Romernes pleiehjem, Montecorto og Setenil de las Bodegas

Vi har dratt nord for Ronda for å se på de herlighetene som gjemmer seg der. Først skal vi besøke den pleiehjems-byen som de romerske soldatene fikk bygget til seg selv, når de ikke lenger kunne krige. Den ligger på et vakkert platå og heter Acinipo. Selv om det ikke er mye av det igjen kan man se deres fine teater og få et inntrykk av hvordan livet var der for 2000 år siden. Rett ved siden av Acinipo ligger den fine landsbyen Montecorto, som alltid har en overflod av vann og er meget hyggelig. Og endelig, 7 km. fra Acinipo, ligger den helt spesielle byen Setenil, hvis like visstnok ikke er sett noe annet sted i verden.
 
Vi kjører mot Ronda fra San Pedro de Alcántara på A 397 og fortsetter rundt Ronda på A 374. Ca. 15 km. etter Ronda går det en vei til høyre mot Acinipo, eller Ronda la Vieja, som den også kalles. Vi parkerer foran inngangen, og nå kan vi besiktige det spesielle stedet hvor romerne hadde en fin by. Byen er anlagt på et fantastisk platå med loddrette kanter på 3 sider, så det er virkelig en enestående beliggenhet. Byen var utvilsomt meget fin i sin storhetstid fra ca. 200 f.kr. til 300 e.kr. Her var alt som en romer kunne trenge: fine boliger, bad med varmt vann, et stort teater og en herlig utsikt over hele horisonten. De hadde til og med sine egne mynter som ble produsert i byen, og det var stor velstand. I dag er det ikke noe annet igjen enn en del steinrøyser der hvor husene sto, og så det fine teateret. Men allikevel er det moro å gå rundt på platået mellom ruinene og la fantasien ta et steg flere tusen år tilbake i tid. Det som for meg var mest slående var beliggenheten. Tenk å finne et slikt sted å slå seg ned på. Det må ha vært et herlig otium soldatene kunne få her i solen, med fred og ro og vakre omgivelser. Fotoene av Acinipo er utlånt av Junta de Andalucía, for vi møtte stedets sjefsarkeolog, som var så vennlig å sende dem til oss. Se åpningstider på: https://www.facebook.com/acinipoenclavearqueologico/
 
Nå vil vi besøke byen Montecorto, som kun ligger 7 km. fra Acinipo. Vi slentrer inn i byen, bort til det hyggelige torget og videre fremover. I og omkring byen bor det en del engelskmenn, så det er menyer på engelsk hos restaurantene. På et tidspunkt kan vi høre en masse vann renne, og det må vi bort og se på. Det velter vann ned langs en åpen kanal og det undrer oss, for det er jo meget tørt i Sør-Spania i oktober. Men ikke i Montecorto. Vi følger kanalen oppover og kommer til en gate, hvor vi finner et utspring eller nacimiento, og her får vi forklaringen. Saken er den at Montecorto ligger på kanten av Andalucías antagelig største, naturlige underjordiske vannreservoar. Hele området mellom Olvera og Ronda er som en sump, og her, i utallige hulrom, ligger det millioner og atter millioner kubikkmeter med vann. Montecorto ligger på kanten av denne overfloden av vann, så her er det aldri vannmangel. Byen ligger vakkert til ved foten av et lavt berg og oser av idyll og fred, så absolutt en spasertur verdt.
 
På denne utflukten har vi valgt å overnatte i Setenil de las Bodegas, som vi besøkte for 10 år siden. Vi fant en fin leilighet som lå midt i byen på Booking.com, og der kan vi bo 4 personer for 50€. Leiligheten ligger like nede ved elven og rett ved siden av de besynderlige fenomenene som byen er kjent for: hus som er bygget inn under kolossale klipper, ja, det ser helt vilt ut.
Setenil er kjent for sine hus i huler med klipper som tak, men også for sin historie. Byens navn kommer fra ´septem nihil´, som betyr ´syv ganger ingenting´. Med navnet refereres det til at byen var under arabisk herredømme i mange hundre år. De kristne forsøkte gang på gang å erobre den gjennom beleiring, men etter syv beleiringer var byen fremdeles på arabiske hender. Men siden byen var av strategisk betydning, ble de kristne værende, og den åttende gangen, i 1484, lykkes det og muslimene ble fordrevet.
 
Men byen har en historie som er meget lengre enn det, da de hulene som oppsto ved elven Trejos undergravende virksomhet, har vært bebodd siden tidenes morgen. Elven har gravd dypt inn i den myke klippen og har skapt fine huler, som vil ha tiltrukket enhver hjemløs steinaldermann. Med tiden dekket man til hulenes fremsider med murer, og de boligene som ligger på begge sidene av elven er fremdeles huler innerst og mur ytterst. Men klippeuthenget over hulene var så stort at det gikk helt ut over elven, så yttermurene ble bygget ca. 10 m. inne fra elven. Det er det som gjør at byen ser så spesiell ut: voldsomme klipper velter ut over husene, ja det ser nesten perverst ut. Slik er det på den siden av elven som ligger i solen, som heter Calle Cuevas del Sol. Men over på den andre siden av elven, på gaten Calle Cuevas de la Sombra er det så vilt at klippen et sted går så langt ut at to rekker med hus kunne bruke den som tak. Derfor ligger en del av gaten under en klippe og det ser i sannhet besynderlig ut. Vår leilighet ligger like ved siden av klippeoverhenget i nr. 15 Cuevas de la Sombra, så mer sentralt kan det ikke bli.
 
Vi ankommer ved 17-tiden og kaster oss straks ut i en byvandring langs elven på solsiden og videre et stykke, inntil vi krysser elven og går opp til borgen. Borgen var av stor strategisk betydning, og det store tårnet står der fremdeles. Da vi var her for 10 år siden var tårnet stengt, men nå kan man komme inn i det for 1 € og det skal vi jo. I de fine rommene er det diverse historiske parafenalia stilt ut, men det flotteste er taket, hvorfra man kan se ned over byen og helt til Olvera. Rett overfor tårnet ligger byens kirke, som vi også besiktiger. Foran kirken ligger en liten plass med fin utsikt ned over byen til den motsatte siden, så vi er godt fornøyde.
 
På Calle Villa ligger det et våpenhus, hvor man i arabertiden skulle avlevere sine våpen, innen man ble lukket inn i borgen, og i dag er det byens turistkontor. Det var stengt da vi kom, men jeg kan huske at rommet har et meget vakkert loft av tre fra arabertiden. Det bør man se.
 
Når mørket begynner å falle på tar vi en drink på vår leilighets takterrasse, mens vi kikker på klippen overfor og beundrer de kjempemessige hengeplantene, som er 10 - 20 m. lange og kommer veltende ut over klippen. Det lyder en infernalsk larm inne fra bladene, og vi går ut i fra at det må være hjem for tusenvis av gråspurver eller andre småfugler. Det er moro å se og høre det. Vi spiser kveldsmat i en restaurant på solsiden, den første rett etter broen. Her serverer de deilig mat. Det er kun utendørs servering, så husk en varm trøye. Det er dog massevis av andre restauranter, som man kan se på Tripadvisor.
 
Neste morgen vil vi ut og vandre, og vi har funnet en fin rute som går langsetter elven i retning av Alcalá del Valle, som ligger ca. 7 km. nord for Setenil. Vi går opp mot borgen og tar til høyre rett etter at vi har passert tunellen. Nå går det nedover forbi rensningsanlegget og videre: Vi følger bare ruten Los Molinos og nyter den herlige freden som hersker her langs elven. Etter ca. 4 km. kommer vi til asfaltveien som fører til Alcalá og her snur vi og går tilbake til bilen.
 
Vi kjører nå til Alcalá, for damen i borgtårnet har anbefalt oss et sted hvor vi kan få lunsj: La Piscina municipal. Etter et par forespørsler finner vi det kommunale svømmebadet litt utenfor byen, rett overfor bensinstasjonen. Navn og adresse er: Las Errizas, Ctra. Alcalá-la Atalaya Km 0.5, 11693 Alcalá del Valle, Cádiz. Og vi må gi tårndamen rett. Restauranten ligger vakkert til med utsikt utover fjell og marker, og de serverer herlig mat. Selve poolen er stengt, men restauranten Las Errizas er helt topp, og det er fine rom som man leie og bo i. En absolutt hit. Og igjen, nok en gang, fryder vi oss over dette landet, før vi vender nesen hjemover.
 
ps romerne2

Flamenco Campers - på eventyr med fire hjul under åpen himmel

Gonzalo, eier og grunnlegger av Flamenco Campers, tar imot oss i sin vognpark i Alhaurin de la Torre. Parken består av ni campervans, og den som vi skal bo og kjøre i denne weekenden heter «Merche». Merche er en Mercedes Viano Marco Polo Westfalia – en slik hvor man kan slå opp et telt oppe på toppen av campervanen, slik at fire personer kan sove i den. Akkurat som de andre camperne med karakteristiske polkaprikker på sidene, har også denne campervanen et pikenavn.
 
Det smarte, kompakte og fleksible designet som campervans tilbyr gjør det enkelt å ta med deg alt du trenger når du drar på ferie på farten. Med deg på hjul har du din seng, bord, stol, klesskap, kjøleskap, kjøkkenvask..
 
Gonzalo forteller at det hele startet med en enkelt VW campingbil for noen år siden: ”Jeg og min kone Carolina hadde dratt til England i en gammel VW campingbil for å delta på verdens største campervan-festival for Volkswagen. Der møtte vi mange som drev forretning med å leie ut campervans, og så tenkte vi at ”hvis man kan drive fornuftig forretning med dette i et land som England, som kun har en brøkdel av de solskinnsdagene som vi har i Spania, så kan vi også kopiere konseptet til Andalucía,” forteller Gonzalo, som straks etter gikk i gang med å kjøpe inn en campervan – og siden kom flere til.
 
Vi får en grundig rundvisning i Merche av Gonzalo, og det er absolutt nødvendig, for et slikt kjøretøy er sinnrikt innredet, så hver eneste ting har en bestemt (ofte skjult) plass. Gonzalo åpner kjøkkenskuffen og utbryter forferdet ”Det her går jo slettes ikke!”, hvorpå han styrter inn på lageret. Få sekunder senere kommer han tilbake med det som han kaller ’campervanens viktigste redskap’ – en korketrekker – og et fåreaktig smil rundt munnen.
 
Etter rundvisningen, og nå med korketrekker, kan vi så trille ut i det spanske landskapet, på vei mot nye eventyr under åpen himmel.
 

Slik foregår det:


Lander du i Málaga, blir du hentet av Gonzalo hvis du avtaler det med ham god tid i forveien.
Føreren av camperen skal være eldre enn 28 år, og ha hatt sertifikat i minimum tre år. Det rekker med et ”Klasse B” førerkort.
Minimum leieperiode er fire dager.
Forsikring er inkludert med en egenandel på 600 €, og veiassistanse er inkludert i prisen.
De fleste av Flamenco Campers campervans har fire sengeplasser.
Du kan ta med din hund mot et tillegg i prisen, men bare dersom det er avtalt på forhånd med Flamenco Campers, siden det er kun noen av deres campere som er egnet for å ta med hunder.
Finn mer informasjon om priser og annet på www.flamencocampers.com og se flotte, inspirerende fotos på Instagram @FlamencoCampers
 

En Campervan betyr ferie uten forhindringer. Der som du parkerer kan du tilbringe natten – hvis det da ikke strider imot lokale restriksjoner. I Spania kan man overnatte de fleste steder i sin campervan, så lenge man ikke slår opp markiser og setter frem bord og stoler. Dog er det ofte mer komfortabelt å leie plass inne på en campingplass, hvor det er bad og toalett.

Glamping i olivenland

Glamping er et ord som er satt sammen av ´glamour´ og ´camping´. Glamping er altså glamorøs camping. Det kan være camping i spesielle telt som er lekkert innredet og har eget bad, eller det kan være overnatting i små fine hytter eller huler. Moro er det i alle fall. Vi fant et fint glamping-sted her i Málaga provinsen, litt nord for Archidona, hvor vi overnattet i en vakkert utsmykket jurt. En jurt er et rundt telt som er dekket av filt eller dyreskinn, og som blir brukt av nomader, særlig i Mongolia. Men her er det altså satt opp to jurter ved den lille B&B Casavalledeoro, litt øst for Villanueva de Algaidas, og nå skal vi ut og glampe og utforske området mellom Villanueva de Algaidas og det store vannreservoaret ved Iznájar.
 
Før vi tar jurten i besittelse skal vi ut og utforske naturen rundt omkring Villanueva de Algaidas, som er en helt ukjent by for oss. Det bor over 4000 mennesker i byen, og de fleste lever visst av å dyrke oliven. Det er en hyggelig by med en del barer og restauranter, og good vibes. Vi parkerer på gaten som fører inn til byen, og går bort til det sentrale torget. Her er der satt opp en skulptur av den kjente billedhuggeren Miguel Berrocal, som kom fra byen. Og ja, vi vil jo ut og vandre, så la meg like godt slå et slag for nettsiden og appen Wikiloc.

På nettsiden www.wikiloc.com kan man finne over 7 millioner vandre- og sykkelruter i hele verden. Det betyr at hvor man enn i verden befinner seg, så kan man finne en vandrerute. Vi hadde derfor gått inn på siden, og da vi skrev Villanueva de Algaidas i søkefeltet kom en masse ruter opp. Vi valgte en som virket passende, og den skal vi nå ut på. Når man laster ned ruten, kommer et nummer opp. Det skriver man ned. Når man også har lagt inn appen (gratis) på sin smartphone fra App-store, så åpner man den og kikker under navigate. Helt nederst er det et felt, hvor man kan skrive nummeret inn. Så trykker man på apply filter. Nå kan man se ruten og så trykker man på save. Nå ligger ruten under saved trails. Når man så står ute og er klar til å vandre, velger man den ønskede ruten og trykker på follow route. Så begynner man bare å gå etter streken. Mens man går følger man med på displayet for å sikre seg at man ikke går feil. Jeg kan ikke skryte nok av denne appen med tilhørende nettside, og jeg tror nå at jeg er kommet i vandrehimmelen. Prøv selv, det er helt fantastisk.

Så, utrustet med vår app drar vi ut på en herlig 9 km. lang tur rundt omkring Algaidas. Vi starter på plassen og går nedover Calle Las Flores, som går over i Camino Albayzin. Vi kjente ikke til byen og omegnen i det hele tatt, men det viser seg at vi kommer ut på en spennende tur. Vi passerer en stor skole og etter en stor industribygning på venstre hånd, svinger vi til venstre. Nå forlater vi byen, og etter å ha passert et mystisk sted med skrot og hundebjeff, kommer vi ut i en olivenlund, som viser seg å ligge på kanten av et stup. Vi kan gå bort til kanten og se et loddrett dropp på ca. 50 m. Her oppe er alt idyll og byen ligger nede i en dal på vår venstre side. Plutselig kommer vi til en kjempestor treskeplass, og det viser seg at den er laget av romerne! Hallo! Her sto de altså og tresket korn for 2000 år siden.

Vi fortsetter langsetter kanten inntil våre spor krysser en vei og går deretter ned gjennom en olivenmark til broen Los Patos, over bekken Bebedero. Etter broen svinger vi til venstre bortover en vei som løper parallelt med bekken. Etter 5-6 km. ankommer vi bydelen Atalaya, som ligger nord for bekken.
 
Men hva er nå det? Her ser vi gud hjelpe meg et skilt for en pilgrimsrute som går fra Málaga til Santiago. Det er nytt for meg at en slik rute er laget, og den er da også ganske ny. GR 245 heter den, og den er fint markert med den gule muslingen på blå bakgrunn. Det er La Diputación de Málaga vi kan takke for dette initiativet. Hurra! Vi møtte en ekte pilgrim og spurte ham ut om overnattingsmuligheter i landsbyene. Og jo, det var etablert herberger de fleste steder, og i Algaidas var han 4 dagers vandring fra Málaga. Ai, ai, hvor det kribler.

Vi kan nå bare følge GR 245 tilbake til Algaidas sentrale plass og det fine er at denne ruten tar oss ned til bunnen av bekken Bebedero, som har gravd en enorm kløft her. En gammel romersk bro fører over bekken og det er interessante huler i kløftens bratte sider. Her nede finnes det noen gamle ermitas, altså små helligdommer, som er hugget ut i kløftens sider av araberne som bodde her i det 9. århundre. De kan fremdeles besøkes, men vi kunne dessverre ikke finne dem.

Men på veien ut av kløften støtte vi på ruinene av det gamle klosteret Nuestra Señora de la Consolación. Meget spesielt ser det ut. Vi følger ruten bortover enda et vannløp og opp i byen, og om ikke lenge står vi atter en gang på den sentrale plassen. En herlig rute var det, og vi er riktig fornøyde.
 
Og nå skal vi ut og finne vår glamping-plass, som ligger litt øst for Villanueva de Algaidas, på Carretera MA 6100 mellom km. 2 og 3. Se kart og veibeskrivelse på www.casavalledeoro.com.

Vi blir meget vennlig mottatt av det belgiske paret Tatienne og Joost, som har drevet dette B&B med værelser og jurter i et par år. Stedet ligger midt i en liten olivenlund og alt er tipp-topp. Det legges vekt på økologi og autentisitet, og det serveres lekkert hjemmebakt brød og diverse herlige ting til frokost. Tirsdag, torsdag og lørdag serveres det en 3-retters kveldsmeny tilberedt av vertskapet til 25 € pr. person. Vi kom på en torsdag og kunne derfor nyte en fin meny ved et stort bord sammen med de andre 7 overnattende gjestene. De fleste var belgiere, men det gikk fint å snakke sammen på engelsk, og det var superhyggelig.
 
glamping3

Vår jurt var vakkert og smakfullt innredet og det var et privat bad 20 meter unna. Helt og aldeles glamorøst. Vi sov godt i jurten og da den er åpen opp til himmelen, kunne vi se stjerner hvis vi ellers var våken. Man kan kun reservere minimum 2 overnattinger, så det føltes som en herlig lang glamping-ferie. Husk morgenkåpe og sandaler for turen over til toalettet.

Neste dag ville vi vandre et stykke av pilgrimsveien GR 245 fra Villanueva de Algaidas bydelen Atalaya til Cuevas Bajas. Dette stykket av GR 245 løper sammen med GR 249 (Gran Senda de Málaga – den 650 km. lange vandreruten i utkanten av Málaga provinsen), GR 7 (vandrerute fra Tarifa til den franske grensen) og E 4 (vandrerute fra Tarifa til Hellas – den ender på Kreta – 10.500 km.) Ja, ja – det blir ikke i dette livet at vi slipper opp for vandreruter, og det gleder min vandrersjel.

Turen til Cuevas Bajas fra Atalaya er kun på små 8 km. med ca. 200 høydemeter, så den klarer vi om formiddagen. Ruten går opp på et høydedrag og deretter ned igjen gjennom fine olivenlunder – ja, det er ikke annet enn oliventrær så langt øyet rekker.

I Cuevas Bajas spiste vi matpakke nede ved Genil-elven, som jo har sitt utspring i Sierra Nevada, men det var ikke så mye som en dråpe vann i den. Hvor synd, det mangler altså regn her i september.

Nå kjører vi så videre til den store demningen over Genil-elven – der den danner vannreservoaret Embalse de Iznájar. Vi krysser demningen og kikker ut over vannreservoaret, som er mindre enn halvfullt. Det er et litt trist syn, når det kommer for mye kant til syne, men hva kan man gjøre? Vi fortsetter videre til byen Iznájar, som ble anlagt på en klippe av araberne på 800-tallet.
 
Iznájar er en meget fin by som har en masse miradorer (utsiktspunkter), fordi den ligger så høyt. Vi går rundt i byen og bevitner det hele utenfra: den gamle borgen Castillo Hisn Ashar (lukket), det gamle kornlageret (posito – nå bibliotek – lukket), den fine kirken på toppen (lukket). Dog var turistkontoret beliggende i porten opp til borgen åpen, så jeg gikk inn og spurte hvorfor det hele var lukket og hvorfor de ikke hadde skilter oppe med åpningstider på de nevnte severdighetene. Jo, – det stod jo her, ved inngangen til turistkontoret. Men oppe på selve bygningene? Nei, for der blåste de vekk! Holy Moses for en dårlig unnskyldning. Så anskaff noen metallskilt og skru dem opp så de henger fast der! Damen lo litt flaut og takket meg for mitt gode råd! Socorro, sier bare jeg.
 
Vel, tilbake i jurten var det tid til en hvil før vi dro inn til Algaidas for å spise. Her fant vi en autentisk bar / restaurant kalt San Isidro, og her fikk vi en herlig ensaladilla rusa og deilig spansk mat for nesten ingen penger. Men Tatienne kjenner flere restauranter i byen.
 
Oppløftet etter enda en herlig utflukt til nye ukjente områder i dette nydelige landet drar vi hjemover i godt humør.
 
glamping2
 
Man kan se og laste ned vår vandrerute på wwww.elsebyskov.com under Hikes / Maps og Routes / La Danesa

En weekend i Córdoba

Córdoba er en av de mest fotgjengervennlige byene du kan tilbringe en weekend i.

Selve sentrum er ikke uoverkommelig stort, og de fleste severdighetene kan nås til fots innen en rimelig tid. Du får kultur for alle pengene i denne byen, som forteller en rik historie om jødedom, romerriket, kristendom og islam.

cordoba1Mesquitaen

Et ”must see” når du er i Córdoba er mesquitaen, som i dag fungerer som katedral, og som er byens største attraksjon. Den vil du kunne finne mye informasjon om overalt, og den skal derfor kun nevnes kort her.
Når du skal kjøpe billett, kan det anbefales å gå over til billettmaskinen som står rett ved siden av billettluken. Her er det mye kortere kø.
Med din billett i hånden kan du nå gå tvers over appelsintorget og inn i mesquitaen, hvor du kan se de berømte doble (og dobbeltfargede) buene.
Kommer du tidlig nok, kan du komme gratis inn og oppleve den helt autentiske stemningen, når det er morgenmesse i kirken kl. 8.30-9.30 alle dager unntatt søn- og helligdager. Du skal bare være stille under gudstjenesten.
 
Entre: 10 € - halv pris for barn og handicappede.
Tidsforbruk: ca. en time

Córdobas Synagoge

Gatene i det jødiske kvarteret er mange, små og kronglete. Det finnes ikke et kart som er nøyaktig nok til å lede deg til synagogen på første forsøk, men når du først har vært der vil du oppdage at du passerer den igjen og igjen. Det er ikke mye å se, men det er allikevel verdt å kikke innom den lille, velbevarte synagogen.
 
Entre: Gratis.
Tidsforbruk: 5-10 minutter.

Casa de Sefarad (Museum)

Før man besøker synagogen, anbefales det å besøke museet ’Casa de Sefarad’, som ligger i samme gate som synagogen. Sefardisk jødedom betyr de jødene som kom fra Spania og Portugal. I flere århundrer levde muslimer, jøder og kristne side om side i Córdoba, hvilket museet skildrer spesielt godt. Museets små rom er innrettet slik at man tas på en kronologisk reise i historien, og det er rikt illustrert og fortalt underveis.
 
Entre: 3 €
Tidsforbruk: 30 – 45 minutter.

La Casa Andalusí (Museum)

Ca. 30 meter fra Casa de Sefarad ligger museet La Casa Andalusí, som er et hyggelig lite museum med en sal dedikert til papirfremstilling. Dessuten er det en flott myntsamling der. Museet er fotoverdig og flott å besøke især om kvelden, når stearinlys lyser opp rommene ute og inne. Det er utrolig vakkert med en liten blomsterdam, som det sikkert finnes et hysterisk antall fotos av på Instagram, men liker man informative museer er det Casa de Sefarad man skal besøke.
 
Entre 3,5 €
Tidsforbruk: 10-15 minutter.

Puente Romano

Den romerske broen som strekker seg over elven Guadalquevir, ble opprinnelig bygget 100 år f.Kr., men det meste av konstruksjonen stammer i dag fra den mauriske rekonstruksjonen i det åttende århundre. Det tar ikke lang tid å krysse broen, som i seg selv byr på en hyggelig spasertur. Ved enden av broen venter en av Córdobas beste fotomuligheter, hvis man går turen til slutt på dagen. Når solen går ned over Córdobas gamle bydel er det nemlig et helt spesielt syn, som det er verdt å fange på et bilde. Når det er sagt, er bydelen på den andre siden av broen ganske ordinær og ikke verdt tiden din, hvis du har mer igjen å utforske i den gamle bydelen.

Medina Azahara - ruin-by utenfor byen

Denne ruin-byen finner du utenfor den vestlige delen av Córdoba. Byggingen startet på midten av 900-tallet og fungerte, i de ca. 70 år byggverket fikk lov å bestå, som Andalucías egentlige administrative hovedstad. Man går rundt i seremonielle haller, moskéer, bad, private gemakker og staller, når man vandrer rundt mellom ruinene som brer seg ut på et gigantisk areal.
Du kan ta bussen ut til ruinene fra sentrum (turistkontoret selger disse bussbillettene). Enten man kjører med buss eller bil ut dit, stopper man ved et museum ved foten av ruinene, hvorfra det går en buss opp til selve ruinene. Museet er gratis å besøke, og det anbefales å orientere seg her før man tar bussen.
 
Entre: gratis, men det anbefales å booke en guidet tur for å få maksimalt ut av besøket. De guidene som vi smuglyttet til, kunne i alle fall fortelle noen interessante og levende historier.
Tidsforbruk: ca. 1,5 timer
Mer informasjon og booking av guidet tur: www.medinaazahara.org

cordoba2Salon de Té

Córdobas mest autentiske opplevelse fås uten tvil i ’Salon de té’, som ligger på Calle Buen Pastor. Her kjemper tekokerne om kapp med vannpipene, mens folk i alle aldre inntar glovarm te fra de små, karakteristiske marokkanske glassene med gullinnfatning. Personalet er like autentisk som atmosfæren, og te blir servert på fat fra store kjeler og distribueres på et øyeblikk ut i de tilstøtende salongene i to etasjer. Dette stedet er så autentisk at man bare skal knipe øynene sammen litt for å kunne forestille seg hvordan et slikt tehus har fungert i Córdoba for flere århundrer siden. En liten kanne med te koster omkring 3 €, og så kan man kjøpe et stort utvalg av lekre arabiske kaker, som er på display ved disken.

Restauranter

Går man utenom de klassiske turistfellene som har en meny med 12 forskjellige retter av paella, men kun en mikrobølgeovn på kjøkkenet, finnes det tonnevis av riktig gode restauranter i Córdoba. Det er ikke vanskelig å skille klinten fra hveten, for det er tydelig forskjell på de restaurantene hvor du får en gastronomisk opplevelse i særklasse og dem med paellamenyen (dem skal man for øvrig holde seg unna i enhver by). Se bare på innredningen, og om det skiltes med ”gastro” og lokal vin, så kan du ikke gå galt i byen. Det Norske Magasinets utsendte besøkte La Tapería, som ligger på Calle Romero bare et steinkast fra mesquitaen, hele to ganger, hvilket sier noe om kvaliteten. Deres ”Tataki de cerdo” kan spesielt anbefales.
Alt på et sted. Slik er det å besøke Mercado Victoria, som ligger på Paseo de la Victoria på det avlange parkområdet som ligger rett vest for og helt tett på sentrum. Du vil lukte det før du ser det, for duften av mat når nesen lenge før man rekker å få øye på gourmet-markedet, som byr på et virvar av forskjellige lands mat. Italiensk, indisk, vietnamesisk, argentinsk... Side om side ligger bodene, hvis mat du kan nyte på de tilhørende bord og stoler rundt omkring på markedet.

Shopping

El Zoco markedet, som ligger rett bak Museo Taurino på Calle Judíos, byr på håndlaget brukskunst og smykker, etc. Selve markedet holder til i en patio, som i seg selv er ganske vakker. Foruten markedet finnes det også sølvsmeder og lærverksteder rundt patioen.
Om man foretrekker mer tradisjonell shopping med glitrende vinduspartier skal man finne veien til Plaza de las Tendillas, ”De små butikkers plass”, hvor de tre største gatene utgår fra. Det er for øvrig også på denne plassen man finner turistkontoret.

Festival de los patios 2018

Det konkurreres om å kunne presentere den vakreste gårdshagen når innbyggerne i Córdoba deltar i den årlige hagefestivalen. I hele begynnelsen av mai kan man således nyte de små, åpne gårdshagene som er pyntet, passet og pleiet etter alle kunstens regler. Videre er det levende musikk i gatene alle dagene, og generelt fint pyntet opp i hele sentrum.
Patiofestival avholdes 1. - 13. mai i 2018.

Fra Málaga til Córdoba

Tog fra Málaga stasjon: ca. to timer. Man kan gå fra Córdoba stasjon til sentrum på 10-15 min.
Med bil: ca. en time og 50 minutter

Molvízar, Romerstien og Sierra del Chaparral

Molvízar er en liten landsby, som ligger godt gjemt i skjørtene av Sierra del Chaparral i Granada provinsen, litt nord for Motril.

I gamle dager skulle man være heldig hvis man kom over Molvízar, men nå går den nye motorveien like syd for byen og det er avkjørsel til den og skilter, så nå blir den nok bedre kjent. Byen er hyggelig og meget tradisjonell, der den ligger med ryggen til fjellkjeden og skuer ut over Middelhavet. I dens bakgård finnes den meget fine stien kalt Romerstien, som er en perle av en vandretur på ca. 10 km. Vi skal ut og vandre i Sierra del Chaparrals skjørt og drikke øl i Molvízar.
 
Vi som var unge i 60- og 70-årene husker kanskje den amerikanske TV-serien High Chaparral, som gikk på TV i 4 år, og var en drabelig historie om en kvegbonde og hans konflikter med indianerne. De fleste stedsnavnene i den nye verden ble kopiert fra immigrantenes hjemland, så her befinner vi oss i den opprinnelige Sierra del Chaparral, og den ligger altså i Granadaprovinsen. Her er det verken kvegbønder eller indianere. Her er det heller ingen romere, selv om navnet på vår vandresti antyder det. Hva det derimot er her, er vennlige og fredelige folk, vakker natur og en herlig sti.
 
For å komme frem til Molvízar kjører vi langs motorvei A7 på det nye stykket mellom Almuñecar og Motril, og tar avkjørsel 322. Vi følger skiltene mot Molvízar og kjører inn i byen, som har omkring 3000 innbyggere. De lever fortrinnsvis av landbruk, for turister er det ingen av - ikke en eneste. Men det er ca. 10 utenlandske familier som har slått seg ned i byen, så et visst internasjonalt tilskudd er det. Dessuten er det 9 barer, et par forretninger og banker, og en kjempestor kirke. Byen har ikke noen nettside, hvilket ellers er vanlig for selv den minste landsby i disse internett-tider, så det sier nok noe om at bystyret bare ønsker at byen får være i fred. Hvis man vil besøke en virkelig tradisjonell spansk landsby helt uten dikkedarer, så må Molvízar være stedet. Her leves livet i ro og fred som alltid. Kjedelige regler slik som moms og byggetillatelser tar man ikke så tungt, så her kan man leve som man vil uten for mye innblanding fra myndighetene. Det nærmeste politiet befinner seg i Motril, 30 km unna, og det er ingen kriminelle her, så hva mer kan man ønske seg?

Vår tur starter på den sentrale plassen, Plaza de la Constitución. Herfra går vi opp langs Calle Real, forbi PSOE baren og den kjempestore kirken, som var lukket da vi gikk forbi. Lenger oppe passerer vi det nye museet, som ligger i en gammel mølle som er vakkert restaurert. Museet er kun åpent ved festlige anledninger, fikk jeg vite av en av de lokale, men pyttsann, vi har jo sett rikelig med gamle landbruksredskaper. Vi fortsetter oppover og etter en sving går vi rett ut på Calle Barrio Alto. Herfra ser vi nå en stor uferdig bygning, som muligvis skulle ha vært et sykehjem. Den ene halvdelen av bygningen er ferdig og er visstnok sosiale boliger. Vi skal følge veien rundt ´sykehjemmet´, og nå er vi ute av byen og det begynner å gå oppover. Belegningen veksler mellom grus og sement, og i de neste 2,5 km går det oppover. Vi tar det med ro og nyter utsikten opp mot fjellene og ned mot havet. Vi går og kikker opp på Sierra del Chaparral og kan se fjellkjedens høyeste punkt, La Guindalera, 1073 meter over havet. Det må bli en annen gang, for akkurat nå har vi nok å gjøre med å komme opp på Romerstien. Ingen vet for øvrig hvorfor stien har dette navnet, men det er nokså passende, selv om det ikke er noen romere her.
 
Vår tur er en rundtur på 10,5 km med ca. 350 høydemeter opp og det samme ned, så det krever sin kvinne. Etter ca. 3 km. fra begynnelsen er det slutt på oppstigningen, og i en gaffel ved et grønt hus med en masse hundebjeff tar vi den høyre stien. Nå flater det ut, hurra! Etter en liten stund kommer vi til et fint piknik-sted med bord og benker og flott utsikt. Det er visst EU-midler med i spillet, for denne stien er bygget etter alle kunstens regler, og lenger borte ser vi da også et EU-merke, så takk for det.

Et par hundre meter etter piknik-stedet ser vi en sti som tar av mot venstre. Den skal vi ta, og vi hopper over en liten grøft for å komme opp på stien. Der står et skilt med ´ild forbudt´, hvor stien starter. Det er en herlig sti, som om ikke lenge fører til et rundt steininngjerdet utsiktspunkt (mirador) med et tre i midten. Her står vi litt og bare beundrer det hele. Vi speider etter romere eller deres etterlatenskaper, men ser ikke noe av den slags. Vel, navnet må forbli et mysterium. Etter miradoren svinger stien og går på dramatisk vis rett bort mot enden av en kløft. Her renner det en bekk og det er satt opp bord og benker i skyggen av store eukalyptustrær. Det er også et oppbygget kildeutspring, men nå i desember er det ikke vann i det. Vi tar en hvil og spiser våre matpakker her i den deilige skyggen, hvor bekken klukker.

Nå skal vi litt oppover, men kommer snart opp på et herlig langt stykke med flat sti, som på et sted går mellom to klipper. Det er meget flott. Stien fortsetter rett frem, inntil den deler seg. Her kan man velge den enkle versjonen (til høyre) og den lengre versjonen med flere høydemeter til venstre. Vi er jo friske pensjonister, så vi tar den til venstre, som går litt oppover innen den atter en gang flater ut. Stien til høyre går direkte tilbake til Molvízar i juvet mellom mandeltrærne, og er også fin. Den er nok 2-3 km. kortere.

Den venstre stien flater snart ut og følger fjellsiden høyt over dalen. På et tidspunkt mister vi Molvízar ut av syne og er kommet nokså langt mot øst. Stien munner ut i en grusvei i et T-kryss, og her skal vi gå til høyre. I dalen under oss ser vi en del jurter (mongolske telt) og undrer oss over hva de gjør her. Snart passerer vi huset Peñoncillo de la Gitana, og så er vi på rett vei. Vi følger bare betongveien som svinger seg en del, og om ikke lenge får vi nok en gang øye på byen og deretter kirkegården. Her, høyt over kirkegården, velger vi veien til høyre og om ikke så lenge kommer vi ned dit hvor den enkle stien kommer ut ved et stort skilt med info om Sierra del Chaparral. Vi fortsetter forbi kirkegården og inn i byen.

Her finner vi frem til PSOE-baren på Calle Real, for nå skal ganene leskes. PSOE-baren er av den gamle typen, som serverer store tapas til ølene, så vi er meget fornøyde. Og det må man jo være, når det nå hverken finnes is eller kaker i Molvízar.

Se og last ned våre GPS spor på www.elsebyskov.com under Hikes -> maps and routes. Vent til en link lastes opp, og gå inn under La Danesa. Her finner du både ruten på et kart, samt GPS-sporet. God fornøyelse. Stor takk til Ann, Carl og Annette.

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

Den nye sjømannspresten

Men vent litt, vi kjenner da dette ansiktet fra før av. Har ikke hun vært sjømannsprest på Sjømann...

Tema & Profiler

Nordahl Grieg - Spansk sommer - Verano español

Nå er boken gitt ut som tospråklig utgave for første gang - i Spania! Nordahl Grieg var en av sin t...

Tema & Profiler

Veronica Winsents – en norsk entusiast med glødende lidenskap for hester

For de fleste er jobben et nødvendig onde som man må ha for å leve, og det er få forunt å gå gjennom...

Tema & Profiler

Norske ildsjeler - Vibeke Montero

”Living the dream” – det er en dekkende beskrivelse av Vibekes liv. Hun lever nemlig av å lage reise...

Tema & Profiler

Velkommen

Da er vi allerede kommet halvveis i februar, og for mange er optimismen for 2018 fremdeles sterkt gl...

Nyheter

2. min. med sjømannspresten

Din Gud. «Jeg er Herren din Gud» (2 Mos 20,1) Slik er innledningen til de ti bud. Gud sier: «Jeg er...

Annet

Utflukter & Reiser

Romernes pleiehjem, Montecorto og Setenil de las B…

Vi har dratt nord for Ronda for å se på de herlighetene som gjemmer seg der. Først skal vi besøke den pleiehjems-byen som de romerske soldatene fikk bygget til seg selv, når de ikke lenger kunne krige. Den ligger på et vakkert platå og heter Acinipo. Selv om det ikke er mye av det igjen kan man se d...

Utflukter & Reiser

Flamenco Campers - på eventyr med fire hjul under …

Gonzalo, eier og grunnlegger av Flamenco Campers, tar imot oss i sin vognpark i Alhaurin de la Torre. Parken består av ni campervans, og den som vi skal bo og kjøre i denne weekenden heter «Merche». Merche er en Mercedes Viano Marco Polo Westfalia – en slik hvor man kan slå opp et telt oppe på toppe...

Utflukter & Reiser

Glamping i olivenland

Glamping er et ord som er satt sammen av ´glamour´ og ´camping´. Glamping er altså glamorøs camping. Det kan være camping i spesielle telt som er lekkert innredet og har eget bad, eller det kan være overnatting i små fine hytter eller huler. Moro er det i alle fall. Vi fant et fint glamping-sted her...

Utflukter & Reiser

Kultur

Skriverne på Solkysten gir ut bok!

Skriverne på Solkysten er en undergruppe av Norsk Forening på Costa del Sol, som ble startet i 2014 ...

Kultur

Sabor a Málaga: En gastronomisk aften

En gastronomisk aften i Málagas byråd sammen med Sabor a Málaga, som hadde invitert kystens journali...

Kultur

Lesertilbud: Robert Wells

Bli med Det Norske Magasinet på en unik konsert i Mijas 14. oktober! Han er kjent over det meste av...

Kultur

Sport

Storkampene står i kø på La Rosaleda

Som tabelljumbo i La Liga er ikke utgangspunktet det beste for Málaga CF denne vårsesongen...

Sport

DYNAMOEN - Den 33-år gamle Manuel Iturra fra Chile forlot Má…

Det virket ganske uforståelig at den chilenske landslagspilleren Manuel Iturra i 2013 forl...

Sport

Borjas håp brast

Den 25-årige forwarden frøs i Wales, men varmen på Costa del Sol bragte ham ikke tilbake p...

Sport

Annet

2. min. med sjømannspresten

Din Gud. «Jeg er Herren din Gud» (2 Mos 20,1) Slik er innledningen til de ti bud. Gud sier: «Jeg er Herren din Gud»   I følge Martin Luther er ordet ‘din’ det vanskeligste ordet å tyde i hele ...

Annet

Samspill og inkludering

Marco Elsafadi er opptatt av kraften som oppstår i relasjonen mellom mennesker – på godt og vondt. Livet handler om samarbeid. Mennesker bygger hverandre opp og bryter hverandre ned daglig. Er vi bevi...

Annet

God Jul, og Godt nytt skoleår

Julestemningen satt fra første nummer da elevene ved Den Norske Skolen, Malaga leverte årets juleforestilling til sine foresatte, den siste skoleuken før juleferien. Showet ble åpnet av to solister fr...

Annet

Tema & Profiler

Den nye sjømannspresten

Men vent litt, vi kjenner da dette ansiktet fra før av. Har ikke hun vært sjømannsprest på Sjømann...

Tema & Profiler

ME-TOO

I Amerika og i hele Europa snakkes det for tiden mye om ME-TOO.Den ene etter den andre står frem m...

Tema & Profiler

Veronica Winsents – en norsk entusiast med glødende lidenska…

For de fleste er jobben et nødvendig onde som man må ha for å leve, og det er få forunt å gå gjennom...

Tema & Profiler

Nordahl Grieg - Spansk sommer - Verano español

Nå er boken gitt ut som tospråklig utgave for første gang - i Spania! Nordahl Grieg var en av sin t...

Tema & Profiler

Norske ildsjeler - Vibeke Montero

”Living the dream” – det er en dekkende beskrivelse av Vibekes liv. Hun lever nemlig av å lage reise...

Tema & Profiler

De usikre pensjonene

Det har blitt strammet inn på dem – men det er langt i fra nok. De spanske pensjonene henger i en t...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com