Afghanistan – er det fortsatt håp?


Den vestlige alliansen holder på å miste pusten, og i flere land snakkes det om å sende hjem troppene. Det kunne få fatale følger fordi innsatsen er mer enn et demokratisk korstog.

110.000 soldater fra 42 land sitter fast i Afghanistan. Til tross for at flere medlemmer av den NATO-ledede styrken (ISAF - International Security Assisstance Force) det siste året har økt tallet på tropper, holder det ikke.
Det går ikke bra. Etter åtte års innsats har det bare skjedd små framskritt, og kampene fortsetter. Kamper ikke bare mot Taliban, Afghanistans tidligere redselsregime og nå terrororganisasjon, men også et forsøk på å redde landets pseudodemokratiske regjering.

Opinionen snur
Selv om opinionen ikke bare i Spania, men i de fleste vestlige land har vært for fortsatt innsats i Afghanistan, har flere og flere stadig større vansker med å se en avslutning på krigen. Statsminister José Luis Zapatero mener at man bør vedta en tidsfrist for tilbaketrekning av troppene og at afghanske myndigheter deretter selv må overta ansvaret for sin egen sikkerhet og landets videre utvikling. I tillegg til disse to oppgavene har ISAFs jobb vært å trene afghanske tropper.
Zapatero er ikke alene om å mene at man burde begynne å lete etter exit-skiltet.

Valgt uten motkandidat
General Stanley McChrystal, ansvarlig for NATOs styrker i området, mener at man ikke kan vinne krigen mot Taliban uten at landet har en effektiv og samarbeidsvillig regjering. Men den afghanske president Hamid Karzai, har ikke lyktes i å overbevise det afghanske folket om at det er verdt å kjempe mot Taliban. Hans regjering har dessuten vært herjet av korrupsjon, noe som han selv mener skyldes de store pengebeløpene som strømmer til landet fra Vesten, og krigsherrenes innbyrdes kriging og kamp om opium.
I november vant den velkledde afghaneren igjen presidentvalget. Det skjedde etter at hans argeste motstander, Abdullah Abdullah, trakk seg etter første runde. Valget ble erklært ugyldig fordi 12 millioner velgere – tilsvarende 70 prosent av de stemmeberettigede holdt seg hjemme etter dødstrusler fra Taliban. Abdullah mente at en ny valgomgang ikke kunne bli rettferdig.
Karzai lovte etter at Abdullah trakk seg at han ville gjøre alt for å komme korrupsjonen og interne stridigheter til livs. Hans nye visepresident er Marshal Fahim, en krigsherre som er beskyldt for flere brudd på menneskerettighetene.

Er det bare ISAF/NATO som kan hjelpe?
Motstanderne av fortsatt tilstedeværelse i Afghanistan argumenterer med at situasjonen er i ferd med å utvikle seg til det nye århundrets Vietnam. At den afghanske befolkningen som er sammensatt av stammer som ledes av krigsherrer som innbyrdes kjemper mot hverandre, egentlig ikke ønsker et samlet Afghanistan. De mener at afghanerne selv ikke er klare for demokrati og fred og at vår innsats derfor er nytteløs.
Med andre ord dør soldater til ingen nytte.
I stedet for å protestere mot at NATO faktisk gjør noe, burde man i stedet protestere mot bl.a. FN som nylig har trukket ut og sendt hjem 600 av organisasjonens medarbeidere i Afghanistan. Mange muslimer som beklager seg over den kristne tilstedeværelsen i et muslimsk land, gråt også da NATO forsov seg da det gjaldt å hjelpe muslimene i Bosnia og Kosovo. Vi kom for sent, men vi uteble ikke. Det samme kan ikke sies om Afghanistans muslimske naboer som foreløpig har nøyd seg med å stå på sidelinjen og se på utviklingen og inn i mellom helle litt olje på bålet.
Taliban-medlemmer og krigsherrer så helst at de vestlige soldatene dro hjem, men hva mener den jevne afghaner selv?
Husker vi ikke lenger bildene av kvinner som ble skutt på en fotballstadion? Er historiene om brenningen av skoler (og elever) allerede glemt? Husker ingen lenger bokbålene?

Taliban med atomvåpen
Ønsker afghanerne ikke selv å skape, om ikke demokratiske så i det minste menneskelige forhold, kunne vi velge å la dem koke i eget fett. Men hovedårsaken til at vi er i Afghanistan, ikke er et ensidig demokratisk og humanitært korstog. Saken dreier seg nøkternt sett om å bekjempe terrorisme.
Taliban kjemper for å gjenvinne makten de tapte da de vestlige styrkene rykket inn i 2001. Regimet støttet eller i det minste tillot al-Qaedas treningsleire i landet. Det var her mennene bak 9/11 - og senere Madrid- og London-terroren - fikk sine utdannelser.
Organisasjonen herjer ikke bare i Afghanistan, men også i Pakistan der de – om de skulle få overtaket - ville få tilgang til landets atomvåpen. En tilbaketrekning ville bane vei for Talibans styrker også der.
Et eksempel på bevegelsens intensjoner fikk vi oktober da 105 mennesker døde etter at en bombe ble sprengt på et marked i Peshawar. Attentatet var en protest mot den amerikanske utenriksministeren Hillary Clinton som få timer senere skulle besøke Islamabad. Ingen har tatt på seg ansvaret for attentatet, men det antas at Taliban sto bak fordi det også skjedde samtidig med at det pakistanske militæret foretok en offensiv mot Taliban i det nordlige grenseområdet mot Afghanistan.

Har noen kjøpt returbillett?
Rundt halvparten av de vestlige styrkene er amerikanere, og Barack Obama har gjort det klart, at man ikke planlegger en plutselig tilbaketrekning. Likevel sprer usikkerheten seg om hans intensjoner.
Det er forståelig at soldatene etter åtte års krig i det terrorherjede landet er trette, men hva forventet egentlig regjeringslederne seg da de sendte soldatene av gårde? At Taliban ville fordampe ut i ingenting? Sovjetunionens erfaringer burde ha lært oss for mye til å tro det.
Selv om man kanskje ikke bør snakke for høyt om demokrati, og til tross for at Hamid Karzai ikke har vist seg å være den mannen man håpet, har det skjedd framgang. Dragene er i lufta igjen. Barna har vendt tilbake til skolene, kvinner kan gå på gaten uten burkha uten å blive skutt, og det blir arbeidet med å gjenoppbygge landets sykehus og infrastruktur.
Det manglet en strategi for hvordan vi skulle trekke ut soldatene vi sendte til Afghanistan. Men kanskje må vi bare finne oss i at – med mindre vi er parate til å ta kraftigere skyts i bruk – vi er forpliktet til å hjelpe Afghanistan langt inn i framtiden.
Ellers vil soldatenes ofre ha vært uten nytte.
Vi kan håpe at vi i en slags forlenget spilletid kan endre uavgjort til seier. Ellers behøver ikke Taliban vinne nå, men bare vente til vi før eller senere reiser igjen.

 

Talibans regime
Den sovjetstøttede regjeringen falt fra hverandre i 1992, og deretter fulgte et par år med borgerkrig mellom afghanske stammer. Taliban (islamske studenter) ble en maktfaktor i 1994, og fra 1996 til 2001 kontrollerte de størstedelen av Afghanistan.
Den ultraekstreme bevegelsen regjerte etter islamsk lov, men også etter 16 egne lover. De første og tilsynelatende aller viktigste var regler som forbød kvinner å gå ut uten følge av ektemann eller mannlig slektning, påbud om å bære burkha, og forbud for sjåfører (taxa og rickshaw) å ta med kvinnelige passasjerer uten burkha. En overtredelse betød henrettelse, i beste fall fengsling.
Dernest kom et forbud mot musikk i butikker, hoteller og kjøretøy. Fant Taliban kassetter i f.eks. en butikk, ble eieren fengslet og butikken stengt.
Alle menn som barberte seg eller klippet skjegget, ble fengslet fram til skjegget igjen hadde vokst ut til en knyttneves lengde.
Dessuten inneholdt den ”talibanske” grunnloven forbud mot undervisning og sensur av bøker, aviser og tv, i tillegg til at man ikke kunne gå med hvite sokker.
Organisasjonen har lett for å rekruttere nye medlemmer fra landets koranskoler som for øvrig får støtte fra Saudi Arabia.
Taliban kom for alvor på verdens lepper da de i 2001 ødela de kjempestore Buddha-statuene i Baniyan. Den ene var 38 m høy og 1.800 år gammel, den andre 53 m og 1.500 år gammel. Til og med den iranske regjeringen fordømte denne handlingen som skulle ha skjedd i islams navn.
 

Neste mål: Pakistan
Den langvarige uroen i Pakistan ble ytterligere forverret da Benazir Bhutto ble drept i slutten av 2007. Landets tidligere president (diktator) General Musharraf gikk av i august 2008 og ble etterfulgt av Bhuttos enkemann, Asif Ali Zardari.
Pakistan mottar årlig 1,5 milliarder dollar fra USA for å rydde opp i den nordvestlige delen av landet der Taliban har sine røtter og der hvor også al-Qaeda har sin navlestreng.
Pakistan er verdens eneste muslimske atommakt.
 

Styrkene i Afghanistan
Av de 110.000 soldatene i ISAF-alliansen er 65.000 amerikanere, mens Spania har sendt ut 1.300 og Norge 480 soldater. EU-landenes befolkning og økonomi er større enn USAs, likevel har vi EU bare stilt med i alt 30.000 soldater.
Dette er første gang NATO opererer utenfor sitt egentlige ansvarsområde rundt Nord-Atlanteren.
Rundt 1.000 soldater har foreløpig omkommet i krigen.
Øverstkommanderende General Stanley McChrystal ber om ytterligere 40.000 mann.
 

Opium-problematikken
Afghanistan produserer rundt 80 prosent av all opium i verden.
Under Taliban var dyrkning av opiumsvalmuer forbudt, men etter 2001 startet produksjonen på nytt, og Taliban har nå valgt å akseptere produksjonen ved å kreve inn ”skatt” av bøndene og dermed kan Taliban finansiere krigføringen. Problemet er naturligvis at bøndene kan tjene mye mer på å dyrke opium enn f.eks. hvete.
Størstedelen av opiumen smugles til opium- og heroinmisbrukere i Europa og Russland. Det anslås at på verdensplan dør hvert år rundt 100.000 mennesker av misbruket.
NATO ser det ikke som sin oppgave å svi av valmuemarkene eller bombe laboratorier.
Ifølge FN er det en myte at produksjonen øker. Tvert imot hevdes det at rundt halvparten av landet igjen er opiumfritt, og at bare fire prosent av dyrket areal brukes til opium.
 

Ditt spanske liv - fra fødsel til død del 9

 

I tilfelle sykdom. Det er helt gratis å benytte seg av det spanske helsevesenet når man er medlem av den offentlige sykeforsikringen (seguridad social).
Som vi tidligere har beskrevet i denne artikkelserien, er man omfattet av Seguridad Social dersom man er i arbeid, er ektefelle til en arbeidstaker, er selvstendig næringsdrivende, er hjemmeboende barn eller er pensjonist.

Separat institusjon
Seguridad Social er en separat institusjon med eget budsjett innenfor den spanske staten. Skattepengene går for eksempel ikke til helsevesenet. I stedet innbetaler man via arbeidslønnen direkte til Seguridad Social som derfor fungerer som en slags tvungen syke- og sosialforsikring.
Det er de autonome regionene som er ansvarlige for administrasjonen av helsevesenet. I Andalucía kalles dette SAS som står for Servicio Andaluz de Salud, og det er dem du må ringe til for å bestille tid hos lege eller spesialist.

Alle har rett til legehjelp
Slik vi tidligere har beskrevet, er det sosiale systemet i Spania bygget opp annerledes enn den skandinaviske modellen, og man må innbetale Seguridad Social i minst 15 år om man skal ha rett til sosiale ytelser som arbeidsløshetstrygd og pensjon.
Hva helsevesenet angår, er det likevel like forhold for alle. Det vil si at alle (med få unntakelser) har rett til legebehandling og sykehusinnleggelse.

Innmelding i Seguridad Social
Man er dekket av Seguridad Social om man er i arbeid, enten som selvstendig eller som arbeidstaker, eller om ektefellen eller foreldre (barn under 26 år) er dekket.
Pensjonister er også dekket, og innflyttere kan melde seg inn ved å ta med E 106-formularet som du kan få på NAV-kontorer i Norge, recidencia, pass og to kopier av alt.
Kontorer langs kysten:
Benalmádena: Avda. de Andalucía, 17-19. Tlf.: 952 564 717.
Estepona: Avda. Andalucia 46. Tlf.: 952 802 373.
Fuengirola: C/ Dr. García Verdugo s/n. Tlf.: 952 667 447.
Marbella: Pl. Leganitos 5. Tlf.: 952 859 916.
Mijas: C/ Roble, Las Lagunas. Tlf.: 952 476 695
Vélez-Málaga: C/ Dr. Fernando Vivar 3. Tlf.: 952 549 343.

Ventelister og -tid
Der er stor fokus på problemet med ventelister til operasjoner og konsultasjoner hos spesialister på de offentlige sykehusene, noe som skyldes mangel på leger.
Det er likevel en annen form for ventetid som kan være vanskelig å venne seg til for nordmenn, nemlig tiden man kan risikere å sitte og vente når man har time hos legen. Men man kan selvfølgelig lære å leve med at kl. 16.00 ikke alltid er kl. 16.00, men kanskje først kl. 17.00 eller enda senere. Det virker som om flere pasienter får legetimer samtidig, noe som kanskje skyldes at det er en viss erfaring med at folk ikke ringer og avbestiller timen dersom de bestemmer seg for å ikke gjøre bruk av legetimen.

Legesentre og familielege
Legeutdannelsen er en seksårig universitetsutdannelse og for å bli spesialist må man studere ytterligere tre-fem år, alt etter hvilken spesialitet man velger. Praktiserende leger har tatt den utdannelse som heter familielege og som er en treårig praktisk overbygning der legen blir sendt rundt på de forskjellige sykehusavdelinger.
Når man er innmeldt i Seguridad Social, har man rett til å få sin egen lege. De praktiserende legene er samlet i et helsesenter (centros de salud), og man hører derfor til det helsesenteret som ligger i den kommunen eller det distriktet der man bor.
Man må henvende seg til helsesenteret for å få tildelt en familielege, en médico de cabecera.

Henvisning til spesialister og hjemmehjelp
Har man behov for å konsultere en spesialist, f.eks. en psykolog eller gynekolog, er dette også inkludert i Seguridad Social. Man må da ha en henvisning fra sin familielege.
Man kan også få hjemmehjelp, noe som ble innført i 2006. For å oppnå dette, må man også snakke med sin lege.

Ha kortet på deg
Det er en god idé alltid å ha sitt Seguridad Social-kort på seg, for skulle man komme ut for en ulykke, vet ambulansefolkene at man er omfattet av den offentlige sykeforsikringen og man derfor vil bli kjørt til det nærmeste offentlige sykehuset.
Særlig fordi man er utlending, vil de muligvis gå ut fra at man har en privat forsikring, og dermed må behandles på privatsykehus.
Innenriksministeriet oppfordrer alle til å informere dem om hvem det skal ringes til dersom man skulle komme ut for en ulykke. Man bør taste Aa som står for Avisar a, etterfulgt av vedkommendes navn i mobiltelefonens telefonliste.

Det blå EU-kortet
Bor man i Spania, bør man ta med det europeiske sykeforsikringsbevis når man reiser til Danmark eller til andre feriemål. Man må henvende seg på sitt lokale Seguridad Social-kontor for å få utlevert det europeiske sykeforsikringsbeviset .
For næringsdrivende gjelder kortet et år, mens det for pensjonister har en gyldighet på fire år. Man vil til enhver tid kunne få fornyet kortet dersom man stadig oppfyller kravene som er de samme som de som stilles for å være dekket av det spanske helsesystemet. EU-kortet gir rett til lege- og sykehusbehandling, medisiner, mm, hvis man blir syk under et opphold i et europeisk land.

Bedømmelse av helsevesenet i europeiske land
Healt Consumer Power House er den institusjonen som bedømmer de europeiske landenes helsevesen. Ifølge deres oversikter over 30 land i EU, lå Norge i 2008 på 8. plass, og Spania på 18. plass.
1. Nederland
2. Danmark
3. Østerrike
4. Luxemburg
5. Sverige
6. Tyskland
7. Sveits
8. Norge
9. Finland
10. Frankrike
Fra 2007-2008 falt Spania fra 14. til 18. plass.
Mange er likevel svært tilfredse med det offentlige helsevesenet, og selv om de kanskje ikke har topp moderne innredning, er det vanligvis ikke noe i veien med behandlingen.

Private sykeforsikringer
Mange velger til tross for det utmerkede offentlige helsevesenet, å tegne en privat sykeforsikring.
Dette skyldes ofte lange ventelister i det offentlige, og at noen private sykeforsikringer tillater fritt valg av leger og spesialister eller valg fra en liste av utvalgte leger.
En lang rekke forsikringsselskaper tilbyr sykeforsikringer, og prisene er avhengige av alderen, og som med så mye annet får man det man betaler for.
Forsikringsmeglerne ser gjerne på hvilken forsikring som best passer folks individuelle behov.

Nyttige telefonnumre
Servicio Andaluz de Salud (timebestilling hos legen): 902 505 060.
Røde Kors: 902 222 292
Ambulanse: 061
 

Har hjulpet tusenvis av nordmenn


Gjennom mer enn 25 år har Sissel Nielsen hjulpet nordmenn på Costa del Sol med legebesøk, sykehusbehandling og Seguridad Social.

- Det har bare blitt sånn, forteller Sissel Nielsen. Hun flyttet til Spania som 11-åring. Allerede som 16-åring og mens hun ennå gikk på skole, var Sissel i gang med å sluse nordmenn gjennom et – til tider – stivbeint spansk byråkrati. Siden har det bare fortsatt, og nesten daglig får hun spørsmål om å hjelpe til i møtet med spansk helsevesen.
 

Husk Europeisk helsekort!
Sissel mener at det egentlig ikke er nødvendig med noen privat sykeforsikring for nordmenn som oppholder seg i Spania. For har du sørget for å skaffe deg gyldig Europeisk helsetrygdkort før du forlater gamlelandet, skal du få nødvendig hjelp ved sykdom. Dersom du har dette kortet, pass og kopier av begge deler, har du – uten residencia - krav på fastlege her i Spania i ett år. Har du residencia, får du fastlege for livet.
- Men det er likevel klart at det er mindre helsekøer hos private leger og sykehus, sier hun.

Tryggere med følge
Sissel får mange telefoner fra Sjømannskirken, den norske støttegruppen og fra privatpersoner der hun blir bedt om å følge nordmenn gjennom det spanske byråkratiet.
- Spanjoler snakker dårlig engelsk, slik som også mange eldre nordmenn gjør. Derfor føler nok mange en ekstra trygghet når jeg er med dem, forteller Sissel som etter alle årene i Spania selvsagt snakker spansk flytende.

- På verdenstoppen
- Spanske allmennleger og spesialister er utrolig dyktige, trolig blant de dyktigste i verden, hevder Sissel. Hun forteller at flere nordmenn som har fått medisinsk behandling i Spania, har sagt til henne at …”jeg hadde vært død”, om ikke det var for spanske spesialister.
- Men det er ikke til å legge skjul på at om legene er dyktige, kan byråkratiet innenfor helsesystemet være både stort og tungt, sier Sissel:
- Men når du først har alle papirer i orden, er alle medisinske konsultasjoner og medisiner gratis dersom du er trygdet eller pensjonist med ”rød resept”. Andre medlemmer av Seguridad Social med såkalt ”grønn” resept får gratis lege og 40 prosent rabatt på medisiner. Bedre enn i Norge!

Hardt presset
Sissel mener at det tidligere ikke har vært snakk om legemangel innenfor det spanske helsevesenet. Men den massive innvandringen fra Øst-Europa og Sør-Amerika de siste årene, gjør at helsevesenet i dag er mer presset enn noensinne.
- Mitt inntrykk er at nordmenn i Spania er godt fornøyd med det offentlige helsetilbudet, og at åtte av ti mener det er bedre enn i Norge.
Men Sissel kan også fortelle at mange nordmenn synes det kan være tøft å ligge på sykehus. De får sjelden ligge på rom med andre nordmenn, og kan derfor føle seg ensomme. Ofte er det mye støy på rommet med masse familiebesøk til spanjolen i nabosengen og et tv-apparat som nærmest døgnet rundt dundrer i bakgrunnen.
Når det gjelder tilbud om hjemmehjelp for nordmenn som trenger det, er situasjonen ikke lett.
- Det avhenger av inntekten din (pensjon, trygd, osv.). I de aller fleste tilfeller vil selv en norsk minstepensjonist tjene for mye til å få et slikt pleietilbud, sier Sissel.
Dersom du skulle ha behov for rekonvalesens etter en operasjon eller sykdom, er ventetiden lang. Og spesielle tilbud om smertelindring, finnes ikke innenfor det offentlige helsetilbudet, ifølge Sissel.
- Men erfaringen min er at om nordmenn skulle bli veldig syke her nede, reiser de hjem til Norge, avslutter Sissel.

Ingvar Torsholt (76):
- Orket ikke vente
Da Ingvar høsten 2004 skulle undersøkes av offentlige spanske spesialister, fikk han ikke noe svar på når han kunne regne med å få time. I frykt for å bli stående i den spanske helsekøen, reiste han heller hjem til Norge og fikk rask behandling for sine helseplager.
- Jeg har mye bra å si om spansk helsevesen med gratis legetimer og medisiner for oss pensjonister. Men det hjelper jo ikke når det er køer for å få behandling, sier Ingvar Torsholt som har feriert i Spania siden 1976 og vært resident i Spania siden 1999. Han deler året i to og bor i Spania seks måneder hver vinter.
- Jeg tror mange går til private klinikker og betaler for seg framfor å vente på behandling.

Rolf Berntsen (85):
- Veldig godt fornøyd
For tre år siden fikk Rolf et hjerteinfarkt mens han var her på kysten. Han ringte til det private Helicópteros Sanitarios (ambulanse) der han er medlem. De kom med egen lege. Fordi Rolf er resident i Spania, ble han kjørt rett til Costa del Sol-sykehuset.
- Jeg fikk svært rask og god behandling og bra tilbud om oppfølging på dette offentlige sykehuset og er veldig godt fornøyd med hjelpen jeg fikk, forteller Rolf Berntsen om sine erfaringer med det offentlige spanske helsevesenet.
Likevel har han litt blandede opplevelser når det gjelder pasientbehandlingen på spanske sykehus: - Servicen er bedre i Norge. Det virker som om det her til lands forventes at familiene til pasientene som er på sykehus skal stille opp og ta seg av stellet av pasientene.
Rolf Berntsen har de siste 25 årene bodd fast i Spania.
Foto: Rolf Berntsen (portrett)

Anbjørn Lindland (70):
- Imponert over helsetilbudet
Som resident i Spania gjennom fem år, har Anbjørn hatt flere møter med det offentlige spanske helsevesenet. – Da jeg fikk hjerteproblemer, ble jeg tatt godt hånd om på sykehuset Costa del Sol, sier han.
- Jeg ble fulgt tett opp med behandling og medisiner og etterpå ble jeg fulgt opp av fastlegen min. Språket var et problem i kommunikasjonen med min lege, men jeg fikk raskt byttet til en kvinnelig lege som snakket engelsk, og dermed var problemet løst.
Når han blir spurt om han har opplevd køer innenfor helsevesenet, svarer han:
- Nei, jeg er veldig godt fornøyd. Min erfaring er for eksempel at om du skal ta vaksine mot svineinfluensa og har time kl. 17:05, kommer du inn til legen kl. 17:05.
 

En afrikaner i Spania

 

Lesere av Det Norske Magasinet som har vært i Spania noen år, må de siste årene ha lagt merke til et nytt innslag i bybildet i de større befolkningssentrene på Solkysten, nemlig en invasjon av mannlige afrikanske ungdommer som falbyr et lite utvalg varer som de enten bærer med seg eller har plassert på fortauskanten.  

Om dette fenomenet har sammenheng med det amnestiet som spanske myndigheter ga noen tusen illegale innvandrere i Spania for noen år tilbake skal være usagt, men det er ingen ting som tyder på at dette er noe forbigående som vil forsvinne etter hvert. Noen vil kanskje sjeneres av denne oppblomstringen av gateselgere og vil ønske at de drar tilbake til hjemlandet, men til deres forsvar må det sies at de ikke er spesielt innpåslitne i sine salgsfremstøt og jeg har heller ikke hørt noe om at de driver med kriminell virksomhet, slik som mange hvite innvandrere fra blant annet østeuropeiske land.

Intervjuobjektet
I avisene har vi lest hvilke sjanser mange av disse immigrantene tar for å komme til Spania. Trolig visste de på forhånd at de satte livet på spill i dette forsøket. Dette viser hvor desperat situasjonen må ha vært i hjemlandet før de dro. Jeg vil tro at mange av DNM’s lesere, på samme måte som jeg, har vært nysgjerrige på hva noen av disse fremmedelementene i Spanias gateliv har å fortelle om sin bakgrunn og sine opplevelser så langt i livet.
Nå kan ikke alle disse gateselgerne engelsk, men etter litt snoking fant jeg en 22-åring fra Senegal, som snakket godt engelsk og som var villig til å fortelle sin livshistorie. Noen glimt av denne historien følger nedenfor. Nå har jeg få muligheter til å verifisere det han fortalte, men han virket umiddelbart troverdig, jeg grep ham ikke i en eneste selvmotsigelse og jeg ser ingen grunn til å tvile på at han stort sett fortalte sannheten.

Fem søsken
Ibrahima Fall er født og oppvokst i byen St. Louis nord i Senegal. Byen var tidligere hovedstad i landet, nå er det den mer sentralt beliggende byen Dakar som har fått denne æren. Ibrahima er den yngste i en søskenflokk på fem. Faren hans hadde en overordnet stilling som fiskeriinspektør og familien hadde derfor god økonomi i de første årene han levde. Men da han var åtte år døde faren og familien fikk det nødvendigvis noe vanskeligere. Men alle barna fikk god utdannelse, to av hans søstre er nå lærerinner på folkeskolen og hans eldste bror studerer fremdeles. Han selv har ti års skolegang bak seg, men har ikke avsluttet noen videregående utdannelse og har derfor ikke noen eksamenspapirer å vise frem. Men Ibrahima er utvilsomt en intelligent person. Da han for tre år siden kom til Spania kunne han ikke et ord engelsk, men etter å ha tatt et årskurs i engelsk her i Spania hadde han ingen problemer med å uttrykke seg meget godt på språket.

Fra Senegal til Málaga
Senegal er på grunn av den store arbeidsløsheten et fattig land, men politisk sett er forholdene i landet gode etter afrikanske målestokk. Landet er et velfungerende demokrati, og presidenten er ingen korrupt despot. Ibrahima kan ikke påberope seg at han ble forfulgt i hjemlandet, han forlot landet ene og alene på grunn av håpløse økonomiske fremtidsutsikter. Så da en mulighet bød seg frem og han fikk plass i en åpen båt som skulle prøve å komme seg til Kanariøyene, tok han sjansen. Han ville ikke fortelle hvor mye han betalte for å få plass på båten, han sier han ikke husker det.
Ibrahima var blant de heldige, han overlevde turen sammen med 14 andre medpassasjerer og etter ni døgn hvor han overnattet liggende i bunnen av båten, nådde de Tenerife. Dette var i 2006 og spanske myndigheter hadde den gangen en mer liberal politikk overfor flyktninger, så han ble ikke sendt tilbake til sitt hjemland. I stedet ble han internert i en militærleir på øya, men etter ti dager ble han sendt videre med et militært transportfly til fastlandet, nærmere bestemt til Málaga.

Mange myter
Nå danner det seg lett myter om disse afrikanerne. En av disse som noen tror på, er at disse flyktningene når de kommer til bestemmelsesstedet blir tatt hånd om av bakmenn, som kjøper inn salgsvarene for dem, sender dem ut for å selge disse varene og sikrer seg mesteparten av fortjenesten når de vender tilbake på slutten av dagen.
Ibrahima forteller noe annet. Han sier at da de kom til Málaga, kunne de nokså fritt velge hvilken by de ville dra til. De fleste av hans medflyktninger hadde gjerne noen de kjente som allerede oppholdt seg i Spania og de valgte da å dra til stedet hvor disse holdt til. Ibrahima hadde en god venn som oppholdt seg i Fuengirola, så han dro dit. Han mener at et kjennetegn på den senegalesiske kulturen er at folk har glede av å hjelpe hverandre. Han fikk derfor ikke bare en sengeplass hos sin venn, han fikk også låne nok penger av ham slik at han fikk kjøpt inn de varene han trengte for å komme i gang med gatesalget. Dette lånebeløpet har han for lengst betalt tilbake. Han sier han fikk ikke noe pengehjelp eller annen støtte fra spanske myndigheter. Salgsvarene kjøper de inn fra vanlige butikker i byen, og hos de som gir dem de beste prisene.

Kampen for tilværelsen
Han bor nå sammen med tre andre i en leilighet nokså sentralt i den eldre bydelen av Fuengirola. Og de samarbeider naturlig nok om salget, og vareutvalget kan veksle mellom CD-er, DVD-er, damevesker, solbriller og armbåndsur. Hvor mye han selger hver dag kan variere veldig og avhenger av sesong og vær. På en god dag kan han selge opp til 5 damevesker for eksempel, men på en regnværsdag, får han kanskje ikke solgt noen ting. Vinterstid er det gjerne de samme menneskene som passerer forbi salgsstedene dag etter dag, og de kjøper ingen ting.
Om sommeren, med korttidsturister, skiftes kundegrunnlaget ut langt hyppigere og salget øker. For å klare seg gjennom de magre vintermånedene er det derfor nødvendig å legge til sides penger om sommeren. Han fortalte hvor mye han kunne tjene på en dameveske, men det anser jeg for å være en forretningshemmelighet, så det avslører jeg ikke.
Det stemmer ikke helt at disse immigrantene ikke mottar noe hjelp fra Spania. De tilbys gratiskurs blant annet i språk. Vinteren 2007/2008 tok Ibrahima et kurs i engelsk, og i fjor vinter tok han et kurs i spansk. Siden Senegal var en fransk koloni, lærte han fransk på skolen i hjemlandet. Men morsmålet hans er et språk som heter wolof. Senegal er et muslimsk land, og Ibrahima er en god muslim. Fem ganger om dagen vender han seg til Mekka i bønn når omstendighetene tillater det. Og en dag da jeg hadde planlagt å ta bilder av ham, fant jeg han ikke på det vanlige salgsstedet. Det var en fredag, og da var han i moskéen.

Ikke vanlig jobb
Ibrahima kunne, da jeg først intervjuet han våren 2009, ikke ta lønnet arbeid i Spania. Hvis en bar for eksempel skulle ansette ham som serveringshjelp, så kunne bareieren risikere å bli bøtelagt. Men etter å ha fullført kurset i spansk som han da holdt på med, regnet han med å få et papir på at han kunne jobbe i Spania. Og da håpet han omsider på å kunne begynne å sende penger hjem til sin mor i Senegal og ikke minst en dag å få råd til å besøke sitt hjemland og sin familie igjen. 

Derfor truer EU Spania med å fryse 185 millioner euros

 

EU har truet med å stoppe Spanias støtte til regionutvikling. Den omfattende boligutbyggingen som har vært både et gode og et onde for landet, kritiseres av EU fordi den ikke tar hensyn til en bærekraftig utvikling og fordi den tillater ekspropriering av vanlige innbyggeres eiendommer og dermed bryter menneskerettighetene.
Derfor trusselen om å stoppe utbetalingen av 185 millioner euros i regionutviklingsstøtte til Spania. Men EU synes også i denne saken å snakke for døve ører.


EU har mottatt rundt 100.000 klager fra hele Spania. De fleste kommer fra Costa Blanca, men også fra Costa del Sol og andre områder er kommet i EUs søkelys pga. alle klagene. Det er både spanjoler og utlendinger som klager over myndighetenes ukritiske utdeling av byggetillatelser, ekspropriering av innbyggernes eiendommer og annullering av lovlige boligkjøp med mangelfull kompensasjon.
Blant de mest høyrøstede kritikerne av de spanske myndighetenes forretningsmetoder er Margrete Auken. MEP (Medlem av EU-Parlamentet) har derfor – i EU-regi – besøkt Spania flere ganger for med egne å se hvordan det faktisk står til. Det var nok til at Auken var en av de som argumenterte for da EU tidligere i år truet Spania med å stanse utbetalingen av regionsutviklingsstøtten på 185 millioner euros som landet årlig mottar. Hennes argumenter finnes i den såkalte Auken-betenkningen som nå er godkjent av Europaparlamentet. ”El Informe Auken” kalles den på disse kanter.

Feil ting i Spania
- Det skjer mange feil ting i Spania. De boligeiere som har kommet i klemme ved at eiendommene deres blir ekspropriert bør få skikkelig kompensasjon og ikke lide under – om ikke et korrupt, så i hvert fall et langsommelig rettssystem. Dessuten er den tette bebyggelsen av kyststrekninger skadelig for miljøet, forklarer Margrete Auken om de problemer EU-borgerne klager over og som myndighetene ikke synes å ta særlig seriøst.
Auken bestemte seg for å snakke nærmere med spanske myndigheter og for å besøke de mest berørte områdene.
- I januar hadde jeg en avtale med representanter for sentralregjeringen, men den avtalen ble plutselig annullert, og da EU-utvalget ikke ville at jeg skulle reise, dro jeg av gårde på egen hånd.
Det hun fant, mener hun bryter med en rekke EU-lover og derfor skrev hun betenkningen som etterpå ble vedtatt med stort flertal i EU-parlamentet.
- Det var tredje gang parlamentet stemte over denne saken, og betenkningen ble vedtatt med 349 stemmer for, 110 stemmer mot og 114 avholdne, fortsætter hun.

Enda en reise
I slutten av september reiste hun på nytt til Spania, nærmere bestemt Valencia-regionen, for å se om betenkningen hadde hatt den tiltenkte effekten. Valencia synes i dag å ha gått forbi Andalucía i tallet på korrupsjonsskandaler, og lokalregjeringen (PP) er akkurat nå under mistanke om korrupsjon i den såkalte Gürtel-saken. Så langt har 15 medlemmer av partiet mistet sine posisjoner. Også denne saken involverer korrupsjon der entreprenører skal ha bestukket politikere for å få byggetillatelser.
I september møtte hun innbyggere i Alfaz del Pi, La Nucia og Veïns de Parcent. Den siste byen er spesielt hardt rammet i en skandale der ordføreren var i lommene på entreprenører, og mange innbyggeres rettigheter ble derfor fullstendig tilsidesatt.

Politisk motstand
Auken-betenkningen har stort sett blitt ignorert av både den valencianske lokalregjeringen og sentralregjeringen.
- Jeg har fått massiv støtte fra media i Spania, men ikke fra politikerne. Tvert imot har jeg blitt møtt med mye sinne både fra PPs og PSOEs side. Når jeg omtaler en bestemt by, kan man pussig nok straks skjønne hvilken politisk farge ordføreren i byen har. De mener fortsatt at byutvikling er et internt anliggende, noe som EU ikke må blande seg inn i, forklarer hun.
Hun er forbauset over den makten som næringslivet har over myndighetene, men hun tror likevel ikke at korrupsjonen er verre i Spania enn i andre land. Hun ser det som et positivt tegn at folk klager til EU når de mener at de lokale myndighetene går over streken.
- 50 prosent av alle klager vi mottar, kommer fra Spania. Vi har f.eks. ikke mottatt klager fra Hellas eller Italia. Jeg synes likevel det er oppløftende at det kommer klager, og spanjolene - også spanske politikere - burde være stolte over at de demokratiske prosessene fungerer, påpeker SF-politikeren.

Bare en trussel eller kan støtte virkelig bli kuttet?
Dessverre fant Margrete Auken ingen beviser for at man hadde implementert noen av de endringene som Auken-betenkningen forlanger.
Rapporten sier bl.a. at myndighetene bør suspendere og gå igjennom alle de nye byutviklingsplanene som ikke respekterer strenge kriterier for bærekraftig utbygging og sosial ansvarlighet. Den dikterer også at personer som har kjøpt bolig i Spania i god tro, for deretter å få kjøpet erklært ulovlig, bør ha rett til en skikkelig kompensasjon.
Mange av klagene som EU mottar peker også på at utbyggingen har skjedd i vernede områder og derfor bryter med EUs direktiver som Natura 2000.
Ingen endringer har skjedd
- Betyr det at EU vil gjøre alvor trusselen om å holde tilbake utbetalingen av 185 millioner euros?
- Pengene ville bli holdt tilbake for å vise Valencia og andre spanske regionene at EU-parlamentet snakker alvor. Også Spania må følge EU-lovgivningen.
- Men vil det virkelig skje?
- Dette er et vedtak som parlamentet har gjort med utgangspunkt i EU-traktaten. Jeg fortsetter å arbeide med denne saken og mener at om noe er ulovlig, så er det ulovlig, avslutter Margrete Auken.

Siste nytt

Gratis motorvei henger i tynn tråd · Svak nedgang i utbyggin…

Gratis motorvei henger i tynn tråd Det vakte stor glede blant bilistene på Costa del Sol da det spa...

Kortnyheter

40 nye hoteller på vei · Politisk overraskelse og mer kaos i…

40 nye hoteller på vei Det kommer daglig nye turistleiligheter på markedet, men hotellkjedene følge...

Kortnyheter

Til kamp mot pirat-taxier · Skjeve arbeidsledighetstall · Fl…

Til kamp mot pirat-taxier Málagas taxisjåfører og lokalpolitiet iverksatte fra 1. juni en mindre ak...

Kortnyheter

Salg overalt · Ny dokumentar om Jesús Gil · Alt klart for R…

Salg overalt   Årets store sommersalg er i gang, og detaljhandelen langs hele Costa del Sol t...

Kortnyheter

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

Tips til flyreisen

Spania er nordmenns fremste feriedestinasjon. Det er kun nabolandet Sverige vi besøker like mye som ...

Utflukter & Reiser

Endelig er det sommerferie!

Endelig er det sommerferie! Mange av Solkystens vinterbeboere har reist til Norge for å tilbringe so...

Nyheter

TUC-terte med friske bær

Nå er det endelig sommer og det innbyr til hjemmebakte terter med friske bær – som kan nytes på te...

Gastronomi

Valencia: På vandretur i fortiden – og i fremtiden

Valencia er en av Spanias mest kontrastfylte byer; her finnes spor etter iberisk bosetting som kan d...

Utflukter & Reiser

Monda, borghotellet og jakten på den hellige hule

Byen Monda ligger kun 45 km. fra Málaga og 20 km. nord for Marbella. Det er en liten halvsøvnig by m...

Utflukter & Reiser

El Mimbre med visjon om mer økologisk helsebrød

Brød for alle smaksløker El Mimbre er familiebedriften som gjennom sine direkte leveranser til ut...

Gastronomi

Er spanjolene virkelig så late?

”Det er også de der spanjolene..!” Jeg hører det så ofte at nå klarer jeg ikke la være å ta det opp...

Tema & Profiler

Juli måned er i kjærlighetens tegn!

Kjære leser, Har kjærligheten egentlig noen grenser? Jeg har kjørt litt rundt til forskjellige s...

Annet

Utflukter & Reiser

Tips til flyreisen

Spania er nordmenns fremste feriedestinasjon. Det er kun nabolandet Sverige vi besøker like mye som landet som kan by på sol, sangria, tapas, historie og flotte strender. Mange nordmenn har sørget for å kunne nyte pensjonistlivet i Spania, eller de har kjøpt seg feriehus i landet. Dersom du er en a...

Utflukter & Reiser

Valencia: På vandretur i fortiden – og i fremtiden

Valencia er en av Spanias mest kontrastfylte byer; her finnes spor etter iberisk bosetting som kan dateres tilbake til 500 år f.Kr. – ikke langt unna ligger Europas kanskje mest modernistiske og futuriske bygninger. Valencia er hovedstaden i provinsen med samme navn, som igjen ligger i den autonome...

Utflukter & Reiser

Monda, borghotellet og jakten på den hellige hule

Byen Monda ligger kun 45 km. fra Málaga og 20 km. nord for Marbella. Det er en liten halvsøvnig by med 2.400 innbyggere, hvorav en del er expats. Byen ligger pent gjemt bak en rekke fjell, så her er det lunt og godt. Det drives landbruk rundt byen, men vi må ikke glemme at Monda ligger rett ved den ...

Utflukter & Reiser

Kultur

Nikki Beach Marbella

Lost Frequencies og Martin Solveig, våre store sommer-DJ´s Hva er en sommer uten noe å feire? Og ...

Kultur

Sommeren på El Campanario

Åpningstider og sommermeny
 Her på El Campanario holder vi åpent som normalt gjennom hele sommeren...

Kultur

Den enarmede katedral i Málaga

Katedralens offisielle navn er Nuestra Señora de la Encarnación, men på folkemunne er den bare kjent...

Kultur

Sport

Operasjon Budsjettkutt i Málaga CF

Klubben og supporterne mobiliserte stort til den avgjørende kampen mot Deportivo i play-of...

Sport

Opprykket glapp for Málaga CF...! Da far reiste til Mexico…

... slo Adrian til som toppscorer – forlenget kontrakten til 2021 og forlot La Rosaleda i ...

Sport

Arilds Corner

Málaga CF må bli en toppklubb Málaga by som er ”hovedstaden” på Costa del Sol er Spanias ...

Sport

Annet

Juli måned er i kjærlighetens tegn!

Kjære leser, Har kjærligheten egentlig noen grenser? Jeg har kjørt litt rundt til forskjellige strender, stoppet bilen, og spasert litt rundt på strendene for å observere mennesker rundt meg, i al...

Annet

Estrella Damm Andalucía Masters 27. – 30. juni

Fantastiske golfrunder hvor følelsene er til å ta og føle på og presset på spillerne øker i løpet av uken. Slik er Estrella Damm Andalucía Masters – golfturneringen hvor det spilles om den ettertrakte...

Golf

2 minutt med sjømannspresten - Mai 2019

En av de mest kjente fortellingene i Bibelen handler om Jesus som metter 5000 mennesker med to små brød og fem små fisk. Det er en mirakelfortelling som man gjerne vil hoppe over fordi den ikke passer...

Annet

Tema & Profiler

Er spanjolene virkelig så late?

”Det er også de der spanjolene..!” Jeg hører det så ofte at nå klarer jeg ikke la være å ta det opp...

Tema & Profiler

Sommeren er her – og det er kakerlakkene også!

Når varmen stiger og luftfuktigheten øker, som vanlig er på Costa del Sol om sommeren, får vi ofte b...

Tema & Profiler

Joao Magalhaes 
- mannen med bilene

Det Norske Magasinet har tidligere skrevet om det populære bilmuseet i Málaga, men denne gangen har ...

Tema & Profiler

Skygge i sommervarmen

Costa del Sol er fantastisk om sommeren – strendene viser seg fra deres beste side, restaurantene di...

Tema & Profiler

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019

Valgdagen er 09. september, og for nordmenn som oppholder seg på Costa del Sol er det mulig å stemme...

Tema & Profiler

Sommerguide 2019

Stort utvalg av sommerattraksjoner på Costa del Sol! Har du blitt litt solbrent eller trenger du ...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com