Påmelding nyhetsmail

Jeg blir spansk resident fra januar 2018, og kan derfor kjøpe ny bil i Norge uten engangsavgift og moms

Spørsmål om bil fra våre lesere:

Jeg blir spansk resident fra januar 2018, og kan derfor kjøpe ny bil i Norge uten engangsavgift og moms. Jeg kan kjøre bilen i Norge i maks. 14 dager etter registrering på tollskilter.
Mange i min situasjon tenker på å gjøre det samme, men er usikker på hvor lenge man kan kjøre på norske tollskilter i Spania før man må omregistrere til spanske skilter, og hva det vil koste med spansk moms?

Holmes Consulting svarer:

Takk for din e-post.
Man kan kjøre på norske tollskilter i maks. 30 dager i Spania om man er resident.
Det skal betales 21 % moms og registreringsavgift i henhold til bilens motorstørrelse.
For å gi en konkret pris på registrering av norsk bil i Spania (tollskilter eller andre), skal vi vite følgende.
1-MERKE
2-MODELL
3-MOTORSTØRRELSE
4-DATO FOR FØRSTE REGISTRERING, HVIS BILEN IKKE ER NY
 
Hilsen Holm
Holmes Consulting
C/ Juan de la Cierva, 5 (Gesmar)
29603 – Marbella – Málaga
Fax: +34 952.821.302
Mobil : +34 671.204.824
Mobil : +34 609.032.701
E-Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Web: www.carregistrationspain.com
 
 

Sjekk også ut Det Norske Magasinets tre bilartikler her

Bil i Spania – kjøp av bruktbil

Bil i Spania – en billig fornøyelse?

Bil i Spania Hva er alternativene?

 

Kort eller kontanter?

I Norge eksploderer bruken av kredittkort.

Bankfilialer legges ned, og myndighetene foreslår at all bruk av penger, som mynter og sedler, skal bort! Alle skal bare bruke kort, og alle betalinger skal gjøres på nettbank.
Jeg husker godt at da jeg var liten gutt, gledet jeg meg vilt til alle høytider og spesielt til Norges nasjonaldag, 17. mai, fordi da vanket det alltid en liten ekstra hilsen fra min far.
Etter frokost kom far med en «tier» og ga meg slik at jeg kunne gå ut og kjøpe meg en is, eller varm pølse eller brus. Ettersom jeg ble litt eldre, økte denne gaven, først opp til en «femtilapp» og senere til «en hundrings». Jeg husker dette med glede, fordi jeg fikk i gave penger som jeg kunne få bruke akkurat som jeg selv ville, enten til å kjøpe noe for eller putte dem på min egen ”sparegris”. Den hadde jeg fått i banken, og jeg hadde flere typer, både av dyr og av biler. Staselig!
I dagens Norge har barn allerede begynt å få kredittkort, og i fremtidens Norge må da foreldre eller besteforeldre, tante og onkler, gå inn i nettbank for å overføre en sum til barna til 17. mai slik at barna kan gå til pølseboden eller isboden som er satt opp provisorisk ved en idrettsbane eller i skolegården for å få kjøpt det de ønsker – med kredittkort?
Eller hvis de er så små at de ikke har fått noe kort, hva da? Skal de da låne kortet til mor eller far for å få kjøpt det de ønsker seg?
Og ikke for å snakke om hvor mange terminaler som trengs – overalt!
Og jeg går utfra at nettet må oppgraderes noe voldsomt, for hva skjer hvis nettet blir sprengt?
Ingen får kjøpt noen ting. Du står i butikken og skal betale, men nettet er nede. Eller du står på hotellet og skal sjekke ut, og flyet ellet toget ditt går om 3 timer, men du får ikke forlate hotellet fordi du ikke har betalt – fordi nettet er nede!
Er dette den fremtiden vi ønsker oss, altså et totalt kontantfritt samfunn?
Jeg kan skjønne de som mener at kontanter er roten til mye vondt, som for eksempel svart arbeid, og at vi kan få bort utingen med all tipsbetaling på ulike tjenester.
Men er det ikke mulig å finne en løsning for akkurat dette, hvis dette sees på som et problem?
En annen ting som også brer rundt seg med stor fart, er all shoppingen på nett.
Svært mange mennesker handler nesten alt på nett; klær, sko, klokker, hvitevarer, etc.
Dette er også en skremmende utvikling, synes jeg. Hvis dette fortsetter, blir det til slutt ingen butikker igjen. Tenk dere et kontantfritt samfunn der kun kort aksepteres, og ingen butikker i sentrum eller i varehus fordi alt handles på nett. Takke meg til! Jeg håper det fortsatt vil finnes igjen en pølsebod av den gode, gamle sorten?
 
 

21 måneders krangel om telefonregning - Willy (78) vant til slutt

I 21 måneder har Willy Wesstad kranglet med telefonselskapet Másmóvil og deres agent Mimobile.es i Fuengirola for å få tilbake 105 euro som feilaktig ble trukket fra hans spanske konto våren 2015. Rett før jul fikk Willy endelig pengene tilbake.

– Jeg vet ikke hvor mye tid og krefter jeg har brukt på denne saken eller hvor høye telefonutgiftene har blitt, sier Willy Wesstad.
– Jeg tror mange mennesker, særlig eldre, blir slitne og oppgitte over slike opplevelser som jeg har hatt. Jeg føler meg dessverre sikker på at flere selskaper spekulerer i at folk ikke orker mer og rett og slett bare gir opp, legger han til.
Han og kona Astri (80) kom til Spania første gang i 1958 og er for Spania-veteraner å regne, for hvert eneste år har de siden oppholdt seg i kortere og lengre perioder i Spania. De siste sju årene i Fuengirola på Costa del Sol.

Startet i mars 2015

Willys historie starter i desember 2012, da tegner han et mobiletelefonabonnement med kontantkort hos Másmóvil, gjennom selskapets agent i Fuengirola. Tre år etter tegner han også et internettabonnement i samme selskap. Avtalen er at begge abonnementene kan ”parkeres” i de periodene Willy og kona Astri drar hjem til Norge i sommerhalvåret, vanligvis fra mars til november hvert år.
I 2015 går det imidlertid galt. Da ringer Willy til Másmóvil i Madrid for å parkere både mobiltelefon og internett fram til 1. november da paret etter planen skulle returnere til Solkysten.
– I slutten av mars ringte jeg Másmóvil på deres gratis firesifrede servicelinje, men jeg måtte vente i lang tid på svar, og før jeg fikk gjort ærendet mitt, ble samtalene brutt. Dette skjedde gang på gang, forteller Willy.
Fortvilet oppsøker han og kona Astri isteden Mimobile.es som er Másmóvils agent i Fuengirola.

Trodde saken var løst

Her fikk paret hjelp, for den finske innehaveren sendte en epost til Másmóvil om saken og bekreftet muntlig både overfor Willy og Astri at nå var saken løst; abonnementene var parkert sammen med abonnementsavgiftene, blir de fortalt. Fornøyd drar Willy og Astri til Oslo.
I midten av mai 2015 oppdager Willy på kontoutskriften fra sin spanske bank at det fortsatt blir automatisk trukket 35 euro per måned i abonnementsavgift for internett. Han sender umiddelbart eposter til Másmóvil i Madrid og til agenten i Fuengirola.
– Jeg sendte også epost til banken og forklarte situasjonen. Men der kunne de ikke hjelpe meg fordi jeg var i Norge og fordi kontoen ikke kunne sperres på telefon eller via epost, sier Willy.
– En annen ting var at banken la til at det slett ikke var første gang slike problemer dukker opp. Mange kunder i spanske banker har vært utsatt for at ulike selskaper urettmessig trekker penger fra kundenes konti, forteller Willy.

Nytt trekk på 35 euro

Så blir det en periode med mye fram og tilbake, med henvendelser til Másmóvil og Mimobile, både på epost og telefon, mens trekket på 35 euro fortsetter for tredje måned på rad.
– Det er ikke det at 105 euro er så mye penger, men det er prinsippet det handler om. Det er altfor lett for selskaper å snyte kundene og så håpe på at kundene bare gir opp klagingen og alt byråkratiet, hevder Willy Wesstad. Han har truet med å gå til politiet, men innså raskt at spansk politi sikkert har viktigere saker å ta seg av.

Fram og tilbake

I en epost fra juni 2015 skriver innehaveren av Mimobile.es en felles epost til Másmóvil og Willy der det bekreftes at Willys abonnementer hos Másmóvil ble parkert allerede 27. mars og at de trodde saken for lengst var ute av verden.
Willy fortsetter å ringe og sende eposter til de to teleselskapene. Mimobile.es sier at Willy må ta saken opp med Másmóvil. Tida går.
I mars og juli 2016 purrer Willy på nytt og truer med både politi og advokat. Bortsett fra noen automatiske skriftlige svar på finsk(!) fra Mimobile.es, skjer det fortsatt ingenting.
Når Willy og Astri er tilbake på Solkysten i november i fjor, henvender de seg til Det Norske Magasinet. Etter at redaksjonen begynner å undersøke saken i desember, begynner ting å skje. Rett før julaften kommer beløpet på 105 euro inn på Willys bankkonto. Etter det Willy kan se av bankutskriften, er det Mimobile.es her i Fuengirola som har betalt pengene.
– Jeg kunne fint klart meg uten pengene, men det er følelsen av å ha blitt lurt som jeg ikke klarer å bli kvitt, avslutter Willy Wesstad.

Hvem har skylda?

Mimobile.es, Másmóvils agent i Fuengirola, har vært vanskelig å komme i kontakt med på telefon. Men i en e-post fra 24. januar i år fra selskapets daglige leder, Maya Kallio, svarer hun slik på spørsmålet om hun hjalp Willy å parkere hans to abonnementer hos Másmóvil:
”Jeg hjalp (i det minste med ett av numrene) (...)”. (NB: Teksten er oversatt fra engelsk av red.)
Kallio forklarer videre at det er kundene selv som må ringe Másmóvil i Madrid for å parkere abonnementer, men at hun gjorde for å yte ekstra service overfor Willy. Hun opplever svært sjelden problemer med denne ordningen.
På spørsmålet om hvem som har ansvaret for at Willy måtte vente i 21 måneder på å få pengene sine tilbake, svarer hun:
”Å finne ut hvem som skal kritiseres er ingen løsning og vil ikke bringe deg langt. Det viktige er å være ærlig, og viktig er det også for klientene å forstå hva som er deres ansvar.” (NB: Oversatt fra engelsk av red.)
I og med denne forklaringen og det faktum at nettopp Mimobile.es har betalt 105 € tilbake til Willy, kan tyde på at det er Mimobile.es erkjenner sitt ansvar og at de kan ha ”glemt” å parkere Willys internettabonnement, og at Másmóvil i Madrid derfor ikke kan klandres.
Det endelige svaret er det mulig vi aldri får, for til tross for flere henvendelser til Másmóvil på epost, via Facebook på både spansk og engelsk, har redaksjonen – til tross for purring – ikke fått svar.
Via Másmóvils Facebooks side ble Det Norske Magasinet bedt om å sende sine spørsmål om saken til selskapets epost-konto. Det ble gjort, uten at redaksjonen fikk svar.
Deretter sendte vi en ny henvendelse direkte til Másmóvils administrerende direktør Meinrad Spenger, etter å ha fått oppgitt hans epost-adresse.
Willy Wesstad tror også at feilen kan ligge hos Mimobile.es.
– Men hele denne historien kunne jo vært unngått dersom det hadde vært mulig for meg å komme gjennom på Másmóvils firesifrede servicetelefon i mars 2015. Det hadde spart alle parter for mye bryderi og ergrelse, avslutter Willy.

Ikke alene

At Willy Wesstad på ingen måte er alene om urettmessig å bli trukket for penger fra sin spanske konto, kan nok mange nordmenn i Spania skrive under på, særlig når det gjelder telefon- og internettabonnementer.
På en av de mange Facebook-sidene for nordmenn og skandinaver i Spania, dukket nylig følgende spørsmål opp: ”Hva gjør man hvis Movistar fortsetter å sende regning etter at man har sagt opp avtalen?
Svaret som flere kunne gi er; Gå til banken din med en gang du ser at noen feilaktig har trukket penger fra kontoen og be banken returnere pengene og avslutte det automatiske trekket fra din konto.
Viktig er det også at du sørger for at du har all dokumentasjon tilgjengelig, det vil si at du ber om å få skriftlig bekreftelse på at abonnementer er avsluttet og at eventuelt utstyr (for eksempel routere til internett) er levert inn, i tråd med avtalen.
 

Kjære leser Krisen er over, men …

Arne Bjørndal0711
I denne utgaven av Det Norske Magasinet kan du blant annet lese at Spania, sammen med Irland, de to siste årene har hatt den sterkest økonomiske veksten i EU-området. Og selv om det knytter seg en stor porsjon usikkerhet til hva det neste året vil bringe, regner ekspertene med at veksten vil fortsette og tidene fortsatt bli bedre. Det er selvsagt bra. Forhåpentligvis vil det også bety at flere kan komme i arbeid og tjene nok til å brødfø seg og sine. Fortsatt sliter nemlig Spania med skremmende høye tall for arbeidsledigheten.
I oktober la organisasjonen European Anti Poverty Network fram en rapport som viser at 13,3 millioner mennesker i Spania enten er fattige eller er på grensen til å bli det. Det tilsvarer 28,6 prosent av befolkningen. Omtrent tilsvarende tall har også EUs eget statistikkbyrå, Eurostat, tidligere lagt fram.
I forrige måned kunne storavisen El País melde at til tross for økonomisk vekst i Spania, øker ulikhetene i lønnsinntektene. Av alle OECD-landene (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) er det bare Portugal som har hatt større kutt i lønningene til sine lavtlønte enn Spania. Ferske tall fra OECD viser at mellom 2010 og 2014 opplevde de dårligst betalte spanske og portugisiske arbeidstakerne det største lønnskuttet i hele OECD-området.
”Til tross for lengre perioder med økt jobbskaping, bl.a. stimulert av den nye spanske arbeidsmarkedsreform fra 2012, har det høye nivået på langtidsledige over flere år og fallende reallønn (...) gitt et kraftig fall i lønnsinntektene for de på bunnen,” heter det i rapporten fra OECD.
At Spania etter Tyrkia og Chile har verdens høyeste andel av fattige arbeidstakere, gjør selvsagt heller ikke situasjonen særlig mer lystig.
Det er høyinntektsgruppene som først og fremst nyter godt av bedre økonomisk tider i Spania, mener OECD;
”Fruktene av den økonomiske oppturen er ikke jevnt fordelt”, hevder organisasjonen og viser til at i 2014 tjente 10 prosent av de dårligste betalte arbeiderne bare to prosent av alle inntektene i landet, mens de 10 prosent best betalte tjente 24,7 prosent av alle inntektene.
Skatte- og avgiftspolitikken og subsidier er to vanlige virkemidlene for å bekjempe ulikhet, og OECD-rapporten slår fast at disse virkemidlene ble benyttet da den økonomiske krisen satte inn fra 2008. Men det holdt ikke lenge. Allerede to år etter stoppet tiltakene som skulle jevne ut forskjellene opp.
Tall fra INE (det spanske nasjonale statistikkontoret) bekrefter også det mange spanjoler lenge har hevdet, nemlig at kjøpekraften har blitt kraftig redusert i årene etter krisen. Nye tall viser at mellom 2008 og 2014 gikk lønningene ned med 0,7 prosent, mens prisene økte med 8,5 prosent. Det tilsvarer et tap av kjøpekraft
på 9,2 prosent, på det meste helt oppe i 10 prosent! Riktignok har et fall i prisene kombinert med økte lønninger i 2014 bidratt til å gjøre situasjonen noe bedre.
Det er mange organisasjoner og foreninger som står opp for Spanias mange fattige mennesker. Den katolske kirken har sin egen hjelpeorganisasjon, Caritas, Røde Kors er aktive over hele landet, og det samme gjelder matvarebanken Bancosol Alimentos som driver sosialt arbeid og sørger for mat til titusener av mennesker. Men det trengs mer!
Julen står for døra. I norsk og nordisk tradisjon er jul en tid for samvær med familie og gode venner. Vi deler mat, og vi gir hverandre presanger. En fin tradisjon som de fleste av oss gjerne vil holde fast på, selv om mange blant oss feirer jul i Spania. Kanskje kan vi etter evne også dele noe av vår norske overflod med trengende mennesker her på kysten?!
 
Vi i Det Norske Magasinet ønsker alle våre lesere og annonsører en riktig god jul og et godt nytt år!
 
Av Arne Bjørndal
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Norsk økonomi trolig over kneika

Norsk økonomi trolig over kneika 
DNB Markets:

Selv om bekymringene fortsatt er mange, representerer 2016 et vendepunkt til det bedre for norsk økonomi. Bruttonasjonalproduktet (BNP) vil øke i flere år framover, arbeidsledigheten går ned og den norske krona blir sterkere.

Dette var noe av budskapet da DNB Luxembourg i slutten av november arrangerte sitt tradisjonelle frokostseminar i Marbella med en gjennomgang av de økonomiske utsiktene for 2017. Rundt 50 frammøtte fikk med seg presentasjonen som senioranalytiker Eirik Larsen fra DNB Markets i Oslo sto for.

Lysning i vente

Fra bare 0,8 prosent i BNP i år for fastlands-Norge, vil pilene peke oppover de kommende årene. I 2020 tror DNB på en BNP på 2,6 prosent. Og mens ledigheten – etter norske forhold – har økt sterkt de siste årene og fram til i dag, vil den nå flate ut og gå fra dagens rundt 5 prosent til 4,4 prosent i 2020.
Konsumprisindeksen som i år har vært oppe 3,7 prosent, vil de neste fire årene falle til 1,4 prosent, tror DNB.
Eirik Larsen og DNB mener også at den norske krona vil styrke seg vesentlig i årene fram mot 2020. Fra dagens eurokurs på drøyt 9,12 NOK, vil krona ifølge DNBs anslag, ha en kurs på 8,20 i oktober 2020.
Målt mot amerikanske dollar vil verdien av krona bli enda sterkere, fra dagens kurs på rundt 8,50 til 6,56 om fire år.

Vesten i vanskeligheter

Om utsikten for norsk økonomi, tegner ganske bra, ser det ikke like lyst ut for de tradisjonelt sterke økonomiene i vår del av verden, mener analytikerne i den norske storbanken.
Usikkerheten er stor, og deflasjon, negative renter og en massiv gjeldsoppbygning kan sette bom for økonomisk vekst. Ifølge DNBs analytiker skyldes også de mørke skyene i horisonten britenes Brexit-valg i juni, Donald Trumps seier ved presidentvalget i USA, terrortrusler og en generell økende populisme som ingen i dag helt vet hva kan føre til.
Særlig var Eirik Larsen opptatt av USA-valget, men der mange gir uttrykk for økt frykt for framtiden, tegner han et mer nyansert bilde av situasjonen: Det vil ta lang tid før de fulle økonomiske konsekvensene av presidentvalget viser seg, og trolig blir skadevirkningene mindre enn fryktet. Derimot står spørsmålet om utenrikspolitikken ubesvart. Frykten er at president Trump bli en løs kanon på dekk i utenrikspolitikken og kanskje vil stimulere til global handelskrig.

Vekstøkonomiene rykker fra

Mens det ligger an til svekket økonomisk vekstevne i vår del av verden, viser vekstøkonomiene i andre deler av verden klare tegn til å rykke i fra.
Sett under ett vil verden neste år få en BNP-vekst på 3,2 prosent, en forsiktig økning 0,3 prosentpoeng fra i år. De framvoksende økonomiene derimot vil få en vekst på i underkant av fem prosent hvert år fram til 2019.
Kina er fortsatt en økonomi med en sterk og god vekst på drøyt seks prosent hvert år, målt i forhold til året før. Men India har i DNBs oversikter en enda sterkere vekst med rundt 7,5 prosent årlig fram til 2019.
Brasil som tidligere ble pekt ut til å ha en verdens kraftigste økonomiske BNP-vekst, har derimot de siste årene hatt en nedgang i BNP, og først neste år vil landet igjen få en forsiktig positiv vekst på 0,5 prosent.

Rentebunnen nådd

Ifølge DNB Markets analyser vil den amerikanske sentralbanken – The Fed – sette opp sine renter i desember. Norge og Sverige vil følge USA, for i Norge er rentebunnen nådd, og i Sverige vil neste endring av renten bety en heving. I EU-sonen vil neppe den europeiske sentralbanken øke rentene før i 2020-tallet, tror DNB.
En klar indikasjon på kommende økte norske renter er at de lange rentene (10 år) i dag stiger og nå ligger på rundt 1,6 prosent.

Olje ut – inn med sjømat

At det er krise for norsk oljenæring, er ingen hemmelighet. Hvordan det framover vil gå, avhenger blant annet av hva OPEC klarer å få til når det gjelder begrensninger på utvinning. Men der oljeprisen har stupt med 60 prosent siden 1. juli 2014 og Oslo børs hovedindeks bare kan vise til tre prosents vekst, har sjømatindeksen på børs hatt en solid vekst på hele 105 prosent i samme periode.
Likevel er ikke alt mørkt når det gjelder olje, for bransjen har vist stor vilje til omstillinger og kostnadskutt. Oljen fra det store Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen ga tidligere først overskudd når oljepris lå på mer enn 40 dollar fatet. I dag vil utvinningen på feltet være lønnsom med oljepris på bare 25 dollar fatet eller mer, ifølge DNB.
– Vi lever bra med en oljepris på mellom 60 – 80 dollar fatet, mener Eirik Larsen som ikke tror noe på at oljeprisen på nytt vil komme opp i 100 dollar fatet. Sannsynlig nivå på oljeprisen neste år kan være 65 dollar fatet. Larsen er optimist og tror at de oljeproduserende landene vil enes om produksjonsbegrensninger.

Spania på topp i EU-sonen

De to siste åene har Spania hatt størst økonomisk vekst i EU-området, viser oversikter fra Eurostat og Det internasjonale pengefondet, IMF. I 2015 økte det spanske bruttonasjonalproduktet (BNP) med 3,2 prosent, mens anslagene for 2016 ligger på samme nivå. Neste år er BNP-veksten ventet å bli 2,3 prosent, – en liten nedgang.
Spanias økonomiske vekst er dermed nå større enn i de tradisjonelt sterkeste økonomiene i EU-landene. Både Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia har svakere vekst enn Spania. Irland er det eneste landet som i samme periode har sterkere vekst enn Spania. Dette er imidlertid en langt mindre økonomi og anses derfor ikke som like relevant i en sammenlikning, ifølge avisen El Mundo.
For verden sett under ett er tallene på linje med Spanias, noe som betyr at China, India og de andre vekstøkonomiene drar opp den samlede BNP´en.
Usikkerheten som knytter seg til neste års utvikling, har også her bakgrunn i britenes varslede utmelding av EU (Brexit) og Donald Trumps innsettelse som ny president i USA.
 
illustration0912

Sierra Bermeja - nasjonalpark eller ikke?

  Det røde fjellet som ligger i Esteponas bakgrunn er 25 millioner år gammelt, og består av ...

Utflukter & Reiser

Málagas verdenskjente vine

Axarquía er preget av kjedelige tomat-plantasjer og sparsomt landbruk. Men trekker man litt lengre i...

Gastronomi

Higuerón-elven og den store kjærligheten

Higuerón-elven er en vakker liten elv, som ligger ved foten av den skjønne landsbyen Frigiliana. Ell...

Utflukter & Reiser

Hvis treet kunne snakke

Helt ytterst på en forblåst, værutsatt klippe – ikke langt fra Big Sur ved Californias Highway 1, kl...

Kultur

Bergensere slår seg opp på Costa del Sol

Det ble en svett time i Det Norske Magasinets fotostudio da vi inviterte de to tungvekterne Asle Hel...

Tema & Profiler

Velkommen til Det Norske Magasinets juli/august-utgave 2017!

Så er omsider sommeren over oss for fullt, nok et skoleår har passert for våre barn, og det er somme...

Nyheter

Utflukter & Reiser

Sierra Bermeja - nasjonalpark eller ikke?

  Det røde fjellet som ligger i Esteponas bakgrunn er 25 millioner år gammelt, og består av 80 % jern. Navnet ”Bermeja” henspeiler på fargen, og kan best oversettes til ”leirfarget”. Umiddelbart tror man ikke at noe kan spire og gro på det, men tar man en tur opp der vil man se at trærne vok...

Utflukter & Reiser

Higuerón-elven og den store kjærligheten

Higuerón-elven er en vakker liten elv, som ligger ved foten av den skjønne landsbyen Frigiliana. Eller rettere sagt: Frigiliana er anlagt på den vestlige siden av Higuerón, på et klippeparti høyt over elven. Elven kom før landsbyen, og de to har fulgt hverandre hele veien opp gjennom historien. Elve...

Utflukter & Reiser

Rota Vicentina – en ny spennende vandrerute i Port…

Rota Vicentina ligger i det sydvestlige hjørnet av Portugal, og ruten ble offisielt åpnet i 2015. Den er på totalt 330 km. og er delt opp i to ruter: Den historiske ruten og Fiskernes sti. Den historiske ruten er på 230 km, og starter på Portugals sydvestlige spiss: Cabo de San Vicente. Den ender i ...

Utflukter & Reiser

Sport

Rekordtid i Málaga CF for sjeiken - Løsningen ble Problemet

Hva med fremtiden i Málaga CF, med den utilregnelige og lite tillitsvekkende sjeiken Al-Th...

Sport

Mirakelmannen Michel & Super Star Sandro

Michael Laudrups tidligere lagkamerat i Real Madrid reddet Málaga CF fra nedrykk i La Liga...

Sport

Peña Oso Polar er blitt offisiell norsk supporter-klubb for …

Den norske supporter-klubben til Malaga CF er nå blitt offisielt godkjent og registrert ma...

Sport

Annet

Takk for i år - og velkommen til et nytt skoleår 2017/2018

Årets høydepunkter har vært mange, og vi vil takke dere alle - både foreldre og elever og ansatte - for alt dere har bidratt med i gjennom skoleåret! Ny informasjonsfilm! I løpet av skoleåret 2016...

Annet

Nå er det sommer..!

Egentlig er det litt merkelig å si at sommeren er kommet til Spania, for veldig mange tror at vi har sommer hele året. Men også vi her på Solkysten har fire årstider, akkurat som hjemme i Norge. Nå m...

Annet

Teknisk kompetanse

Den Norske Skolen Malaga er opptatt av elevenes tekniske kompetanse, og har solid ekspertise internt blant lærerne til å tilby undervisning innen teknologi og programmering. Tidligere i år har program...

Annet

Tema & Profiler

Bergensere slår seg opp på Costa del Sol

Det ble en svett time i Det Norske Magasinets fotostudio da vi inviterte de to tungvekterne Asle Hel...

Tema & Profiler

Norske Ildsjeler: Jan Inge Reilstad

Til daglig er han kunstnerisk leder for Kverulantkatedralen i Stavanger. Jeg møter Jan Inge på takte...

Tema & Profiler

Flere hoteller i Málaga

Du kom akkurat for sent. Vårt siste værelse gikk i går. Dette skriver booking.com om flere hoteller ...

Tema & Profiler

Hai i Middelhavet – myter og fakta

Til manges store skrekk, til manges overraskelse, og kanskje skal man si; til medias store glede, du...

Tema & Profiler

Prosjekt Homeless Angels – hjelp oss å hjelpe!

Noen av ildsjelene bak prosjekt Homeless Angels. Fra venstre: Cristóbal Garre Murcia, Lasse Finstad...

Tema & Profiler

Familien Bolstad – living the dream!

For bare litt over 4 år siden var familien Bolstad som en hvilken som helst norsk familie. Foreldren...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Læserservice

sektioner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
Fax. 95 258 03 29