El Museo Automovilístico y de la moda de Málaga


Det er den nest mest populære severdigheten i Málaga ifølge Tripadvisor, og man forstår godt hvorfor så mange turister og fastboende, store som små, velger å legge veien innom dette museet.
Uansett, om man som Det Norske Magasinets utsendte, ikke interesserer seg spesielt mye for kjøretøy, så er dette museet så mye mer enn et bilmuseum. Det er et museum som forteller om svunne tider og trender, og er like mye for deg som bare liker å se på noe som er vakkert, annerledes, stygt, estetisk, provoserende.. Én ting er sikkert – du finner ikke noe ordinært på bilmuseet i Málaga.

Da jeg trer inn på museet har jeg allerede en avtale om å treffe kommunikasjonssjef Sara Navarrete Moreno. Mens jeg står og venter i resepsjonen spør en eldre herre meg om han kan få vise meg rundt på museet. Jeg takker høflig nei, for Sara som nettopp ankom leverer den guidede omvisningen.

Da vi går nedover rekker med kjøretøy i særklasse, og helt sikkert også en finansiell klasse for seg selv, er detaljene mange og flotte. Kjøretøyene har alle sammen en beskrivelse på engelsk og spansk. Noen av dem har gjort seg bemerket på grunn av sine eiere, andre fordi de er kjent fra spesielle filmer eller scener. For eksempel finner man en Renault 35CV – modellen som skaper bakgrunnen for den hete elskovsscenen i filmen Titanic.

Sara Navarrete Moreno forteller at her er det ca. 100 biler for totalt et tosifret millionbeløp, og at de fleste bilene faktisk starter og kjører helt fint – noen av dem leies til og med ut til spesielle anledninger. Faktisk leies hele museet ut til spesielle anledninger som selskap eller bryllup. Det er lett å forestille seg en storslagen fest holdt blant biler som Bentley og Lincoln, for ikke å glemme Cadillac og Jaguar, som det også finnes et par stykker av.

y de la moda..

Foruten å inneholde et enormt antall antikke og unike kjøretøy har museet også en anselig avdeling for mote. Det har sin naturlige forklaring. Eieren av museet og samtlige av bilene, portugisiske Joao Magalhaes, er nemlig meget begeistret for mote. Så begeistret at det er dedikert flere avdelinger til forskjellige epoker av damemoten. På rundturen viser Sara meg inn i et rom som normalt ikke er tilgjengelig for museets besøkende. Det er ekstralageret for de kjolene, skoene, hattene og veskene etc. som ikke stilles ut for øyeblikket, og lagerets omfang og utvalg kan vekke enhver kvinnes indre Marie Antoinette til live.

Tilbake ved museets inngang befinner den eldre herren som tilbød meg å være turguide seg fremdeles i resepsjonen. Sara Navarrete Moreno presenterer mannen som ’Joao Magalhaes, museets eier’. Joao rister bare på hodet og sier: ”Jeg liker ikke det ordet – man kan jo ikke eie noe som helst. Hvis jeg dør i morgen, hva skal jeg så bruke alt dette til?” sier han, og slår ut med armene. Jeg kan nå godt tenke meg et par anvendelsesmuligheter, men holder mine ideer for meg selv.

Også for de firbente

”Pet friendly” står det på et skilt rett innenfor inngangen til museet. ”Hver mandag er museet åpent for hunder – det er det mange gjester som benytter seg av, og det er ganske moro for oss som jobber her. Vi er det eneste museet i Europa som tilbyr dette,” forteller Sara Navarrete Moreno.
 
Praktiske opplysninger:
Edificio Tabacalera
Avenida Sor Teresa Prat 15
29003 Málaga
Tlf.: +34 951 13 70 01
Entre: 8,50 €
Åpningstider: Mandag-søndag fra 10-19.
Billettsalget slutter 30 minutter før stengetid.
Utstillingen omfatter ca. 100 unike bilmodeller stilt ut på 6000 m2. Bilene er gruppert etter stilarter som Belle Epoque, Art Deco, Drømmebiler, Engelsk tradisjon, Alternativ energi, La Dolce Vita mm.

Grazalema kaller

Grazalema er en av Andalucías mange vakre naturparker og vi har vært der mange ganger, men denne gangen fant vi et superfint hotell og var ute på to spennende vandreturer, som var temmelig hårreisende. Og selv om man ikke vil vandre, er det allikevel en nydelig utflukt, for La Cueva del Gato er helt spesiell og den kan besøkes uten vandring. Hotellet El Molino del Santo er et slikt man bare drømmer om å finne, så hvis man har lyst på luksus, fantastisk mat og vill natur, så er det bare å komme seg avgårde.

Hotellet Molino del Santo har lenge stått på vår ´to-do´ liste, for dets gode rykte har nådd langt, så det var med en viss forventning vi ankom til Benaoján - stasjonsbyen, vel å merke – for det er her hotellet ligger. Hotellet har vunnet en del priser, bl.a. som “Best Countryside Hotel in Spain” og “Most Romantic Hotel in Spain” og det har de siste 5 årene vunnet priser hos Trip Advisor.

Vi ble ikke skuffet, for hotellet ligger i en ombygget mølle, som malte både mel og oliven til olje, men som stanset produksjonen en gang i 1950-årene. Det ligger ved en sideelv til Guardiaro, som er en av Andalucías vakreste elver. Et engelsk ektepar kjøpte møllen i 1968 og har siden drevet stedet som luksushotell med gourmetmat. Stedet har blitt utvidet og ombygget mange ganger, slik at det i dag fremstår som vakkert, romantisk og veldrevet. Den velholdte hagen er fylt med flotte blomster, og det fine dam-området er utrolig attraktivt. For et dobbeltrom med frokost betalte vi 107 € og det var bestemt god valuta for pengene. Gå inn på https://www.molinodelsanto.com å se stedet.

Vi kastet oss straks etter ankomst ut på en vandretur, og egentlig ville vi bare ha vandret de to km. opp til den berømte Cueva del Gato, men da vi kom ned på stien som løper langs Guardiaro og jernbanen og skulle til å svinge til venstre, så vi et skilt med Jimera de Libar 7,8 km. til høyre. Denne stien er en del av den av meg meget omtalte Gran Senda de Málaga, og det kunne vi ikke stå i mot. Så vi tok til høyre og bega oss ut på denne stien. Det var det sånn sett ikke noe galt i, bare det at vi kun hadde med vann til 4 – 5 km. og ikke til 15-16 km., som det ville ende med hvis vi skulle gå til Jimera og tilbake. Vel, det tenkte vi ikke videre over og vandret nokså glade avsted i den kraftige varmen. Stien løper ca. 100 m. over elven på den østlige siden, og langs elven er en av Spanias vakreste togruter anlagt: ruten fra Ronda til Algeciras. Den har vi skrevet om i et tidligere nummer av Det Norske Magasinet. Men nå fikk vi altså lov til å vandre i dette nydelige terrenget, som til tross for tog-sporet er helt uforstyrret, for det går kun seks tog i døgnet – tre i sydlig retning og tre i nordlig. Stien går opp og ned og er en riktig flott sti – en femstjerners sti. Nå hadde vi satt oss i tanke at vi VILLE nå frem til stasjonen Jimera de Libar. Men etter 8 km. var den fremdeles ikke i sikte, og nå var vi gått tom for vann. Vi måtte derfor ned til stasjonsbyen for å skaffe mer vann. Etter 8,5 km. nådde vi stasjonsbyen, som er ganske liten. Vi spurte den første mannen vi så om det fantes en butikk... ja, den åpner kl. 18. Nå var kl. 16.30 og vi hadde 8,5 km. hjem til hotellet. Kommer det kanskje et tog snart, spurte vi forhåpningsfulle, for det hadde tatt oss tre timer å gå 8,5 km., og vi var presset for tid før det ble mørkt. Mannen kjente togtidene i hodet og kunne fortelle oss at det går et tog mot Ronda om 15 min. Vi jublet! Og ganske riktig... kl. 16.45 kjørte toget inn på perrongen, og etter mindre enn 15 min. var vi tilbake i Benaoján. Vi kan derfor helhjertet anbefale at man tilpasser denne vakre vandringen slik at man ankommer Jimera på et tidspunkt hvor man kan ta toget tilbake. Husk penger til toget: 4,90 € for to billetter.

Tilbake på hotellet gikk vi direkte ned i baren for å få lesket våre tørre ganer, og etter en liten hvil kunne vi nyte et herlig måltid i restauranten, som til og med kunne by på en vegetarmeny. Jo, de moderne tider er kommet helt ut på landet i Spania.
Neste dag gjaldt det så La Cueva del Gato. Denne hulen er berømt fordi den er en kjempemessig åpning inn til et hulekompleks som kalles Sistema Hundidero- Gato. Dette systemet er en lang form for tunnel, som løper 4,5 km. fra sør (Cueva del Gato) til en annen åpning ca. 3 km. nord for Montejaque. Det er ikke på noen måte en tur man bare kan dra ut på. Man skal ha en spesiell tillatelse og være medlem av en huleforsker gruppe (Federación Andaluza Espeleología).
Men man kan kravle opp til hulens inngang og kikke inn. Uha, uha... jeg kan dy meg... det er bekmørkt der inne, og man skal kravle og klatre over store steiner. Men huleåpningen er imponerende, og selv midt på dagen flyr det en masse flaggermus ut og inn.

Etter hulebeundringen vil vi gjerne finne en vei som kan føre oss opp til landsbyen Benaoján, som ligger litt oppe i landskapet i motsetning til stasjonsbyen, som ligger nede ved elven. Men vi kunne ikke finne en rute på Wikiloc, så kanskje er det ingen. Men, se nå der, det går en sti opp til venstre når man står med ryggen mot hulen, og den ville vi gjerne prøve. Stien så ut til å ende oppe ved et hegn som skjermer jernbanen, men det var også en mindre synlig sti som gikk videre opp. Den tok vi, og selv om vi visste at det ville være klokest å snu, så fortsatte vi. Man får vel blod på tann. Høyt oppe så vi noen påler og tenkte i et anfall av vill optimisme at der oppe var det nok en sti. Så vi fortsatte opp en skrent som var så bratt at jeg fryktet for om vi kunne klare å få fotfeste. Det var helt vilt og vi var glade for at våre barn ikke kunne se oss henge der på en vill skrent i vår fremskredne alder. Holy Moses! Vi ville blitt skjelt ut! Men det var ikke annet å gjøre enn å fortsette, for det var for bratt til at vi kunne gå ned. Plutselig utbryter Erik et jubelrop, og han er nådd opp på en fin sti. Hurra! Og den er brolagt og alt. Det viser seg at den også er en del av Gran Senda, så vi ble reddet på målstreken for andre dag på rad. Nå var det en smal sak å finne veien ned til Benaoján pueblo ved å gå til venstre, og dermed kom vi ned til puebloen og kunne vandre gjennom og beundre den. På veien nedover mot stasjonsbyen dukker det en sti opp på høyre side, og den tar vi. Den går rett ned til hotellet, hvor vår bil fremdeles står parkert. Det var en herlig tur!

Nå drar vi rett bort og ser på inngangen til La Cueva de la Pileta, som vi besøkte for 25 år siden, og som ligger like i nærheten. Man skal kravle litt for å komme opp til hulen, men der oppe kan vi se at ingenting ser ut til å ha endret seg siden den gang. Man skal fremdeles ringe til mannen som eier hulen for å komme inn, det er fremdeles ikke installert lys inne i hulen, og åpningstidene er fortsatt avhengige av eierens forgodtbefinnende. Vi snakket med flere amerikanere som hadde reist langt for å se de meget berømte hulemaleriene der inne, og de hadde litt problemer med å forstå det med åpningstidene. Tja, hva kan man sige...? Det er Spania, og dette berømte nasjonale klenodiet er fortsatt privateid. Artig og pussig er det i alle fall. Jeg husker besøket i hulen som meget spesielt, meget uhyggelig og mørkt. Uha, ikke igjen, tenker jeg. Men er allikevel glad for å ha vært der.

Så gjenstår det bare å nevne at El Molino del Santo er lukket fra november til mars. Det åpner igjen 15. mars 2019.

Veggmaleriene i San Isidro, Orihuela.

 
Våren 1976 var det stor politisk usikkerhet i Spania. General Franco var nettopp død, og mange fryktet at diktaturet ville fortsette...

Under en lokal fiesta i den fattige bydelen San Isidro på nordsiden av Orihuela brøt det ut en spontan aksjon, delvis for å støtte de demokratiske kreftene, delvis for å hedre den avdøde lokale dikteren Miguel Hernández (1910-1942), som døde i spansk fengsel etter å ha sympatisert med republikanerne gjennom sin diktning. Mange av hans kunstnerkolleger begynte plutselig å male tendensiøse slagord og bilder på veggene på de gebrekkelige husene. Guardia Civil rykket ut og forsøkte å stanse dem, men til ingen nytte.

I 2012, 70 år etter Hernández’ død, ble det bestemt å hedre hans minne ved å renovere noen av de gamle veggmaleriene, samt lage nye. Også i de derpåfølgende årene har kulturavdelingen i Orihuela Kommune invitert kreative personer til å delta. I tillegg til kunstnere har funksjonshemmede, skoler og barnehager også vært med å bidra. Det har vært et kollektivt prosjekt, mer enn hundre malere har vært i sving og nærmere 50 fasader er dekorert.
Noen av bildene har en klar politisk brodd, andre inneholder sitater fra Hernandez’ dikt. Atter andre reflekterer dagliglivet for vanlige mennesker.
Resultatet har ikke bare blitt et fantastisk utendørs galleri for kunstinteresserte, San Isidro har også fått et godt økonomisk løft. Den lille bydelen fremstår nå som en pittoresk perle som det er lett å forelske seg i, selv om det ligger en alvorlig undertone bak de kraftfulle bildene.

Beliggenhet og adkomstmuligheter

Turistkontoret i Orihuela arrangerer jevnlig gratis guidede turer i den lille bydelen, men det er ingenting i veien for å gå der alene. Besøket er gratis, og man blir der så lenge man ønsker.
Den enkleste måten å finne den lille bydelen San Isidro på, som ligger i den nordlige delen av Orihuela, er å parkere i sentrum i nærheten av Plaza Santiago. Gå deretter opp Calle Santiago som går nord/øst-over. Etter en stund skifter veien navn til Calle Capuchinos. Ta til høyre ved Plaza Capuchinos, og følg Calle de la Samaritane til endes. Her støter du bokstavlig talt på en reproduksjon av Picasso’s La Guernica på en vegg, dette er det første veggmaleriet i San Isidro. Spaserturen tar 15 – 20 minutter.
Man kan selvfølgelig også kjøre bil til San Isidro, men pga diverse enveiskjørte gater så gjøres dette best ved hjelp GPS.

For de som ønsker å unngå Orihuela sentrum kan man kjøre N-340 som går fra Murcia til Elche på nordsiden av Orihuela, og ta av til høyre ved Rincon de Seca. Etter å ha tatt av N-340, sving til venstre igjen ved første mulighet. Herfra er det enkelt å få øye på San Isidro som ligger i skråningen opp mot N-340.
 

Orihuela - Alicante-provinsens kulturelle hovedstad

Vi står i lav morgensol på broen Puente de Poniente i Orihuela og kjenner duften av nytraktet kaffe fra en bar like ved. Under oss flyter Rio Segura- langsomt og dovent. 20 kirkeklokker opplyser simultant byens 32.000 innbyggere at det er på tide å komme i gang med dagens aktiviteter.
 
Orihuela ligger sydvest i Alicante-provinsen, cirka 30 km øst for Murcia. Byen er omgitt av fruktbare landbruksområder, her dyrkes appelsiner, sitroner, bomullsplanter, grønnsaker, oliven og mandler. I tillegg til å være Alicante-provinsens kulturelle hovedstad blir Orihuela også kalt for Alicantes spiskammer.

En vandring i historien.

Vi fortsetter over broen, på nordsiden av Rio Segura ligger den gamle, kompakte bydelen med kulturskattene på rekke og rad.
Orihuelas mest besøkte turistmål er Santo Domingo, som består av en kirke, et kloster og et universitet. Det er en stor opplevelse å vandre rundt i de vakre og velholdte bygningene som er fra forskjellige tidsepoker og bygget i forskjellige stilarter. Her føler vi virkelig at historien «kommer ut av veggene»...

Catedral del Salvador y Santa Maria ble bygget på ruinene av en maurisk moské. Kirken ble påbegynt på 1200-tallet og ble Orihuelas katedral i 1510. Blant interiør finnes et barokk-orgel som er i bruk den dag i dag.
Apostelen Jakob, Spanias skytshelgen, er også hedret med en kirke, Iglesia de Santiago Apóstol på Plaza de Santiago. Hans levninger skal, ifølge sagnet, ligge begravd i Santiago de Compostela, det endelige målet for de som går pilegrimsleden i Nord-Spania.

Arabisk bad med flere funksjoner.

Museo de la Muralla er bygget opp rundt den gamle bymuren. Her ligger gatene som de gjorde på maurisk tid, og mange av bygningene kan også dateres mange hundre år tilbake. Deler av museet ligger under jorden, blant annet et maurisk bad. Her møttes byens kondisjonerte ikke bare for å vaske seg og bli rene, men også for å slappe av, diskutere og reformere verden.
Like bortenfor finner vi boligen til Orihuelas store sønn, poeten Miguel Hernández (1910 – 1942). Gjennom sin diktning ga han uttrykk for sterk sympati med republikanerne under den spanske borgerkrigen, og Franco sørget for å få han kastet i fengsel der han senere døde av tuberkulose. Huset er fullt møblert og er et bra eksempel på hvordan en familie levde på første halvdel av 1900-tallet.

Armengola – en av middelalderens modigste kvinner.

Orihuelas skytsengel, Armengola, er hedret med en nydelig – og brutalt - dekorert fontene som ligger i Calle Francisco Die. Ifølge historien så arbeidet Armengola som barnepike hos den mauriske høvdingen Benzadón som regjerte i Orihuela i første halvdel av 1200-tallet. Sammen med sine allierte planla Benzadón en massakre for å utrydde alle de kristne i området. Barnepiken og hennes familie skulle dog spares siden den arabiske familien, og spesielt barna, var blitt så glad i henne.
Armengola overhørte imidlertid samtalen om massakren, og den modige piken tok med seg tre spanske soldater, forkledd som kvinner, inn i borgen til den arabiske høvdingen, og sammen drepte de både høvdingen og hans tilhengere. Det som må ha vært en blodig affære er gjengitt på de keramiske flisene på fontenen. Midt i bildet ser vi «soldaten» Armengola med sverd i hånden, og hodet til den arabiske høvdingen ved sine føtter. Handlingen skal ha funnet sted natten mellom 16. og 17. juli, årstallet har man imidlertid ikke helt klart å plassere, men mest sannsynlig skal det ha vært i 1243.

Den 17. juli hvert år hedres Armengola, kvinnen som ga byen friheten tilbake, med en storstilt fiesta. Og hvert år får en av byens unge kvinner det ærefulle oppdraget å representere Armengola, en tittel hun kan smykke seg med helt til en annen overtar et år senere.

Fakta:

Orihuela ligger cirka 6 mil fra Alicante og 3 mil fra Murcia. Byen, som ofte blir kalt for Alicanteregionens kulturhovedstad, har ca. 32.000 innbyggere. Rio Segura deler byen i to, og de fleste severdigheter ligger nord for elven.
http://www.orihuela.es/
 

Las Minas de Bédar

Las Minas de Bédar ligger ca. 20 km. fra Mojácar, og det er anlagt en spennende vandrerute gjennom de gamle minegangene og tunellene. Ruten heter SL- A 77 og hvis man Googler det ser man ruten. Nå skal vi ut på en vandretur på 11,7 km. gjennom et meget variert og betagende landskap, og da denne ruten er helt unik er det ingen unnskyldninger: vi må ta stavene fatt og utstyre oss med matpakke, masse vann og lommelykter. Lommelyktene skal vi bruke i de 4 tunellene som ruten går gjennom, og så er vi klar til et nytt eventyr.

For å komme til rutens start kjører vi mot Los Gallardos fra rundkjøringen nedenfor Mojácar. I utkanten av Los Gallardos finner vi vei AL 6109 mot Bédar, som fører oss under motorveien A 7. Nå skal vi holde øye med km.-steinene, for mellom km. 3 og 4, sånn ca. halvveis, skal vi ta til venstre hvor det står 'Ruta de la Minería´. Vi befinner oss nå ved en lasteplass, hvor mineralene ble losset på vogner. Denne plassen heter Tres Amigos og ligger rett foran en tunnel. Her parkerer vi, og her er det satt opp et stort skilt med en del av vår rute.

Ruten er usedvanlig godt merket, så vi starter bare med å gå langs tunellens ytterside. Etter ca. 200 m. svinger ruten til venstre, og nå går det oppover for et kort stykke. Denne korte stigningen er kun en av to – tre stigninger på ruten, som av samme grunn har fått betegnelsen: fácil (enkel). Og vi må gi rutebeskriverne rett: Det er ikke mer enn 280 høydemeter opp og ned på hele ruten, så det er helt herlig: en spennende og enkel rute i vårt felles vandreparadis: Andalucía. Jubelen er stor!
Etter en halvtimes vandring kommer vi til den første tunnelen, som er over 200 m. lang og heter Túnel del Servalico. Det anbefales at man tar med lommelykter, så det hadde vi, men om jeg skal være ærlig er det ikke strengt tatt nødvendig. Men hvis man gjerne vil kunne se underlaget midt inne i tunnelen, så er det selvfølgelig en god idé. Denne tunnelen ble brukt til transport av jern og bly, som man utvant fra fjellene. Til det formålet hadde man anlagt en smalsporet bane med tippvogner. Det er denne banen vi skal følge på en del av turen.

Når vi kommer ut av den første tunnelen kommer vi til et kryss. Hvis vi kikker opp til høyre ser vi noen fine villaer, og en vei som går ned fra dem og møter vår sti på den nedlagte jernbanen. Denne veien er en del av vår returrute. Men akkurat nå fortsetter vi bare og følger skiltene. Veien stiger litt og vi kommer opp til et sted hvor vi har en flott utsikt ned over en herlig dal, hvor det er tydelige spor etter minedrift. Veien følger dalens runding, men plutselig svinger ruten vår skarpt inn til høyre og her støter vi på rutens 2. tunnel – Túnel de San Manuel. Det er den laveste av de 4 tunnelene, og det står at den kun er 1,3 m. høy, men det er nok litt av en underdrivelse, for vi kunne alle sammen nesten stå oppreist der inne. Da denne tunnelen ikke er spesielt lang har man heller ikke her bruk for lommelykter. Når man kommer ut av tunnelen er man midt i et vilt vulkansk landskap, og denne delen av ruten kalles da også Vía Vulcana. Nå blir stien smal og er anlagt på en oppbygget kant på siden av en bratt kløft. Rester av tre-sviller forteller oss at her har det også gått en smal jernbane.

Turens mest spennende del går på denne smale men behagelige stien som ligger på kanten av et juv på venstre hånd. Etter en stund kommer vi til den 3. tunnelen som heter Túnel de la Vía Vulcana, som er ganske snever, men kort. Den 4. tunnelen har en litt komplisert adkomst, så det er montert en jernvaier som man kan holde seg fast i, men det var ingen av oss som følte at det var nødvendig. Etter tunnelen passerer vi et sted hvor det har ligget en bygning til lagring av malm, og hvor man kan se de lossepunktene hvor malmen ble helt på tippvognene.

Nå skal vi over rutens eneste bro, kalt Puente del Barranco de los Lobos (ulvejuvets bro). Det er en fin smal bro, som fører oss over den kløften som vi har hatt på venstre hånd. Etter broen stiger vi oppover og forlater mine-landskapet. Stien er nå bred og fører oss oppover med en svak stigning. Vi får nå en bebyggelse foran oss, og det er utkanten av en urbanisasjon som heter Los Pinos. Etter en del kurver og oppstigning ser vi plutselig et skilt som peker bort til høyre til Hoyo Júpiter – altså Jupiters hull. Det må vi jo hen å se hva er, så vi svinger av. Etter bare 100 m. står vi ved dette hullet, som er meget bratt og spektakulært.

Vi går tilbake til stien og fortsetter ufortrødent. Om ikke lenge kommer vi inn i landsbyen La Serena. Det er en liten søvnig flekk, hvis eneste attraksjon er en gammel kilde. Her i denne byen stanser den ellers meget fine veimerkingen, og vi må spørre en dame som beskjærer roser i hagen om hvor La Ruta de la Minería fortsetter. Hun peker bare nedover veien, og nå ser vi at det er tegnet store piler i asfalten... Vi er altså ikke de første som ikke kunne forstå hvorfor merkingen nå har opphørt.
Nå bør man gjøre følgende: sette seg ved kilden og ta en slurk vann og evt. fylle opp flaskene. Nå skal man merke seg hva km.-telleren (Garmin, Endomondo eller Wikiloc) står på. Fra kilden er det ca. 800 m. bort til det krysset hvor vi skal svinge bort fra asfaltveien. Krysset er ikke til å overse, og hvis man er i tvil skal man bare legge merke til et lite åpent betongskap med en grønn stripe påmalt. Så vet man at dette er det rette stedet. Her svinger vi altså til høyre og fortsetter bortover veien. På et tidspunkt kommer vi til en urbanisasjon med de fine husene vi så lenger nede fra ruten, rett etter den første tunnelen. Vi passerer bl.a. huset Las Lagartijas, og veien går nå nedover. Før vi får sett oss om er vi nede på stien, og nå skal vi bare svinge til venstre og gå gjennom den første tunnelen: Túnel del Servalico.

Når vi kommer ut av tunnelen er det kun ca. 1 km. igjen av ruten, og innen vi ser oss om, står vi nede ved bilen etter denne spennende utflukten. Nå trenger vi kaffe og is, så vi kjører tilbake til kysten og finner like etterpå Mojácar-stranden, på vei ned mot Carboneras, en herlig isbar på høyre hånd. Her har de fjell av is og ser ut til å være is-entusiaster. På et skilt står det: Skinny people are easier to kidnap... Stay safe... Eat Ice cream.... Og det gjør vi, for vi vil da ikke risikere å bli kidnappet etter strabasene på La Ruta de la Minería.

Siste nytt

Mer tid til pasientene · Málaga har sparket treneren

Mer tid til pasientene Junta de Andalucía har iverksatt en plan som skal sikre lengre og bedre kons...

Kortnyheter

Hektisk påskeuke · Eldre tar for mye medisin · Byggebransjen…

Hektisk påskeuke I samtlige byer i hele Málaga-provinsen vil de store påskeprosesjonene sette sitt ...

Kortnyheter

Nå blir det skattelettelser · Avocado-bande pågrepet · Ny pr…

Nå blir det skattelettelser Det var tilsynelatende ikke bare valgflesk når Partido Populars fremste...

Kortnyheter

Mini-supermarkedene stormer frem · 19 millioner i jobb · Års…

Mini-supermarkedene stormer frem For ti år siden kunne supermarkedene ikke bli store nok. Flere sup...

Kortnyheter

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

Hei! Er du våken?

Anne har falt om og ligger livløs på bakken rett utenfor Norsk Forening i Fuengirola. En av sty-reme...

Tema & Profiler

Holder dette til opprykk, Málaga CF?

15. juni 2008: Málaga møter Tenerife hjemme i Segunda Divisións siste runde. Etter en strålende star...

Sport

La Molienda Verde disker opp med kastanjeprodukter og Gin & Tonic-marmelade

Det finnes appelsinmarmelade og aprikosmarmelade. Andre foretrekker jordbærmarmelade eller kanskje t...

Gastronomi

Kim Hansen

På midten av 2000-tallet ble dokumentarene Long Way Round og Long Way Down vist på TV. Disse handlet...

Tema & Profiler

Kan nordmenn bli flinkere til å tipse for god service i Spania?

Kjære leser, ikke la deg mislede av at artikkeloverskriften er formulert som et spørsmål. Svaret er ...

Tema & Profiler

Spanske viner – et par sikre valg

Spania har i en årrekke lagt helt i toppen blant verdens største vinproduserende land, og er i dag k...

Gastronomi

Hacking – den moderne «gangster-metoden»

Kjære leser! Denne artikkelen er ikke ment for å skremme, men for å informere.Jeg har selv hatt n...

Tema & Profiler

Hoppet i det med begge beina

Det er en tirsdags ettermiddag i mars og familiene som er tilknyttet den norske skolen i Malaga, sam...

Tema & Profiler

Velkommen til Det Norske Magasinet april-utgave 2019!

Så er påsken her, og tradisjonen tro venter vi det første storinnrykket av turister til Costa del So...

Nyheter

Veras Veranda - Bløtkake

Fødselsdag! Er det ikke bare den beste dagen i livet? Man blir feiret av alle dem som er glad i en o...

Gastronomi

Massakren mellom Málaga og Almeria

Nå er det over 82 år siden en av borgerkrigens største og mest ufyselige overgrep fant sted. Hvert å...

Tema & Profiler

Kan Spania stå distansen ut?

Det går atter igjen bra i Spania. I grove trekk er landet kommet helskinnet gjennom den krisen som...

Tema & Profiler

Utflukter & Reiser

El Museo Automovilístico y de la moda de Málaga

Det er den nest mest populære severdigheten i Málaga ifølge Tripadvisor, og man forstår godt hvorfor så mange turister og fastboende, store som små, velger å legge veien innom dette museet.Uansett, om man som Det Norske Magasinets utsendte, ikke interesserer seg spesielt mye for kjøretøy, så er dett...

Utflukter & Reiser

Grazalema kaller

Grazalema er en av Andalucías mange vakre naturparker og vi har vært der mange ganger, men denne gangen fant vi et superfint hotell og var ute på to spennende vandreturer, som var temmelig hårreisende. Og selv om man ikke vil vandre, er det allikevel en nydelig utflukt, for La Cueva del Gato er helt...

Utflukter & Reiser

Veggmaleriene i San Isidro, Orihuela.

  Våren 1976 var det stor politisk usikkerhet i Spania. General Franco var nettopp død, og mange fryktet at diktaturet ville fortsette... Under en lokal fiesta i den fattige bydelen San Isidro på nordsiden av Orihuela brøt det ut en spontan aksjon, delvis for å støtte de demokratiske krefte...

Utflukter & Reiser

Kultur

Juniorensemblet Barratt Due er et kammerorkester for spesielt motiverte strykere, og retter seg mot aldersgruppen mellom 12 og 16 år, men dyktige yngre strykere kan tas opp tidligere.

Det berømte juniorensemblet til Barratt Due holder…

Barratt Due musikkinstitutt er et av Europas fremste og mest særpregete utdanningsinstitusjoner inne...

Kultur

Spania er et utrolig vakkert og variert land, og med et par grep burde det kunne befeste sin posisjon som et av verdens fremste turistland, og øke ytterligere.

Færre turister i Spania – hvorfor, og…

Etter noen fantastiske år med stadig flere turister og månedlige rekorder i antall besøkende i hele ...

Kultur

Museo de la Imaginación – slipp fantasien…

New York har et. Moskva har et. Wien har et. Og nå har Málaga også sitt eget museum for optiske illu...

Kultur

Sport

Holder dette til opprykk, Málaga CF?

15. juni 2008: Málaga møter Tenerife hjemme i Segunda Divisións siste runde. Etter en strå...

Sport

Mens ballen ruller... SKJEBNE-STUNDER

Rettssak kan koste sjeiken Abdullah Al-Thani makten, mens opprykk til La Liga nå spøker fo...

Sport

Jack Harper – Málaga CFs lokale skotte

Málaga CF har en i en årrekke ført en mer eller mindre bevisst strategi med å hente opp mi...

Sport

Annet

Golf April 2019

LOS VIKINGOS SPILTE PÅ CERRADO DEL AGUILA GOLF & RESORT MED ETTERFØLGENDE GENERALFORSAMLING SØNDAG 10. MARS 2019. Costa del Sol levde opp til navnet da 28 Los Vikingos stilte til start søndag 1...

Golf

2 minutt med sjømannspresten

Karnevalstiden feires stort i Spania. Store og små kler seg ut i fargerike kostymer og pynter seg med morsomme masker. Vi danser og synger, og stemningen er god. I sjømannskirka har vi også feiret kar...

Annet

Skriverne på Solkysten

For tiden har Norsk Forenings skrivegruppe påtatt seg oppdraget med å sende inn litt stoff fra det som skjer i foreningen. Inger Jakhelln som har skrevet til magasinet gjennom flere år, har sagt fra s...

Annet

Tema & Profiler

Hacking – den moderne «gangster-metoden»

Kjære leser! Denne artikkelen er ikke ment for å skremme, men for å informere.Jeg har selv hatt n...

Tema & Profiler

Kan nordmenn bli flinkere til å tipse for god service i Span…

Kjære leser, ikke la deg mislede av at artikkeloverskriften er formulert som et spørsmål. Svaret er ...

Tema & Profiler

Kan Spania stå distansen ut?

Det går atter igjen bra i Spania. I grove trekk er landet kommet helskinnet gjennom den krisen som...

Tema & Profiler

Hei! Er du våken?

Anne har falt om og ligger livløs på bakken rett utenfor Norsk Forening i Fuengirola. En av sty-reme...

Tema & Profiler

Kim Hansen

På midten av 2000-tallet ble dokumentarene Long Way Round og Long Way Down vist på TV. Disse handlet...

Tema & Profiler

Søppel – bare kaste det eller sortere? Sortere så klart!

Om man ikke er ”zero waster”, som vi skrev om forrige måned, så er det høyst trolig at man hver dag ...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

NYHETSMAIL

Spanske nyheter på norsk i din innboks hver uke!

* nødvendig

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com