En afrikaner i Spania

 

Lesere av Det Norske Magasinet som har vært i Spania noen år, må de siste årene ha lagt merke til et nytt innslag i bybildet i de større befolkningssentrene på Solkysten, nemlig en invasjon av mannlige afrikanske ungdommer som falbyr et lite utvalg varer som de enten bærer med seg eller har plassert på fortauskanten.  

Om dette fenomenet har sammenheng med det amnestiet som spanske myndigheter ga noen tusen illegale innvandrere i Spania for noen år tilbake skal være usagt, men det er ingen ting som tyder på at dette er noe forbigående som vil forsvinne etter hvert. Noen vil kanskje sjeneres av denne oppblomstringen av gateselgere og vil ønske at de drar tilbake til hjemlandet, men til deres forsvar må det sies at de ikke er spesielt innpåslitne i sine salgsfremstøt og jeg har heller ikke hørt noe om at de driver med kriminell virksomhet, slik som mange hvite innvandrere fra blant annet østeuropeiske land.

Intervjuobjektet
I avisene har vi lest hvilke sjanser mange av disse immigrantene tar for å komme til Spania. Trolig visste de på forhånd at de satte livet på spill i dette forsøket. Dette viser hvor desperat situasjonen må ha vært i hjemlandet før de dro. Jeg vil tro at mange av DNM’s lesere, på samme måte som jeg, har vært nysgjerrige på hva noen av disse fremmedelementene i Spanias gateliv har å fortelle om sin bakgrunn og sine opplevelser så langt i livet.
Nå kan ikke alle disse gateselgerne engelsk, men etter litt snoking fant jeg en 22-åring fra Senegal, som snakket godt engelsk og som var villig til å fortelle sin livshistorie. Noen glimt av denne historien følger nedenfor. Nå har jeg få muligheter til å verifisere det han fortalte, men han virket umiddelbart troverdig, jeg grep ham ikke i en eneste selvmotsigelse og jeg ser ingen grunn til å tvile på at han stort sett fortalte sannheten.

Fem søsken
Ibrahima Fall er født og oppvokst i byen St. Louis nord i Senegal. Byen var tidligere hovedstad i landet, nå er det den mer sentralt beliggende byen Dakar som har fått denne æren. Ibrahima er den yngste i en søskenflokk på fem. Faren hans hadde en overordnet stilling som fiskeriinspektør og familien hadde derfor god økonomi i de første årene han levde. Men da han var åtte år døde faren og familien fikk det nødvendigvis noe vanskeligere. Men alle barna fikk god utdannelse, to av hans søstre er nå lærerinner på folkeskolen og hans eldste bror studerer fremdeles. Han selv har ti års skolegang bak seg, men har ikke avsluttet noen videregående utdannelse og har derfor ikke noen eksamenspapirer å vise frem. Men Ibrahima er utvilsomt en intelligent person. Da han for tre år siden kom til Spania kunne han ikke et ord engelsk, men etter å ha tatt et årskurs i engelsk her i Spania hadde han ingen problemer med å uttrykke seg meget godt på språket.

Fra Senegal til Málaga
Senegal er på grunn av den store arbeidsløsheten et fattig land, men politisk sett er forholdene i landet gode etter afrikanske målestokk. Landet er et velfungerende demokrati, og presidenten er ingen korrupt despot. Ibrahima kan ikke påberope seg at han ble forfulgt i hjemlandet, han forlot landet ene og alene på grunn av håpløse økonomiske fremtidsutsikter. Så da en mulighet bød seg frem og han fikk plass i en åpen båt som skulle prøve å komme seg til Kanariøyene, tok han sjansen. Han ville ikke fortelle hvor mye han betalte for å få plass på båten, han sier han ikke husker det.
Ibrahima var blant de heldige, han overlevde turen sammen med 14 andre medpassasjerer og etter ni døgn hvor han overnattet liggende i bunnen av båten, nådde de Tenerife. Dette var i 2006 og spanske myndigheter hadde den gangen en mer liberal politikk overfor flyktninger, så han ble ikke sendt tilbake til sitt hjemland. I stedet ble han internert i en militærleir på øya, men etter ti dager ble han sendt videre med et militært transportfly til fastlandet, nærmere bestemt til Málaga.

Mange myter
Nå danner det seg lett myter om disse afrikanerne. En av disse som noen tror på, er at disse flyktningene når de kommer til bestemmelsesstedet blir tatt hånd om av bakmenn, som kjøper inn salgsvarene for dem, sender dem ut for å selge disse varene og sikrer seg mesteparten av fortjenesten når de vender tilbake på slutten av dagen.
Ibrahima forteller noe annet. Han sier at da de kom til Málaga, kunne de nokså fritt velge hvilken by de ville dra til. De fleste av hans medflyktninger hadde gjerne noen de kjente som allerede oppholdt seg i Spania og de valgte da å dra til stedet hvor disse holdt til. Ibrahima hadde en god venn som oppholdt seg i Fuengirola, så han dro dit. Han mener at et kjennetegn på den senegalesiske kulturen er at folk har glede av å hjelpe hverandre. Han fikk derfor ikke bare en sengeplass hos sin venn, han fikk også låne nok penger av ham slik at han fikk kjøpt inn de varene han trengte for å komme i gang med gatesalget. Dette lånebeløpet har han for lengst betalt tilbake. Han sier han fikk ikke noe pengehjelp eller annen støtte fra spanske myndigheter. Salgsvarene kjøper de inn fra vanlige butikker i byen, og hos de som gir dem de beste prisene.

Kampen for tilværelsen
Han bor nå sammen med tre andre i en leilighet nokså sentralt i den eldre bydelen av Fuengirola. Og de samarbeider naturlig nok om salget, og vareutvalget kan veksle mellom CD-er, DVD-er, damevesker, solbriller og armbåndsur. Hvor mye han selger hver dag kan variere veldig og avhenger av sesong og vær. På en god dag kan han selge opp til 5 damevesker for eksempel, men på en regnværsdag, får han kanskje ikke solgt noen ting. Vinterstid er det gjerne de samme menneskene som passerer forbi salgsstedene dag etter dag, og de kjøper ingen ting.
Om sommeren, med korttidsturister, skiftes kundegrunnlaget ut langt hyppigere og salget øker. For å klare seg gjennom de magre vintermånedene er det derfor nødvendig å legge til sides penger om sommeren. Han fortalte hvor mye han kunne tjene på en dameveske, men det anser jeg for å være en forretningshemmelighet, så det avslører jeg ikke.
Det stemmer ikke helt at disse immigrantene ikke mottar noe hjelp fra Spania. De tilbys gratiskurs blant annet i språk. Vinteren 2007/2008 tok Ibrahima et kurs i engelsk, og i fjor vinter tok han et kurs i spansk. Siden Senegal var en fransk koloni, lærte han fransk på skolen i hjemlandet. Men morsmålet hans er et språk som heter wolof. Senegal er et muslimsk land, og Ibrahima er en god muslim. Fem ganger om dagen vender han seg til Mekka i bønn når omstendighetene tillater det. Og en dag da jeg hadde planlagt å ta bilder av ham, fant jeg han ikke på det vanlige salgsstedet. Det var en fredag, og da var han i moskéen.

Ikke vanlig jobb
Ibrahima kunne, da jeg først intervjuet han våren 2009, ikke ta lønnet arbeid i Spania. Hvis en bar for eksempel skulle ansette ham som serveringshjelp, så kunne bareieren risikere å bli bøtelagt. Men etter å ha fullført kurset i spansk som han da holdt på med, regnet han med å få et papir på at han kunne jobbe i Spania. Og da håpet han omsider på å kunne begynne å sende penger hjem til sin mor i Senegal og ikke minst en dag å få råd til å besøke sitt hjemland og sin familie igjen. 

Derfor truer EU Spania med å fryse 185 millioner euros

 

EU har truet med å stoppe Spanias støtte til regionutvikling. Den omfattende boligutbyggingen som har vært både et gode og et onde for landet, kritiseres av EU fordi den ikke tar hensyn til en bærekraftig utvikling og fordi den tillater ekspropriering av vanlige innbyggeres eiendommer og dermed bryter menneskerettighetene.
Derfor trusselen om å stoppe utbetalingen av 185 millioner euros i regionutviklingsstøtte til Spania. Men EU synes også i denne saken å snakke for døve ører.


EU har mottatt rundt 100.000 klager fra hele Spania. De fleste kommer fra Costa Blanca, men også fra Costa del Sol og andre områder er kommet i EUs søkelys pga. alle klagene. Det er både spanjoler og utlendinger som klager over myndighetenes ukritiske utdeling av byggetillatelser, ekspropriering av innbyggernes eiendommer og annullering av lovlige boligkjøp med mangelfull kompensasjon.
Blant de mest høyrøstede kritikerne av de spanske myndighetenes forretningsmetoder er Margrete Auken. MEP (Medlem av EU-Parlamentet) har derfor – i EU-regi – besøkt Spania flere ganger for med egne å se hvordan det faktisk står til. Det var nok til at Auken var en av de som argumenterte for da EU tidligere i år truet Spania med å stanse utbetalingen av regionsutviklingsstøtten på 185 millioner euros som landet årlig mottar. Hennes argumenter finnes i den såkalte Auken-betenkningen som nå er godkjent av Europaparlamentet. ”El Informe Auken” kalles den på disse kanter.

Feil ting i Spania
- Det skjer mange feil ting i Spania. De boligeiere som har kommet i klemme ved at eiendommene deres blir ekspropriert bør få skikkelig kompensasjon og ikke lide under – om ikke et korrupt, så i hvert fall et langsommelig rettssystem. Dessuten er den tette bebyggelsen av kyststrekninger skadelig for miljøet, forklarer Margrete Auken om de problemer EU-borgerne klager over og som myndighetene ikke synes å ta særlig seriøst.
Auken bestemte seg for å snakke nærmere med spanske myndigheter og for å besøke de mest berørte områdene.
- I januar hadde jeg en avtale med representanter for sentralregjeringen, men den avtalen ble plutselig annullert, og da EU-utvalget ikke ville at jeg skulle reise, dro jeg av gårde på egen hånd.
Det hun fant, mener hun bryter med en rekke EU-lover og derfor skrev hun betenkningen som etterpå ble vedtatt med stort flertal i EU-parlamentet.
- Det var tredje gang parlamentet stemte over denne saken, og betenkningen ble vedtatt med 349 stemmer for, 110 stemmer mot og 114 avholdne, fortsætter hun.

Enda en reise
I slutten av september reiste hun på nytt til Spania, nærmere bestemt Valencia-regionen, for å se om betenkningen hadde hatt den tiltenkte effekten. Valencia synes i dag å ha gått forbi Andalucía i tallet på korrupsjonsskandaler, og lokalregjeringen (PP) er akkurat nå under mistanke om korrupsjon i den såkalte Gürtel-saken. Så langt har 15 medlemmer av partiet mistet sine posisjoner. Også denne saken involverer korrupsjon der entreprenører skal ha bestukket politikere for å få byggetillatelser.
I september møtte hun innbyggere i Alfaz del Pi, La Nucia og Veïns de Parcent. Den siste byen er spesielt hardt rammet i en skandale der ordføreren var i lommene på entreprenører, og mange innbyggeres rettigheter ble derfor fullstendig tilsidesatt.

Politisk motstand
Auken-betenkningen har stort sett blitt ignorert av både den valencianske lokalregjeringen og sentralregjeringen.
- Jeg har fått massiv støtte fra media i Spania, men ikke fra politikerne. Tvert imot har jeg blitt møtt med mye sinne både fra PPs og PSOEs side. Når jeg omtaler en bestemt by, kan man pussig nok straks skjønne hvilken politisk farge ordføreren i byen har. De mener fortsatt at byutvikling er et internt anliggende, noe som EU ikke må blande seg inn i, forklarer hun.
Hun er forbauset over den makten som næringslivet har over myndighetene, men hun tror likevel ikke at korrupsjonen er verre i Spania enn i andre land. Hun ser det som et positivt tegn at folk klager til EU når de mener at de lokale myndighetene går over streken.
- 50 prosent av alle klager vi mottar, kommer fra Spania. Vi har f.eks. ikke mottatt klager fra Hellas eller Italia. Jeg synes likevel det er oppløftende at det kommer klager, og spanjolene - også spanske politikere - burde være stolte over at de demokratiske prosessene fungerer, påpeker SF-politikeren.

Bare en trussel eller kan støtte virkelig bli kuttet?
Dessverre fant Margrete Auken ingen beviser for at man hadde implementert noen av de endringene som Auken-betenkningen forlanger.
Rapporten sier bl.a. at myndighetene bør suspendere og gå igjennom alle de nye byutviklingsplanene som ikke respekterer strenge kriterier for bærekraftig utbygging og sosial ansvarlighet. Den dikterer også at personer som har kjøpt bolig i Spania i god tro, for deretter å få kjøpet erklært ulovlig, bør ha rett til en skikkelig kompensasjon.
Mange av klagene som EU mottar peker også på at utbyggingen har skjedd i vernede områder og derfor bryter med EUs direktiver som Natura 2000.
Ingen endringer har skjedd
- Betyr det at EU vil gjøre alvor trusselen om å holde tilbake utbetalingen av 185 millioner euros?
- Pengene ville bli holdt tilbake for å vise Valencia og andre spanske regionene at EU-parlamentet snakker alvor. Også Spania må følge EU-lovgivningen.
- Men vil det virkelig skje?
- Dette er et vedtak som parlamentet har gjort med utgangspunkt i EU-traktaten. Jeg fortsetter å arbeide med denne saken og mener at om noe er ulovlig, så er det ulovlig, avslutter Margrete Auken.

Klima: Stop global warming



96 prosent av alle spanjoler mener det er svært viktig at man kommer fram til en avtale på FNs klimatoppmøte i desember

Rundt 90 prosent av innbyggerne i 40 ulike land som deltok i en spørreundersøkelse foretatt av World Wide Views på Global Warming, mener det er viktig at man på FNs klimatoppmøte, COP15, som arrangeres i København i desember, finner fram til en holdbar løsning og modell for å bekjempe klimaendringene.
96 prosent av alle spanjoler mener det haster med å finne en løsning.
Men dersom Spania selv skal overholde Kyoto-avtalens krav om et kutt CO2-utslippene med 20 – 30 prosent innen år 2020, må landet redusere sine utslipp med 40 prosent.
Ifølge en ny rapport fra Greenpeace, er Spania det EU-landet som siden 1990 har hatt den største økningen i utslippene av klimagasser. Det er slike gasser som er med på å skape drivhuseffekten som igjen antas å være hovedårsaken til at verdens klima holder på å endre seg dramatisk.
100 prosent av alle spanjoler mener også at politikerne, dersom man oppnår en avtale i København, bør følge denne avtalen til punkt og prikke. Det er likevel ikke lenger særlige forventninger om at man vil nå fram til enighet.

En erstatning for Kyoto-avtalen
Kyoto-avtalen fra 1997 som fortsatt er den gjeldende internasjonale avtalen om å kutte utslippene av drivhusgasser, pålegger de landene som i dag slipper ut mest drivhusgasser å kutte utslippene med 5,2 prosent innen 2020.
I dag er det likevel bare Sverige, Storbritannia og Frankrike som overholder disse utslippskravene når det gjelder CO2, og presset på de andre landene er stort.
Etter 2012 eksisterer det ingen internasjonale avtaler om reduksjon i utslippene av drivhusgasser, og det er dette klimatoppmøtet i København handler om. Man forventer minst 10.000 deltakere, blant andre miljø- og klimaministre samt trolig statsledere – om det vel å merke er utsikter til en ny avtale.
Etter Barack Obamas siste mislykkede besøk i København, hersker det stor tvil om den amerikanske presidentens deltakelse fordi man mener at han - politisk sett – ikke kan tillate seg å delta i enda et møte som ender med fiasko.
USAs klimaforhandler, Todd Stern, har da også uttalt at man vurderer sjansene for en avtale som minimale fordi de forberedende forhandlingene i FN-regi i forkant av møtet, har gjort for få framskritt.
Barack Obama skal i november holde bilaterale møter med Kina og India i håp om at de tre nasjonene kan komme et skritt nærmere hverandre før klimatoppmøtet skal avholdes.
De fleste aktørene hadde håpet at Obama ville påta seg ansvaret for USAs rolle som en av verdens største forurensere, etter at George W. Bush i 2001 vendte ryggen til Kyoto-traktaten, mens forventningene til Obama kanskje har vært for høye.

Pingpong
Kina har nettopp gått forbi USA som det landet som har det største utslippet av CO2. Med ed en befolkning på rundt fire ganger mer enn USA og med en økonomi i rask utvikling, er potensialet for utslipp av drivhusgasser enormt.
Men Kina ikke vil inngå en avtale før u-landene også påtar seg store forpliktelser. U-landene sier på sin side at de ikke vil være med, før de rike landene for alvor har begrenset sine utslipp av drivhusgasser. Flere afrikanske land har truet med å dra fra møtet i København dersom de rike landene ikke vil påta seg ansvaret og betale det afrikanske kontinentet for de skadene, klimaforandringene fører til.
Pingpongspillet fortsetter, og ballen slås stadig lenger ut i framtiden.
EU har inntil videre avtalt en reduksjon på 20 prosent i utslippene av CO2 i 2020 og 80 prosent i 2050. USA har gått inn for samme mål, men ikke før i 2050 og har heller ikke forpliktet seg til bestemte kutt i utslippene før 2020.
Uansett om Barack Obama deltar eller ikke, bør USA sammen med Europa føre an fordi de to områdene har et historisk ansvar ved at de fram til i dag har stått for de største utslippene av drivhusgasser. Mange andre land har først nå begynt å tenke på kutt i utslippene.
Om Spanias statsminister José Luis Zapatero deltar i København og gjør sitt for å bringe en avtale i havn, er fortsatt ikke avgjort.
96 prosent av hans velgere håper det.
 

Ditt spanske liv del 8 - Skilsmisser



Dessverre lever langt fra alle par sammen ”til sine dages ende”. Derfor tar vi i denne utgaven opp emnet skilsmisser. Hvordan er prosedyren i Spania, og hva må man forholde seg til som nordmann?
Før i tiden måtte man først separeres og så vente to år før man kunne bli skilt. I dag kan man bli skilt med det samme.

Skilsmisse i Norge eller Spania?
Ble man gift i Spania, skal man skilles i Spania. Er man gift i Norge, skal skilsmissen også foregå der. Senere kan man med denne dokumentasjonen dele felles bo i Spania.

Skilsmisseprosedyren i Spania
For at skilsmissen skal være gyldig i Spania, må den gjennom den lokale domstolen i det området der ekteparet sist hadde felles bopel. Hvis paret for eksempel bodde i Marbella, blir saken kjørt for retten der.

Spansk-norske ekteskap
Hvis ekteskapet er blandet – en nordmann gift med en person av annen nasjonalitet – brukes, når disse er bosatt i Spania, spanske lov. Den største forskjellen her er at man kan få skilsmisse uten forutgående separasjon. Betingelse for å få separasjon eller skilsmisse er at ekteskapet har vart i minst tre måneder.

Den katolske kirkens rolle
Den katolske kirke aksepterer ikke skilsmisser, men har likevel ingen myndighet overfor domstolene der det ikke differensieres mellom et borgerlig og kirkelig inngått ekteskap - og dermed heller ikke en skilsmisse.
Kirkens ris bak speilet er likevel at om man er skilt, kan man ikke gifte seg igjen i kirken. Man kan derfor velge å få ekteskapet annullert, noe som krever at en lang rekke strenge krav, fastsatt av kirken, er oppfylt. Annulleringen foregår som ved en rettssak.

Tidsfaktoren
Tidsfaktoren er svært avhengig av om partene er enige og om dert er mindreårige barn med i bildet.
Ved enighet:
- Hvis man ikke har mindreårige barn, tar saken i spansk rett ca tre måneder, til endelige dom foreligger.
- Hvis man har mindreårige barn, må den offentlige rettsassesor (fiscalen) medvirke, og det forlenger saken med to – tre måneder.
Ved uenighet:
- Det kan ta lang tid og man må regne med ett – to år, og enda lenger tid hvis det er uenighet om delingen av boet.

Ha med advokaten
Det er fornuftig å ha en advokat med erfaring med ved selve delingen av boet. Da man i de fleste delinger av boet nødvendigvis må fordele forskjellige aktiva mellom ektefellene, må partene være svært oppmerksomme på at man får det man skal ha.

Underholdningsbidrag
I Spania er det, slik som i Norge, mindre tilbøyelighet til å tilkjenne den andre parten underholdsbidrag enn det tidligere var. Når det skjer, er det alltid for en kortere tid.

Barna
Kan foreldrene ikke finne en felles løsning på hvem som skal ha foreldremyndigheten, er det dommeren som bestemmer. I Spania har det hittil vært tradisjon å gi foreldremyndigheten til moren, men dette er nå i ferd med å endre seg.
Det som virkelig er skjellsettende, er en lovendring som tillater foreldrene å dele foreldremyndigheten. Det forutsetter at begge parter er enige og at omstendighetene tillater det.
Den personen som har foreldremyndigheten, kan flytte til et annet land, men det krever at den andre parten først blir informert og at man er enige om tidspunkt og sted for samkvem. Det er klart at om man flytter til et annet land eller f.eks. til en by 500 km borte, har det noen konsekvenser. Er partene ikke enige, kan det bli nødvendig å ta saken videre til domstolen.

Boet i Spania
Når partene er blitt enige, eller dommeren har avsagt sin dom over delingen av boet, er det ingen tidsfrist som sådan for å få endret skjøter, o.l. Dommerens avgjørelse forteller allerede hvem eiendommen tilhører, og det er nok.
Men av praktiske årsaker, bør man unngå at det på skjøter, o.l. stadig står navn på personer som ikke lenger er eiere av det aktuelle objektet.

Nødvendige dokumenter i skilsmissesaker
1. Bevis for at minst en av ektefellene er innskrevet i kommunen (Certificado de empadronamiento) må hentes i den kommunen der ekteparet er innskrevet. Hvis de ikke er innskrevet, kan det framlegges en kopi av den attesten de har fått utstedt av politiets utlendingsavdeling.
2. Hvis ekteskapet ble inngått i Spania, kreves et "Certificado literal de matrimonio" fra det spanske folkeregisteret, utstedt i løpet av de siste tre månedene. Hvis ekteskapet er inngått i utlandet, kreves den originale vielsesattesten. Hvis denne ikke er på spansk, må den være oversatt til spansk av en autorisert oversetter.
3. Barnenes fødselsattester, hvis ekteparet har barn. Disse attestene må også godkjennes og oversettes, om de ikke allerede er på spansk.
4. Hvis det har vært en forutgående separasjon, må en kopi av separasjonsbevillingen også vedlegges.
5. Hvis det finnes andre offisielle dokumenter vedrørende førekteskapelige avtaler, bør en kopi av disse vedlegges. Hvis avtalene er underskrevet i utlandet, må disse også være godkjent og offisielt oversatt til spansk.
6. Det er nødvendig å levere en oversikt over de ekteskapelige aktiva, samt dokumentasjon for ekteparets gjeld.
7. Det er også nødvendig å gi en fullmakt til advokatene som representerer partene i retten. Fullmakten kan sendes til utlandet av den advokaten som har ansvaret for saken. Den må underskrives hos en notar, og dette dokumentet skal også påtegnes en ”apostille” for å være gyldig. Alle dokument som brukes offisielt i Spania, må være på spansk, eller være oversatt av en autorisert translatør og være påført en ”apostille”.
 

Den tradisjonelle lypærens skal bort

Fem milliarder euros og 15 millioner tonn CO2. I året. Så mye regner ekspertene med at EU-borgerne samlet kan spare ved å kutte ut den mer enn hundre år gamle lyspæren.
EU har siden 1. september forbudt forretninger å kjøpe flere lyspærer, og de vil dermed gradvis forsvinne. Nå er det lysstoffrør som gjelder. Altså ikke de lange, stygge røren vi har hatt i mange år, men en mindre og mer letthåndterlig type.

Lyspæren siden 1800-tallet
Thomas Edison som selv skal ha vært mørkeredd, tilskrives vanligvis æren for å ha oppfunnet lyspæren. Men det er likevel mer korrekt å si at han kommersialiserte den. Allerede i 1820 lekte oppfinnere med glødetråder som de lukket i glass med vakuum.
Edison videreutviklet designet, og den første lyspæren slik vi kjenner den, ble solgt på slutten av 1800-tallet.
Men mindre enn seks prosent av den energien en lyspæren bruker, går med til å skape lys. De resterende 94 prosent brukes til varmen pæren avgir.

Ny opplysningstid
Vi skal nå vende oss til to forskjellige sparepærer:
- Små kompakte lysstoffrør som varer 10 ganger lenger og forbruker 75 prosent mindre energi enn den gamle lyspæren.
- Halogenglødelamper som sparer mellom 25 og 50 prosent av den elektrisiteten lyspæren brukte.
De koster fra knapt sju euros og opp til over 40 euros stykket, men beløpet skal i løpet av få måneder tjene seg inn gjennom lavere strømregninger. En gjennomsnittlig europeisk familie kan spare mellom 25 og 50 euros i året å bruke de nye lyspærene.
Skiftet vil samlet spare EUs innbyggere for det som tilsvarer el-forbruket til rundt 11 millioner husholdninger.

USA henger etter
USA vil innføre de samme endringene som EU, men ikke før i 2012.
Skiftes alle de tradisjonelle lyspærene i USA ut med lysstoffrør, vil det spare en energimengde som tilsvarer å kutte bort 7,5 millioner biler.

Ikke alle ser lyset
Det er ikke alle forbrukere som er like lykkelige for de små lysstoffrørene. Det skyldes ikke bare at de avgir et mer kaldt lys og ser helt annerledes ut enn den tradisjonelle lyspære, men også en mer relevant bekymring for det helseskadelige kviksølvet de nye pærene inneholder.
Fordi sparepærer inneholder kvikksølv, kan de ikke kastes i søppelbøtten, men leveres til forhandleren eller til kommunale miljøbiler.

Vær forsiktig
Kvikksølvet kan bli frigjort hvis pæren går i stykker. Mengden er likevel mindre enn om f.eks. et gammeldags kvikksølvtermometer eller - barometer går i gulvet.
Skjer det, bør man ikke røre kvikksølvet, men bruke tykke gummihansker når det blir tørket opp. Bruk ikke støvsuger eller kost, da kan kvikksølvet spres i rommet. Saml opp bitene med pappkartong og hell det i en glassbeholder. Luft deretter grundig ut i rommet.

Siste mann slukker lyset
De tradisjonelle lyspærene finnes fortsatt i supermarkedenes hyller og skal selges så lenge lageret finnes. 

Siste nytt

Supermarked reddet i siste liten · Ny P-kjeller på Hospital …

Supermarked reddet i siste liten Banco Santander har tilsynelatende reddet supermarkedkjeden Día fr...

Kortnyheter

Billigere telefoni i hele Europa · Drastiske nedskjæringer i…

Billigere telefoni i hele Europa En ny EU-lov legger et tak på teleselskapenes priser på telefoni i...

Kortnyheter

Flere gågater på vei · Strengere kontroll i spanske bedrifte…

Flere gågater på vei Kommunevalget står for døren og det vrimler av nye prosjekter og valgløfter fr...

Kortnyheter

Málaga mister blå flagg · Estepona blomstrer · Hetebølge på …

Málaga mister blå flagg Det kommer til å være færre av de ettertraktede blå flaggene ved Málaga-pro...

Kortnyheter

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

De beste betalingsmetodene for 2019

Tar uttak for lang tid? Er du lei lange ventetider, kompliserte prosesser og drøye behandlingstider?...

Juss & Finans

Málaga CF med ny kaptein – blir det opprykk?

Når første halvdel av denne artikkelen skrives, har det gått et drøyt døgn siden Málagas storseier b...

Sport

Spania – mulighetenes land & Da Bruno

For mange nordmenn har Spania alltid vært et mulighetenes land.Noen har ganske enkelt ønsket seg e...

Tema & Profiler

Torrox Pueblo

En bortglemt perle? Lar du deg charmere av bratte trapper som snor seg oppover fjellsiden mellom sm...

Utflukter & Reiser

Spanske kulturdager

Spansk kulturuke er hektiske og morsomme dager på Den Norske Skolen, Malaga. Skolen legger mye arbei...

Tema & Profiler

Festlige bobler fra Dimobe, Bodega A. Muñoz Cabrera

  Jeg står i en kjeller hos bodega A. Muñoz Cabrera, Dimobe S.L. i byen Monclinejo, som ligger...

Gastronomi

Leif A. Lier – en reisende i drap

Lillehammer, Scandinavian Star, William Nygaard, Skrik. Ringer det en klokke når disse sakene nevne...

Tema & Profiler

Kan vi redde kapitalismen?

Begrepet lyder så materielt, men det ligger mye mer bak. Kapitalisme er ensbetydende med frihet, fre...

Tema & Profiler

Veras Veranda - Lauras Sjokoladekake

Sjokoladekake er et vidt begrep – men ikke desto mindre liker de fleste sjokoladekake. Det finnes et...

Gastronomi

2 minutt med sjømannspresten - Mai 2019

En av de mest kjente fortellingene i Bibelen handler om Jesus som metter 5000 mennesker med to små b...

Annet

Marias Dyrelykkeland i Córdoba

Nærmest symbolsk har Jorge, fincaens frittgående esel og Marias turkamerat, tatt plass rett ved innk...

Tema & Profiler

Velkommen til Det Norske Magasinet maj-utgave 2019!

Våren har kommet for fullt på Costa del Sol, og både været og temperaturen viser seg fra sin beste s...

Nyheter

Utflukter & Reiser

Torrox Pueblo

En bortglemt perle? Lar du deg charmere av bratte trapper som snor seg oppover fjellsiden mellom små hvitkalkede hus med bougainvillea ved inngangsdøren? Får du fred i sjelen av å sitte på en benk og bare se utover et hav som blinker langt der nede, mens du lurer på om det er Afrika du skimter i de...

Utflukter & Reiser

Museo de vidrio y cristal

Dette er et av de museene i Málaga som overrasker aller mest. Gjemt bort på en kjedelig sidegate i Málagas bysentrum ligger dette museet, hvis fasade på ingen måte avslører hvilket skattkammer som gjemmer seg bak det kjedelige ytre.Inne bak de tunge dørene på den gamle bygningen tar direktør og eier...

Utflukter & Reiser

Den Engelske Camino – Camino Inglés

Fra Ferrol til Santiago de Compostela 27.09 til 04.10.2018 Når vi i dagligtale snakker om å vandre på ”Caminoen”, er det underforstått at det dreier seg om Den Franske Camino fra St. Jean Pied de Port til Santiago de Compostela, altså vandring fra øst mot vest. Men det finnes utallige avmerkede cam...

Utflukter & Reiser

Kultur

Art Gaucín Open Studios 2019

24. til 26. mai og 31. mai til 2. juni   Kunstnerne i Gaucín åpner sine studioer for offent...

Kultur

Hvordan tilbringer vi tiden vår på nettet?

Internettets enorme innflytelse Internett har blitt kalt den viktigste og beste oppfinnelsen i menn...

Kultur

Juniorensemblet Barratt Due er et kammerorkester for spesielt motiverte strykere, og retter seg mot aldersgruppen mellom 12 og 16 år, men dyktige yngre strykere kan tas opp tidligere.

Det berømte juniorensemblet til Barratt Due holder…

Barratt Due musikkinstitutt er et av Europas fremste og mest særpregete utdanningsinstitusjoner inne...

Kultur

Sport

Málaga CF med ny kaptein – blir det opprykk?

Når første halvdel av denne artikkelen skrives, har det gått et drøyt døgn siden Málagas s...

Sport

Muñiz skabte mer-værdi! Men klokken holdt på å gå i stå for …

Forholdet mellom president og klubbeier, sjeik Al-Thani, og Málaga CFs trener Juan Ramon M...

Sport

Holder dette til opprykk, Málaga CF?

15. juni 2008: Málaga møter Tenerife hjemme i Segunda Divisións siste runde. Etter en strå...

Sport

Annet

2 minutt med sjømannspresten - Mai 2019

En av de mest kjente fortellingene i Bibelen handler om Jesus som metter 5000 mennesker med to små brød og fem små fisk. Det er en mirakelfortelling som man gjerne vil hoppe over fordi den ikke passer...

Annet

Golf April 2019

LOS VIKINGOS SPILTE PÅ CERRADO DEL AGUILA GOLF & RESORT MED ETTERFØLGENDE GENERALFORSAMLING SØNDAG 10. MARS 2019. Costa del Sol levde opp til navnet da 28 Los Vikingos stilte til start søndag 1...

Golf

2 minutt med sjømannspresten

Karnevalstiden feires stort i Spania. Store og små kler seg ut i fargerike kostymer og pynter seg med morsomme masker. Vi danser og synger, og stemningen er god. I sjømannskirka har vi også feiret kar...

Annet

Tema & Profiler

Spania – mulighetenes land & Da Bruno

For mange nordmenn har Spania alltid vært et mulighetenes land.Noen har ganske enkelt ønsket seg e...

Tema & Profiler

Marias Dyrelykkeland i Córdoba

Nærmest symbolsk har Jorge, fincaens frittgående esel og Marias turkamerat, tatt plass rett ved innk...

Tema & Profiler

Spanske kulturdager

Spansk kulturuke er hektiske og morsomme dager på Den Norske Skolen, Malaga. Skolen legger mye arbei...

Tema & Profiler

Leif A. Lier – en reisende i drap

Lillehammer, Scandinavian Star, William Nygaard, Skrik. Ringer det en klokke når disse sakene nevne...

Tema & Profiler

Kan vi redde kapitalismen?

Begrepet lyder så materielt, men det ligger mye mer bak. Kapitalisme er ensbetydende med frihet, fre...

Tema & Profiler

Anonyme Alkoholikere

En oppfatning av alkoholisme kan ofte være et skittent, dårligt holdt hjem, slitte klær, et hjemløst...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com