Snart er Begeret fullt

Kjære Leser!

Året 2018 er passert, og jeg sitter hjemme i min stue, med alle gardiner trukket for, og med masse stearinlys rundt i stuen og deilige flammer i peisen, og for en stakket stund glemmer jeg at det ute er strålende solskinn, pluss 24 grader, helt grønt, og faktisk som en god, norsk sommer, mens jeg i hodet mitt tror at jeg befinner meg i Vinter-Norge, med opptil flere minusgrader ute, masse snø, og derfor velger å være inne i varmen.
Ja, det blir vel slik etter snart 14 år i Spania, og også etter som årene går, at mimringen av fordums tid kommer snikende inn i hodet, og faktisk gjør meg litt spaltet i min egen oppfatning av hva jeg måtte like best - Norge eller Spania!
Men kjære leser, akkurat på det punktet har jeg allerede tatt en avgjørelse.
Jeg er født i Norge, oppvokst i Oslo, fartet mye omkring i hele landet, fra Sør-Øst, helt opp til øverste Nord, mange år i Vest, og for meg er HELE Norge mitt hjemland!
Men så, etter snart 14 år på Solkysten av Spania, med en privat restaurant i et lukket, norsk område, men samtidig med masse opplevelser, tematurer og faglige reiser rundt i store deler av Spania, og da spesielt i stor-kommunen Andalucía, kjenner jeg i dypet av mitt hjerte at dette nye landet for meg også er blitt mitt nye hjemland.
Men overskriften på mitt innlegg denne måneden tyder vel på at noe er litt galt, og at ikke alt er helt som det bør være – i alle fall i mine tanker – i mitt hode?
Jeg har også snakket med noen andre personer som har bodd her i noen år, og som også, som meg selv, begynner å trekke litt på årene, og derfor også reflekterer litt over det samme som meg.
Vi flytter til Spania, forandrer en del av vårt liv, og lever ett nytt liv her på Solkysten!
Vi får nye venner, nye kontakter, nytt nettverk, nye sosiale omgangskretser, og forhåpentligvis, klarer vi også å involvere oss selv i det spanske systemet.
Men så kjære leser, kommer jeg til det punktet jeg selv ikke har vært flink nok til å ivareta; nemlig mine kjære og gode venner hjemme i Norge!
En god del av dere lesere er fortsatt norske residenter, og med det er dere årlig 6 måneder i Norge, og 6 måneder i Spania.
Jeg ser godt at dette kan være et bra system for å ivareta forbindelser i begge land.
Men for mange av oss andre som flytter hit permanent og bor her hele året, er det særdeles viktig å opprettholde gode forbindelser med hjemlandet, og også klare å integrere oss med spanjoler og miljøet i vårt nye hjemland.
Det året som nå er passert er for meg personlig også et år til ettertanke, og til grundig vurdering om hvordan jeg skal forholde meg til de kommende årene, da jeg nå har passert 66 år, er fortsatt aktiv i arbeidslivet, men vet selvfølgelig ikke noe om hva som kan skje med min helse og adferd.
Det året som nå har passert har gitt meg meldinger om 5 personer som står meg nær og som har fått diagnosen kreft.
Fire av disse i Norge og en i Spania.
Det aller verste er at alle disse 5 personene er yngre enn meg!
Jeg kjenner at det sliter på meg, også at jeg ikke kan få være tilstede fordi jeg bor her på Solkysten, og føler plutselig nå at avstanden på en 4 timers flytur faktisk hindrer meg i å følge opp personer som jeg så gjerne skulle besøkt hver dag.
Den ene personen av disse 5 bor altså i Spania, og jeg kan i utgangspunktet besøke han hver dag - men jeg klarer det ikke!
44 år gammel, 4 barn, og med diagnose av hjernesvulst på farenivå 4, som er aller høyest.
Det er vanskelig - og det er forferdelig trist - og jeg kjenner inne i meg selv denne håpløsheten av fortvilelse – fordi jeg ikke kan gjøre noe!
Helsevesen over hele verden arbeider for bedre medisiner, og de har klart å trenge inn i dybden av mange sykdommer, som fra tidligere med Tuberkulose, i nyere tid med Ebola og Svineinfluensa, og ikke minst, gjennombrudd med HIV-vaksine. - Men, hva med kreft?
For meg er BEGERET SNART FULLT, og jeg håper på at inn i dette nye året kan helsevesen over hele verden klare å komme videre i forskning av kreft, for JEG orker ikke tanken på meldinger om denne sykdommen fra flere av mine nærmeste, og mange andre som får denne lidelsen, enn det jeg har opplevd i 2018!

Jeg ønsker med dette, alle mine gode og kjære lesere et fantastisk og lykkebringende GODT NYTTÅR!

Øystein Wiig Rambøl
 
 
 

Norrbom Marketing

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com