Norsk økonomi trolig over kneika

Norsk økonomi trolig over kneika 
DNB Markets:

Selv om bekymringene fortsatt er mange, representerer 2016 et vendepunkt til det bedre for norsk økonomi. Bruttonasjonalproduktet (BNP) vil øke i flere år framover, arbeidsledigheten går ned og den norske krona blir sterkere.

Dette var noe av budskapet da DNB Luxembourg i slutten av november arrangerte sitt tradisjonelle frokostseminar i Marbella med en gjennomgang av de økonomiske utsiktene for 2017. Rundt 50 frammøtte fikk med seg presentasjonen som senioranalytiker Eirik Larsen fra DNB Markets i Oslo sto for.

Lysning i vente

Fra bare 0,8 prosent i BNP i år for fastlands-Norge, vil pilene peke oppover de kommende årene. I 2020 tror DNB på en BNP på 2,6 prosent. Og mens ledigheten – etter norske forhold – har økt sterkt de siste årene og fram til i dag, vil den nå flate ut og gå fra dagens rundt 5 prosent til 4,4 prosent i 2020.
Konsumprisindeksen som i år har vært oppe 3,7 prosent, vil de neste fire årene falle til 1,4 prosent, tror DNB.
Eirik Larsen og DNB mener også at den norske krona vil styrke seg vesentlig i årene fram mot 2020. Fra dagens eurokurs på drøyt 9,12 NOK, vil krona ifølge DNBs anslag, ha en kurs på 8,20 i oktober 2020.
Målt mot amerikanske dollar vil verdien av krona bli enda sterkere, fra dagens kurs på rundt 8,50 til 6,56 om fire år.

Vesten i vanskeligheter

Om utsikten for norsk økonomi, tegner ganske bra, ser det ikke like lyst ut for de tradisjonelt sterke økonomiene i vår del av verden, mener analytikerne i den norske storbanken.
Usikkerheten er stor, og deflasjon, negative renter og en massiv gjeldsoppbygning kan sette bom for økonomisk vekst. Ifølge DNBs analytiker skyldes også de mørke skyene i horisonten britenes Brexit-valg i juni, Donald Trumps seier ved presidentvalget i USA, terrortrusler og en generell økende populisme som ingen i dag helt vet hva kan føre til.
Særlig var Eirik Larsen opptatt av USA-valget, men der mange gir uttrykk for økt frykt for framtiden, tegner han et mer nyansert bilde av situasjonen: Det vil ta lang tid før de fulle økonomiske konsekvensene av presidentvalget viser seg, og trolig blir skadevirkningene mindre enn fryktet. Derimot står spørsmålet om utenrikspolitikken ubesvart. Frykten er at president Trump bli en løs kanon på dekk i utenrikspolitikken og kanskje vil stimulere til global handelskrig.

Vekstøkonomiene rykker fra

Mens det ligger an til svekket økonomisk vekstevne i vår del av verden, viser vekstøkonomiene i andre deler av verden klare tegn til å rykke i fra.
Sett under ett vil verden neste år få en BNP-vekst på 3,2 prosent, en forsiktig økning 0,3 prosentpoeng fra i år. De framvoksende økonomiene derimot vil få en vekst på i underkant av fem prosent hvert år fram til 2019.
Kina er fortsatt en økonomi med en sterk og god vekst på drøyt seks prosent hvert år, målt i forhold til året før. Men India har i DNBs oversikter en enda sterkere vekst med rundt 7,5 prosent årlig fram til 2019.
Brasil som tidligere ble pekt ut til å ha en verdens kraftigste økonomiske BNP-vekst, har derimot de siste årene hatt en nedgang i BNP, og først neste år vil landet igjen få en forsiktig positiv vekst på 0,5 prosent.

Rentebunnen nådd

Ifølge DNB Markets analyser vil den amerikanske sentralbanken – The Fed – sette opp sine renter i desember. Norge og Sverige vil følge USA, for i Norge er rentebunnen nådd, og i Sverige vil neste endring av renten bety en heving. I EU-sonen vil neppe den europeiske sentralbanken øke rentene før i 2020-tallet, tror DNB.
En klar indikasjon på kommende økte norske renter er at de lange rentene (10 år) i dag stiger og nå ligger på rundt 1,6 prosent.

Olje ut – inn med sjømat

At det er krise for norsk oljenæring, er ingen hemmelighet. Hvordan det framover vil gå, avhenger blant annet av hva OPEC klarer å få til når det gjelder begrensninger på utvinning. Men der oljeprisen har stupt med 60 prosent siden 1. juli 2014 og Oslo børs hovedindeks bare kan vise til tre prosents vekst, har sjømatindeksen på børs hatt en solid vekst på hele 105 prosent i samme periode.
Likevel er ikke alt mørkt når det gjelder olje, for bransjen har vist stor vilje til omstillinger og kostnadskutt. Oljen fra det store Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen ga tidligere først overskudd når oljepris lå på mer enn 40 dollar fatet. I dag vil utvinningen på feltet være lønnsom med oljepris på bare 25 dollar fatet eller mer, ifølge DNB.
– Vi lever bra med en oljepris på mellom 60 – 80 dollar fatet, mener Eirik Larsen som ikke tror noe på at oljeprisen på nytt vil komme opp i 100 dollar fatet. Sannsynlig nivå på oljeprisen neste år kan være 65 dollar fatet. Larsen er optimist og tror at de oljeproduserende landene vil enes om produksjonsbegrensninger.

Spania på topp i EU-sonen

De to siste åene har Spania hatt størst økonomisk vekst i EU-området, viser oversikter fra Eurostat og Det internasjonale pengefondet, IMF. I 2015 økte det spanske bruttonasjonalproduktet (BNP) med 3,2 prosent, mens anslagene for 2016 ligger på samme nivå. Neste år er BNP-veksten ventet å bli 2,3 prosent, – en liten nedgang.
Spanias økonomiske vekst er dermed nå større enn i de tradisjonelt sterkeste økonomiene i EU-landene. Både Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia har svakere vekst enn Spania. Irland er det eneste landet som i samme periode har sterkere vekst enn Spania. Dette er imidlertid en langt mindre økonomi og anses derfor ikke som like relevant i en sammenlikning, ifølge avisen El Mundo.
For verden sett under ett er tallene på linje med Spanias, noe som betyr at China, India og de andre vekstøkonomiene drar opp den samlede BNP´en.
Usikkerheten som knytter seg til neste års utvikling, har også her bakgrunn i britenes varslede utmelding av EU (Brexit) og Donald Trumps innsettelse som ny president i USA.
 
illustration0912

Norrbom Marketing

NYHETSMAIL

Spanske nyheter på norsk i din innboks hver uke!

* nødvendig

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com