Velkommen til Det Norske Magasinet maj-utgave 2019!

Våren har kommet for fullt på Costa del Sol, og både været og temperaturen viser seg fra sin beste side. Det er mulig det bare er noe jeg innbiller meg, men jeg synes at det virker som om turistsesongen har startet tidligere i år? Det er mye folk de fleste steder, og smilende bleke fjes å se overalt. Kanskje mange av dem som har anledning har valgt å komme hit tidligere i år, med håp og tanke om en bra sommer hjemme i Norge og Nord-Europa? Ikke vet jeg, men trivelig er det i alle fall at det syder av aktivitet allerede nå, tidlig i mai.

Fuengirola har hatt stor suksess med sin internasjonale feria, hvor i år 37 av nasjonalitetene og landene som er representert på Costa del Sol har hatt sin egen stand, med tilhørende servering av mat, fremvisning av nasjonaldrakter og annet som gir oss et aldri så lite innblikk i de ulike nasjoners særpreg.

Jeg synes dette er et meget bra arrangement, men som over gjennomsnittet interessert i gastronomi, mat og drikke, har jeg et stort ønske for fremtidige internasjonale feriadager, både i Fuengirola og andre steder på kysten som f.eks. Torremolinos; server maten på samme vis som spanjolene ofte gjør, som tapas! Tenk hvor spennende det skulle ha vært å starte, godt sulten, i den ene enden av feriaplassen, og spise seg gjennom rekken av de ulike lands tilbud av særegen mat, med alt fra slange til kenguru, velkrydret mat fra India til super-mør biff fra Uruguay. Dessverre serveres det nesten uten unntak fulle porsjoner, så når man har bestilt og spist mat i det første teltet som frister, er man som regel mett. Hva med en liten smakebit fra hvert land, noe som i tillegg til å være mer moro også ville føre til at de besøkende oppholder seg lenger på feria-plassen, de får større innblikk i de ulike lands gastronomi og kultur, og ikke minst, de bruker mer penger. Noe å tenke på til neste år Fuengirola?
Når jeg først er inne på mat vil jeg gjerne også slå et slag for en relativt ny restaurant på Costa del Sol. Dvs. den har vært der i over et år nå, og jeg har besøkt den mange ganger, men når jeg forleden dag spiste lunsj der igjen slo det meg at dette er en restaurant som fortjener å nevnes. Sukiyaki er en japansk restaurant som ligger på strandpromenaden i Fuengirola, et stykke mot vest (mot borgen). Nå er jeg langt i fra objektiv, for japansk mat er en av mine absolutte favoritter! Dessverre er japansk mat også som regel nokså dyr, nesten uansett hvor man spiser den (også i Japan), men Sukiyaki er noe så sjeldent som en japansk «spis-så-mye-du-vil» restaurant. Som regel er jeg riktignok ikke noen stor fan av verken buffeter eller «spis-deg i hjel» konseptet, men Sukiyaki fungerer som en helt hvilken som helst annen japansk restaurant, du bestiller fra en rikholdig meny, akkurat det du vil, og så lages maten helt fersk som bestilt. Eneste forskjellen er at du betaler en fast pris, 14.95 euro, og så spiser du til du er mett, både av sushi, sashimi og teppanyaki (japansk grillmat) og mye mer. Med tanke på at en normal japansk mini-rett vanligvis koster ca. 4-6 euro, så skal man ikke spise mange smårettene her før man innser hvor rimelig prisen er, og det for japansk mat helt i toppsjiktet. Så ingen grunn til å fråtse, men gå for all del ikke glipp av de utsøkte froskelårene. Om jeg skal anbefale noe godt å drikke til måltidet, så må det i disse vårtidene bli den kalde saken, som er av høy kvalitet.

God fornøyelse!

Tom Halvorsen

Velkommen til Det Norske Magasinet april-utgave 2019!

Så er påsken her, og tradisjonen tro venter vi det første storinnrykket av turister til Costa del Sol. Hotellene langs kysten melder om bra belegg, og prisene på gjenværende rom, både på hoteller og Airbnb, er justert opp. Det er også prisene på flybilletter, og både Norwegian og SAS har siden flere uker før påske tatt seg godt betalt, faktisk helt opp til en pris mellom 3-5000 kroner tur/retur på de fleste avgangene. Markedskreftene råder, og dette styres selvfølgelig av tilbud og etterspørsel, så selv om det svir i lommeboken, og da særlig for storfamilier, så er det forståelig at også flyselskapene må benytte anledningen til å ta seg bedre betalt i populære perioder. De frakter oss tross alt tur-retur mellom Norge og Spania til latterlig lave priser i resten av året.

Apropos lave flypriser; det er gledelig at prisene for å fly nå er så lave at de aller fleste kan unne seg å reise iblant. Nordmenn er blitt utrolig reisevante, og borte er tidene hvor man kunne skille nordmenn ut fra andre nasjonaliteter på en hvilken som helst flyplass i verden. Det er ikke mer enn 20 år siden dette var utrolig enkelt. Nordmennene sto nemlig i innsjekken og laget kø, for de lurte på hvor de skulle gå når flyet hadde landet!

En annen sak er at det antagelig er blitt FOR billig å fly. Flyindustrien, sammen med cruisebåt-industrien, forurenser så enormt at vårt personlige bidrag til miljøvennlige tiltak nesten blir for smuler å regne. Over 20 % av bilparken i Norge består nå av el-biler, og målet er 100 % avskaffelse av bensin og diesel som drivstoff. Det spiller egentlig ingen rolle om vi kjører el-bil for å skåne miljøet, all den tid vi flyr på kryss og tvers i hele Europa hver helg for skarve tusenlappen...

Flyprisene må, og kommer nok, til å økes. Lavprismodellen er neppe bærekraftig på lang sikt, verken for miljøet eller for flyselskapenes overlevelsesevne. Det er velkjent at Norwegian befinner seg i en lettere kritisk fase, selv om de i gjentatte pressemeldinger forteller oss noe annet. La oss dog glede oss over de billige flybillettene så lenge vi kan! Kollapser Norwegian, så blir det garantert dyrere å fly mellom Norge og Málaga, i tillegg til en rekke andre destinasjoner.

Når vi først er inne på dette med å reise, så melder de store reisebyråene i Norge om en sterk reduksjon i etterspørselen av de tradisjonelle charterturene til «Syden», med dertil sterkt reduserte priser for å få solgt sydenturene. Apollo, et av Norges største reisebyråer, har til og med kansellert sine charterturer til Tyrkia i sommerferien pga. lav etterspørsel. Nå er det i disse dager fremdeles ikke spesielt populært å reise til muslimske land, men kanskje har vi nordmenn også begynt å bli mer sofistikerte og krevende enn vi var tidligere? Som aktiv i reiselivsbransjen hører jeg stadig at det ikke lenger er så interessant med de tradisjonelle sol- og badeferiene, nå skal det være innhold og aktiviteter, også om man ferierer på et tradisjonelt «sydensted». Her er Costa del Sol i en fantastisk fordelaktig posisjon, for her kan man nemlig velge selv. Tradisjonell badeferie for hele familien på stranden og ved bassenget? Ingen problem. Mer aktiv ferie med vandreturer, eller en reise fokusert på gastronomi, kultur, historie, eller en rundreise i hele Andalucía? Ingen problem, valget er ditt, Spania ligger for dine føtter, og dette landet vi er så glad i har absolutt alt.

Med det vil jeg oppfordre alle som befinner seg på Costa del Sol i påsken til å prøve noe nytt denne gangen. Lei en bil om du er komfortabel med å kjøre, eller meld deg på noen utflukter med reisearrangøren eller andre turoperatører på kysten. Spør om råd og tips, ta en nærmere titt i arkivet til Det Norske Magasinet på vår hjemmeside hvor du finner en utrolig mengde med forslag, og gjør deg litt bedre kjent på den vidunderlige Solkysten vår.

Riktig god påske alle sammen,

Tom Halvorsen

Velkommen Mars 2019

Deadline. Et ord og uttrykk som alle journalister må forholde seg til, og som ofte forbindes med stress, press og maksimal utnyttelse av både tid, hjernekapasitet og evner til å yte maksimalt under tidspress. Noen journalister har deadline hver time (f.eks. digitale media), dagspressen har deadline en gang i døgnet, og atter andre har deadline en gang i måneden. Her i Norrbom Marketing må vi også forholde oss til deadline, både daglig, ukentlig og ikke minst månedlig, når våre magasiner skal sendes i trykken.

Jeg har alltid hatt et avslappet forhold til deadline, og føler selv at jeg er nesten immun mot stress, men når du nå holder mars-utgaven av Det Norske Magasinet i dine hender må jeg, litt motvillig, innrømme at jeg for første gang har følt «deadline-spøkelset» krype innpå meg. I hele februar og første uken av mars har jeg nemlig oppholdt meg på Afrikas Horn, hvor jeg har ledet to gruppereiser til Etiopia, samt besøkt landene Somalia, Djibouti og Uganda. En fantastisk spennende reise, men også en utfordrende reise, for hva gjør man som journalist med deadline å forholde seg til når man ikke har internett, eller i beste fall, internett bare iblant? Det gjelder å være kreativ, og store deler av stoffet du leser i denne utgaven av Det Norske Magasinet har kommet frem tidsnok som resultat av taxi-turer til private hjem og hotell med internett-forbindelse i fjellandsbyer i Etiopia, på stranden i Somalia med utsikt til Jemen på andre siden av Aden-bukta, fra slummen i Djibouti, fra bredden av Lake Victoria i Uganda, og andre mer eller mindre obskure plasser. Deadline skal overholdes, uansett!

Nå ser jeg frem til en avslappende periode på Costa del Sol – en stor kontrast og en helt annen verden enn landene på Afrikas Horn. Etter en slik reise setter man ekstra pris på å kunne føles seg trygg, vel vitende om at alt fungerer som det skal i samfunnet. I Somalia er det påbudt for besøkende å leie inn væpnet eskorte dersom man beveger seg utenfor de store byene, og selv om jeg aldri følte meg truet - tvert imot, jeg opplevde Somalia som tryggere enn mange andre afrikanske land jeg har besøkt – så er det kanskje en grunn til at man må ledsages av en soldat med maskingevær.

I motsetning til Costa del Sol har Somalia begrensede muligheter for å utnytte landets potensiale for turisme. En tur på stranden med maskingevær høres ikke spesielt forlokkende ut for de fleste. I tillegg må alle kvinner, også utenlandske, kle seg som lokale (dvs. helt tildekket) for å kunne bevege seg fritt uten å bli verbalt og i verste fall fysisk angrepet av lokale menn. Alkohol er forbudt og straffbart, og det er nulltoleranse for en rekke ting som vi til daglig tar som en selvfølge, som f.eks. å kunne gi gode venner av motsatt kjønn en klem eller et kyss på kinnet når vi møtes. Landet er 100 % muslimsk, og praktiserer tradisjonell islamsk lov, sharia. Svært interessant å besøke, men heller ikke for meg et sted hvor jeg drar hele familien med på ferie.
Forrige måned uttrykte jeg min mening om Eirik Jensen-saken i lederartikkelen – lederartikler er nettopp et sted hvor redaktøren gjerne uttrykker sine personlige meninger som ikke nødvendigvis samsvarer med magasinets øvrige innhold - og at denne saken vekker ulike meninger og fremprovoserer reaksjoner var forventet. Mange lesere uttrykte sin enighet med meg og støtte til Eirik Jensen, mange var dypt uenig med meg. Jeg mottar med glede innspill og setter pris på alle tilbakemeldinger, positive så vel som negative, og vi behøver selvfølgelig ikke være enig om alt. Dog står jeg for mine meninger, så for å si det på engelsk; if you don't like it – tough!

Nyt den nyankomne våren på Costa del Sol og denne marsutgaven av Det Norske Magasinet. Kanskje vi ses på stranden en vakker vårdag?

Tom Halvorsen

Velkommen

Nå bør Eirik Jensen få være i fred. At Norge som stat kjemper med nebb og klør for å få buret inne en politimann som har gjort en så formidabel innsats for samfunnet som Eirik Jensen har gjort, er tragisk. Det norske rettssystemet fremstår som både svekket og latterlig. Pedofile, mordere, voldtektsforbrytere, ranere og terrordømte får i verste fall noen få år bak murene, og nå vil man ha en snart pensjonert politimann, med en imponerende lang merittliste i samfunnets tjeneste, bak lås og slå i 21 år - lovens strengeste straff. Samme straff som Fjottolf fikk, som drepte 77 mennesker. Alt basert på et beviselig nyoppusset bad og en klokke som ble levert tilbake, og kanskje Eirik Jensen har tatt i mot en kebab eller to også. Har det rablet for rettsstaten Norge?

Brexit – dette nye ordet som dukket opp som lyn fra klar himmel – diskuteres daglig i media for tiden, og snart er tiden kommet for britenes exit fra EU. I motsetning til hva mange tror forlater ikke Storbritannia EU hardt og brutalt over natten 29. mars 2019, men startskuddet på prosessen med å forlate EU er denne datoen, og så er det en overgangsperiode på 2 år hvor alt er som før, innen det endelige bruddet skal finne sted. I øyeblikket er det kaos, men si meg; hvor mange er det som virkelig tror, innerst inne, at Storbritannia kommer til å bryte med EU?

Jeg tror det ikke, og etter å ha bodd 14 år i England må jeg også legge til at det håper jeg ikke. Det som er helt klart er at befolkningen i Storbritannia stemte over noe som de ikke hadde forutsetninger og nok kunnskap om til å stemme over. De ble regelrett løyet til av politikerne, og de bet på agnet. I disse dager dreier praten seg for det meste om en «deal» eller en «no-deal» Brexit, men det som alle burde vite før de stemte er at det aldri kom til å bli noen deal av betydning. Det ligger i sakens natur at man ikke vil få en belønning for å tre ut av EU, og dermed svekke det europeiske samarbeidet. En deal forutsetter også at begge parter har noe å tilby, og stikker vi fingeren i jorden og er ærlig, så har ikke Storbritannia spesielt mye å tilby som EU trenger. Allerede her stiller britene med svake kort for forhandlinger.

Ironisk nok er den fremste statslederen, Theresa May, en stor tilhenger av EU, og før folkeavstemningen gjorde hun sitt ytterste for at britene skulle stemme for å forbli medlemmer av EU. Hun burde da selvsagt ikke bli satt til å lede nasjonen ut av EU, selv om jeg ikke tror at hun gjør noen verre jobb i den anledning enn noen andre partiledere, Corbyn inkludert. Det er ikke mulig å få i stand noen gullkantet deal når man går ut av EU, sånn er det bare, og slik vil det alltid være.

Forleden kveld satt jeg på El Nido Bar i Benalmádena og diskuterte Brexit med Claire fra London. Hun fortalte meg alt om Brexit, fordeler og ulemper, fra en ekte «Londoner»'s synspunkt. Dessverre serverte hun meg så mange Bacardi og Cola at jeg ikke husker mer enn èn ting av hva hun sa. Dette var imidlertid vesentlig; hun hadde ikke stemt når folkeavstemningen ble holdt, fordi hun følte at hun ikke visste nok om hva valget ville innebære. Her er vi ved sakens kjerne etter min mening – de aller, aller fleste andre briter visste heller ikke hva det kunne eller ville innebære å stemme seg ut av EU, og da resultatet var et faktum dagen derpå angret mange allerede. I følge de siste meningsmålingene ønsker over 80 % av befolkningen en ny folkeavstemning, men en ny avstemning er problematisk og vil svekke demokratiet. Dermed spår jeg at det er duket for trenering, trenering og atter trenering fra politikernes side, helt til tiden er moden for en ny folkeavstemning som vil gi det ønskede resultat.

Nok fra meg om Brexit, men i magasinet kan du lese mer om dette i den glimrende artikkelen skrevet av min politisk engasjerte kollega Henrik Andersen.

Happy reading!

Tom Halvorsen

Så var det jul igjen!

Så var det jul igjen! - Men freden har så absolutt ikke senket seg, nå begynner stresset for mange, særlig dem som har utsatt alt som har med jul å gjøre til siste liten. Jeg er selv en av dem, og i skrivende stund har jeg ikke engang kjøpt en eneste julepresang. Det sparer jeg til lille-julaften, 23. desember. Men det betyr ikke at jeg er stresset, og strengt tatt synes jeg ikke noen burde stresse ved juletider. Husk at stresset, kjaset og maset er i aller høyeste grad selvpåført, og noe man lett kan velge bort. Hvordan spør du gjerne?

I mange år feiret jeg ikke jul i det hele tatt, men med en kone og barn som elsker julen har det etter hvert blitt en nødvendighet å være tilstede. For meg er julen i sin nåværende form derfor først og fremst en tid hvor man hygger seg i selskap med familie og venner, alle har fri og god tid, og man nyter god mat og god drikke sammen. Mest av alt er julefeiringen for barna, og det gir meg utrolig mye glede å se hvor gøy de har det. På dette viset feirer vi en nokså tradisjonell jul, huset vaskes og pyntes, og vi spiser typisk julemat som pinnekjøtt, svineribbe og torsk, med tradisjonelt tilbehør og multekrem til dessert.
Så hvorfor er mange så stresset til jul? Jeg tror uten tvil den største årsaken er innkjøp av julegaver, som krever at du er mer oppfinnsom enn Petter Smart, og det tar tid. Mye tid. Det er køer, kaos og man ender opp med å røske med seg en grønn genser til morfar, som for øvrig alltid går i rød genser. Morfar takker og bukker på julaften og later som om det var den fineste genseren han noensinne har fått. Den 1. juledag havner den nederst i skuffen, du er 1000 kroner fattigere, og morfar er likeglad. I beste fall ser du ham ha den på neste gang du har varslet at du kommer på besøk, men face it; mest sannsynlig ser du aldri den grønne genseren igjen.
Min løsning og oppfordring er enkel; la julen være for de minste barna, men ikke overdriv det hele. De trenger ikke 200 julepresanger, det blir bare forvirrende, og så blir det krangel og sure miner. Kjøp noen få men fine og meningsfulle gaver til barna, og nyt julen sammen med dem, finn på noe gøy, gjerne litt idrett for å bli kvitt alle kaloriene etter den deilige usunne julematen, og la dem være i fokus. Dropp å kjøpe julegaver til voksne, når barna har fylt 18 år er det en fin tid til å sette en stopper for slikt tull. At voksne driver og kjøper gaver til hverandre til jul synes jeg er totalt meningsløst. Det er da mye bedre om voksne mennesker kjøper det de selv trenger og har lyst til å kjøpe, enn at du kjøper en grønn genser til morfar som foretrekker rødt, og så får du en rød tilbake i julegave fra morfar, selv om du liker best grønn. Dere er begge loppet for penger, og dere har begge en ny genser nederst i skuffen, i hvert fall helt til neste innsamling for Frelsesarmeen.

En annen løsning er selvfølgelig å dra bort, dette er jo en genial løsning for alle som er enslige, så kan man kose seg i selskap med likesinnede, uten å ofre julen noen større tanke. Nå skal det sies at de fleste som bor på Costa del Sol fast er flinkere enn resten av nordmennene til å stresse mindre ved jul. Snø slipper man å lure på om det blir til jul. Med mindre man gjør som jeg og familien vår gjorde det ene året her, og dro en formiddagstur til Sierra Nevada, så er man garantert en jul uten snø. Det er heller ikke like mange helligdager her som i Norge, noe som kan være både positivt og negativt, men som i alle fall reduserer behovet for å feire jul i tradisjonell overdreven stil.
Men, alle feirer jul som de selv ønsker, og ofte i tråd med tradisjoner fra sin egen barndom, så forhåpentligvis vil alle våre lesere også i år ha en fortreffelig julefeiring. Det skal jeg også ha.
Med de beste ønsker om en god jul og godt nyttår!
Tom Halvorsen

Norrbom Marketing

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com