El Knollo - bedre kjent som Sierra Elvira

La det være sagt med det samme: man kan ikke finne stedet El Knollo på noe kart. Det er noe som Jesper har funnet på. El Knollo ligger helt tett på storbyen Granada, og dens riktige navn er Sierra Elvira. Når vi nå synes at den skal hete El Knollo, er det fordi da vi første gang fikk øye på denne protuberansen midt på den flate sletten vest for Granada, synes vi den lignet en umotivert knoll. Vi sto oppe i fjellene Sierra de Huetor og kikket mot vest utover Granada-sletten, og der, midt i vårt synsfelt, lå denne knollen. Den tiltrakk seg vår oppmerksomhet, og vi tenkte at den måtte vi utforske nærmere. Siden da har vi alltid referert til den som El Knollo. Og nå skal vi bort å se hva det er for noe med denne knollen.

Knollen heter Sierra Elvira, og den ligger i den nordvestlige utkanten av Granadaområdet, 9 km. fra sentrum, mellom småbyene Albolote og Pinos Puente. Man kommer lettest dit ved å kjøre rundt Granada på A 44 (når man kommer sydfra) og så svinger av hvor A 44 krysser A 92 mellom Murcia og Antequera. Her svinger man mot vest (Málaga, Sevilla) og tar straks deretter av ved avkjørsel 238, hvor det står Atarfe, Las Canteras. Vi kjører nå inn i landet og følger skiltene mot Las Canteras. På et tidspunkt kommer vi forbi et skilt hvor det står Ermita til høyre. Men vi fortsetter mot Las Canteras, som er et piknik-sted. Så snart vi kommer frem, parkerer vi.

Nå ser vi at El Knollo faktisk slettes ikke er noen knoll, men en liten fjellkjede med adskillige topper. Men sett fra vest var den kun en knoll. Interessant ser den ut, og vi er i fyr og flamme. På Wikiloc har Jesper funnet en sirkulær rute på ca. 7 km. og den vil vi ut på. Ruten starter på piknikplassen Las Canteras, og vi er fire friske pensjonister som har valgt å bruke dagen i Elviras selskap. Elvira er faktisk det navnet som Granada provinsen bar under maurerne, så navnet er altså bevart her på El Knollo.

Faktisk har man funnet ruiner av en gammel arabisk by her nedenfor fjellkjeden. Byen het Medina Elvira eller Madinat Ilbira og arkeologiske utgravninger pågår, idet det er gjort flere interessante funn av en borg, en bymur og festning. Noen av funnene kan dateres helt tilbake til før romerne, mens byen var arabisk. Se mer på: http://www.medinaelvira.org Her kan man se fotos av utgravningene og diverse funn.

Herlig ser den ut, den lille fjellkjeden, der den ligger der i solen. Og nå ser vi at den ene av de mange toppene ligner et bryst, med en fin symmetrisk runding og en dupp oppover. Vi er derfor ikke sene med å døpe den El Patto. Og nå går vi opp stien, som går av mot høyre rett ved innkjørselen til Las Canteras. Snart svinger stien til venstre mot El Patto. Det er en fin sti, som bukter seg opp og ned. På høyre hånd har vi fjellkjeden, og på venstre La Vega de Granada – sletten, som er helt flat. Etter ca. 1 km. skal vi dreie av mot høyre opp langs en sti, som stiger opp mot fjellene. Stien dreier etterhvert svakt mot venstre, og vi kan se at den fører opp mot et pass, som ligger mellom El Patto til venstre og et høyere fjell til høyre. På det tidspunktet visste vi ikke at El Patto heter Peñon Ventana (938 m.) og at toppene til høyre heter El Piorno (1084 m.), Morron de Enmedio (1182 m.) og Morron de la Punta (1052m.) Etter ca. 2,5 km. når vi opp i passet ved El Patto, og vi har en fin utsikt ned over sletten mot vest. På vår Wikiloc rute kan vi se at vi nå skal gå ned langs en bratt sti for deretter å dreie til høyre og påbegynne bestigningen av El Piorno. Både Anne og Erik er litt betenkelige ved dette prosjektet grunnet svake ankler og knær, så de beslutter å snu og gjøre besøket hos Elvira til en liten 5 km. rute i hennes skjørt. Det skulle vi alle sammen ha gjort. Men nei, Jesper og Else skulle absolutt opp på toppen av både El Piorno og Morron de Enmedio. Jo, jo... det ligger litt tungt for brystet for noen å bli klokere med årene.

Ergo deles vår gruppe i to ved passet, og etter en kort nedstigning på en fin sti fortsetter vi, Jesper og jeg, forbi en fin hule (som vi ser bak oss) og opp langs stien, som går helt opp til kammen og som er meget bratt. Storpustende og svettende kjemper vi oss oppover. Vi skal opp 300 høydemeter. På et tidspunkt ser vi en fjellgeit med store horn kikke på oss oppe fra en klippe på toppen. Det lykkes Jesper å fotografere den, og den så ut til å ha god tid, for den satt lenge og kikket ned på oss. Den undret seg sikkert over hva det var for sveklinger som kravlet opp i dens fjell i et uhyre langsomt tempo.
 
Halvveis oppe møter vi en mann, som i fullt firsprang løper ned langs den bratte fjellsiden. Wow tenker vi. Modig gjort, og han var ikke helt ung. Vi hilser i beundring på ham.

Etter en tøff kamp når vi opp til et pass, hvor vi plutselig har en landsby liggende rett foran våre føtter til venstre. Det er Pinos Puente som vi her ser. Vår sti fortsetter oppover til høyre, men nå er vi snart oppe på kammen. Plutselig får vi utsyn mot nord, og av besynderlige grunner er det bygget et gjerde helt oppe på kanten av kammen. Vi følger nå sydsiden av gjerdet og beundrer utsikten til alle sider. Mot syd ligger byen Santa Fe, hvorfra Los Reyes Católicos, Isabel og Fernando, beleiret Granada, som i 1492 overga seg uten kamp. Jo, Santa Fe er en liten historisk perle. I dag ligger Granadas flyplass rett bak ved byen, og den kan vi se her oppe fra.

Bare et par ord om fjellbestigning. Jo, jo... Sierra Elvira er kun en liten, lav fjellkjede og det er ikke noen stor bragd å bestige den. Men allikevel føler man seg kul og tøff når man står oppe på toppen. Dermed vil jeg si at man kan føle bestigertriumf mange steder i verden, og da ikke minst her i Spania, som jo er overlesset med fjell. Man behøver derfor ikke å dra til Himalaya og risikere liv og lemmer i kulden på Everest og K2. En ´ekte´ fjellklatrer vil naturligvis føle hån overfor denne observasjonen, men jeg vil bare si at man også kan føle stor tilfredsstillelse i mindre format. Det gjorde vi i hvert fall oppe på El Knollo.

Vi fortsetter langs kammen med El Piorno (1084 m.) og Morron de Enmedio (1182 m.) og vi kan på vår høydemåler se at vi rent faktisk ER oppe i 1182 moh. Her på kammen er det av og til veldige hull, hvorfra en varm vind blåser opp i våre ansikt. Litt spesielt er det. Vi er spente på om den stien som skal føre oss ned igjen er like bratt som stien opp, og vi er nå kommet godt i gang med at egge hverandre opp med bratthet, høydeskrekk og manglende fotfeste. Og så har vi lest ruten feil. Vi tror at vår ned-sti skal komme før den rent faktisk gjør det, og da vi plutselig står foran enda en bratt og drabelig oppstigning til Morron de la Punta brer panikken seg, og vi nekter å gå mer oppover. For vi skal jo også ned igjen. Vi tar derfor den litt anbefalelsesverdige beslutningen å krysse ned uten sti langs fjellsiden på høyre hånd. Der nede i bunnen kan vi se den stien vi kom ut fra, som gikk opp til passet, hvor vi skiltes. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: det skal man aldri gjøre. Og allikevel gjorde vi det. Så før Morron de La Punta forlot vi stien og begynte å traversere ned langs fjellsiden gjennom stein, kratt og busker. Det var en nervepirrende ferd, men heldigvis var fjellsiden ikke alt for bratt, og etter en halv times kamp nådde vi ned på flaten uten større mén.

Herfra gikk det raskt tilbake til bilen, hvor Erik og Anne holdt på å miste tålmodigheten. Men de var da glade for å se oss i noenlunde god behold (litt skrammer og rifter ble det jo til), og nå skal vi opp og se den Ermitaen (liten helligdom) som vi kunne se fra det meste av ruten.

Veien opp til La Ermita ligger kun ca. 1 km. fra Las Canteras, hvor vi er, så om ikke lenge er vi oppe ved siden av dette lille kapellet. Vi parkerer helt oppe og ser nå at det er anlagt en liten park med forskjellige innretninger og en vannkanal. Det er et fint sted med en praktfull utsikt ned over Granada og sletten. Der er også en restaurant her oppe og å dømme etter de uavryddede bordene har de hatt mange besøkende i dag. Det er ikke rart, for denne Ermitaen er et fint og spesielt utfluktsmål.

Men det beste ved La Ermita er den helt fantastiske utsikten man har over Sierra Elvira her oppe fra. Her kan vi få fine fotos av henne, og vi kan se det kjempemessige marmorbruddet som ligger like nedenfor. Her er også inspirasjon til nye ruter, så vi er glade for at vi dro opp hit.

Man kan se våre ruter på elsebyskov.com under Hikes, Maps and routes, la Danesa. For ordens skyld legger vi også den Wikiloc ruten inn, som vi skulle ha fulgt. La det være sagt; ruten opp på El Knollos kam er ikke for sveklinger og sofaslitere. Man skal være en erfaren vandrer med utstyret, herunder gode vandrestøvler og staver, og man skal kunne vandre etter en GPS-rute. Man skal også ha en rimelig god kondisjon. Men kan man det, og har man det, venter det en uforglemmelig dag på El Knollo.

PS. Jesper og jeg kunne ikke dy oss, så etter et par uker dro vi opp til Elvira igjen og gjennomførte Wikiloc ruten. Den er ikke for de redde, for det var mange bratte steder hvor høydeskrekken ble satt på en alvorlig prøve. Oppe fra kammen så vi til vår store forbauselse en stor festning mot nord og tenkte: hva er det? Jesper tog en peiling, og fant ut at det er byen Moclín, så der måtte vi opp. Les videre i neste nummer.

Ti spanske byer du ikke må gå glipp av

Nylig lagde vi en liste over de mest kjente, andalusiske byene her i Det Norske Magasinet. Nå utforsker vi resten av landet og gir våre anbefalinger utenfor regionen hvor de fleste av våre lesere bor, eller besøker. Spania består tross alt av mye mer enn Andalucía, og mange områder kan by på både vakker og mangfoldig natur og kultur.
 
 
 
 

1) San Sebastián

sansebastian
 
Baskerland er helt spesielt og svært forskjellig fra resten av Spania. Det samme gjelder San Sebastián! Stranden La concha med to klippeformasjoner på hver side av stranden og en skilpaddeformet øy i midten, er en av Spanias mest fotogene strender. Men det er ikke bare dette vakre området det er verdt å ta bilde av. Det lokale kjøkkenet er like egnet til å ta flotte bilder av som å nyte nydelige måltider. Oppsøk de verdenskjente Pintxos i den gamle bydelen, så får du virkelig opplevd San Sebastián på sitt beste.

2) Salamanca

salamanca
 
Salamanca er kjent for å være en Erasmus-by. Det vil si at byens vakre katedral, middelalderarkitektur og romerske levninger sørger for en invasjon av unge studenter på kveldstid. Alle ønsker å feste til morgengry og nyte byens billige barer. Enten du vil glede deg over den vakre byen på dagtid eller kveldstid, eller kanskje begge deler - er opp til deg! Blant de mest interessante stedene i byen er Plaza Mayor, det gamle universitet, La Catedral Nueva og den romanske broen (Puente Romano). Prøv de fantastiske svinekjevene (carrilleras de cerdo) på den lokale og autentiske kjellerbaren Lígrimo.

3) Villajoyosa

villajoyosa
 
Den lille byen 33 kilometer nord for Alicante er kjent av flere grunner. Byen er mest kjent for sine fantastiske pastellfargede hus, som best kan sees fra strandpromenaden. Går du på oppdagelsesferd havner du i en labyrint av skjeve gater og små torg. Du vil alltid kunne se de spanske bestemødrene, Abuelas, som får tiden til å gå ved å følge med på bylivet fra balkongene sine. I byen finnes også en betydelig mengde sigøynere, Gitanos, men ikke de du kjenner som småkriminelle fra storbyene. Disse sigøynerne spiller, synger og danser flamenco og skaper en unik stemning i byen.

4) Valencia

valencia
 
Byen Valencia har sin del av historisk sus, inkludert den nærmest obligatoriske katedralen og bymuren, mens UNESCO har lagt sin beskyttende hånd over gamle La Lonja, Et 500 år gammelt hovedsete for handel.
Imidlertid er det den hypermoderne, spektakulære og gigantiske Ciudad de las Artes y de las Ciencias som i dag gjør Valencia til noe helt spesielt. Den futuristiske byen, som ligner en Star Trek-romstasjon, ble skapt av en levende legende, nemlig arkitekten Santiago Calatrava.
Byen er like deler vitenskap og kultur, og her finner du blant annet vitenskapsmuseum, operahus, planetarium og akvarium, hvor delfinene alene har 24 millioner liter vann å leke i.
Og ja, man kan fortsatt få paella, appelsiner og den berømte mandeldrikken Horchata i Valencia. Hvis man vil se et annerledes spansk barrio (nabolag) kan en gåtur igjennom byens Ruzafa-område anbefales. Her bor hippier, kunstnere, frisinnede (i alle aspekter) og klassiske spanjoler, noe som gir nabolaget en hel unik stemning og gjør Ruzafa til en estetisk opplevelse!

5) Segovia

segovia
 
Slott og borger, spesielt Alcázar de Segovia som sannsynligvis inspirerte Walt Disney, og en akvedukt som de gamle romerne etterlot seg for noen tusen år siden, samt en gammel bymur, er de viktigste grunnene til at denne byen er blant de ti spanske byene man skal se før man forlater denne planeten – eller bare dette landet.
Segovia, som de keltiske ibererne skal ha kalt Segobriga, ligger på en åsside mellom elvene Río Eresma og Río Clamores med fjellene i Guadarrama i bakgrunnen, i Castilla og León.
Allerede i 1985 inkluderte UNESCO Segovia på verdensarvlisten som et av stedene vi må ta spesielt vare på, slik at våre etterkommere også kan glede seg over byen.
Det bør de også med hensyn til den helstekte pattegrisen (unik for regionen), stekt mør og skåret opp – står den øverst på menyen vår. Byens akvedukt er verdenskjent!

6) Zaragoza

zaragoza 1
 
Aragóns største by, Zaragoza, ligger ved den mektige elven Río Ebro.
Byen er på bristepunktet når det gjelder antall innbyggere, men også når det gjelder interessante saker å oppleve.
Zaragoza skal være oppkalt etter den romerske keiseren Cesar Augustus, (Caesaraugusta), og over to tusen års kjent historie og fotavtrykk fra flere folkeslag, inkludert romere, maurere og jøder, har satt sitt preg på byen. Et romersk teater og sirkus er restaurert, og man kan se palasset Ajjafería og kirker i mudéjar-stil som er inkludert på UNESCOs verdensarvliste.
Naturlig nok vektlegges gamlebyen spesielt, som også er preget av regionens tradisjonelle arkitektur, men også kunst, håndverk og gastronomi, hvor tsjekkiske restauranter nå blander seg med tradisjonelle tapasbarer på beste måte.

7) Cuenca

cuenca
 
Cuenca er et fargerikt syn. Det er spesielt de hengende husene som rettferdiggjør at byen får en plass på denne listen, samt på UNESCOs verdensarvliste.
Husene, Las Casas Colgadas, ser nesten ut til å være fanget i et fall mellom tid og sted, utenfor kløften ved elvene Río Júcar og Ría Huécar. Husene tilhører gamlebyen, hvor du kan gå langs brosteinsbelagte gater og også se vanlige hus.
Denne byen har også et fint utvalg av historiske bygninger, inkludert en katedral som ble påbegynt på 1200-tallet. Som det ofte er tilfelle med kirker, tok det over 300 år å fullføre den.
Cuenca ligger midt mellom Madrid og Valencia, i Castilla La Mancha, Don Quijotes og vindmøllenes hjemmebane, og er også hjemstedet for Spanias beste ost, Queso Manchego.

8) Ávila

avila
 
Du vil aldri glemme Ávila når du har sett ut over den imponerende bymuren.
La Muralla de Ávila er drøyt 2,5 km lang og dekker et område på 31 hektar. Den har en gjennomsnittlig høyde på 12 meter, 88 karakteristiske halvrunde vakttårn og ni porter, hvorav Puerta del Alcázar og Puerta de San Vicente er de vakreste.
Arbeidet med bymuren begynte i 1090, og det nåværende resultatet ble tydelig på 1300-tallet. Når det blir opplyst om natten er det det største fullt opplyste monumentet i verden.
Bak muren ligger den sjarmerende labyrintlignende gamlebyen, en overflod av renessansepalasser og kirker, samt en usedvanlig katedral fra 1500-tallet dedikert til den hellige Teresa.
Ávila, som ligger ved foten av Sierra de Gredos-fjellene, har også nytt godt av UNESCOs oppmerksomhet.

9) La Laguna

la laguna
 
La Lagunas beliggenhet er intet mindre enn unik, plassert mellom byen Santa Cruz og feriestedet Puerto de la Cruz på Tenerife, med Atlanterhavet foran og Spanias høyeste fjell (vulkanen Teide) bak seg.
La Laguna var tidligere øyas viktigste by og regnes fremdeles som det intellektuelle og historiske sentrum. Byen er å finne på UNESCOs verdensarvliste.
I tillegg til beliggenheten, gjør Tenerifes spesielle hus med de karakteristiske balkongene og garasjerestaurantene som fremdeles serverer papas con mojo, eksotiske frukter og grønnsaker byen til en verdig representant på listen over spesielt utvalgte byer. Byens fulle navn er San Cristóbal de la Laguna.

10) Toledo

toledo
 
Bare 75 kilometer sør for Spanias hovedstad, Madrid, ligger den flotte middelalderbyen Toledo. I 1986 utpekte UNESCO Toledo som en del av den kulturelle verdensarven. Som med mange andre spanske byer, fortjener den arabiske borgen, El Alcázar, samt katedralen Catedral Primada et besøk. I tillegg kan jesuittkirken, San Ildefonso, varmt anbefales.
Vi anbefaler at man går inn i byen gjennom de gamle romanske broene, Puente de Alcántara samt Puente de San Martín. Den gamle byporten, Puerta de Bisagra, er også svært vakker. Ankommer man via buss- eller jernbanestasjonen, kan man med fordel benytte byens rulletrapper som gir enkel tilgang til det gamle og historiske bysentrumet. Fra gamlebyen kan du nyte fantastisk utsikt over elven Tajo samt Toledo-innlandet. Byen, som så mange andre spanske byer, er preget av det religiøse bakteppet. Vår siste anbefaling er derfor å besøke Santa María La Blanca-synagogen og Cristo de la Luz-moskeen.

De største

Spanias største byer når det gjelder innbyggertall er ifølge National Statistical Institute, INE, som følger:
1) Madrid: 3 223 334
2) Barcelona: 1 620 343
3) Valencia: 791 413
4) Sevilla: 688 711
5) Zaragoza: 666 880
6) Málaga: 571 026
7) Murcia: 447 182
8) Palma de Mallorca: 378 517
9) Las Palmas de Gran Canaria: 378 517
10) Bilbao: 345 821

Valencia: På vandretur i fortiden – og i fremtiden

Valencia er en av Spanias mest kontrastfylte byer; her finnes spor etter iberisk bosetting som kan dateres tilbake til 500 år f.Kr. – ikke langt unna ligger Europas kanskje mest modernistiske og futuriske bygninger.

Valencia er hovedstaden i provinsen med samme navn, som igjen ligger i den autonome regionen Valencia. Romerne kom hit i år 138 f.Kr., og grunnla en koloni ved utløpet av elven Turia, på ruinene av en gammel iberisk bosetting. Deretter fulgte noen århundre med germansk innvandring inntil byen ble invadert av maurerne i 714.

Under arabernes herredømme utviklet Valencia seg til å bli en velstående og betydelig havneby, herfra ble det eksportert papir, silke, lær, keramikk og glass. Byen fikk navnet Medina al-Turab (sand-byen), et navn som passer like godt den dag i dag. Med seg på flyttelasset hadde maurerne blant annet ris, og det var de som la grunnlaget for det som i dag er blitt den verdensberømte retten paella. Valencia er en betydelig risprodusent, og Spania er i dag det land i Europa som produserer mest ris, kun slått av Italia.

 
De siste årene har byen opplevd en stor økning i turiststrømmen, hele 18% flere utenlandske turister landet på Valencia Flyplass i 2018 sammenlignet med året før. Skal vi tro turistbrosjyren så er det ingen andre spanske byer som har et så bredt spekter av severdigheter. Valencia er en interessant kontrast med sin monumentale arv og sine futuriske bygninger som gir assosiasjoner til operahuset i Sydney.

Katastrofen, sjokket og «trøsten»

14. oktober 1957 gikk Rio Turia over sine bredder, og store deler av byen ble lagt under vann. Nesten 100 mennesker skal ha druknet i vannmassene. Valencia var i sjokk.
For å unngå gjentagelser ble det laget et nytt elveløp syd for sentrum av byen. Dermed ble Valencia delt i to av et 12 km langt uttørket elveleie som ingen helt visste hva de skulle gjøre med. Forslagene var mange, det sies at Franco ønsket å bygge Spanias flotteste autopista gjennom den gamle byen. Men, naturlig nok, protesterte innbyggerne, de ville ha et plaster på såret etter å ha mistet familie og venner i vannmassene. De ville ha en park! Og det ble park. Europas største. Her finnes alt fra golf- og fotballbaner til museer, utstillingslokaler og konserthus. Innimellom diverse grøntområder og små torg ligger det caféer, barer og lekeplasser. Det er tydelig at byens borgere setter pris på denne naturskjønne perlen midt i sentrum, her finnes ingen biler og her er nok av aktivitetstilbud for folk i alle aldere.
 
Parkens mest profilerte område er de futuriske, ultramoderne bygningene som ligger nærmest sjøen, La Ciudad de las Artes y las Ciencias. Her har Valencias egne stjernearkitekter Santiago Calatrava og Félix Candela fått boltre seg fritt på det 350.000 kvadratmeter store området, mest kjent er nok konserthuset Palau de les Artes og akvariet Oceanografico.

Kompakt, levende og fargerik

Vi forlater dem mangfoldige parken ved Torres de Serranos, en av Europas eldste gotiske byporter. Den sto ferdig i 1391 og var en del av den gamle bymuren. Fra toppen av tårnene er det flott utsikt over store deler av Valencia.
 
Herfra er veien kort til El Mercat, den fargerike markedshallen med et mangfold av små butikker og boder. I tillegg til et stort tilbud av fisk, kjøtt, frukt og grønnsaker finnes det også spesialbutikker med bl.a. kaffe/te, valenciansk brukskunst og souvenirs.

Iglesia de SantoTomás Apostol y San Felipe Neri ble påbegynt i 1727 og sto ferdig i 1736. Den vakre kirken som er bygget av rød murstein inneholder malerier blant annet av José Vergara Espinosa og Vicente López.

Palau del Marqués de Dosaigües gir umiddelbart assosiasjoner til kongelige ball, kunstferdige frisyrer, Maria Antoinette og sukkerglasur. Bygningen sto ferdig på slutten av 1500-tallet og ble total-renovert i 1740. Innenfor den overdådig pyntede fasaden får man et godt inntrykk av hvordan byens elite levde for noen hundre år siden. I 1954 ble Museo de Cerámica flyttet hit, her finnes et stort utvalg av keramikk, enkelte krukker kan dateres helt tilbake til neolittisk tid.

El Ayuntamiento, Valencias rådhus, sto ferdig i sin nåværende form i 1931. Det er mulig for besøkende å komme inn i bygningen; det er en stor opplevelse å stå på balkongen i 2. etasje, med det spanske, valencianske og EU-flagget over hodet og skue utover Plaza del Ayuntamiento.

Ved Plaza del Toros ligger den enorme tyrefekterarenaen som sto ferdig i 1859. Dette er en av Spanias største, med plass til cirka 12.000 mennesker. Selv om stadig flere spanjoler tar avstand fra tyrefekting, så har denne sporten (som tidligere ble karakterisert som kunst) fremdeles en stor plass i mange spanjolers hjerte.

Las Fallas

Valencias største begivenhet finner sted i perioden 15. – 19. mars hvert år. Gjennom et helt år har mange av byens kreative innbyggere brukt en stor del av sin fritid til å lage «los niñots», gigantiske dukker som stort sett er karikaturer av kjente personer. De eventyrlige figurene bæres rundt i byen mens det er fritt frem for alle barn å kaste kinaputter. På Las Fallas’ siste dag brennes dukkene på et enormt bål, og mange tusen timers arbeid går opp i røyk, bokstavelig talt. Én dukke blir imidlertid spart hvert år, den ender på museum sammen med andre førstepremievinnere fra tidligere år. Der er den garantert et tilnærmet evig liv...
 
Fakta:
Valencia er hovedstaden i den autonome regionen Valencia og den tredje største byen i landet etter Madrid og Barcelona. Byen har cirka 1.500.000 innbyggere. El Graco, som er en av verdens mest brukte havner ligger her. Havnen håndterer omtrent 20% av landets eksport.

Langtidsferie i Andalucía

Stadig flere nordmenn drømmer om å tilbringe vintersesongen i et land med sol og varme. Det er ikke lenger nesten utelukkende snakk om pensjonister. Med internett og dagens fleksible arbeidsvilkår er det også mange yngre mennesker som kan jobbe fra hvor som helst i verden, og de er kanskje også lei av mørke, korte dager med snø, slaps, regn, kulde og generelt dårlig vær i vinterhalvåret.

Som vinterdestinasjon er Andalucía særdeles velegnet. Regionen har mye å by på, gode og billige flyforbindelser med mange direkteruter, og i motsetning til sommersesongen er det god plass på både veier og strender. Sant skal sies, det kan tidvis være relativt kaldt også langs Costa del Sol om vinteren, og helt garantert fritt for regnvær er det ikke. Dog er de fleste som tilbringer vinteren på Costa del Sol godt voksne mennesker, som ikke nødvendigvis verken stiller krav om 30 varmegrader i skyggen og 25 grader i vannet; tvert imot, en behagelig temperatur og ingen frost synes å være det viktigste kravet, og Costa del Sol leverer.

En ferieform som blir stadig mer populær både på Costa del Sol og Costa Tropical her i Andalucía er langtidsferie på vinterstid. Selve begrepet langtidsferie trenger ingen nærmere introduksjon, og denne måten å reise på har eksistert lenge. Det er imidlertid først de siste 5-10 årene at etterspørselen etter slike reiser virkelig har skutt fart, i takt med nordmenns økende interesse for utenlandsopphold.

Langtidsferie blir ofte solgt som turer med «alt inkludert», dvs. flybilletter, opphold på flotte hotell med prima beliggenhet, og frokost og middag. Det er vanligvis lagt opp til lunsj på egen hånd for egen regning, siden mange benytter dagene til utflukter fra hotellet. Ofte er det underholdning på hotellet på kveldstid, og de fleste reiseoperatører har også inkludert 3-4 utflukter i prisen, for eksempel dagsturer til Gibraltar, Alhambra i Granada, Ronda, byvandring i Málaga, osv. Gjestene blir møtt av norsk reiseleder på flyplassen, og kjørt direkte til hotellet med buss. Reiselederen er tilgjengelig under hele oppholdet, og foruten å lede utfluktene hjelper reiselederen med daglig bistand til nesten hva det måtte være, såfremt de påmeldte generelt har en helse som tilsier at de i utgangspunktet er i stand til å klare seg selv. Det er med andre ord fantastisk innholdsrike og ikke minst sosiale reiser, og typisk har de en varighet på 3-6 uker.

Prismessig ligger langtidsferier fra Norge til Costa del Sol og Costa Tropical fra ca. 13-14.000 kroner for 3 uker. Med tanke på alt som er inkludert får man her utrolig mye for pengene, og man skal ikke trykke mye på kalkulatoren for å skjønne at man som pensjonist kan dra på så mange langtidsferier man ønsker, uten at det kommer i nærheten av kostnaden for å eie sin egen leilighet i Spania. – Og om man ønsker litt forandring fra Costa del Sol er det bare å legge neste langtidsferie til f.eks. Portugal, Kanariøyene, Calpe eller Italia. Utvalget av destinasjoner for langtidsferie øker stadig, i takt med den økende etterspørselen.

Fra Norge arrangerer flere reiseselskap og turarrangører langtidsferier til Costa del Sol og Costa Tropical, samt andre destinasjoner. At den travle sommersesongen er over gir tilgang til luksuriøse og bra beliggende hoteller med gode fasiliteter, som ellers i den typiske sommer-turistsesongen ville være meget kostbart å leie for en lengre periode. Så hvorfor ikke dra fordel av dette og dra på langtidsferie med en gruppe mennesker, med trygghet fra norsk reiseleder under hele oppholdet, fremfor å kjøpe billett selv, leie en avsidesliggende leilighet alene på airbnb, og ende opp med å bruke mer penger totalt?

For mer informasjon om langtidsferier i Andalucía, se annonse i dette magasinet fra Vitus Reiser, www.vitusreiser.no
 

Cuenca – byen som ikke er som de andre

Cuenca er en helt spesiell by som ligger i det sentrale Spania, i regionen Castilla-La Mancha, ca. 600 km. fra Málaga. Det spesielle består i at byen ligger på en klippe mellom to elver: Huécar og Júcar. Begge disse elvene har i løpet av millioner av år gravd ut en imponerende dyp kløft på hver sin side av en mektig klippe, og det er på denne klippen byen Cuenca er anlagt. Det er jo en ideell posisjon når man skal forsvare seg og byen ble da også anlagt som et festningsverk av araberne på 700-tallet. Man kan fremdeles se restene av festningen, som araberne kalte Kunka. Byen ble litt etter litt anlagt bak festningen, men fremdeles på klippen, som hadde nok plass. Vi skal nå se nærmere på denne perlen av en by, som er på Unescos Verdensarv-liste.

Når man vil besøke Cuenca er det lett å velge hotell, for her SKAL man bo på Paradoren, som er et ombygget kloster. Når man SKAL bo der, er det fordi klosteret, som ble bygget på 1500-tallet, ligger på den andre siden av elven Huécar, med en vill og dyp kløft mellom seg selv og byen. Men det er bygget en fotgjengerbro fra Paradoren over til byen, og den er i sannhet spektakulær å gå over. Akkurat der hvor broen ender på bysiden ligger Cuencas mest berømte severdighet: Las Casas Colgadas – de hengende hus, som ble bygget på 1500-tallet. Disse husene henger bokstavelig talt rett ut over en loddrett kløft, og det er et syn som ingen annen by kan tilby. Første gang jeg besøkte byen var det en restaurant i et av husene slik at man kunne komme innenfor, men denne gangen var huset under ombygging, så det kan man per i dag ikke komme inn i. Men man kan komme inn i kjelleren, hvor det ligger et museum for nåtidskunst. Det er ganske interessant, med gratis adgang. Men husene er også flottest utenfra med sine balkonger laget i tre, som henger ut over avgrunnen.

Paradoren har over 70 rom, så det er sjelden problemer med å få plass, og et fint rom koster omtrent 100 €, litt avhengig av hvilke tilbud de har. Hvis man er over 55 kan man alltid få en form for rabatt under Dias Doradas (gylne dager) programmet. Når jeg anbefaler denne paradoren så er det delvis pga. beliggenheten, og delvis fordi bygningen i seg selv er vakker med en fin klostergård i midten, som nå brukes som serveringssted om sommeren. Dessuten er spisesalen meget vakker med et helt enestående loft fra klostertiden. Man føler seg hensatt til svunne tider på paradoren og ja, det tiltaler meg.

På paradoren har vi fått et bykart, og nå skal vi se på byen, så vi går over jernbroen, el Puente de San Pablo, som er en attraksjon i seg selv. -Og det er langt ned må jeg hilse og si! Ved enden ligger Las Casas Colgadas, og herfra går vi inn i byens sentrum. Det fremgår tydelig at det er en gammel by vi er i, for de fleste husene er gamle steinbygninger, og smale smug fører inn til den sentrale plassen: Plaza Mayor. Her ligger byens vakre katedral: Nuestra Señora de Gracia, som er meget flott inni, med mange fine statuer og religiøs kunst. Ved enden av Plaza Major ligger byens rådhus i en gammel herregård, og like bakenfor ligger byens turistkontor. Der iler vi hen, for jeg har lest at det nå er gravd ut noen tunneler, som ble brukt under borgerkrigen for å skjule dem som Franco ikke likte. Inne på turistkontoret får vi vite at vi kan besøke en av tunnelene kl. 19, hvor det vil være en guidet tur, som er "teatralizado", altså vist som teater med skuespillere i kostymer. Jeg er helt oppspilt i varmen og kjøper straks billett, men får vite at det skal være minst 6 personer for at forestillingen blir gjennomført. Jeg kan ringe eller komme innom kl. 18.30 for å høre nærmere er beskjeden jeg får.

Nå i mellomtiden foretager vi oss det som er det mest populære i Cuenca: vi går en tur rundt langs kanten av juvene (hoces), og det kan anbefales. Det må være byens største attraksjon, for det er bare så vilt og flott. Vi følger nå kanten rundt hele byen. Først går vi langs la Hoz de Huécar og bort til «spissen» hvor det er et lite anlegg, hvorfra det er en fantastisk utsikt utover det gamle Cuenca og ned på sletten sør for byen, hvor den nye byen ligger. Cuenca ble nemlig for stor til å kunne ligge oppe på klippen, så med tiden er den nye byen, «la parte baja», blitt bygget der nede, hvor det var plass. Den gamle delen kalles «la parte alta» av de lokale. I dag har byen 57.000 innbyggere.

Fra «spissen» tar vi nå den motsatte juvkanten, den som er utgravd av elven Júcar. Det første vi møter er skilt som forteller om vandreruter i bunnen av juvene, og jeg er oppsatt på en slik tur, men vi har satt for liten tid av til dette besøket. Au da! Nå ser vi restene av den gamle arabiske festningen, og den er fin. Vi følger nå La Hoz de Júcar, som er annerledes enn Huécar siden idet den har mer spektakulære kanter, og så er det vann i elven der nede. Det var det ikke i Huécar. Det er bygget utsiktsplattformer, hvorfra man kan se og fotografere dette spektakulære naturfenomenet.

På veien rundt på Júcar-siden støter vi på en minnestein til ære for Spanias store forfatter Camilo José Cela – det er ham med Los Santos Inocentes (bok og film). Han har åpenbart besøkt Cuenca og skrev dette: ”Når den reisende går gjennom Cuenca, vokser det plutselig ut vinger på hans sjel. Han opplever ukjente verdener”. Ja, det er så sant, så sant, for et besøk i byen er noe man ikke må snyte seg selv for, da det virkelig er en annen verden man her presenteres for.

Og nå har våre sjeler fått vinger, og på dem flyr vi tilbake til turistkontoret for å høre om det er kommet folk nok til den teatralske rundvisningen i tunnelene. Men akk, vi var de eneste to nysgjerrige, så vi får våre penger i retur og skuffet må vi traske tilbake til paradoren og ta det med ro. Vi hadde ellers planer om å spise nede i 'la parte baja´ hvor det lå spennende grønne restauranter, men latskap gjorde at vis spiste på paradoren. Vi er ellers ikke store fan av paradormat, men her i Cuenca var det dog et unntak, og vi fikk fine vegetarretter i den vakre patioen, så alt var bra.

Det skal nevnes at inkludert i listen over Cuencas severdigheter hører «La Ciudad Encantada» - «den fortryllede by» med, som ligger ca. 30 km. fra Cuenca i nordøstlig retning. Det er en liten naturpark med eroderte klippeformasjoner, som man kan gå rundt blant på en 3 km. lang rute. Jeg har besøkt stedet to ganger, og det kan absolutt anbefales å ta med denne avstikkeren. Gå inn på http://www.ciudadencantada.es/es/home og se fotos av de helt spesielle klippene, som har fått navn etter dyr eller ting, som de med litt god vilje ligner. Det er et meget spesielt og unikt sted, som man ikke må forsømme å besøke.

En annen severdighet i nærheten av Cuenca er «El Nacimiento del Rio Cuervo» som Erik og jeg besøkte for en del år siden. Det er et meget vakkert og enestående kildeutspring, som velter ned over klipper og fryder både øyner og sjel med sin skjønnhet.

På vei nordover fra Cuenca kjører vi gjennom La Serranía de Cuenca, som i naturskjønnhet og villskap kommer helt overraskende på meg. Wow, hvor flott det er. Det må dog bli en annen gang.

PS. Jeg kjenner til og har besøkt to andre byer som er anlagt på samme måte: på en klippe mellom to elver: Minerve i Sør-Frankrike (Occitania) og Cuneo i det nord-vestlige Italia (Piemonte). Er det noen som kjenner til noen andre?

Siste nytt

Voldsomme uroligheter i Catalonia · 90 % kurert for brystkre…

Voldsomme uroligheter i Catalonia   33 pågrepne og 80 skadde er status etter de siste dagen...

Kortnyheter

Katalanske politikere dømt · Protester mot spillehus · Gigan…

Katalanske politikere dømt   Dommen har falt for de tolv katalanske politikerne som har sit...

Kortnyheter

Hundeeiere i Benalmádena må ta med såpevann · Flere tog mell…

Hundeeiere i Benalmádena må ta med såpevann I praktisk talt alle byer blir hundeeiere som ikke fjer...

Kortnyheter

Billigere boliglån enn noen gang · Camplify kommer til Spani…

Billigere boliglån enn noen gang Spanske banker kjemper med å få tak i nye boligeiere til Costa del...

Kortnyheter

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

Den fascinerende historien om Andalucías dørnagler

Gamle dører har alltid fascinert meg. Uansett hvor jeg er, på rundreise i Italia, syklende på Venice...

Kultur

Boligokkupasjon i Málaga

Etter krisen i 2008, som jo rammet spanjolene særdeles hardt, vokste det frem en okkupasjonsbevegels...

Kultur

Kaktusfiken – en helsebringende delikatesse

Vi sitter i bilen, på en smal innlandsvei i Andalucías sydvestre hjørne. I veikanten og i skråningen...

Gastronomi

Museo de Málaga

Hvor mange ganger har jeg ikke hastet forbi denne gigantiske bygningen uten å dedikere en eneste tan...

Kultur

Kan vi snu utviklingen?

Vi hører til helt i toppen når praten dreier seg om antall solskinnstimer, gastronomi og livskvalite...

Tema & Profiler

10 tips for bedre bilder

Slik tar du gode bilder med mobilen Nå bruker de fleste mobiltelefonen til å knipse bilder, og de s...

Tema & Profiler

El Knollo - bedre kjent som Sierra Elvira

La det være sagt med det samme: man kan ikke finne stedet El Knollo på noe kart. Det er noe som Jesp...

Utflukter & Reiser

Opplev verdensstjernen Robert Wells med Det Norske Magasinet under en unik konsert i Mijas på lørdag…

Han er kjent over det meste av verden – bare ikke i Norge. Over to millioner mennesker har nytt hans...

Tema & Profiler

Utflukter & Reiser

El Knollo - bedre kjent som Sierra Elvira

La det være sagt med det samme: man kan ikke finne stedet El Knollo på noe kart. Det er noe som Jesper har funnet på. El Knollo ligger helt tett på storbyen Granada, og dens riktige navn er Sierra Elvira. Når vi nå synes at den skal hete El Knollo, er det fordi da vi første gang fikk øye på denne pr...

Utflukter & Reiser

Ti spanske byer du ikke må gå glipp av

Nylig lagde vi en liste over de mest kjente, andalusiske byene her i Det Norske Magasinet. Nå utforsker vi resten av landet og gir våre anbefalinger utenfor regionen hvor de fleste av våre lesere bor, eller besøker. Spania består tross alt av mye mer enn Andalucía, og mange områder kan by på både va...

Utflukter & Reiser

Valencia: På vandretur i fortiden – og i fremtiden

Valencia er en av Spanias mest kontrastfylte byer; her finnes spor etter iberisk bosetting som kan dateres tilbake til 500 år f.Kr. – ikke langt unna ligger Europas kanskje mest modernistiske og futuriske bygninger. Valencia er hovedstaden i provinsen med samme navn, som igjen ligger i den autonome...

Utflukter & Reiser

Kultur

Den fascinerende historien om Andalucías dørnagler

Gamle dører har alltid fascinert meg. Uansett hvor jeg er, på rundreise i Italia, syklende på Venice...

Kultur

Boligokkupasjon i Málaga

Etter krisen i 2008, som jo rammet spanjolene særdeles hardt, vokste det frem en okkupasjonsbevegels...

Kultur

Museo de Málaga

Hvor mange ganger har jeg ikke hastet forbi denne gigantiske bygningen uten å dedikere en eneste tan...

Kultur

Sport

Spania er verdensmester i basketball

Det spanske landslaget vant verdensmesterskapet i basketball på søndag etter å ha dominert...

Sport

Slik faller man for Málaga CF?

Alle som holder med en fotballklubb, har en grunn til å holde med nettopp denne ene klubbe...

Sport

KAOS-piloten

Demonstrasjoner mot sjeik Al-Thani fra fans, rapportering av ham til Qatars ambassade og b...

Sport

Annet

Nytt fra den Norske Skolen 19/20

Skoleåret 2019/20 er i gang, og 130 elever er innskrevet første skoledag ved Den Norske Skolen, Malaga. Hele 70 av årets elever har ikke vært elever på skolen tidligere. Det ble en livlig og hyggelig ...

Annet

Juli måned er i kjærlighetens tegn!

Kjære leser, Har kjærligheten egentlig noen grenser? Jeg har kjørt litt rundt til forskjellige strender, stoppet bilen, og spasert litt rundt på strendene for å observere mennesker rundt meg, i al...

Annet

Estrella Damm Andalucía Masters 27. – 30. juni

Fantastiske golfrunder hvor følelsene er til å ta og føle på og presset på spillerne øker i løpet av uken. Slik er Estrella Damm Andalucía Masters – golfturneringen hvor det spilles om den ettertrakte...

Golf

Tema & Profiler

Kan vi snu utviklingen?

Vi hører til helt i toppen når praten dreier seg om antall solskinnstimer, gastronomi og livskvalite...

Tema & Profiler

10 tips for bedre bilder

Slik tar du gode bilder med mobilen Nå bruker de fleste mobiltelefonen til å knipse bilder, og de s...

Tema & Profiler

Opplev verdensstjernen Robert Wells med Det Norske Magasinet…

Han er kjent over det meste av verden – bare ikke i Norge. Over to millioner mennesker har nytt hans...

Tema & Profiler

Norske ildsjeler: IT-nerden Trond Enstad

Han flyttet til Fuengirola i 2004 med en drøm om å legge en stressende IT-karriere bak seg og starte...

Tema & Profiler

Møt Tove Sivertsen - Leder på dagtid, kunstner på kveldstid!

Som leder for over hundre ansatte er det viktig å ha overskudd. Tove Sivertsen henter påfyll og insp...

Tema & Profiler

Svikter nordmennene Solkysten?

Atter en sommersesong er over på Solkysten av Spania.En flott sommer med deilig vær, til dels noen d...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com