan synes det er vanskelig å skildre, når de sitter innestengt i et klasserom og ser d...

Tema & Profiler

Norske ildsjeler – Selofads døtre

Desember måneds norske ildsjel skrives i flertall – ildsjeler. Her er nemlig snakk om Selofads Døtre...

Tema & Profiler

Runway har landet

En ung skandinavisk virksomhet på Costa del Sol hører til blant de hurtigst ekspanderende i hele Spa...

Tema & Profiler

Iluminaciones Ximenez

Når vi står med knekk i nakken og åpen munn og kikker opp på det fantastiske julelyset som utgjør en...

Tema & Profiler

Pål Christensen – en ung norsk veteran i Spania

Det Norske Magasinets journalist treffer naturligvis mange nordmenn til daglig her på Costa del Sol...

Tema & Profiler

Norske ildsjeler – Lisbet Hjartholm

Jeg møter Lisbet Hjartholm på en kafé i Puerto Banús. Hun kommer direkte fra treningssenteret, men d...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Læserservice

sektioner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
Fax. 95 258 03 29