Anonyme Alkoholikere

En oppfatning av alkoholisme kan ofte være et skittent, dårligt holdt hjem, slitte klær, et hjemløst og forfallent menneske. Slik behøver det bestemt ikke å være. En alkoholiker kan være deg, meg, et familiemedlem, en venn eller personen vi møter på gaten. Alkoholikeren kan være den du minst forventer å være det.
 
Det Norske Magasinet har nylig besøkt Anonyme Alkoholikere (AA), da gruppen holdt et av sine åpne møter i Fuengirola. Mange av gruppens møter er lukket, men med jevne mellomrom holdes åpne møter hvor pårørende og nærstående samt andre interesserte kan være med. Dog er det her viktig å nevne at de som opplever å ha problemer med alkohol alltid er velkommen.

Slik fungerer det

AA fungerer på den måten at deltagerne får støtte til å holde seg edru gjennom et 12-trinnsprogram, som er det AA baserer seg på. Dette 12-trinnsprogrammet finner man i boken Anonyme Alkoholikere, også kalt ”Storeboken”. Her beskrives alkoholisme som den kronisk medisinske sykdommen det jo er, sammen med 12-trinnsprogrammet som gir steg-for-steg instruksjoner for å holde seg edru, samt de 12 tradisjonene som beskriver AAs holdepunkt. I AA finnes også mer litteratur samt en fadderordning, hvor en alkoholiker som har gjort visse fremskritt deler sin erfaring og er der som en støtte for en annen alkoholiker som forsøker å bli tørrlagt ved hjelp av AA.
 
Hos AA er det ingen hierarki. Det er altså ingen som er høyere eller lavere i rang, eller mer eller mindre verdt enn noen annen. Det innebærer at det heller ikke finnes noen bestemt ordfører på gruppemøtene – hvem som helst i gruppen kan lede et møte. Og det er nettopp møtene som er hjertet i AA. De som kommer på møtene er alkoholikere med forskjellig grad av edruelighet, som møtes for å dele erfaringer, hvilket hjelper dem til å holde seg edru.

Besøk på et møte

Møtet som Det Norske Magasinets journalist deltok på var preget av et sterkt samhold, respekt og ydmykhet. Her kommer hennes beretning:
”Vi starter med å ta plass på hver vår stol i en sirkel, hvorpå personen som akkurat denne ettermiddagen valgte å åpne møtet hilser velkommen, forteller at jeg som journalist er med denne dagen, og deretter leses AAs grunnlov opp samt dagens tema.
Etter dette veksler deltakerne på å ha ordet. Hver og en som ønsker å si noe begynner med de velkjente ordene: ’Hei, jeg heter XX og jeg er alkoholiker’. Deretter følger berettelser og tanker. En forteller om et tilbakefall. En annen om når han innså at alkoholen hadde tatt kontroll over livet. Ytterligere en deltaker forteller om hvordan vedkommende nylig var med på en sosial sammenkomst hvor andre drakk alkohol, samt hvordan det føles å være edru. Noen presenterer seg og velger å ikke si noe, men lar i stedet ordet gå videre.
 
Møtet varer i en time, som føles som en meget kort time. Tross for at jeg bare har vært gjest føler jeg en uhørt sterk følelse av samhold, trygghet og ærlighet som er umulig å sette ord på. Jeg får forklart at det er denne kraften som gjør at AA fungerer for så mange. Denne følelsen, eller kraften, kan jeg tenke meg ligner den tryggheten som religiøse mennesker finner i sin gud. Men AA er ingen religion, selv om de benevner denne «kraften» som «gud», men det er bare for å sette et ord på det. - Eller som en av deltakerne uttrykker det: ’Gud kan være troen på edruelighet’.”

Ord fra medlemmene

AA bygger på anonymitet, derfor kan vi i denne artikkelen ikke opplyse om navnet på de personene som Det Norske Magasinet har vært i kontakt med, men vi kan gjengi hva de har fortalt oss.
Hver person gir uttrykk for at AA har reddet deres liv, og at AA er et sted hvor det gis plass til å fortelle om alt, og ved hverandres støtte å få hjelp til å komme videre. Det fortelles også at hver og en har nådd sitt personlige bunn-nivå før det lykkes dem å bli tørrlagt. Den absolutte bunnen har for en person vært sykehusinnleggelse, da hennes liv hang i en tynn tråd på grunn av alkoholen. En annen mistet både familie, hjem og arbeid. Den personlige bunnen er forskjellig for alle, men de som i dag er tørrlagt har alle nådd den.
 
En person forklarer at alkoholikeren må innse at alkoholismen er i hjertet – hvem som helst kan si at man er alkoholiker, men ingenting, selv ikke AA, hjelper hvis man ikke mener det i virkeligheten. Samme person uttrykker at det krever en spesiell overgivelse å erkjenne alkoholismen, noe som ofte er en emosjonell følelse og ikke intellektuell, før man klarer å bli tørrlagt. En person som har vært edru i mange år og som fortsatt går på møter, forteller at han får støtte til å holde seg edru, da møtene gjør det mulig å bli påminnet om hvordan livet var med alkohol – helt forferdelig. Denne personen forklarer at møtene er en stadig påminnelse og støtte. Det berettes også om at det kan ta et stykke tid før man forstår AA, at man virkelig må ”ta AA inn over seg” og at det av og til kreves at man tar et skritt tilbake for å komme fremover.
 
En annen ting som nevnes er at AA fungerer fordi det ikke handler om livslange forbud mot alkohol, men at metoden er en suksess fordi den går ut på å si nei takk til neste drink og at man tar ”en dag om gangen”. Som en annen uttrykker det: ”Kunsten er å ikke begynne å drikke igjen”.
 
Det fortelles til Det Norske Magasinets journalist at mange fortsetter med AA-møtene i mange år etter at de har tatt sin siste drink, nettopp på grunn av at alkoholisme er en livslang sykdom og at edrueligheten ikke kun utfordres av alkohol. En person har for eksempel opplevd abstinenser en uke etter at hun fikk en bedøvelse hos tannlegen, og det samme skjedde med hostemedisin. Alt som påvirker avhengighetssenteret i hjernen kan altså gjøre at man får lyst på alkohol. Dog opplever flere at det er lettere å holde seg edru i Spania, fordi færre her stiller spørsmål hvis man takker nei til alkohol.

Gjentatte ganger nevnes det at det som AA gir er samhold, at møtene gir ro, samt at det faktum at de andre går gjennom de samme tingene som en selv skaper tillit.

Dette er AA

AA ble grunnlagt 10. juni 1935 i Ohio av børsanalytikeren William Griffith Wilson og legen Robert Holbrook Smith, som begge hadde store alkoholproblemer. De fant ut at de kunne holde seg edru med hverandres og andre alkoholikeres hjelp, og boken Anonyme Alkoholikere er skrevet av nettopp Wilson. AA bygger utelukkende på frivillighet og det eneste som kreves for å delta er ønsket om å bli tørrlagt.
I dag finner man AA i 180 forskjellige land med ca. 100.000 grupper. Det er et helt ideologisk samhold uten økonomiske interesser. Det koster altså ingenting. I tillegg har AA som policy å ikke ta imot noe gratis, så det skal betales leie for de lokalene hvor møtene holdes. Det er helbredede alkoholikeres ansvar å spytte i litt etter et møte (hvis man kan), og disse bidragene finansierer gruppens kostnader. AA deltar ikke i offentlige debatter, og fremtrer hverken som forkjempere eller motstandere av noe som helst. Det eneste formålet med AA er å hjelpe alkoholikere.

AA for skandinaver

AA-møtene i Fuengirola holdes hver mandag kl. 18 i den svenske kirkes lokaler. Majoriteten av gruppen er svensker, men også dansker, nordmenn og svensktalende finner var med på møtet da Det Norske Magasinets journalist deltok.
 
For mer informasjon om møter i Andalucía se: www.aaspain.org/meetings/andalucia.htm
 
Det Norske Magasinets journalist uttrykker stor takk for vennligheten og åpenheten som hun møtte hos AA i Fuengirola i forbindelse med hennes arbeid med denne artikkelen.

Hei! Er du våken?

Anne har falt om og ligger livløs på bakken rett utenfor Norsk Forening i Fuengirola. En av sty-remedlemmene, Vigdis Holmeide, får øye på Anne idet hun skal ut å sjekke om maskoten deres Marco - en gatehund de tok til seg for 4-5 år siden - har lyst på litt vann. Vigdis er rask til å reagere, løper bort til Anne, rister henne litt i skulderen og spør: “Hei! Er du våken?” Det er ikke kontakt å få med Anne, her er det ingen tid å miste: “Solveig! Ring etter hjelp og hent hjertestarte-ren!”
Heldigvis er det denne gangen kun snakk om en simulering. Flere av medlemmene ved Norsk Fore-ning Costa del Sol i Fuengirola benytter søndagen til å lœre om basal hjerte- og lungeredning, samt hvordan de skal håndtere den nye hjertestarteren de har gått til anskaffelse av. “Vi er mange pensjo-nister i foreningen og det er flere som har snakket om at hva som helst kan skje. En dag skjedde fak-tisk det fatale og en person fikk hjertestans rett utenfor våre lokaler” forteller den spreke 80-åringen Solveig Tanberg. “Etter en lengre tids vurdering blant medlemmene har vi nå endelig fått en hjertes-tarter på plass i våre lokaler og benytter nå søndagen til opplœring blant alle de som vanligvis er til stede her enhver tid. Når vi først gjør denne investeringen vil vi også ha en grundig opplœring for å vite hva vi skal gjøre i en nødsituasjon. Vi vil ikke bare ha en hjertestarter som henger på veggen uten at noen vet hvordan denne skal håndteres og hva man skal gjøre ved et illebefinnende.”
Det lukter nystekte vafler og varm kaffe når ansvarlig for opplœringen, Finn Johansen, blir ønsket velkommen inn for å rigge utstyret til kurset de nå skal gjennom. Han jobber til daglig på Legeambu-lansen i Oslo og ved Luftambulansetjenesten Lørenskog. “Jeg går med tanker om å pensjonere meg, men vil gjerne fortsette å jobbe med det jeg brenner for, nemlig å redde liv samt dele mine kunns-kaper slik at “personen i gata” også kan gjøre en innsats. Datteren min Siw Johansen bor her nede i Spania og vi er nå i startfasen med å videreføre mitt selskap Helseforum her nede. Hovedfokus er salg av hjertestartere og enda viktigere: spre kunnskap om basal hjerte- lungeredning.”
Det norske helsevesen har gjennom det siste tiår kjørt kampanjer blant befolkningen til å foreta enkle tiltak som man ser øker overlevelse. Grunnet disse tiltakene ligge Norge langt fremme på verdensbasis når det gjelder kunnskap blant de såkalte førsteresponderne. “Kjeden som redder liv” er livsviktig for overlevelse. Det vil si at det profesjonelle helsevesen er helt avhengige av at de som kommer først til åstedet har basale kunnskaper om å etablere livsviktige funksjoner for å oppnå maksimal overlevelse.
 
“Det man ofte ser er at pasienten dør av andre ting enn det som oppstår i skadeøyeblikket. Eksem-pelvis kan en liten misforståelse i hjertet føre til at pasienten i en periode blir livløs og dø av ufrie luftveier i løpet av denne perioden. Det å frigjøre luftveiene og eventuelt puste for pasienten er for eksempel essensielt og noe alle kan gjøre for å redde liv.” forteller Finn entusiastisk.
Dette er hovedårsaken til at medlemmene i Norsk Forening Costa del Sol vil vœre forberedt og ha muligheten til å hjelpe dersom noe skulle skje blant egne medlemmer eller personer i nœrområdet. Flere av de som er med på kurset har tidligere erfaring som hjelpe- og sykepleiere, mens andre ikke har noen form for helsebakgrunn.
“Det er viktig at opplœringen er så praktisk og enkel som mulig, hovedbudskapet er at man skal bruke sunn fornuft i denne type situasjoner og at hvem som helst kan redde liv med grunnleggende tiltak og prinsipper ute å ha en inngående helseutdannelse” presiserer de kursansvarlige Finn og Siw Johansen.
 
Ti personer ved foreningen har nå gjennomført kurs i basal hjerte- lungeredning og har blitt sertifisert i bruk av hjertestarter i henhold til Europeisk Resuscitasjonsråd (ERC) sine retningslinjer.
Vigdis rister i skulderen til Anne og spør om hun er våken. Samtidig roper hun til sin ven-ninne som står inne på kjøkkenet: ”Solveig, ring 112 og hent hjertestarteren”. Solveig an-kommer etter et minutt og kobler til hjertestarteren, mens Vigdis bedriver kontinuerlig hjer-te-lungeredning på treningsdukken. Fra det lille apparatet høres en monoton stemme: ”Ana-lyserer hjerterytme – ikke rør pasienten.” Etter de sekundene det tar å analysere pasienten fortsetter hjertestarteren å gi instrukser:”Sjokk anbefalt - trykk på den røde knappen”. Solveig trykker på knappen og den monotone stemmen fortsetter: ”Sjokk avgitt – fortsett hjerte og lungeredning.” Nå har flere av medlemmene kommet til. De bytter på å gjennomføre hjerte- lungeredningen for å sikre god kvalitet da man fort kan bli sliten av å bedrive hjertekom-presjon. Lars tar over luftveiene og Laila fortsetter å komprimere hjertet. Plutselig viser pa-sienten tegn til liv og begynner å puste igjen selv. Bjørg foreslår: Vi legger pasienten i stabilt sideleie og overvåker til ambulansen kommer.
Dette scenarioet er hentet fra slutten av kurset og treningsdukken Anne har nå blitt reddet flere titalls ganger både i denne og mange andre forskjellige imaginœre situasjoner i løpet av dagen.
 
“Vi er veldig fornøyde etter gjennomført kurs, far og datter som underviste oss var veldig hyggelige og de kan virkelig sine saker. De har også lovet å komme tilbake for å sjekke at vi holder ved like det vi har lœrt i dag. Vi er en stolt gjeng som har fått fine diplomer for å bevise våre nyanskaffede kunns-kaper.” sier Solveig for å runde av en litt annerledes søndag ved Norsk Forening Costa del Sol.
 
Ved interesse og for mer informasjon angående opplœring i basal hjerte og lungeredning, samt kjøp av og sertifisering i bruk av hjertestarter, vennligst ta kontakt:
Finn Johansen: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Siw Viktoria Johansen: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Massakren mellom Málaga og Almeria

Nå er det over 82 år siden en av borgerkrigens største og mest ufyselige overgrep fant sted. Hvert år minnes vi disse dagene da tusenvis av mennesker forsøkte å flykte fra Malaga mens Francos tropper marsjerte inn, og krigsskip og fly åpnet ild og drepte altfor mange av flyktningene i det som blir kalt El Desbanda.
8. februar 1937 dro kanskje så mange som 150000 fortvilte og hjelpeløse innbyggere fra hjembyen, mens de ble bombet av pro-nasjonalistiske italienske og tyske krigsskip og fly- pluss selvsagt spanske Franco-fascister.
Enten til fots eller på esler lastet ned med eiendeler dro de i vill, sanseløs panikk. Siden det fremdeles foregikk kamper i Malagafjellene, ble den eneste muligheten for å komme seg unna å ta landeveien fatt med Almeria som mål, siden denne byen fremdeles ble kontrollert av republikanerne.
Mens de sneglet seg framover veien som i dag heter N-340, summet det av rykter om at fly og krigsskip nærmet seg, og da de nesten hadde nådd Torre del Mar, kunne de selv høre lyden av fly som nærmet seg – og se silhuettene av skipene som lå utenfor byen.
Den kanadiske kommunisten og doktoren Norman Bethune hadde i all hast dradd fra Valencia for sammen med sine assistenter å hjelpe, og forsøkte alt de kunne, sammen med flere frivillige, å prøve som best å forsøke å lindre smertene til de skadde og sårede.
Ingen vet eksakt lenger hvor tøft, vanskelig og nervepirrende det kunne være å bare vente og vente mens bomber og granater suste inn blant dem. Her er et forsøk på å skildre hvordan det KANSKJE kunne føles... all den vanvittige skrekken, forferdelsen og motløsheten de måtte oppleve.
 
Stanken av blod, morken kalkpuss, svette og urin kjentes overveldende. Alcalden i den vesle landsbyen ved Torre del Mar måtte nesten kaste opp før han nådde bunnen av den rustne jerntrappen. I det svinnende lyset fra lommelykten kunne han se rekker av ansikter – gamle menn, kvinner og barn – hundrevis av dem. De stirret taust på ham, halvt mistenksomme, halvt redde – flyktninger fra krigsfronten i Malaga, glemte og navnløse- krigens menneskelige vrakgods.
Han brøytet seg fram gjennom trengselen av kropper, og hadde så vidt funnet et sted å krype sammen, før de skjærende hvinene fra de tyske stupbombeflyene – Stukaene - nok en gang fikk ham til å grøsse av sanseløs frykt. Det hadde ikke hjulpet å hindre bombardementet i det hele tatt at han hadde dristet seg ut til fyrtårnet og slått av lyset der- fly og beskytningen fra båtene fant fram likevel. Ikke alle flyktningene – tusener på tusener av dem – hadde klart å søke tilflukt i en av tunnelene langs veien, og han hadde tatt mange med til en kjeller han visste kunne huse flere hundre.

Veggene i det skrøpelige skjulestedet ristet, slik at flak av sement og gips dekket både mennesker og de millimeterne av ledig gulv som fantes.
Bombingen fortsatte hele natten, avbrutt av vettløse skrik og jamring i mørket. Av og til befant ødeleggelsene seg langt borte, og de hørte bare fjerne drønn og svake hyl. Men det ble dessverre bare korte utsettelser før luften igjen begynte å vibrere av den kraftige motorduren. Redselen nærmest kvalte dem når de forestilte seg de dødbringende, svarte prosjektilene som falt ubarmhjertige ned mot skrekkslagne mennesker. Så ble alle tankene blåst bort, mens veggene ristet og eksplosjonene gjallet i hodene deres. Lynglimt slo gjennom sprekker i taket og lyste opp hvite, vanvittige ansiktsuttrykk.

Utrolig nok – en stund etter at ristingen og drønnene tok slutt, døste mange av og våknet ikke før Norman Bethune og hjelperne hans hadde ankommet og gikk iblant dem for å forsøke å hjelpe, trøste og gi legetilsyn til så mange som mulig. Kanskje var det å gi dem håp, det viktigste av alt!
I grålysningen måtte de forsøke å komme seg videre- kjelleren ga altfor lite skjul og beskyttelse. Med Alcalden i spissen slepte de seg over den lille plazaen utenfor – en gang en vakker oase i den lille landsbyen, men nå bare en skitten, utbombet ruinhaug. De passerte restene av den gamle, gotiske steinkirken med det karakteristiske, runde rosevinduet i fronten og vaklet fryktsomme men besluttsomme videre på det som ville bli nye redsler, pinsler og død langs veien til Almeria...

Hoppet i det med begge beina

Det er en tirsdags ettermiddag i mars og familiene som er tilknyttet den norske skolen i Malaga, samler seg rundt kiosken i skolens bakhage. Solen varmer godt fra nesten skyfri himmel. I dag får man kjøpt fastelavnsboller i bua, og mamma Kristin har slått seg ned ved et bord sammen med datteren Angelika (4), som hun nettopp har hentet i den spanske barnehagen ved siden av skolen. Sønnen Oskar (6) løper rundt i skolegården og leker med klassekameratene sine.
Familien flyttet til Costa del Sol i fjor. Nå sitter Kristin fornøyd i solen og sveiper blikket over nabobordene. -Jeg tenkte jo, når vi tok denne avgjørelsen om å flytte, at «nå er vi litt gærne» men det er jo ikke «gærne» folk her, sier Kristin, og bryter ut i latter. -Det er veldig vanlige folk, som kanskje jobber i Nordsjøen, tar seg et friår eller kanskje jobber her. Hvis noen spør meg om jeg anbefaler folk å dra hit, så svarer jeg «bare gjør det», for vi trives så godt.
-Nå hopper vi i det med begge beina, tenkte vi, så solgte vi leiligheten på Fornebu, bilen og nesten alle tingene våre. Vi får se hva slags folk vi er når vi flytter tilbake, om vi flytter hjem til der vi bodde før, eller om vi ønsker noe helt annet, sier Kristin og ler. Hun innrømmer å ha solgt med god fortjeneste, men det er ikke dette de lever på.

Pendler til jobb i Norge

-Mannen min og jeg jobber i samme firma med noe som kalles «medlever-turnus» altså i døgn-turnus der vi bor sammen med personer med autisme og utviklingshemming, forteller Kristin. Kristin er vernepleier, og mannen er sosionom. Firmaet de jobber for er en privat leverandør som selger sine tjenester til Oslo kommune. Ekteparet er på hvert sitt team, og hadde allerede jobbet med dette i mange år.
-Da vi begynte planleggingen om å reise til Malaga, tok vi kontakt med vår sjef og lurte på hva han tenkte om at vi tenkte å flytte til Spania på mer eller mindre ubestemt tid. Tilbakemeldingen vi fikk var at, så lenge vi fortsetter å jobbe i firmaet, skulle vi få lov å lage den turnusen vi ville ha selv, forteller Kristin. Kristin og mannen gikk for døgnturnus.
-Men blir det ikke sånn da at dere ikke ser hverandre så mye?
-Vi er mer sammen nå enn vi var da vi bodde i Oslo, svarer Kristin. For min del så betyr det at jeg jobber bare én gang i måneden, og da jobber jeg fire døgn i strekk. Da sover jeg på jobben, spiser jeg på jobben, og er på jobben hele tida. Det blir da 80 timer, for jeg får betalt 20 timer i døgnet. Så reiser jeg tilbake til Malaga. Mannen min har to økter i måneden, så da jobber han i sju døgn. Resten av tiden er vi sammen i Spania med barna.

Hvorfor Malaga, Spania?

-Det er et godt spørsmål, men vi tenkte at siden vi har de jobbene som vi har, og at barna er så små at de ikke har egne nettverk enda. Rett og slett fordi vi innså at vi hadde muligheten! Så vi tok kontakt med skolen i Malaga, og spurte om å få komme på besøk. Vi kontaktet barnehagen her, Los Peques, og var her en uke i november i forfjor. Vi bestemte oss rett før jul: Nå bare gjør vi det!
-Kjente dere noen som var eller hadde vært her nede?
-Ingen! Det ble jo endel googling da. I og med at vi jobber i Norge, fant vi ut at det var veldig lett å pendle mellom Oslo og Malaga. Det er mange flyavganger og bare en 4-timers flytur.
-Synes dere det var vanskelig å finne et sted å bo?
-Rekkehuset fant vi også på nett. Det bare poppet opp og så gjorde vi en avtale. Vi var skikkelig tidlig ute på leiemarkedet for vi bestemte oss og sendte mail til huseier i desember, og flyttet ned før skolestart året etter.
-Har dere fått venner her nede?
-Ja det har vi faktisk. Man merker jo at folk her er litt søkende, litt i samme situasjon. De kommer hit og har ikke noe nettverk. Vi spiller padel og går på spansk språkskole sammen, forteller Kristin.

Ett år blir to

Å forlenge oppholdet var en enkel avgjørelse. -Vi satt på terrassen i t-skjorta i desember og drakk kaffe da det kom inn en en mail fra skolen om at vi kunne søke fortrinnsrett for neste skoleår. Så, skal vi bare gjøre det da? -Ja, det gjør vi. Vi ser hvor godt Oskar trives på denne skolen her, han som ikke var spesielt skoleklar, egentlig. Kristin har ingen skoleerfaring å sammenligne med i Norge.
-Men jeg kjenner jo det at når Oskar er ferdig på skolen, så er han ferdig på skolen. Det er ikke sånn at når vi kommer hjem så må vi sitte to timer med lekser, og vi er så glade for det. Det er små klasser og lærertetthetøn er høy. Som sagt, han var egentlig ikke klar, kunne ikke holde i blyanten, kunne ikke skrive navnet sitt, han ville bare klatre og løpe og .. men så har det bare gått dritbra. At det skulle gå så bra det trodde jeg ikke, faktisk. Han både leser og skriver allerede.

Hva bruker dere helgene til?

-Nå har vi kjøpt oss bil, da, så nå blir det mye farting. Jeg synes det er supert med egen bil her hvis du vil oppleve ting. I vinterferien stakk si til Sevilla, helt impulsivt. Vi booket et hotellrom og kjørte i to timer, så var vi der. Og vi var jo i Ronda. Kjempeflott.Vi har mye igjen og oppleve, og nå begynner jo sommeren og melde seg, avslutter Kristin, og legger til at barna startet badesesongen denne første helgen i mars.
 
PS: Skolen har fortsatt ledige plasser for skoleåret 2019/20. Ta kontakt så fort du også har bestemt deg for å hoppe i det!
 

Kim Hansen

På midten av 2000-tallet ble dokumentarene Long Way Round og Long Way Down vist på TV. Disse handlete om skuespillerne Ewan McGregor og Charlie Boorman som ga seg ut på motorsykkeleventyr, først fra London til New York, og så fra John O’Groats, Skottlands nordligste punkt, til Cape Agulas, Sør-Afrikas sydligste punkt. Mange verden over fulgte deres eventyr, og en av disse var Kim Hansen. Han tok nok steget lengre enn mange andre – det var nemlig starten på hans store interesse for motorsykler.

Kaptein som yrke

Sitt faste bosted har Kim i Los Boliches, hvor han flyttet til i 2003. Først var tanken å flytte til Miami, men etter et besøk hos sin far som bodde på Costa del Sol i noen år, kjøpte han sin bolig her.
”Jeg flyttet hit fordi at alt som er bra i livet er billigere i Spania, og bortsett fra det, se bare ut vinduet – solen skinner! Dessuten er skattene høye i Norge”, ler Kim.

Men når det er sagt, så betyr ikke det at han tilbringer spesielt mye tid hjemme. Når han besøker Det Norske Magasinets redaksjon har han nylig kommet hjem fra ferie på Tenerife, og dagen etter skal han til Madrid for å besøke en motormesse samt å besøke blant annet Pradomuseet.

”I min jobb som sjømann er jeg ute til sjøs seks uker, og så har jeg seks uker fri før jeg skal ut til sjøs igjen for nye seks uker. Men hvem orker å sitte hjemme i seks uker? Livet som kaptein innebærer mye arbeid som består av en stor mengde administrasjon, og i løpet av ukene til sjøs lever man veldig tett på arbeidsstyrken. Så når jeg kommer hjem vil jeg ut! Vanligvis er jeg hjemme bare noen dager, og så setter jeg meg på min motorsykkel og drar avsted til et eller annet sted. I fjor hadde jeg 250 reisedager!”, forteller Kim.

Motorsykkelen tar han dit han vil

Og mange motorsykkelutflukter blir det. Bara for å nevne noen, så dro han i fjor på egenhånd til Portugal, en rundtur i Italia samt tidligere Jugoslavia. Men motorsykkelreisen med stor M er den han nylig var på, inspirert av kun dokumentarer.

Reisen med stor R

”Etter at jeg hadde sett dokumentarene om Ewan McGregors og Charlie Boormans reiser oppdaget jeg som sagt motorsykkellivet og har nå kjørt motorsykkel i ti år. Når jeg så for ikke så lenge siden satt og surfet på nettet kom jeg over Compass Expedition og deres Victoria Falls to Cape Town-reise, ledet av ingen andre enn Charlie Boorman selv og Billy Ward – produsent og Charlies manager. Jeg kunne jo ikke gjøre noe annet enn å booke reisen med en gang. Det var jo en drømmereise!”, forteller Kim med et stort smil.
 
profil midt billede
 
Kim begynner begeistret å fortelle om reisen, som var en gruppetur. Og for et eventyr!
Reisen startet ved Victoria Falls i Zambia, og derfra kjørte de mot Botswana på både asfalt og grus, langsetter Hwange Nasjonalpark. I Botswana kjørte de i bushen gjennom Sibuyu-reservatet, som er kjent for sine elefanter, og deretter gjennom deler av saltørkenen. Det var ikke snakk om fin kjøring på asfalt men ordentlig terrengkjøring, og når de kom til Limpopo-elven, som er Afrikas nest største elv, så de både elefanter, sebraer, flodhester og krokodiller.
 
Langs veien fra Botswana, gjennom Martins Drift inn til Sør-Afrika kjørte de ned gjennom Waterberg-fjellene, gjennom provinsen Limpopo og nasjonalparken Dinokeng, hvor de fikk sjansen til å se ”The big 5” – elefant, løve, neshorn, bøffel og leopard.
Om vi skulle fortelle om hele reisen skulle ikke dette magasinet få plass, så hittil var reisen allerede halvveis. Nå fortsatte de, gjennom Golden Gate Highlands nasjonalpark med de unike sandsteinsformasjonene, til de kom til det alpe-lignende Lesotho. Etter dette fikk de kjenne på noen virkelige utfordringer når de kjørte mot Sani Pass – som sies å være blant de beste terrengveiene i verden. Og visst var det utfordrende! Kim forteller at en del fikk lov til å få hjelp for å komme seg ned, men selv tok han utfordringen i det vanskelige terrenget. Han husker hvordan hele kroppen ristet og skalv, men han klarte det.
 
Men reisen var ennå ikke over, og fortsatte via Himeville med sine fantastisk vakre trær i blomst, før de styrte opp på svingete veier i ville omgivelser til Sør-Afrikas eneste skisted – Tiffendell. Over alt hvor de stanset fikk de sjansen til å oppleve omgivelsene før det bar av sted igjen, nå ned gjennom byen Rhodes, gjennom åkerlandskap, Queenstown, det som tidligere var et britisk misjonærsted – Beaufort og fjellbyen Zuurberg. Derfra gikk reisen gjennom nasjonalparken Baviaanskloof – med antiloper, bøffel, aper, bavianer og skilpadder, gjennom Prince Albert Pass for å fortsette ”The Garden Route” i Gondwana-reservatet, med utsikt over Langeberg og Outeniqua-fjellene.
 
Reisen hadde nå kommet til sin 14. dag da de forlot Gondwana for å kjøre gjennom kystbyen Arniston med utsikt mot det Indiske Hav, og på den 15. dagen nådde de frem til kontinentets sydligste punkt – Cape Agulhas. Dette stedet er kjent for hardt vær, og iblant bølger over 30 meter høye, som har senket mange skip gjennom tidene. Her møtes nemlig de to store havene – det Indiske Hav og Atlanterhavet, og gruppen fikk til og med se hval – ikke uvanlig akkurat her.
På reisens siste dag nådde gruppen fram til Cape Town, via Simonstown og Kapp det gode Håp, hvor den siste strekningen ble kjørt på Chapman’s Peak Drive.

Minner for livet

”Reisen er et minne for livet! Det er ikke den letteste reisen å ta, men når det er sagt – jeg elsker motorsykler, men jeg er ingen ekspert. Men så my jeg har lært meg. Charlie og Billy delte villig av all sin kunnskap, men den beste kunnskapen får man av erfarenhet. Visst hadde vi uhell og ulykker, det skal ikke stikkes under en stol, men ingenting super-alvorlig”, sier Kim, og fortsetter: ”En slik reise er så mye mer enn bare å sitte på motorsykkelen; det er å komme tett innpå befolkningen, livet, naturen, miljøet og dessuten dro vi på en masse turer rundt omkring, som safari, havssafari m.m., og alt uten stress. Om kveldene samlet vi oss på hotell – vi bodde ikke dårlig, for det meste var det topphotell med spa, m.m. (det kan jo kalles ’luksuseventyr’) – og så satt vi og pratet om alt mellom himmel og jord, og Charlie fortalte fantastiske historier. Det var så mange inntrykk – tenk bare å kjøre mens strutser løper om kapp med deg langs veien, eller når det regner så mye at man i stedet for å kjøre rett frem kjører sidelengs i mudderet!”
 
Det er ikke til å se bort fra at dersom man liker motorsykler, så finnes det en hel del å oppdage – og Kim har bare så vidt begynt: ”Jeg har en bucket list, nå vil jeg kjøre gjennom Mongolia og Colombia. Jo mer jeg kjører, desto mer har jeg lyst å kjøre!”

Korte fakta

Navn: Kim Hansen
Født: 1980 i Tønsberg
Bor: Los Boliches, Fuengirola
Yrke: Kaptein hos Knutsen NYK Offshore Tankers AS
Øvrig: Kjører BMW R1200GSA, samme motorsykkel som han kjørte under sitt Afrika-eventyr.

Compass Expeditions: Afrika-eventyr med Charley Boorman

Reisen som Kim dro på var en 16 dagers motorsykkelreise fra Victoria Falls til Cape Town. Inkludert i reisen var halvpensjon, overnattinger på 4-5-stjerners hotell, motorsykkel, guidede motorsykkelturer, mekaniker, bagasjetransport m.m. Pris: 10 000 euro.
Compass Expeditions arrangerer også blant annet reiser gjennom hele Afrika og Mongolia på 80 og 120 dager. Se mer på: http://www.compassexpeditions.com/
 
Andre reiser som Billy Ward arrangerer kan du se mer om på: www.biketruck.com

Siste nytt

Supermarked reddet i siste liten · Ny P-kjeller på Hospital …

Supermarked reddet i siste liten Banco Santander har tilsynelatende reddet supermarkedkjeden Día fr...

Kortnyheter

Billigere telefoni i hele Europa · Drastiske nedskjæringer i…

Billigere telefoni i hele Europa En ny EU-lov legger et tak på teleselskapenes priser på telefoni i...

Kortnyheter

Flere gågater på vei · Strengere kontroll i spanske bedrifte…

Flere gågater på vei Kommunevalget står for døren og det vrimler av nye prosjekter og valgløfter fr...

Kortnyheter

Málaga mister blå flagg · Estepona blomstrer · Hetebølge på …

Málaga mister blå flagg Det kommer til å være færre av de ettertraktede blå flaggene ved Málaga-pro...

Kortnyheter

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

De beste betalingsmetodene for 2019

Tar uttak for lang tid? Er du lei lange ventetider, kompliserte prosesser og drøye behandlingstider?...

Juss & Finans

Málaga CF med ny kaptein – blir det opprykk?

Når første halvdel av denne artikkelen skrives, har det gått et drøyt døgn siden Málagas storseier b...

Sport

Spania – mulighetenes land & Da Bruno

For mange nordmenn har Spania alltid vært et mulighetenes land.Noen har ganske enkelt ønsket seg e...

Tema & Profiler

Torrox Pueblo

En bortglemt perle? Lar du deg charmere av bratte trapper som snor seg oppover fjellsiden mellom sm...

Utflukter & Reiser

Spanske kulturdager

Spansk kulturuke er hektiske og morsomme dager på Den Norske Skolen, Malaga. Skolen legger mye arbei...

Tema & Profiler

Festlige bobler fra Dimobe, Bodega A. Muñoz Cabrera

  Jeg står i en kjeller hos bodega A. Muñoz Cabrera, Dimobe S.L. i byen Monclinejo, som ligger...

Gastronomi

Leif A. Lier – en reisende i drap

Lillehammer, Scandinavian Star, William Nygaard, Skrik. Ringer det en klokke når disse sakene nevne...

Tema & Profiler

Kan vi redde kapitalismen?

Begrepet lyder så materielt, men det ligger mye mer bak. Kapitalisme er ensbetydende med frihet, fre...

Tema & Profiler

Veras Veranda - Lauras Sjokoladekake

Sjokoladekake er et vidt begrep – men ikke desto mindre liker de fleste sjokoladekake. Det finnes et...

Gastronomi

2 minutt med sjømannspresten - Mai 2019

En av de mest kjente fortellingene i Bibelen handler om Jesus som metter 5000 mennesker med to små b...

Annet

Marias Dyrelykkeland i Córdoba

Nærmest symbolsk har Jorge, fincaens frittgående esel og Marias turkamerat, tatt plass rett ved innk...

Tema & Profiler

Velkommen til Det Norske Magasinet maj-utgave 2019!

Våren har kommet for fullt på Costa del Sol, og både været og temperaturen viser seg fra sin beste s...

Nyheter

Utflukter & Reiser

Torrox Pueblo

En bortglemt perle? Lar du deg charmere av bratte trapper som snor seg oppover fjellsiden mellom små hvitkalkede hus med bougainvillea ved inngangsdøren? Får du fred i sjelen av å sitte på en benk og bare se utover et hav som blinker langt der nede, mens du lurer på om det er Afrika du skimter i de...

Utflukter & Reiser

Museo de vidrio y cristal

Dette er et av de museene i Málaga som overrasker aller mest. Gjemt bort på en kjedelig sidegate i Málagas bysentrum ligger dette museet, hvis fasade på ingen måte avslører hvilket skattkammer som gjemmer seg bak det kjedelige ytre.Inne bak de tunge dørene på den gamle bygningen tar direktør og eier...

Utflukter & Reiser

Den Engelske Camino – Camino Inglés

Fra Ferrol til Santiago de Compostela 27.09 til 04.10.2018 Når vi i dagligtale snakker om å vandre på ”Caminoen”, er det underforstått at det dreier seg om Den Franske Camino fra St. Jean Pied de Port til Santiago de Compostela, altså vandring fra øst mot vest. Men det finnes utallige avmerkede cam...

Utflukter & Reiser

Kultur

Art Gaucín Open Studios 2019

24. til 26. mai og 31. mai til 2. juni   Kunstnerne i Gaucín åpner sine studioer for offent...

Kultur

Hvordan tilbringer vi tiden vår på nettet?

Internettets enorme innflytelse Internett har blitt kalt den viktigste og beste oppfinnelsen i menn...

Kultur

Juniorensemblet Barratt Due er et kammerorkester for spesielt motiverte strykere, og retter seg mot aldersgruppen mellom 12 og 16 år, men dyktige yngre strykere kan tas opp tidligere.

Det berømte juniorensemblet til Barratt Due holder…

Barratt Due musikkinstitutt er et av Europas fremste og mest særpregete utdanningsinstitusjoner inne...

Kultur

Sport

Málaga CF med ny kaptein – blir det opprykk?

Når første halvdel av denne artikkelen skrives, har det gått et drøyt døgn siden Málagas s...

Sport

Muñiz skabte mer-værdi! Men klokken holdt på å gå i stå for …

Forholdet mellom president og klubbeier, sjeik Al-Thani, og Málaga CFs trener Juan Ramon M...

Sport

Holder dette til opprykk, Málaga CF?

15. juni 2008: Málaga møter Tenerife hjemme i Segunda Divisións siste runde. Etter en strå...

Sport

Annet

2 minutt med sjømannspresten - Mai 2019

En av de mest kjente fortellingene i Bibelen handler om Jesus som metter 5000 mennesker med to små brød og fem små fisk. Det er en mirakelfortelling som man gjerne vil hoppe over fordi den ikke passer...

Annet

Golf April 2019

LOS VIKINGOS SPILTE PÅ CERRADO DEL AGUILA GOLF & RESORT MED ETTERFØLGENDE GENERALFORSAMLING SØNDAG 10. MARS 2019. Costa del Sol levde opp til navnet da 28 Los Vikingos stilte til start søndag 1...

Golf

2 minutt med sjømannspresten

Karnevalstiden feires stort i Spania. Store og små kler seg ut i fargerike kostymer og pynter seg med morsomme masker. Vi danser og synger, og stemningen er god. I sjømannskirka har vi også feiret kar...

Annet

Tema & Profiler

Spania – mulighetenes land & Da Bruno

For mange nordmenn har Spania alltid vært et mulighetenes land.Noen har ganske enkelt ønsket seg e...

Tema & Profiler

Marias Dyrelykkeland i Córdoba

Nærmest symbolsk har Jorge, fincaens frittgående esel og Marias turkamerat, tatt plass rett ved innk...

Tema & Profiler

Spanske kulturdager

Spansk kulturuke er hektiske og morsomme dager på Den Norske Skolen, Malaga. Skolen legger mye arbei...

Tema & Profiler

Leif A. Lier – en reisende i drap

Lillehammer, Scandinavian Star, William Nygaard, Skrik. Ringer det en klokke når disse sakene nevne...

Tema & Profiler

Kan vi redde kapitalismen?

Begrepet lyder så materielt, men det ligger mye mer bak. Kapitalisme er ensbetydende med frihet, fre...

Tema & Profiler

Anonyme Alkoholikere

En oppfatning av alkoholisme kan ofte være et skittent, dårligt holdt hjem, slitte klær, et hjemløst...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com