Grunnloven runder 200år



Las Cortes vedtar den spanske grunnloven i Cádiz i 1812.

Grunnloven runder 200 år
Av Louise Kathrine Pedersen, fotos fra Ayuntamiento de Cádiz
To hundre år hører kanskje ikke så mye ut, men faktisk ble den spanske grunnloven vedtatt to år før den norske. Og det har ikke vært enkle år. Den spanske grunnloven har gjennomgått en turbulent tid der republikk og monarki vekselvis har regjert landet. Det har betydd at grunnloven flere ganger har blitt opphevet. Første gang var i 1814, bare to år etter at den ble vedtatt da Fernando VII igjen ble konge av Spania. Grunnloven ble kortvarig gjeninnført i perioden 1820-23, samt i en kortere periode fra 1936-37. Til tross for alle kontroverser, har grunnloven overlevd - og heller ikke borgerkrigen fra 1936-1939 eller det spanske diktaturet fra 1939-1975 har kunnet ryste den spanske grunnloven som 19. mars kan feire 200 år.
Historien bak La Pepa
Den spanske grunnloven, også kalt La Pepa, fordi den ble underskrevet på helgendagen Día de San José (Pepe er kjælenavnet på José, og fordi ordet grunnlov er hunnkjønn, blir det til La Pepa), ble underskrevet i den sørvestlige havnebyen Cádiz, og ikke som man kanskje kunne forvente, i landets hovedstad Madrid. Men det var det en god grunn for. Landet og hovedstaden var invadert av franske Napoleon, Spania var i krig, en uavhengighetskrig som varte fra 1808 – 1814. Bare denne delen av landet, inkludert havnebyen Cádiz, var i stand til å holde de franske troppene på avstand. Derfor ble det bestemt at det spanske parlamentet, Las Cortes, skulle samles i Cádiz og at byen midlertidig skulle fungere som landets hovedstad. Mens los gaditanos (innbyggerne i Cádiz) med hjelp fra britiske og portugisiske soldater kjempet mot Napoleon ved den lille nabolandsbyen San Fernando, ble Las Cortes i 1810 innkalt til møte med det formålet å begynne på det som skulle bli hele landets og kolonienes nye grunnlov. I mars 1812 ble den endelig vedtatt.

Europas første liberale grunnlov
La Pepa var den første liberale grunnloven i Europa, og blant de viktigste punkter i grunnloven var at landet til tross for at det skulle forbli et arvelig monarki, fratok kongen en stor del av hans tidligere rettigheter. I stedet var det Las Cortes som fikk den lovgivende makt. Kongen kunne ikke lenger hindre eller utsette regjeringens møter, noe som tidligere hadde vært kutyme dersom kongen fryktet at regjeringen ville ta mer hensyn til innbyggernes rettigheter i stedet for hans egne.
Grunnloven omfattet også en tredeling av makten med en utøvende, dømmende og lovgivende makt, samt pressefrihet, ytringsfrihet og nasjonal selvbestemmelsesrett (regjeringen kunne utøve kontroll over sitt eget territorium uten innflytelse utenfra).
Grunnloven til folkeavstemming
Siden 19. mars 1812 ble det foretatt mindre endringer i grunnloven, men den største var i desember 1978, to år etter Francos død, da en endring av grunnloven ble lagt ut til folkeavstemming. Det langvarige diktaturet nødvendiggjorde en endring av grunnloven. Det viktigste punktet var vedtaket om et konstitusjonelt monarki, samt en demokratisk rettsstat der de nye lovene blir vedtatt av et folkevalgt flertall. Samtidig fikk de spanske borgerne visse rettigheter. På denne måten ble statens muligheter for maktutøvelse overfor borgerne begrenset.
Siden 1979 har Spania feiret grunnlovsdagen, Día de la Constitución, 6. desember. Dagen feires over hele landet og er en helligdag. 19. mars blir fortsatt regnet som den dagen da Spania fikk sin første grunnlov, men dagen er ikke en helligdag - bare i de regioner hvor man feirer helgenen San José.


La Constitución Española de 1812.

Norrbom Marketing

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com