Derfor truer EU Spania med å fryse 185 millioner euros

 

EU har truet med å stoppe Spanias støtte til regionutvikling. Den omfattende boligutbyggingen som har vært både et gode og et onde for landet, kritiseres av EU fordi den ikke tar hensyn til en bærekraftig utvikling og fordi den tillater ekspropriering av vanlige innbyggeres eiendommer og dermed bryter menneskerettighetene.
Derfor trusselen om å stoppe utbetalingen av 185 millioner euros i regionutviklingsstøtte til Spania. Men EU synes også i denne saken å snakke for døve ører.


EU har mottatt rundt 100.000 klager fra hele Spania. De fleste kommer fra Costa Blanca, men også fra Costa del Sol og andre områder er kommet i EUs søkelys pga. alle klagene. Det er både spanjoler og utlendinger som klager over myndighetenes ukritiske utdeling av byggetillatelser, ekspropriering av innbyggernes eiendommer og annullering av lovlige boligkjøp med mangelfull kompensasjon.
Blant de mest høyrøstede kritikerne av de spanske myndighetenes forretningsmetoder er Margrete Auken. MEP (Medlem av EU-Parlamentet) har derfor – i EU-regi – besøkt Spania flere ganger for med egne å se hvordan det faktisk står til. Det var nok til at Auken var en av de som argumenterte for da EU tidligere i år truet Spania med å stanse utbetalingen av regionsutviklingsstøtten på 185 millioner euros som landet årlig mottar. Hennes argumenter finnes i den såkalte Auken-betenkningen som nå er godkjent av Europaparlamentet. ”El Informe Auken” kalles den på disse kanter.

Feil ting i Spania
- Det skjer mange feil ting i Spania. De boligeiere som har kommet i klemme ved at eiendommene deres blir ekspropriert bør få skikkelig kompensasjon og ikke lide under – om ikke et korrupt, så i hvert fall et langsommelig rettssystem. Dessuten er den tette bebyggelsen av kyststrekninger skadelig for miljøet, forklarer Margrete Auken om de problemer EU-borgerne klager over og som myndighetene ikke synes å ta særlig seriøst.
Auken bestemte seg for å snakke nærmere med spanske myndigheter og for å besøke de mest berørte områdene.
- I januar hadde jeg en avtale med representanter for sentralregjeringen, men den avtalen ble plutselig annullert, og da EU-utvalget ikke ville at jeg skulle reise, dro jeg av gårde på egen hånd.
Det hun fant, mener hun bryter med en rekke EU-lover og derfor skrev hun betenkningen som etterpå ble vedtatt med stort flertal i EU-parlamentet.
- Det var tredje gang parlamentet stemte over denne saken, og betenkningen ble vedtatt med 349 stemmer for, 110 stemmer mot og 114 avholdne, fortsætter hun.

Enda en reise
I slutten av september reiste hun på nytt til Spania, nærmere bestemt Valencia-regionen, for å se om betenkningen hadde hatt den tiltenkte effekten. Valencia synes i dag å ha gått forbi Andalucía i tallet på korrupsjonsskandaler, og lokalregjeringen (PP) er akkurat nå under mistanke om korrupsjon i den såkalte Gürtel-saken. Så langt har 15 medlemmer av partiet mistet sine posisjoner. Også denne saken involverer korrupsjon der entreprenører skal ha bestukket politikere for å få byggetillatelser.
I september møtte hun innbyggere i Alfaz del Pi, La Nucia og Veïns de Parcent. Den siste byen er spesielt hardt rammet i en skandale der ordføreren var i lommene på entreprenører, og mange innbyggeres rettigheter ble derfor fullstendig tilsidesatt.

Politisk motstand
Auken-betenkningen har stort sett blitt ignorert av både den valencianske lokalregjeringen og sentralregjeringen.
- Jeg har fått massiv støtte fra media i Spania, men ikke fra politikerne. Tvert imot har jeg blitt møtt med mye sinne både fra PPs og PSOEs side. Når jeg omtaler en bestemt by, kan man pussig nok straks skjønne hvilken politisk farge ordføreren i byen har. De mener fortsatt at byutvikling er et internt anliggende, noe som EU ikke må blande seg inn i, forklarer hun.
Hun er forbauset over den makten som næringslivet har over myndighetene, men hun tror likevel ikke at korrupsjonen er verre i Spania enn i andre land. Hun ser det som et positivt tegn at folk klager til EU når de mener at de lokale myndighetene går over streken.
- 50 prosent av alle klager vi mottar, kommer fra Spania. Vi har f.eks. ikke mottatt klager fra Hellas eller Italia. Jeg synes likevel det er oppløftende at det kommer klager, og spanjolene - også spanske politikere - burde være stolte over at de demokratiske prosessene fungerer, påpeker SF-politikeren.

Bare en trussel eller kan støtte virkelig bli kuttet?
Dessverre fant Margrete Auken ingen beviser for at man hadde implementert noen av de endringene som Auken-betenkningen forlanger.
Rapporten sier bl.a. at myndighetene bør suspendere og gå igjennom alle de nye byutviklingsplanene som ikke respekterer strenge kriterier for bærekraftig utbygging og sosial ansvarlighet. Den dikterer også at personer som har kjøpt bolig i Spania i god tro, for deretter å få kjøpet erklært ulovlig, bør ha rett til en skikkelig kompensasjon.
Mange av klagene som EU mottar peker også på at utbyggingen har skjedd i vernede områder og derfor bryter med EUs direktiver som Natura 2000.
Ingen endringer har skjedd
- Betyr det at EU vil gjøre alvor trusselen om å holde tilbake utbetalingen av 185 millioner euros?
- Pengene ville bli holdt tilbake for å vise Valencia og andre spanske regionene at EU-parlamentet snakker alvor. Også Spania må følge EU-lovgivningen.
- Men vil det virkelig skje?
- Dette er et vedtak som parlamentet har gjort med utgangspunkt i EU-traktaten. Jeg fortsetter å arbeide med denne saken og mener at om noe er ulovlig, så er det ulovlig, avslutter Margrete Auken.

Klima: Stop global warming



96 prosent av alle spanjoler mener det er svært viktig at man kommer fram til en avtale på FNs klimatoppmøte i desember

Rundt 90 prosent av innbyggerne i 40 ulike land som deltok i en spørreundersøkelse foretatt av World Wide Views på Global Warming, mener det er viktig at man på FNs klimatoppmøte, COP15, som arrangeres i København i desember, finner fram til en holdbar løsning og modell for å bekjempe klimaendringene.
96 prosent av alle spanjoler mener det haster med å finne en løsning.
Men dersom Spania selv skal overholde Kyoto-avtalens krav om et kutt CO2-utslippene med 20 – 30 prosent innen år 2020, må landet redusere sine utslipp med 40 prosent.
Ifølge en ny rapport fra Greenpeace, er Spania det EU-landet som siden 1990 har hatt den største økningen i utslippene av klimagasser. Det er slike gasser som er med på å skape drivhuseffekten som igjen antas å være hovedårsaken til at verdens klima holder på å endre seg dramatisk.
100 prosent av alle spanjoler mener også at politikerne, dersom man oppnår en avtale i København, bør følge denne avtalen til punkt og prikke. Det er likevel ikke lenger særlige forventninger om at man vil nå fram til enighet.

En erstatning for Kyoto-avtalen
Kyoto-avtalen fra 1997 som fortsatt er den gjeldende internasjonale avtalen om å kutte utslippene av drivhusgasser, pålegger de landene som i dag slipper ut mest drivhusgasser å kutte utslippene med 5,2 prosent innen 2020.
I dag er det likevel bare Sverige, Storbritannia og Frankrike som overholder disse utslippskravene når det gjelder CO2, og presset på de andre landene er stort.
Etter 2012 eksisterer det ingen internasjonale avtaler om reduksjon i utslippene av drivhusgasser, og det er dette klimatoppmøtet i København handler om. Man forventer minst 10.000 deltakere, blant andre miljø- og klimaministre samt trolig statsledere – om det vel å merke er utsikter til en ny avtale.
Etter Barack Obamas siste mislykkede besøk i København, hersker det stor tvil om den amerikanske presidentens deltakelse fordi man mener at han - politisk sett – ikke kan tillate seg å delta i enda et møte som ender med fiasko.
USAs klimaforhandler, Todd Stern, har da også uttalt at man vurderer sjansene for en avtale som minimale fordi de forberedende forhandlingene i FN-regi i forkant av møtet, har gjort for få framskritt.
Barack Obama skal i november holde bilaterale møter med Kina og India i håp om at de tre nasjonene kan komme et skritt nærmere hverandre før klimatoppmøtet skal avholdes.
De fleste aktørene hadde håpet at Obama ville påta seg ansvaret for USAs rolle som en av verdens største forurensere, etter at George W. Bush i 2001 vendte ryggen til Kyoto-traktaten, mens forventningene til Obama kanskje har vært for høye.

Pingpong
Kina har nettopp gått forbi USA som det landet som har det største utslippet av CO2. Med ed en befolkning på rundt fire ganger mer enn USA og med en økonomi i rask utvikling, er potensialet for utslipp av drivhusgasser enormt.
Men Kina ikke vil inngå en avtale før u-landene også påtar seg store forpliktelser. U-landene sier på sin side at de ikke vil være med, før de rike landene for alvor har begrenset sine utslipp av drivhusgasser. Flere afrikanske land har truet med å dra fra møtet i København dersom de rike landene ikke vil påta seg ansvaret og betale det afrikanske kontinentet for de skadene, klimaforandringene fører til.
Pingpongspillet fortsetter, og ballen slås stadig lenger ut i framtiden.
EU har inntil videre avtalt en reduksjon på 20 prosent i utslippene av CO2 i 2020 og 80 prosent i 2050. USA har gått inn for samme mål, men ikke før i 2050 og har heller ikke forpliktet seg til bestemte kutt i utslippene før 2020.
Uansett om Barack Obama deltar eller ikke, bør USA sammen med Europa føre an fordi de to områdene har et historisk ansvar ved at de fram til i dag har stått for de største utslippene av drivhusgasser. Mange andre land har først nå begynt å tenke på kutt i utslippene.
Om Spanias statsminister José Luis Zapatero deltar i København og gjør sitt for å bringe en avtale i havn, er fortsatt ikke avgjort.
96 prosent av hans velgere håper det.
 

Ditt spanske liv del 8 - Skilsmisser



Dessverre lever langt fra alle par sammen ”til sine dages ende”. Derfor tar vi i denne utgaven opp emnet skilsmisser. Hvordan er prosedyren i Spania, og hva må man forholde seg til som nordmann?
Før i tiden måtte man først separeres og så vente to år før man kunne bli skilt. I dag kan man bli skilt med det samme.

Skilsmisse i Norge eller Spania?
Ble man gift i Spania, skal man skilles i Spania. Er man gift i Norge, skal skilsmissen også foregå der. Senere kan man med denne dokumentasjonen dele felles bo i Spania.

Skilsmisseprosedyren i Spania
For at skilsmissen skal være gyldig i Spania, må den gjennom den lokale domstolen i det området der ekteparet sist hadde felles bopel. Hvis paret for eksempel bodde i Marbella, blir saken kjørt for retten der.

Spansk-norske ekteskap
Hvis ekteskapet er blandet – en nordmann gift med en person av annen nasjonalitet – brukes, når disse er bosatt i Spania, spanske lov. Den største forskjellen her er at man kan få skilsmisse uten forutgående separasjon. Betingelse for å få separasjon eller skilsmisse er at ekteskapet har vart i minst tre måneder.

Den katolske kirkens rolle
Den katolske kirke aksepterer ikke skilsmisser, men har likevel ingen myndighet overfor domstolene der det ikke differensieres mellom et borgerlig og kirkelig inngått ekteskap - og dermed heller ikke en skilsmisse.
Kirkens ris bak speilet er likevel at om man er skilt, kan man ikke gifte seg igjen i kirken. Man kan derfor velge å få ekteskapet annullert, noe som krever at en lang rekke strenge krav, fastsatt av kirken, er oppfylt. Annulleringen foregår som ved en rettssak.

Tidsfaktoren
Tidsfaktoren er svært avhengig av om partene er enige og om dert er mindreårige barn med i bildet.
Ved enighet:
- Hvis man ikke har mindreårige barn, tar saken i spansk rett ca tre måneder, til endelige dom foreligger.
- Hvis man har mindreårige barn, må den offentlige rettsassesor (fiscalen) medvirke, og det forlenger saken med to – tre måneder.
Ved uenighet:
- Det kan ta lang tid og man må regne med ett – to år, og enda lenger tid hvis det er uenighet om delingen av boet.

Ha med advokaten
Det er fornuftig å ha en advokat med erfaring med ved selve delingen av boet. Da man i de fleste delinger av boet nødvendigvis må fordele forskjellige aktiva mellom ektefellene, må partene være svært oppmerksomme på at man får det man skal ha.

Underholdningsbidrag
I Spania er det, slik som i Norge, mindre tilbøyelighet til å tilkjenne den andre parten underholdsbidrag enn det tidligere var. Når det skjer, er det alltid for en kortere tid.

Barna
Kan foreldrene ikke finne en felles løsning på hvem som skal ha foreldremyndigheten, er det dommeren som bestemmer. I Spania har det hittil vært tradisjon å gi foreldremyndigheten til moren, men dette er nå i ferd med å endre seg.
Det som virkelig er skjellsettende, er en lovendring som tillater foreldrene å dele foreldremyndigheten. Det forutsetter at begge parter er enige og at omstendighetene tillater det.
Den personen som har foreldremyndigheten, kan flytte til et annet land, men det krever at den andre parten først blir informert og at man er enige om tidspunkt og sted for samkvem. Det er klart at om man flytter til et annet land eller f.eks. til en by 500 km borte, har det noen konsekvenser. Er partene ikke enige, kan det bli nødvendig å ta saken videre til domstolen.

Boet i Spania
Når partene er blitt enige, eller dommeren har avsagt sin dom over delingen av boet, er det ingen tidsfrist som sådan for å få endret skjøter, o.l. Dommerens avgjørelse forteller allerede hvem eiendommen tilhører, og det er nok.
Men av praktiske årsaker, bør man unngå at det på skjøter, o.l. stadig står navn på personer som ikke lenger er eiere av det aktuelle objektet.

Nødvendige dokumenter i skilsmissesaker
1. Bevis for at minst en av ektefellene er innskrevet i kommunen (Certificado de empadronamiento) må hentes i den kommunen der ekteparet er innskrevet. Hvis de ikke er innskrevet, kan det framlegges en kopi av den attesten de har fått utstedt av politiets utlendingsavdeling.
2. Hvis ekteskapet ble inngått i Spania, kreves et "Certificado literal de matrimonio" fra det spanske folkeregisteret, utstedt i løpet av de siste tre månedene. Hvis ekteskapet er inngått i utlandet, kreves den originale vielsesattesten. Hvis denne ikke er på spansk, må den være oversatt til spansk av en autorisert oversetter.
3. Barnenes fødselsattester, hvis ekteparet har barn. Disse attestene må også godkjennes og oversettes, om de ikke allerede er på spansk.
4. Hvis det har vært en forutgående separasjon, må en kopi av separasjonsbevillingen også vedlegges.
5. Hvis det finnes andre offisielle dokumenter vedrørende førekteskapelige avtaler, bør en kopi av disse vedlegges. Hvis avtalene er underskrevet i utlandet, må disse også være godkjent og offisielt oversatt til spansk.
6. Det er nødvendig å levere en oversikt over de ekteskapelige aktiva, samt dokumentasjon for ekteparets gjeld.
7. Det er også nødvendig å gi en fullmakt til advokatene som representerer partene i retten. Fullmakten kan sendes til utlandet av den advokaten som har ansvaret for saken. Den må underskrives hos en notar, og dette dokumentet skal også påtegnes en ”apostille” for å være gyldig. Alle dokument som brukes offisielt i Spania, må være på spansk, eller være oversatt av en autorisert translatør og være påført en ”apostille”.
 

Den tradisjonelle lypærens skal bort

Fem milliarder euros og 15 millioner tonn CO2. I året. Så mye regner ekspertene med at EU-borgerne samlet kan spare ved å kutte ut den mer enn hundre år gamle lyspæren.
EU har siden 1. september forbudt forretninger å kjøpe flere lyspærer, og de vil dermed gradvis forsvinne. Nå er det lysstoffrør som gjelder. Altså ikke de lange, stygge røren vi har hatt i mange år, men en mindre og mer letthåndterlig type.

Lyspæren siden 1800-tallet
Thomas Edison som selv skal ha vært mørkeredd, tilskrives vanligvis æren for å ha oppfunnet lyspæren. Men det er likevel mer korrekt å si at han kommersialiserte den. Allerede i 1820 lekte oppfinnere med glødetråder som de lukket i glass med vakuum.
Edison videreutviklet designet, og den første lyspæren slik vi kjenner den, ble solgt på slutten av 1800-tallet.
Men mindre enn seks prosent av den energien en lyspæren bruker, går med til å skape lys. De resterende 94 prosent brukes til varmen pæren avgir.

Ny opplysningstid
Vi skal nå vende oss til to forskjellige sparepærer:
- Små kompakte lysstoffrør som varer 10 ganger lenger og forbruker 75 prosent mindre energi enn den gamle lyspæren.
- Halogenglødelamper som sparer mellom 25 og 50 prosent av den elektrisiteten lyspæren brukte.
De koster fra knapt sju euros og opp til over 40 euros stykket, men beløpet skal i løpet av få måneder tjene seg inn gjennom lavere strømregninger. En gjennomsnittlig europeisk familie kan spare mellom 25 og 50 euros i året å bruke de nye lyspærene.
Skiftet vil samlet spare EUs innbyggere for det som tilsvarer el-forbruket til rundt 11 millioner husholdninger.

USA henger etter
USA vil innføre de samme endringene som EU, men ikke før i 2012.
Skiftes alle de tradisjonelle lyspærene i USA ut med lysstoffrør, vil det spare en energimengde som tilsvarer å kutte bort 7,5 millioner biler.

Ikke alle ser lyset
Det er ikke alle forbrukere som er like lykkelige for de små lysstoffrørene. Det skyldes ikke bare at de avgir et mer kaldt lys og ser helt annerledes ut enn den tradisjonelle lyspære, men også en mer relevant bekymring for det helseskadelige kviksølvet de nye pærene inneholder.
Fordi sparepærer inneholder kvikksølv, kan de ikke kastes i søppelbøtten, men leveres til forhandleren eller til kommunale miljøbiler.

Vær forsiktig
Kvikksølvet kan bli frigjort hvis pæren går i stykker. Mengden er likevel mindre enn om f.eks. et gammeldags kvikksølvtermometer eller - barometer går i gulvet.
Skjer det, bør man ikke røre kvikksølvet, men bruke tykke gummihansker når det blir tørket opp. Bruk ikke støvsuger eller kost, da kan kvikksølvet spres i rommet. Saml opp bitene med pappkartong og hell det i en glassbeholder. Luft deretter grundig ut i rommet.

Siste mann slukker lyset
De tradisjonelle lyspærene finnes fortsatt i supermarkedenes hyller og skal selges så lenge lageret finnes. 

Kan en Robin Hood lede et land?



José Luis Zapatero vil ta mer fra de rike og gi til de fattige. Solidarisk, mener venstrefløyen. Idioti, mener opposisjonen. Uansett hva man måtte mene, vipper balansen i det spanske velferdssamfunnet.

Da José Luis Zapatero kom til makten i 2004, var det hans plan å styrke den voksende økonomien ved å satse på utdannelse og forskning, bioteknologi og fornybar energi. Samtidig ville han øke de sosiale ytelsene.
Det startet som kjent svært bra, fram til dag da arbeidsløsheten igjen økte, aksjemarkedet falt, omsetningen av boliger gikk tregere og landet begynte å gå i stå.
I dag har mange vært uten arbeid så lenge at de ikke lenger har rett til arbeidsledighetstrygd. Derfor vedtok regjeringen i august i år å gi disse 420 euros i måneden, i tillegg til at man i september bestemte seg for å heve minimumspensjonen.
Ikke overraskende går ikke regnskapet opp, og etter at man i flere måneder ikke har villet erkjenne problemene med å fylle gapet mellom statens utgifter og inntekter, har regjeringen på skikkelig Robin Hood-vis besluttet seg for å heve formueskatten i 2010. Inntekts- og selskapsskatten blir foreløpig ikke endret. Likevel har man benyttet anledningen til å fjerne de 400 euros i avslag på inntektsskatten som alle fikk i fjor.

Noe er galt i Sherwood-skogen
Mange mennesker trenger hjelp fra Robin Hood, og OECD spår større arbeidsløshet neste år. Kurven vil ikke bli så bratt som det vi har sett det siste året, men i løpet av 2010, frykter organisasjonen, vil 4,5 millioner mennesker være uten arbeid, noe som tilsvarer en økning på to prosentpoeng, fra 18 til 20 prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsløsheten i Spania er allerede dobbelt så høy som gjennomsnittet blant OECD-landene.
Samtidig krymper økonomien fortsatt. Regnskapet er nettopp gjort opp for årets andre kvartal, og status viser at bruttonasjonalproduktet falt med én prosent i forhold til årets første kvartal og 4,1 prosent i forhold til april-juni 2008. Det er fjerde kvartal på rad at bruttonasjonalproduktet faller, og bare i årets første seks måneder viser regnskapet 50 milliarder i minus.
OECD regner med at Spania i 2010 vil ha et budsjettunderskudd på 9,5 prosent av BNP, men Zapatero har lovt at han innen 2012 vil bringe underskuddet ned og under tre prosent, slik EU tillater.

Mer arbeidsledighetstrygd og høyere pensjon
Statsministeren mener fortsatt at han kan rette opp den skrantende økonomien og at han samtidig kan øke støtten til de dårligst stilte.
Det blir allerede delt ut trygd fra det byttet som fortsatt ikke er tatt inn fra de rike. I juli var det over en million husstander som ikke hadde jobb, og for mange var de to årene med rett til arbeidsledighetstrygd allerede over. Det medførte at disse husstandene ikke hadde inntekt i det hele tatt. Fra august fikk de likevel rett til å øke med de 420 euros i måneden, foreløpig fram til januar.
Det spanske velferdssystemet er bygd opp om Bismarck-modellen, der man må bidra til statens inntekter for senere å få rett til å motta støtte fra staten. Med dette unntaket endres balansen, og mangelen på likevekt i regnskapene økes ytterligere.
Likevel er én av regjeringens løsninger mot arbeidsledigheten som kjent å øke de offentlige investeringene for bl.a. å skape nye arbeidsplasser i den hardt trengte byggesektoren, men også for å øke tallet på offentlige ansatte. Mens landet det siste året har fått 1,7 millioner flere arbeidsløse, har tallet på funksjonærer steget med 109.300 til ny rekord på i alt 3.051.100. Det vil si at 19,38 prosent av arbeidsstyrken (eller nesten én av fem) er ansatt i det offentlige. Kanskje er det INEM som har bruk for så mange flere nye medarbeidere for å klare presset.
Andalucía er den regionen som har ansatt flere funksjonærer. Her har man det siste året ansatt 48.000 (over dobbelt så mange som i både Madrid og Barcelona). 21.600 av de nyansatte ble ansatt de siste tre månedene.
Regjeringen har dessuten vedtatt å heve minimumspensjonene, og fagforeningene har bedt om en generell lønnsøkning på gjennomsnittlig to prosent, noe som kan synes som en litt merkelig timing fordi vi fortsatt ikke har in- , men deflasjon.
Regjeringens nøkkelord er solidaritet. Så langt, så godt. Men når det gjelder arbeidsgiverne som skal skape de nye og produktive - og ikke de fiktive – arbeidsplassene, er solidariteten vanskelig å få øye på. Arbeidsgiverne roper nå, sammen med konservative PP og nasjonalbanken, fortsatt på andre og mer langsiktige løsninger.

Ikke flere å ta fra?
80 prosent av Spanias økonomi kommer fra små og mellomstore virksomheter (PYMES), men bare det siste året har 300.000 av måttet stenge.
De små og mellomstore bedriftene, samt de store virksomhetene, arbeidsgiverorganisasjonen (CEOE) og nasjonalbanken, har lenge oppfordret til endringer i reglene rundt ansettelseskontrakter. Det er som kjent vanskelig å si opp medarbeidere, uten å måtte betale godtgjørelse basert på de årene vedkommende har vært ansatt. Det er betryggende for ansatte som lykkes i å få den typen kontrakter, men det betyr selvfølgelig at arbeidsgiverne har vansker med å tilpasse seg et eventuelt varierende behov for arbeidskraft. De er tilbakeholdne med å tilby faste ansettelser og tyr i stedet til korte kontrakter på maksimalt seks måneders varighet.
Det er vanskelig å se at lovgivningen kan beskytte medarbeiderne, fordi den slags kontrakter ikke bare skaper utrygge medarbeidere, men også usikkerhet og for rask utskifting i bedriftene.
Selv under den tidligere konservative regjeringen bad arbeidsgiverne stort sett forgjeves om endringer i loven. Å forvente endringer under den sosialistiske regjeringen er ikke realistisk. Fagforeningene har fortsatt stor makt, og skulle regjeringen lytte til arbeidsgiverne, ville resultatet bli svært forutsigbart.
Arbeidsminister Celestino Corbacho har da også avvist ytterligere prat om saken, og forhandlingene er avsluttet.
Robin tok fra kong Richard I og adelen, og ga til de fattige. Det er en vakker historie, men uansett hvor solidarisk man måtte være, er det bare et spørsmål om tid før det ikke er mer å ta av. Hvorvidt Robin Hood virkelig eksisterte eller om han bare er en legende, vet man ikke. Men vi vet at José Luis Zapatero gjør det, men ikke om statsministeren i historiens sladrespeil vil framstå som en virkelighetens Robin Hood.
Arbeidsgiverne og Banco de España mener ikke det. De mener i stedet at høyere skatter vil øke mistilliten til landets økonomi, minske forbruket, investeringene og sparingen. Dermed vil vi få enda større arbeidsløshet.

Arbeidsmarkedsloven
Arbeidsmarkedsloven dikterer at en virksomhet som ønsker å si opp en medarbeider må kompensere med mellom 30 og 45 dagers lønn for hvert år vedkommende har vært ansatt, beregnet ut fra det aktuelle lønnsnivået.
Arbeidsgiverne og Banco de España - forgjeves - har oppfordret til at dette endres til 20 dager for hvert års ansettelse og maksimum et års kompensasjon.
Ansatte på korttidskontrakter (maksimum seks måneder) har bare rett til åtte dages erstatning. Dette vil arbeidsgiverne øke slik at forskjellene mellom de to ansettelsesforholdene utjevnes.

Holder det med høyere skatt på kapitalgevinster?
Skatten på kapitalgevinster ligger for øyeblikket på 18 prosent. For å dekke utgiftene til økt arbeidsledighetstrygd og høyere minstepensjoner, økes denne prosentsatsen. ”En liten økning,” utdypet statsministeren under en ellers langvarig debatt som fant sted i kongressen i september.
Prosentsatsen antas å øke til inntil 21 prosent.
Det konservative opposisjonspartiet mener ikke at regnskapet vil gå opp. Álvaro Nadal, kongressmedlem for PP, mener at den økte skatten på kapital bare vil bidra med knapt én milliard euros, kuttingen av den generelle skatterabatten på 400 euros med seks milliarder, mens de økte utgiftene løper opp i 15 milliarder. ”Hvem skal betale de resterende åtte milliardene?,” spurte han. Svaret lar vente på seg.


Sitater

”For å få landets økonomi til å vokse, er det behov for konkurransedyktige virksomheter,” José María Lacasa, generalsekretær for CEOE, i El Economísta.

”Det er ikke fagforeningene eller statsministeren, men virksomhetene som skaper arbeidsplasser,” Gerardo Díaz Ferrán, formann for CEOE og eier av flyselskapet Air Comet, i El Mundo.

”Regjeringens ambisjon er å gjøre dette til et innovativt, kreativt og foretaksomt land, men samtidig opprettholde velferdsstaten. Det hele dreier seg om å gjøre virksomhetene mer konkurransedyktige og mer innovative,” José Luis Zapatero i The New York Times.

”Det har Zapatero sagt helt fra før han ble statsminister, men de siste fem årene har vi bare satt opp murstein, vi har ikke oppfunnet iPods,” José Antonio Herce, økonomisk analytiker, til Financial Time.

”Høyere skatter kan ikke fylle det svarte hullene som denne regjeringen har skapt. I stedet bør vi minske statens utgifter,” Mariano Rajoy, formann for PP, i El Mundo.

”Hvis regjeringen gjør akkurat det motsatte av det den hittil har gjort, ville vi alle få det mye bedre,” Rosa Díez, formann for UPyD, i ABC.

”Det er ynkelig at vi blir kritisert for å gi 420 euros til arbeidsløse som har gått ledige i mer enn to år. Jeg er sikker på at disse kritikerne aldri vil mangle 420 euros,” José Luis Zapatero i El País.

”Han er en rollemodell i sin måte å takle landets økonomi,” Manuel Chaves, visestatsminister med ansvar for regionene og tidligere boss for Junta de Andalucía, om statsministeren i El País.

Tørre tall
• 1,5 prosent (av bruttonasjonalproduktet)
Er den maksimale økningen i skattetrykket i 2010, lover statsministeren. Mer informasjon lar vente på seg.
• 15.000.000.000
Ifølge PP er 1,5 prosent det samme som at det finnes 15 flere milliarder.
• 400
Lønnsmottakere og selvstendige mister fra neste år 400 euros i ”skatterabatt”. For staten betyr det seks milliarder euros.
• 8.600.000.000
Regjeringen forsikrer at statens utgifter neste år vil være på 8,6 milliarder euros mindre enn i år.
• 25.000.000.000
Regjeringen har allerede brukt 25 milliarder euros på tiltak mot krisen. Pluss åtte milliarder brukt på ekstra offentlige arbeider for å skape arbeidsplasser innenfor byggesektoren.
• 3.051.100
Så mange er nå ansatt i det offentlige. Det er 19,38 prosent (eller nesten én av fem) av den samlede arbeidsstyrken.

Siste nytt

Fire voldsomme mord på én måned · Ny regjering på vei · Free…

Fire voldsomme mord på én måned   Den siste måneden har Costa del Sol vært vitne til fire...

Kortnyheter

Verdens miljøproblemer skal løses i Madrid · Best utsikt i T…

Verdens miljøproblemer skal løses i Madrid Denne uken er alle øyne rettet mot Madrid, der statsover...

Kortnyheter

Málaga mister direktefly til New York · Billigere å reise me…

Málaga mister direktefly til New York Costa del Sol og turisme pleier å være forbundet med sukses...

Kortnyheter

Rekordstor matinnsamling · Black Friday slår alle rekorder ·…

Rekordstor matinnsamling (Foto: Cadena Ser)   Innbyggerne i Málaga viste seg fra sin beste...

Kortnyheter

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

Historie fra hverdagen #10

Angela, 79 er en riktig aktiv og underholdene dame. Hun går gjerne turer og har et deilig liv med v...

Helse

Invester smartere med BinckBank i Marbella

BinckBank er markedsledende i Nederland og Belgia med over 860 000 kunder. Det er også en av Europ...

Juss & Finans

EL GORDO: Det store spanske julelotteriet

Startet i 1812 Loteria de Navidad, også kalt El Gordo, er et spansk lotteri med lang historie. Det ...

Kultur

Málaga CF – Skamplett

Byrådet i Málaga med borgermester Francisco de La Torre i spissen, Junta de Andalucía, og en hel bef...

Sport

Møt forfatter Marit Figenschou - Tok en omstart i Marbella

Marit Figenschou var lenge karrierekvinnen som jaget ytre bekreftelse. Hun var JA-mennesket som al...

Tema & Profiler

LA Organic Experience

Hva har designeren Philippe Starck, oliven og Ronda til felles?- LA Organic Experience   Byen...

Tema & Profiler

Det er høst – og tid for kastanjer

Kveldene har blitt mørkere, temperaturen har sunket og antall turister i shorts og t-skjorte har gåt...

Kultur

Kameleonen – et kjærkomment innslag i spansk natur

Når det gjelder reptiler må kameleoner sies å være blant dyrene som fanger mest oppmerksomhet. Evnen...

Tema & Profiler

Utflukter & Reiser

10 favoritter i Andalucía og Costa del Sol

Naturlig nok vil de fleste som tilbringer en del tid i Andalucía og langs Costa del Sol etter hvert finne sine egne favorittsteder, det være seg alt i fra favorittsteder og byer til favorittstrender. Her følger en liten oppsummering av redaktørens favorittsteder, samt en oppfordring til våre kjære l...

Utflukter & Reiser

Silbo - La Gomeras plystrespråk

Det fjellrike terrenget med dype kløfter legger ofte adskillige kilometers avstand til nærmeste nabo for befolkningen på La Gomera. Siden tidenes morgen har man derfor kommunisert med hverandre ved å plystre, med en teknikk som gjør den hørbar på opp til fire kilometers avstand. Det er mye lengre en...

Utflukter & Reiser

Moclín – en ukjent perle med en spektakulær vandre…

Moclín er en liten landsby som ligger ca. 32 km. nordvest for Granada. Byen har et spektakulært festningsverk, som stammer fra den gangen det var maurerne, nærmere betegnet Nazari-slekten, som hersket i Granadaprovinsen. Byen ble betegnet som ´el escudo de Granada´ – Granadas skjold, idet den utgjor...

Utflukter & Reiser

Kultur

Det er høst – og tid for…

Kveldene har blitt mørkere, temperaturen har sunket og antall turister i shorts og t-skjorte har gåt...

Kultur

Teresas hånd i Ronda - som Franco…

De spanske kirkene bugner med relikvier. De skulle gi guddommelig beskyttelse og utrette mirakler. E...

Kultur

EL GORDO: Det store spanske julelotteriet

Startet i 1812 Loteria de Navidad, også kalt El Gordo, er et spansk lotteri med lang historie. Det ...

Kultur

Sport

Málaga CF – Skamplett

Byrådet i Málaga med borgermester Francisco de La Torre i spissen, Junta de Andalucía, og ...

Sport

Málagas hærfører: Víctor Sanchez del Amo

Han tok over et Málaga som etter en svært god start i Segunda División, var i fritt fall o...

Sport

Los Vikingos - Startet høst spill på Mijas Golf Klubb

Los Vikingos er en golf klubb for nordmenn på Solkysten og spiller turneringer hver 14 dag...

Sport

Annet

LOS VIKINGOS – SPILL PÅ...

LOS VIKINGOS – SPILL PÅ EL PARAISO 10. OKTOBER 2019. Los Vikingos er en golf klubb for nordmenn på Sol kysten og spiller turneringer hver 14 dag på forskjellige baner på Costa del Sol. Høstens andre...

Golf

Mer enn bare skole

Målet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode - å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling, siterte Trude under årets fø...

Annet

Nytt fra den Norske Skolen 19/20

Høstmånedene på Den Norske skolen, Málaga har bydd på friluftsaktiviteter, ekskursjoner og miljøskapende tiltak; -vi har kost oss veldig! Elevene har funnet sine plasser i klassemiljøene, og flere av ...

Annet

Tema & Profiler

Møt forfatter Marit Figenschou - Tok en omstart i Marbella

Marit Figenschou var lenge karrierekvinnen som jaget ytre bekreftelse. Hun var JA-mennesket som al...

Tema & Profiler

LA Organic Experience

Hva har designeren Philippe Starck, oliven og Ronda til felles?- LA Organic Experience   Byen...

Tema & Profiler

Kameleonen – et kjærkomment innslag i spansk natur

Når det gjelder reptiler må kameleoner sies å være blant dyrene som fanger mest oppmerksomhet. Evnen...

Tema & Profiler

30 år etter uværet som satte Málaga ut av spill

Klokken ett om ettermiddagen ble dag til natt da kullsvarte skyer drev inn over Málaga og himmelen å...

Tema & Profiler

På den annen side… Er Thomas Cook en ny Lehman Brothers?

Noen bekymrer seg mer enn andre. Og for noen er det allerede en gammel, uinteressant nyhet. Det ødel...

Tema & Profiler

Velkommen

Demonstrasjoner er ensbetydende med misnøye, og i øyeblikket pågår det en rekke demonstrasjoner rund...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com