Zaragoza

Catedral-Basílica de Nuestra Señora del Pilar er byens desidert største severdighet.
 
Vi ankommer Zaragoza en solfylt ettermiddag. I det fjerne skimter vi de snødekte toppene av Pyreneene hvor solen fremdeles skinner. Foran oss renner Ebro, Spanias mest vannførende elv, og minner mest om et bredt belte i forskjellige nyanser av sølv og gull. Vi skjønner hvorfor Zaragoza står på listen over Spanias vakreste byer.
 
Zaragoza er hovedstaden i provinsen med samme navn, i en av Spanias nordligste regioner, Aragón. Denne gamle romerbyen, Caesar Augusta, ble oppkalt etter keiser Augustus i år 25 e.Kr. Da byen kom på mauriske hender ble den døpt om til Sarakusta, som igjen er blitt til Zaragoza.

Byen spilte en stor rolle i det gamle Romerriket og fungerte senere, i over 400 år, som hovedstad i Spanias nordligste mauriske kongerike. Under gjenerobringen ble Zaragoza hovedstad for det nye regimet i Aragón og en ledende by i et stadig mektigere Spania. Senere ble Zaragoza berømt for sin heroiske motstand mot Napoleons tropper under to store beleiringer i 1808 – 09. I 2008 var byen vertskap for EXPO med vann og bærekraftig utvikling som hoved-tema.
 
 

Basílica del Pilar

Zaragozas desidert største severdighet er Catedral-Basílica de Nuestra Señora del Pilar, til daglig omtalt som El Pilar. Ifølge et gammelt sagn skal dette være historiens første kirke som ble dedikert Jomfru Maria. Etter Jesu død dro Apostelen Jacob til Spania for å misjonere. Det var her, i nåværende Zaragoza, han fikk en åpenbaring av Maria som befalte ham å bygge en kirke på dette stedet. Hun ga ham en liten statue av seg selv, og denne halv meter høye statuen står nå i en glassmonter inni et av kirkens kapell. Etter dette ble det bygget både moskéer og kirker på samme sted. Bygningen, slik den fremstår i dag, ble påbegynt i 1680. Den arkitektoniske stilarten er hovedsakelig barokk med elementer av neomudéjar.

Under den spanske borgerkrigen (1936-1939) ble det sluppet tre bomber over kirken, men ingen eksploderte. To av dem er fremdeles synlige. El Pilar er også kjent for sine frescomalerier av blant annet Francisco Goya, Zaragozas store sønn og en av Spanias mest berømte kunstmalere.
Plassen foran den spektakulære kirken, Plaza del Pilar, er et av Spanias lengste torg og er et naturlig samlingssted for byens borgere, både i forbindelse med store utendørsarrangementer eller bare for en spasértur med familien en søndag ettermiddag.

På kortsiden av Plaza del Pilar står den monumentale Catedral del Salvador, også denne kirken er bygget i flere stilarter. I forbindelse med kirken finnes et museum fylt av praktfulle gobeliner som er flere hundre år gamle. Bak kirken ligger restene av et gammelt romersk forum. Lyskastere er montert på en finurlig måte som gir stedet et nesten magisk utseende når mørket faller på.
 

Funn fra romertiden

Funn
Under Zaragozas mest futuriske bygninger ligger funn fra romertiden.
 
El Museo del Foro Caesaraugusta, et av Zaragozas arkeologiske museer, ligger ironisk nok i byens mest futuriske bygning, laget i glass og stål. I underetasjen på denne bygningen ligger funn fra utgravninger som ble foretatt i årene 1988 – 1991, og som er bevart i sin opprinnelige beliggenhet. De eldste funnene kan dateres helt tilbake til romertiden, og viser restene av et marked samt rørsystemer til drikkevann og kloakk.

Francisco José de Goya ble født cirka fire mil syd for byen i 1746. Han blir kalt den moderne kunstens far og var tilknyttet hoffet i Madrid mesteparten av sitt liv. Men, som nevnt over, ble han «hentet hjem» i forbindelse med utsmykkingen av El Pilar. Byen har senere hedret han med et eget museum hvor mange av hans mest berømte malerier er utstilt.
 
 
 
 
Litt i utkanten av den gamle bydelen ligger Aljaferí som skal være en av de vakreste islamske bygningene utenfor Andalucía. Borgen ble bygget på 800-tallet for Zaragozas mauriske herskere, og ble overtatt av Kong Ferdinand og Dronning Isabella i 1490. Siden 1987 har Aragóns regionale parlament holdt hus i den gamle borgen.
 

Vakre statuer

Zaragoza fikk et stort løft i forbindelse med Expo i 2008, og byen ble blant annet forskjønnet med diverse statuer. En av disse er El Pariente Salvaje (den ville slektningen) som står langs Paseo Echegaray y Caballero som går parallelt med elven Ebro. Her ser vi formen av en menneskelig profil som ser ut til å være påvirket av vær og vind, og som forandrer form avhengig av perspektivet som statuen sees fra. En lignende statue av samme kunstneren, Tony Cragg, står i Calle Larios i Malaga.

Mest elsket av byens innbyggere er nok statuen Niño Sentado Mirando a la Torre Nueva (gutten som sitter og ser på La Torre Nueva) på Plaza de San Felipe. Denne bronse-skulpturen er i full størrelse, og forestiller en gutt som sitter og ser på et 80 meter høyt tårn fra 1504 , som gikk under navnet Torre Nueva, og som dessverre måtte rives på slutten av 1800-tallet fordi det begynte å helle. Til stor sorg for alle de som hver dag kunne nyte synet av det som den gang var et av Spanias høyeste byggverk. Det gamle tårnet lever videre i guttens blikk...
 

Calle de Alfonso 1

Byens travle forretningsgate er Calle de Alfonso 1. Her ligger kjente kjedebutikker, små spesialforretninger, cafeer og barer side om side. I sterk kontrast til denne imponerende avenyen står de smale sidegatene med tagging og grafitti på veggene og klesvasken ut av vinduene.

Ingen må forlate Zaragoza uten å gå over Puente de Piedra, broen som er blitt ødelagt av flom flere ganger og som i sin nåværende form er fra 1884. Når solen er på vei ned, og mørket langsomt senker seg, er det en jevn strøm av både fastboende og turister som krysser Ebro får å få med seg det spektakulære synet av den opplyste kirken mot en himmel som stadig blir mørkere. Uforglemmelig vakkert!
  
 
Gran Cafe
Gran Café, Calle de Alfonso 1. Et av byens mange populære vannhull.
 
 
Fakta:
Zaragoza er hovedstaden i provinsen med samme navn, i en av Spanias nordligste regioner, Aragón. Byen har drøye 700.000 innbyggere og ligger cirka midtveis mellom Barcelona og Madrid.
 
 
 

En ny fjellkjede, en forlatt gruveby, en eldgammel dame og en nydelig vandrerute

Nå vet jeg jo godt at Sierra de los Filabres ikke er det minste ny... den er kun ny for meg, og sikkert også for mange andre. Denne fine fjellkjeden ligger nord-øst for Sierra Nevada og er litt lavere, men dog over 2000 m.o.h. og meget øde, uberørt og ukjent. Det ligger fem observatorier oppe på toppen, og denne toppen er et helt bedårende sted. Litt lenger nede, på nordsiden, besøker vi en forlatt gruveby, og deretter drar vi til Baza for å lete etter den berømte Dama de Baza... dog uten suksess. Til slutt vandrer vi på en vakker, flat, nedlagt jernbane ved landsbyen Serón. Ja, vi har dratt ut for å kikke nærmere på hva provinsen Almería skjuler.
 
Etter vårt besøk i Almería kjører vi nordover langs motorvei A 92 mellom Almería og Granada. Ved avkjørsel 362 kjører vi av og tar vei A 1178 nordover, dvs. vi krysser fjellkjeden Sierra de los Filabres på denne veien. På skiltet står det Las Menas, og dit skal vi, men først skal vi se de store observatoriene som vi kunne se nede fra motorveien. De ligger helt oppe på toppen av fjellkjeden og ser imponerende ut. Når vi når toppen av fjellkjeden er vi på litt over 2000 m.o.h. og vi svinger av til venstre mot Calar Alto, som er navnet på observasjonsstasjonen, som er etablert som følge av et samarbeid mellom Spania og Tyskland.
 
En fin vei fører dit, og vi stanser akkurat der hvor vi har et stort observatorium på venstre hånd. Ganske nært ved kan vi se en geodetisk påle, som antyder at her ligger toppen av fjellkjeden. Vi er i 2168 m.o.h. og utsikten herfra er helt fabelaktig. Bare for ordens skyld går vi bort og bestiger klippen med den geodetiske pålen og kikker mot syd-vest, hvor Sierra Nevada ligger og praler med sine hvite topper. Her hvor vi er ligger det nesten ingen snø, og i dag er det vindstille og full sol, så vi sitter bare her og nyter en stille stjernestund og lar tankene fare. Utsikten mot nord er betagende og et stort fjell stiger opp. Hvilket er det? Etter en del roting rundt på kart og online er vi blitt enige om at det er fjellet La Sagra, som er 2381 m. høyt og har en karakteristisk spiss profil. Det ligger på grensen mellom provinsene Granada, Jaén og Murcia og ser ut til å holde vakt over dem alle. Flott er det, og artig nok kan vi se det under hele turen. Det er det samme hvor vi er, La Sagra dukker opp mot nord.
 
Nå kjører vi nedover på nordsiden av fjellkjeden og om ikke lenge kommer vi til den spennende forlatte gruvebyen Las Menas. Las Menas var en produktiv gruveby, som i over 50 år leverte jernmalm til havnen i Almería, hvor det ble sendt videre fra. Da gruvedriften var på sitt mest aktive bodde det over 2000 mennesker her, og det var sykehus, butikker, verksteder, kirke, skole, kino, barer, kontorer, direktørbolig og boliger til gruvearbeiderne. Gruven stengte i 1968, og i mange år lå alt sammen helt forlatt.
 
For noen år siden begynte man å renovere en del av bygningene og etablerte en campingplass. I dag kan man overnatte på campingplassen i hytter eller i det ombygde sykehuset, hvor man nå kan leie rom og leiligheter. Se: https://www.centraldereservas.com/hoteles/espana/andalucia/almeria/seron/hotel-y-apartamentos-menas-de-seron. Det er laget et Centro de Interpretación i den tidligere direktørboligen, og selv om det var stengt da vi var der kunne man få et fint inntrykk av direktørens boligforhold. Han hadde et stort hus med fin hage, og en fabelaktig utsikt mot nord til... La Sagra, naturligvis. Flott og vakkert.
 
Det er også en vandrerute rundt i byen (SL-A 192) og ut i terrenget, og vi fulgte en del av den. Den kan ses på min hjemmeside: elsebyskov.com under hikes, maps and routes, Minas Las Menas.
 
Det er på alle måter et interessant besøk i den gamle gruvebyen, hvor det fremdeles hersker en stemning av surt arbeid, machomenn, harde livsvilkår og den evinnelige kampen for tilværelsen.
 
Heretter kjører vi ned langs fjellet, passerer landsbyen Serón og videre til Baza hvor vi skal overnatte, for vi vil se den eldgamle damen: La Dama de Baza. Denne damen er en skulptur fra det 4. århundre f.Kr. og da hun ble funnet i 1971 vakte funnet litt av en sensasjon. Det er snakk om en sittende figur av en dame. Den er 134 cm. høy og 108 cm. bred, og damen bærer kjempestore øreringer, en fin hodebekledning og en fornem kåpe. Damen sitter på en fin trone med «vinger» og hun var malt da hun ble lagt i jorden. Figuren tyder på en høykultur og hvem har laget denne damen mon tro? Jo, det har ibererne, den opprinnelige urbefolkningen på den iberiske halvøyen, og det tyder på at deres kultur i det 4. århundre f.Kr. hadde nådd en stor høyde. Det var ikke bare halvville mennesker kledt i dyreskinn med køller i hånden slik som jeg hadde forestilt meg, men sannsynligvis siviliserte folk med fine redskaper, smykker og bekledningsgjenstander. Det visste jeg ikke, må jeg litt skamfullt innrømme. Originalen av damen står på Det Arkeologiske Museum i Madrid, men her i Baza står det en kopi på det lokale arkeologiske museum. Nå vil vi inn å se henne.
 
Da vi ankommer Baza er det midt i siestaen og alt er lukket, så vi drar til vårt hotell: La Dama de Baza, som ligger i utkanten av byen. Hotellet er et ok hotell og det er meget velbesøkt. Et dobbeltrom med frokost koster 50 €, og det er god valuta for pengene. Vi hadde sett at museet åpnet kl. 17, så vi drog inn igjen til Baza for å besøke damen. Men nei, da vi kom og banket på døren til museet så vi at nettopp i dag var det stengt på ettermiddagen. Vi gikk derfor rundt i Baza en times tid, og måtte konstatere at det ikke er så mye å skrive hjem om. En gammel kilde, en plass med en kirke, en plass med en mystisk skulptur og et sted hvor vi fikk kaffe og kake. Da vi skulle tilbake til hotellet gikk vi oss vill i de smale gatene og hadde aldri kommet ut igjen hvis ikke det var for en vennlig dame som hjalp oss med å lede vei. Vårt forhold til Baza er nok litt ambivalent... for å si det mildt. Men på internett kan man se bilder av damen, så dem må vi nøye oss med.
 
Fra vårt rom på hotellet har vi utsikt mot nord, og hva ser vi der? La Sagra. Flott står det der og praler med sin topp.
 
Man spiser godt på hotellet, alle var flinke, og det var både vegetarisk og vegansk meny. Så si ikke at de henger etter i Baza.
 
Da vi kjørte ned langs fjellkjeden dagen før, så vi den fine landsbyen kalt Serón, og da vi til og med fant en panoramarute rundt byen på Wikiloc (sendero panorámico de Serón – PR A 335), dro vi dit neste dag for å vandre ruten. Den starter i La Estación de Serón og er de første 3-4 km. helt flat, fordi den følger den nå nedlagte jernbanen Via Verde del Hierro (se: http://www.viaverdedelhierro.es/). Hele ruten er på 10,50 km. med ca. 250 høydemeter. Da vi hadde vandret halvparten av ruten var vi like ved landsbyen Serón, og nå meldte trangen til kaffe og brød seg, så vi hoppet av ruten. Vi fant en bar på Plaza Nueva, og så kom vi aldri lenger, for «gutta» hadde snudd da ruten forlot jernbanen og begynte å gå oppover, og de hadde hentet bilen, som nå sto ved stasjonsbygningen.
 
Men når vi nå var i Serón (som er på kandidatlisten til Spanias fineste landsbyer) ville vi opp å se den arabiske borgen, hvor ganske mye var bevart. Borgen ble bygget på 1200-tallet av Nazari-dynastiet til forsvar for byen. Den er åpen og det er gratis adgang. Midt inne i borgen syntes man en gang på 1800-tallet, at man ville sette et moderne preg på monumentet, så man bygget et tårn med et ur midt på borgplassen. Man må si at det var litt av en arkitektonisk brøler, og med denne besynderlige innretningen må denne fine borgen nå leve. Men det er jo deilig å få strekt på smilebåndet. Oppe fra borgen er det en fantastisk utsikt ut over den vakre dalen Valle de Almanzora, hvor den gamle jernbanen gikk nede i bunnen av dalen.
 
For å komme hjem igjen kunne vi ikke dy oss for å kjøre over Sierra de Los Filabres igjen, for det er en fin opplevelse som sådan å krysse en ny fjellkjede som er nesten ubebodd og ligger der helt vilt og jomfruelig under den almeriske solen.
 

Torrox Pueblo

En bortglemt perle?

Lar du deg charmere av bratte trapper som snor seg oppover fjellsiden mellom små hvitkalkede hus med bougainvillea ved inngangsdøren? Får du fred i sjelen av å sitte på en benk og bare se utover et hav som blinker langt der nede, mens du lurer på om det er Afrika du skimter i det fjerne?
Da anbefaler vi Torrox Pueblo!
Torrox ligger mellom Torre del Mar og Nerja, cirka 48 km øst for Malaga. A-7 deler byen i to, Torrox Costa på sydsiden av veien og Torrox Pueblo på nordsiden. Torrox Costa minner i stor grad om andre kyst-perler i Andalucía; her ligger appartementshotell, restauranter, caféer og barer i en endeløs rekke langs en deilig strand og et glitrende Middelhav.

Torrox Pueblo gir inntrykk av å være en litt bort-glemt by som ingen har hatt bruk for, og som folk flest bare reiser forbi. Men de som er født og oppvokst her har vært fornøyd med å ha den sterkt arabisk-pregede byen for seg selv.
I løpet av de siste årene har imidlertid solhungrige nord-europeere også funnet veien til Torrox Pueblo. Det var tyskerne som først la sin elsk på den hvitkalkede lille byen som lå godt tilbaketrukket fra turist-trafikken nede ved kysten. I de senere årene er mange av de gamle husene renovert og overtatt av nord-europeere som har sett skjønnheten i de små husklyngene oppi fjellsiden.

Historie.

Torrox hadde stor strategisk betydning allerede i romertiden. Romerne kalte byen Faro eller Punta de Torero, og det finnes fremdeles ruiner etter romerske gravsteder i utkanten av byen.
Midt i sentrum står restene etter et gammelt arabisk vakttårn, dette tårnet var, sammen med en rekke tilsvarende tårn, en del av borgen som maurerne bygget for lettere å kunne forsvare byen mot inntrengere. Mange av disse tårnene var utrustet med kanoner. Tårnet ble renovert i 1997.

Torrox hadde sin storhetstid under arabisk herredømme, byen var en viktig havneby og mellomstasjon for handel med silke, honning og sukker mellom Granada og omverdenen. Så sent som i 1850-årene var det fremdeles tre sukker-fabrikker, to olivenolje-fabrikker, to keramikk-verksteder og flere produsenter av vin og brennevin i dette området. Torrox fikk imidlertid hard medfart under det store jordskjelvet i 1884 som rammet denne delen av Andalucía, noe som resulterte i at mange av innbyggerne etter hvert flyttet til Argentina, hovedsakelig Buenos Aires.

Idag har Torrox cirka 16.000 innbyggere, hvorav de aller fleste bor i Torrox Costa. Sports-turismen er blitt en stor inntektskilde, og i løpet av vinterhalvåret kommer det mange fra andre europeiske land for å delta i arrangerte fotturer, sykkelturer og rideturer. Her er noe for enhver smak! Har du sans for kontraster så anbefaler vi morgenbad i Middelhavet og en skitur i Sierra Nevada to timer senere.

Severdigheter.

Det mest iøynefallende for dem som ankommer byen er et hav av oppslåtte paraplyer som blir hengt opp i et stort antall over Plaza de la Constitución på forsommeren hvert år. De er særdeles dekorative, i tillegg gir de skygge for besøkende som ønsker å sitte ute en varm sommerdag for å nyte en kaffekopp eller en kald øl. Paraplyene blir imidlertid plukket ned med jevne mellomrom, for så å bli erstattet med nye. Under VM i fotball i 2018 var samtlige paraplyer i spanske farger; røde og gule.
Her ligger også El Ayuntamiento, rådhuset, med diverse offentlige kontorer. Det finnes imidlertid ikke et eget turistkontor i Torrox Pueblo, men da vi henvendte oss til resepsjonisten på rådhuset fikk vi et kart over byen og en liste over severdigheter.
Øverst på denne listen sto La Iglesia de Nuestra Señora de la Encarnación. Kirken er fra begynnelsen av det 16. århundre, og ble som så mange andre spanske kirker, bygget på ruinene av en gammel moské. Den ble senere ombygget, og sto frem i sin nåværende versjon i 1889.

I den andre enden av byen, 5 minutter unna, ligger Iglesia de San Roque, også denne er fra det 16. århundre. Kirken med det dekorative eksteriøret er imidlertid ikke lenger i bruk.
Bortsett fra kirkene, det gamle vakttårnet samt noen skulpturer og fontener, så er det den gamle arabiske arkitekturen og den avslappede atmosfæren som er Torrox’ desidert største attraksjon.
Sett fra deg bilen på den store parkeringsplassen ved innkjørselen til Torrox, ta på joggesko og solbriller, senk skuldrene og nyt idyllen...
 

Museo de vidrio y cristal

Dette er et av de museene i Málaga som overrasker aller mest. Gjemt bort på en kjedelig sidegate i Málagas bysentrum ligger dette museet, hvis fasade på ingen måte avslører hvilket skattkammer som gjemmer seg bak det kjedelige ytre.
Inne bak de tunge dørene på den gamle bygningen tar direktør og eier av museet (det vil si både bygningen og alt innhold), Gonzalo Fernandez-Prieto, i mot meg. Jeg rekker kun å få foten over dørterskelen før Gonzalo begynner å fortelle begeistret om de første gjenstandene i museet. Gonzalo snakker spansk, engelsk og tysk perfekt – hans slekt er fordelt ut over det meste av Europa, og han selv har både bodd og jobbet i England og Tyskland, forteller han.
Hvorfor Gonzalo har kastet sin kjærlighet på nettopp glass er, ifølge ham selv, på grunn av glassets mystikk. ”Glass gjemmer på så mange hemmeligheter,” sier han, og griper fatt i et drikkeglass som står på et av de mange mahognimøblene. Da han holder det opp mot lyset ser man tydelig et skjult motiv i glassets bunn.
 
 
 

Y muebles..

For et museum som hevder å dedikere seg til glass og krystall er det betraktelige mengder av møbler. Det har sin forklaring. ”Møblene, maleriene, teppene osv. er alt sammen noe som jeg har arvet. Det kommer fra familien min, og jeg har ikke selv skullet gjøre noe for å få tak i dem. Glassgjenstandene derimot, har jeg, med unntak av donasjoner, skaffet selv. Og det har kostet betydelige mengder brennevin i mine unge dager,” smiler Gonzalo og tar seg til pannen.
”Alle møblene her er signerte,” utbryter han stolt da vi beveger oss lenger inn i museet, og refererer til mahognimøblenes små metallskilt, som forteller hvem som har laget dem og når. «Når» er i dette tilfellet like interessant som «hvem», for mange av møblene er flere hundre år gamle. Et særlig imponerende møbel står i underetasjen. Det er et bord med plass til 32 personer. Gonzalo henter en håndsveiv frem fra en kommodeskuffe, og viser meg hvordan forlengelsen av bordet foregår. ”Dessverre er lokalet her ikke langt nok til at jeg kan få alle platene i, så jeg kan kun ha 26 personer til bords,” sier han med et glimt i øyet.

Suppe, frokost, middag, dessert – en tallerken for alle anledninger

Vi fortsetter videre til neste utstilling, og her står et fint servise av merket Spode. Gonzalo forteller at engelske Spode var de første som brukte knust benmateriale til fremstillingen av porselen. Det man på engelsk kjenner som ’bone china’. Bak dørene under vitrineskapet gjemmer resten av serviset seg, og Gonzalo tar ut en tallerken så jeg kan føle på den. ”Hvorfor tror du at vi ikke har en masse spanske spiseserviser?” spør han retorisk. ”Spanjolene dekker jo aldri bordet! De er alltid ute og spiser..” Han himler med øynene over denne åpenlyse forspilte muligheten for å dekke et middagsbord for sine gjester, og jeg tenker på hvordan det kanskje kan være å gå på middagsbesøk til Gonzalo. Han ligner en person som absolutt har lært å spise middag med bøker under armene, men han påpeker flere ganger at han er hippie inn til benmargen.

Vin skal drikkes av krystallglass!

Jeg spør litt forsiktig om Gonzalo er typen som kan finne på diskret å sjekke stempelet under tallerkenen når han er ute og spiser. ”Det kunne jeg aldri drømme om! Til gjengjeld er jeg litt av en snobb når det gjelder vinglass. Hvis man serverer meg vin i plastkopp, så faller jeg død om,” sier han ganske dramatisk og med et tydelig glimt i øyet. ”God vin skal serveres i gode glass. Og vin smaker, akkurat som mat, bedre når den blir servert ordentlig,” sier han, og tar frem et krystallglass fra den nærmeste vitrinen og knipser på kanten med fingrene. Klangen er ikke til å ta feil av – den forplanter seg helt opp under det høye taket, hvor krystall-lysekronene henger med jevne mellomrom. Gonzalo beklager at han ikke kan ha sine største lysekroner utstilt her på museet, da taket er for lavt dessverre.
Litt lenger nede i utstillingen kommer vi til en monter som egentlig ikke ser særlig imponerende ut. Fire små skjeve figurer står på rad og rekke. Det er de eldste gjenstandene på museet, og kan dateres tilbake til år 500 f.Kr.

Har du glass-skatter hjemme?

”Jeg anbefaler alltid folk til å gå hjem og se nøye på de glassgjenstandene de har der. En bekjent av meg hadde en gjenstand som er verdt mer enn dette huset – hun brukte det som askebeger!” utbryter Gonzalo og viser oss ’askebegeret’, som nå befinner seg på rette hylle i en glassmonter i museet. Donert av eieren.

Et museum med ambisjoner

”Min drøm er å anlegge en hage i tilknytning til museet. Selv om man ikke tror det, så er jeg hippie på min hals, og jeg elsker farger. Og farget glass kommer best til uttrykk når det kan få lov å spille i solens stråler,” forteller Gonzalo med lys i øynene, og tar en petroleumsfarget glassfigur fra hyllen og holder den opp i solens stråler, som når ned i patioen, mens hans ruller den i hånden. Måten lyset spiller i den ujevne glassoverflaten er akkurat som å kikke ned på vannoverflaten fra en kai i havnen.
 
Praktisk informasjon

Det koster 6€ å besøke museet, og det inkluderer en guidet tur.
Åpningstider er 11-19 tirsdag til søndag.
Tlf.: (+34) 952 220 271 / Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
 
 

Den Engelske Camino – Camino Inglés

Fra Ferrol til Santiago de Compostela 27.09 til 04.10.2018

Når vi i dagligtale snakker om å vandre på ”Caminoen”, er det underforstått at det dreier seg om Den Franske Camino fra St. Jean Pied de Port til Santiago de Compostela, altså vandring fra øst mot vest. Men det finnes utallige avmerkede caminoer, f.eks. Den Portugisiske Camino fra syd mot nord. Sanne og jeg har gått mange av dem, men særlig den portugisiske er vår favoritt, og det har blitt til fem ganger så langt siden vi begynte å vandre i 2011.
Denne gang har vi bestemt oss for å prøve noe nytt, nemlig Den Engelske Camino fra Ferrol i nord til Santiago mot syd. Den har ifølge overleveringen sitt navn fordi man kom seilende fra England og
gikk i land i Ferrol for å vandre de siste ca. 120 km til Santiago. FOTO 2
Det er blitt populært å vandre på caminoene, især den franske, så det er en god idé å velge
en annen rute. Den engelske er knapt så populær, og derfor er det også lenger mellom
vannhullene (barer/restauranter), hvilket gjør at stort sett alle vandrere/pilgrimmer tar pause på de samme stedene. Og det er jo hyggelig å treffe andre, det er jo også en del av det hele. FOTO 3
Denne delen av Galicia har fått øynene opp for at det er penger i camino-turismen, og hele ruten har blitt merket med nye skilt med både muslingskall og gul pil. Så får vi håpe at vannhullene snart følger etter også.
Vandring i Galicia er simpelthen bare fantastisk. Den vakre, fjellrike og frodige naturen, og de små lokale samfunnene hvor tiden har stått stille. Det er mange små husdyrhold, og derfor også mange dyr som gjerne vil ”snakkes” med. - Og det elsker vi. FOTO 4,5,6,7
 
Ferrol

Fra Santiago tok vi bussen til Ferrol, hvor vi bor på et fire-stjerners luksushotell Grand Hotel de Ferrol. Sanne er en kløpper til å booke våre hoteller hjemmefra. og et stort supert dobbeltrom til
47 € kan ikke gjøres mye bedre. FOTO 8
Ferrol huser en flåtestasjon og er en sjarmerende by. Det er ingen tiggere, så vi blir enige om at byen er for fattig til å ha råd til tiggere. Vi finner caminoens start nede ved havnen og følger den litt i byen, mens vi leter etter et sted å spise kveldsmat. Da ingenting faller i smak beslutter vi å ta hotellets tilbud med 3 retters meny inkl. drikkevarer, hvit duk, høye glass og en servitør på hver finger. Fint, 25 € for oss begge to!
 
Ferrol til Pontedeume

Skal det være helt riktig skal man gå fra Ferrol, helt inn i bunnen av fjorden til Neda, og ut igjen
på den andre siden. Men det er anlagt en demning tvers over fjorden, så den veien tar vi. Det passer best med den dagsmarsjen på ca. 16 km. som vi har planlagt. I byen Fene finner vi lett tilbake til den merkede ruten, da Sankt Jacob står og viser vei. Deretter er det ca. 5 km oppover, men det er kun ca. 3 % stigning, så det er ikke spesielt tungt. Resten av etappen er nedover eller flatt. FOTO 9
Pontedeume ligger vakkert til ved foten av et fjell og ut til Río Eume. Vårt hotell ligger der umiddelbart når vi kommer over broen. Vi får et stort, pent rom, med utsikt mot elven og broen, men hotellet har tydeligvis sett bedre dager. Byen er ok, men ikke noe spesielt utenom det vanlige. FOTO 10
Resepsjonisten har anbefalt oss en god restaurant, så den oppsøker vi i kombinasjonen bar/restaurant. Servitøren overtaler oss til å ta deres 3-retters meny, og uten å diskutere dens innhold eller pris sier vi ja til den. Kjøkkensjefen henter oss ut på kjøkkenet og presenterer oss for råvarene og valgmulighetene. Vi velger hvit asparges til forrett og sjøtunge/flyndre (lenguado) til hovedrett. Desserten er is og frukt. Servitøren stiller en hel flaske (lokal) rødvin på bordet, og til hovedrett får vi ikke én fisk hver men tre, dog er de jo heller ikke særlig store.
Det hele er godt tilberedt og smaker fantastisk, og underveis kommer vi i snakk med noen engelskmenn og lokale spanjoler i lokalet. Og hva skal et slikt herremåltid så koste? 18 €, alt inkludert. Jo, vi fattige pilgrimmer kommer langt for småpenger i Galicia. FOTO 11
 
Pontedeume til Betanzos

Vi foretrekker å komme oss avgårde ca. kl. 8.30, så har vi fått vår velfortjente morgensøvn, det er lyst og enda ikke for varmt. I dag vil jeg (Svend) gjerne ha min ryggsekk transportert, og det forsinker oss en halv time å få det forklart til den søte damen i resepsjonen. Høydekartet sier at vi i dag skal over tre ganske bratte fjell. Det holder stikk, så ruten er rimelig krevende og det er ingen vannhull. Godt vi har forsyninger med i ryggsekken.
Vi går langs store maismarker og vi kan se duggen ligge nede i dalen. Mange steder går stien gjennom små markene med vinstokker, da mange av de små husholdningene brygger sin egen vin.
FOTO 12, 13
Vi når frem til Betanzos, pent brukte, og slår oss ned ved elven med aqua con gas og et par Estrella Galicia, Spanias beste øl når man er Galicia-freak.
Vi finner hotellet vårt og får enda en positiv overraskelse. Stort dobbeltrom øverst oppe, vinduer til tre sider, dvs. kjempeutsikt, og så er det kjøleskap, så ølene kan holdes kalde. Rimelig trette velger vi å gå over til pizzeriaen som vi kan se fra rommet, og det viser seg å være ganske populært, og maten er grei nok.
Egentlig fortsetter den direkte veien til Santiago herfra mot syd til O Meson do Vento, men vi har bestemt at vi også vil oppleve A Coruña, så turen går mot nord igjen i morgen.
 
Betanzos til A Coruña.

Det er ingen avmerkede vandreruter på dette strekket, så vi velger å ta bussen på søndag morgen. Det tar ikke mye mer enn en halv time. A Coruña er en stor industriby med et poligonos industrial omkranset bysentrum. Det lykkes oss dog å finne vårt hotell, takket være den moderne telefon. Vi har reservert et superior-rom til € 86 og for et rom! Det viser seg å være en kjempesuite, soverom med en seng så stor at vi så vidt kan se hverandre, en suite med stue og kontor, sofagruppe, minibar, kaffemaskin og et bad hvor man nesten skal ha GPS for å finne frem. Det passer oss ”stakkars forhutlede pilgrimmer” ganske godt.
På bakgrunn av tidligere opplevelser i storbyer om søndagen, var vi redd for å komme til en fullstendig død by.
Men det blir heldigvis gjort til skamme. I resepsjonen får vi en cityguide og beveger oss til den gamle bydelen, som er fylt med gode og hyggelige barer og restauranter. Vi er heldige å finne en populær (viste det seg) og billig restaurant med åpen trekullgrill. Vi bestiller begge pollo à la brasa til 5€ og tilhørende en flaske Marqués de Cáseres, samlet pris i alt 22 €. Det er kjempegodt, og da vi går er hele gaten fylt med lokale som står i kø og venter på bord. Jo, Vårherre smiler virkelig til de angrende pilgrimmene. FOTO 14, 15
Lenger fremme fanger vårt øre leven og høy musikk. Det er et slags utendørs diskotek med varierende musikk, så vi som både kan vår 60-talls musikk og jazzen fra de foregående 50 år kan være med. Spansk livsglede på full guffe, og dansen går. FOTO 16, 17
Byen ligger ut mot Atlanterhavet og er velsignet med vakre sandstrender og en kilometer lang strandpromenade som bl.a. går forbi byens vårtegn Torre de Hércules. Vi kan godt bruke et par dager mer her i byen og på samme hotell, som ligger meget sentralt, men vi skal jo videre.
FOTO 18, 19

A Coruña til O Meson do Vento

Høydekurven i dag ser riktig ond ut, 6,8 km opp, opp og så rett opp. Jeg prøver om jeg (Svend) kan få ryggsekkservice, men det har de ikke herfra, så jeg må innstille meg på strabasen og lindre min rygg med panodil og voltadol-salve. Vi tar en taxi ut av byen til landsbyen Sigrás, da det er kjedelig å gå en hel dag i industriområder. I Sigrás finner vi den merkede ruten.
Etter et par timers vandring møter vi et lite, meget lokalt vannhull, hvor ”mutteren” serverer oss egg og bacon. En lokal kommer forbi og starter dagen med en stiv whisky, det ser ut til å skje hver dag, da den blir helt i glasset mens han parkerer sin bil. FOTO 20, 21
Vi går videre og støter så på en lokal bonde som går og klipper hekken. Han vil gjerne snakke med et par forbipasserende som oss, og da vi forteller at vi er fra Danmark lyser han opp i et smil og begynner å ramse stort sett hele kongerekken opp. ”Dronning Margretha La Primera, nå nei, La Secunda, får han det raskt rettet til, og så kronprins Frederico.”. FOTO 22
Den grufulle oppstigning kommer i stekende sol, omkring 30 grader i skyggen. Hver gang noen trær gir skygge stopper vi og tørker svette av pannen, og biter så tennene sammen og begir oss videre mot den neste skyggen. Men for en utsikt på toppen, vi kan se helt ut til havet. Vi hadde regnet med å bruke ca. 150 minutter på denne vemmelige oppstigningen, men faktisk er det overstått på 75 minutter. Det skyldes ikke vår prestasjon, men derimot at høyde- og avstandskartet - som så ofte før - er feil. Nå passerer vi igjen kjempestore maismarker, det er en hel jungel. FOTO 23, 24
Lenger fremme ligger det heldigvis et vannhull og vi er ikke de eneste vandrerne/ pilgrimmene. De kommer fra så vel Betanzos som A Coruña. Temperaturen er etter hvert oppe på 35 grader i skyggen. Så av med støvlene og så en velfortjent øl – okay to øl, da tørsten er stor. FOTO 25, 26
Vår hotellvert har tilbudt å hente oss her, og da alternativet er å gå tre km. i veikanten i stekende sol, tar vi imot tilbudet, og vi får ”mutteren” til å ringe etter ham.
Hotellet vårt er fint nok, men er dog en voldsom kontrast til ”fyrstesuiten” vi nettopp kom fra. Det er jo en del av vandringslivet å ta tingene som de kommer.
Hotellet ligger sammen med en bensinstasjon, en slags rasteplass, og er stort sett den eneste sivilisasjonen på stedet. Bensinstasjonen har en døgnkiosk, og det har den fordel at vi her kan kjøpe forsyninger, vann, øl, sjokolade, m.m. til kvelden og morgendagens etappe.
 
O Meson do Vento til Sigüeiro

Vi starter dagens etappe ca. kl. 07.45. Det er fremdeles mørkt og vi nyter soloppgangen underveis, og ser solens spill i de duggvåte markene og fantastiske spindelvevene. Dagens etappe er på ca. 25 km., men kun med lette opp- og nedstigninger, så det er en ren fornøyelse. Vannhull er det kun et av underveis, så det var bra at vi fikk proviantert i døgnkiosken. Igjen passerer vi mange maismarker og stubbmarker, hvor maisen er høstet. Underveis i en hage ser vi en katt, som er bandeleder for en flokk ender. De følger ham trofast rundt i hagen. Men så gjemmer han seg for dem, og de kan ikke finne ham, he he – slem? FOTO 27, 28, 29
Det er ingen hotell i Sigüeira, men Sanne har funnet et herberge, hvor vi har vårt eget dobbeltrom med toalett/bad i bygningen ved siden av. Det er riktig fint, og det er felles kjøkken og stue sammen med to andre rom. Supert, og så i et rolig kvarter. Verten er utrolig søt og hjelpsom. Det er gratis kaffe, te, juice, vann, frukt og kjeks.
Byen er en nyere ”spot”, hvor store lastebiler drønner avgårde på hovedveien i et strekk, et sikkert tegn på sysselsetting og rimelig velstand i området. Det er gode spisesteder og vi finner et rett rundt hjørnet, men det er ingenting å se i byen.
 
O Sigüeira til Santiago de Compostela.

Nå er tiden kommet til at vi inntar Santiago fra nordsiden. Dagens høydekart viser litt opp- og nedstigninger, men ikke noe å være redd for, det blir en lett gå-dag. Vi foretrekker å ta pause og spise frokost etter ca. to timers vandring, men det krever et vannhull. I dag er vi heldige. I utkanten av skogen og industriområdet finner vi Hotel Castro. Perfekt.
Vi vet at de siste fire til fem km. inn til Santiago går gjennom et industriområde, men da vi ikke har gått her før har vi bestemt oss for å gå hele veien inn og ta hele opplevelsen med, god eller dårlig. Den ble god, så det gjør vi helt sikkert også neste gang. FOTO 30, 31
Industriområdet er ganske nytt hvis man skal bedømme etter de fine veiene og pene bygningene med uteområder. Ruten fører oss gjennom artige lokale kvarterer inn i hjertet av Santiago, og det var en god opplevelse.
Dagens enkle etappe er over, vi er i Santiago for ”jeg-vet-ikke-hvilken-gang”, etter dagens lette 16 km. Som vanlig blir vi møtt av sekkepipemusikk ved katedralen, da området her har keltiske røtter. Vi bor i den gamle bydelens mest sentrale gate, Rúa do Vilar, som er en liten gate med bueganger, hvor det ligger forretninger, spisesteder og vårt hotell. I gaten ligger også Café Casino, som kan føres helt tilbake til 1873.
Maximino Magariños (som var en kjent og berømt kunster i Galicia, 1869-1927) har utsmykket lokalet med 36 utskjæringer i tre, og dette er med til å gjøre stedet et besøk verdt. Siden 2002 har det vært café. FOTO 32, 33, 34, 35
Neste dag bruker vi formiddagen til å gå på markedet før vi skal returnere til Málaga. Her kommer bøndene inn og selger sine produkter. I hallene er det nyslaktede griser (og hele grisen blir brukt, ingenting går til spille), geiter, får, høns, kaniner, fisk, deres lekre oster, pølser og skinker, fisk, vin m.m. og utenfor grønnsaker, frukt, krydder, syltetøy, blomster og hva de ellers produserer. De lokale kommer her om formiddagen og handler inn. FOTO 36, 37
Svend synes det kunne være moro å kjøpe noe krydder, så det gjør vi. Vi går ut fra at det er en slags pepper, ”Repolo de Betanzos”. Så for 1 € får vi en liten pose med disse kornene. FOTO 38, 39, 40, 41
Da vi kommer hjem og slår opp hva det er, viser det seg at det er frø fra den kjente galiciske kålen som man lager suppe på. Retten heter Caldo Gallego – så lærte vi noe nytt. Betanzos var jo en av de byene vi gikk gjennom på vår camino.
 
Enda et fantastisk vandreeventyr er over – og igjen med supert vær.

¡Buen Camino!
 
www.sanne-vandreture.com · Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. · +34 63 83 42 42 5 · +45 24 26 36 10 
 

Siste nytt

Ny PSOE–Podemos regjering på vei · Hotel Hilton investerer 2…

Ny PSOE–Podemos regjering på vei Endelig er det fremskritt i forhandlingene om dannelse av en ny re...

Kortnyheter

Til kamp mot brennmanetene · Betalingsmotorveien gjøres grat…

Til kamp mot brennmanetene Myndighetene går hardt til verks for å unngå fjorårets enorme mengder ...

Kortnyheter

Frukt og grønt uten plastemballasje · Toppkarakterer til Má…

Frukt og grønt uten plastemballasje Et lokalt firma som sorterer og pakker frukt og grønnsaker, går...

Kortnyheter

Stor Lego-utstilling til Málaga · Flere og flere røyker · Ny…

Stor Lego-utstilling til Málaga Europas største Lego-utstilling åpner i Málagas lystbåthavn, Muelle...

Kortnyheter

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

Zaragoza

Catedral-Basílica de Nuestra Señora del Pilar er byens desidert største severdighet.   Vi ank...

Utflukter & Reiser

Baronessens Eplekake

Denne måneden synes jeg dere skal prøve noe som er superenkelt. Denne kaken går raskt å lage og den ...

Gastronomi

Rabies i Spania

I en slik situasjon vil de fleste mennesker nok holde seg langt unna. Løshunder bør fanges inn og av...

Tema & Profiler

Utstilling: Osbornetyren – en hyllest

De er fordelt over hele Spania, og på Costa del Sol har vi også noen av dem. Stolt og sterk troner d...

Kultur

Sabor a Málaga: Grupo Gallego – et ledd i distribusjonskjeden

Her i vår artikkelserie om Sabor a Málaga besøker vi ofte små gårdsbruk og produsenter av produkter ...

Gastronomi

Nikki Beach – 20 år med feiringer

Nikki Beach, det familieeide og -drevne internasjonale varemerket for luksusliv og gjestfrihet feire...

Tema & Profiler

Museer i Málaga - MIMMA

do, re, mi, fa, sol, la, ti, do MIMMA også kalt Museo Interactivo de la Música Málaga ”Please...

Kultur

Las Islas – mat, sjel og autentisitet i en vakker symbiose

Restauranten Fairuz ligger sammen med Hotel Las Islas i Torreblanca. Man kommer lett frem til restau...

Gastronomi

Utflukter & Reiser

Zaragoza

Catedral-Basílica de Nuestra Señora del Pilar er byens desidert største severdighet.   Vi ankommer Zaragoza en solfylt ettermiddag. I det fjerne skimter vi de snødekte toppene av Pyreneene hvor solen fremdeles skinner. Foran oss renner Ebro, Spanias mest vannførende elv, og minner mest om et ...

Utflukter & Reiser

En ny fjellkjede, en forlatt gruveby, en eldgammel…

Nå vet jeg jo godt at Sierra de los Filabres ikke er det minste ny... den er kun ny for meg, og sikkert også for mange andre. Denne fine fjellkjeden ligger nord-øst for Sierra Nevada og er litt lavere, men dog over 2000 m.o.h. og meget øde, uberørt og ukjent. Det ligger fem observatorier oppe på top...

Utflukter & Reiser

Torrox Pueblo

En bortglemt perle? Lar du deg charmere av bratte trapper som snor seg oppover fjellsiden mellom små hvitkalkede hus med bougainvillea ved inngangsdøren? Får du fred i sjelen av å sitte på en benk og bare se utover et hav som blinker langt der nede, mens du lurer på om det er Afrika du skimter i de...

Utflukter & Reiser

Kultur

Utstilling: Osbornetyren – en hyllest

De er fordelt over hele Spania, og på Costa del Sol har vi også noen av dem. Stolt og sterk troner d...

Kultur

Museer i Málaga - MIMMA

do, re, mi, fa, sol, la, ti, do MIMMA også kalt Museo Interactivo de la Música Málaga ”Please...

Kultur

Den omreisende flamencodanserinne

Tilfeldige møter på egen hånd Jeg har alltid nytt mine personlige møter i utlandet. Særlig når je...

Kultur

Sport

Arilds Corner

Málaga CF må bli en toppklubb Málaga by som er ”hovedstaden” på Costa del Sol er Spanias ...

Sport

Publikumsfavoritten Cifu

En kriger, en selverklært hipster, en spiller som flykter fra fotballens luksusliv og ikke...

Sport

Victor den 10.

Fulgte i fotsporene til Michael Laudrup og Michel - og kjemper nå for opprykk med Málaga t...

Sport

Annet

Estrella Damm Andalucía Masters 27. – 30. juni

Fantastiske golfrunder hvor følelsene er til å ta og føle på og presset på spillerne øker i løpet av uken. Slik er Estrella Damm Andalucía Masters – golfturneringen hvor det spilles om den ettertrakte...

Golf

2 minutt med sjømannspresten - Mai 2019

En av de mest kjente fortellingene i Bibelen handler om Jesus som metter 5000 mennesker med to små brød og fem små fisk. Det er en mirakelfortelling som man gjerne vil hoppe over fordi den ikke passer...

Annet

Golf April 2019

LOS VIKINGOS SPILTE PÅ CERRADO DEL AGUILA GOLF & RESORT MED ETTERFØLGENDE GENERALFORSAMLING SØNDAG 10. MARS 2019. Costa del Sol levde opp til navnet da 28 Los Vikingos stilte til start søndag 1...

Golf

Tema & Profiler

Rabies i Spania

I en slik situasjon vil de fleste mennesker nok holde seg langt unna. Løshunder bør fanges inn og av...

Tema & Profiler

Nikki Beach – 20 år med feiringer

Nikki Beach, det familieeide og -drevne internasjonale varemerket for luksusliv og gjestfrihet feire...

Tema & Profiler

Kan homoseksualitet kureres?

Søker du personlig utvikling, etterutdannelse eller ny inspirasjon er tilbudet av kurs, foredrag og ...

Tema & Profiler

Cudeca: Bruktbutikkene med et viktig formål

Det er fredag og klokken er 09.55. Utenfor Cudecas nye butikk i Los Boliches, rett ved salgshallen, ...

Tema & Profiler

Norske ildsjeler: Gunvor Sørhus og Odd Fellow

Gunvor tar i mot Det Norske Magasinets utsendte i leiligheten i La Cala de Mijas. ”Jeg har bodd tre ...

Tema & Profiler

Spania – mulighetenes land & Da Bruno

For mange nordmenn har Spania alltid vært et mulighetenes land.Noen har ganske enkelt ønsket seg e...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com