Folkets Røst - global oppvarming

Er global oppvarming en virkelig trussel? Eller bør vi fokusere kreftene på andre problemer? Kan vi bruke pengene på mer effektive måter enn ved å kjempe mot de såkalte ”menneskeskapte klimaendringene”? Eller er det - som amerikanske Al Gore sier - på høye tid at vi mennesker tar ansvar for rovdriften vi har begått mot kloden og nå setter alle krefter til for å snu utviklingen?
Vi har spurt både spanjoler og nordmenn om deres holdning til den aktuelle miljøproblematikken.


Manuela López García, 49 år, hjemmeværende husmor

Om jeg er bekymret for den globale oppvarmingen? Ja, det kan jeg da ikke nekte for. Derfor forsøker jeg også i hverdagen å gjøre mitt for å redusere forbruket, f.eks. ved å huske å slukke lyset, ta kortere dusjer, osv. Det er selvfølgelig begrenset hva dette hjelper, men hvis alle forbruker litt mindre, vil den samlede gevinsten være stor, og det er det vi må om vi vil ha en friskere jordklode.
Men hvis CO2-forbruket skal ned, må vi nok også slå ned på de større forbrukerne; nemlig fabrikkene. Alle må være mer bevisste. For eksempel er det ikke nødvendig at hver husstand har fire biler, det burde være nok med én. Dessuten vet jeg ærlig talt ikke hva som kan gjøres, det må du spørre politikerne om. De som tror at den globale oppvarmingen er en naturlig klimaforandring, er helt sikkert også dem som forbruker mest, og som føler seg truffet av kritikken. Selvfølgelig er dette et menneskeskapt problem.

José Manuel, 34 år, tømrer
Det er vanskelig ikke å bekymre seg med alt det man hører i mediene. Man vil jo gjerne være mer forutseende slik at jorden også blir beboelig for våre barn og barnebarn.
Jeg har selv blitt mer bevisst på å spare på energien. Jeg er ikke så ofte hjemme, så jeg har fått en timebryter slik at jeg kan slukke for strømmen, unntatt kjøleskap og fryser. Men jeg må innrømme at jeg sikkert kunne gjort mer. Jeg har litt dårlig samvittighet. Slik tror jeg det er med alle; man vet egentlig godt hva man bør gjøre, men man gjør det likevel ikke. Bare halvparten av mine lyspærer er sparepærer. Jeg har en sykkel og bruker den også en del, men jeg tror, at transportbetingelsene for buss og sykkel må forbedres, hvis folk skulle kjøre mindre bil.
Det ble jo også vedtatt en lov for ikke så lenge siden om at en viss prosentdel av energien til nye hus skulle komme fra fornybar energi. Men det blir ikke helt overholdt, fordi det er for dyrt nå når vi er midt i finanskrisen.

Manuel Sena, 54 år, loddselger
Den globale oppvarmingen angår alle, så det bekymrer selvfølgelig også meg. Jeg tenker en del på hva som vil skje i framtiden.
Jeg sparer selv på energi ved å bruke sparepærer, spare på lyset, osv. - vi må alle ta ansvar. Og så må vi tenke kreativt og alternativt. Solenergi er f.eks. opplagt i Andalucía, men også vindenergi, som jeg vet man allerede utnytter i bl.a. Cádiz der det jo blåser en del. På den måten kan vi også gjøre oss mindre avhengige av de oljeproduserende landene. For det kan se ut som om vi lett kommer i klemme. De muslimske landene kan jo bare stenge for energieksporten, hvis ikke gjør slik de ønsker.
Klimaforandringene er 100 prosent menneskeskapte, vi kan ikke komme utenom at vi griser forferdelig til, og jo flere vi blir, jo mer svineri sender vi ut i atmosfæren. Mennesket er ansvarlig for alt som skjer på jorden, vi forurenser havene, feller alle trærne, osv.
Men det er det selvfølgelig mange som ikke vil innrømme. Derfor sier de at klimaforandringer er naturlige.


Øystein Rambøl, 56 år, restauratør
Hjemme i Norge sier Fremskrittpartiet at miljøproblemene ikke er menneskeskapte. Men hvorfor skjer alt nå så raskt? Isen smelter mye raskere ved Svalberg og på Grønland enn det vi har regnet med.
Det er mange flere fly – de er nok blant de verste forurenserne – og biler og båter. Slikt påvirker miljøet.
Selv tar jeg gjerne toget, men det bør være flere miljøvennlige transportmidler til rådighet. Det er fortsatt trikker i byer som Oslo og Stockholm, det bør flere byer også begynne med. Det bør også lages noen skikkelige el-drevne biler. De som finnes har for liten kraft og kapasitet. Det er jo nødvendig for å kjøre på motorveiene her, ellers blir bilene rene dødsfeller.
På mine restauranter sorterer vi litt avfall som flasker, men det er noen ganger vanskelig fordi det er lang vei til gjenbrukscontainerne. Det er verken praktisk eller til gavn for miljøet dersom vi må kjøre avfallet med bil. Det mangler rett og slett containere. Det betyr også at de mange ferierende kaster alt avfall i samme container, og det ser jo forferdelig ut. Likevel er myndighetene flinke til å tømme containerne, det gjør de som oftest hver dag, noen ganger til og med to ganger om dagen. Privat sorterer jeg vanligvis avfallet.
Klimaendringene er viktigere å bekjempe enn finanskrisen, fordi verdensøkonomien har en syklus og går opp og ned hvert sjuende eller åttende år, men tar vi ikke fatt i miljøproblemene, blir alt mye verre. Danmark vil vel forsvinne først, og de spanske kystområdene får store problemer når vannstanden for alvor begynner å stige.
Jeg misunner ikke de nye generasjonene; de arver store problemer.


Anna Johnsen, 45 år, sykepleier
Jeg er slett ikke overbevist om at klimaendringene er menneskeskapte. Ut fra det vi vet om jordens historie, har det med ujevne mellomrom vært klimaendringer med f.eks. ulike istider, og skylden for dette kan ikke legges på menneskene. For den gangen var det ikke så mange av oss, og de som fantes var vist svært miljøbevisste.
I stedet synes jeg at vi bør fokusere på den store fattigdommen i verden. Kommer vi den til livs, kan vi samarbeide bedre om å skape et bedre miljø.
Det betyr likevel ikke at jeg ikke er miljøbevisst. Jeg sorterer f.eks. alt avfall. Flasker tømmes i én container, papir og kartong i en annen, osv. Jeg synes vi alle må gjøre vårt beste. Saken handler nemlig ikke bare om klimaendringer, men også om luftforurensing som i de europeiske byene krever like ofre som røykingen gjør. For øvrig ergrer det meg når jeg ser folk i store SUV´er som sluker litervis av bensin per kilometer. Hvilken verden ønsker de å etterlate til sine barn? Heldigvis har trendsettere som Keither Sutherland i rollen som Jack Bauer begynt å kjøre i små hydrogendrevne biler.


Jan Pettersen, 51 år, sherry- og brandyprodusent

Jeg er 100 prosent overbevist om at vi må ta klimaendringene seriøst. Jordens voksende befolkning påvirker, sammen med industrien, miljøet.
Det er et tema jeg er veldig opptatt av, og mitt firma engasjerer seg i forskjellige aktiviteter; vi sponser forskjellige tiltak, i tillegg til at vi hele tiden tenker på hva vi kan gjøre for å være miljøvennlige. Når vi sender av gårde produkter, prøver vi å sørge for at alt veier så lite som mulig, vi sender oftest med skip i stedet for lastebiler fordi skip bruker mindre drivstoff enn lastebiler, selv om det tar lengre tid. Men vi forsøker å planlegge tingene i god tid.
Vi er sertifisert ISO 14000, noe som betyr at vi forplikter oss til å være miljøvennlige.
Personlig startet jeg allerede for 10 år siden med å sortere avfall, og vi har fåt et varmeanlegg installert (energía azul) som gjør at vi bruker 40 prosent mindre energi enn tidligere.
Det er viktig i denne sammenhengen å framheve at Spania (sammen med Tyskland) er det land som ligger lengst framme når det gjelder fornybare energiformer.
Dett burde være pensum i skolen, så barn får det inn med morsmelken. I tillegg til klimaendringene dreier saken seg jo også om miljøet og vår egen helse. Jeg var nylig i Mexico City, Sao Paolo og Manila, og der var det nesten umulig å puste.
Jeg skulle ønske at jeg hadde mer tid til å engasjere meg mer med disse spørsmålene som jo alle nå må begynne å tenke mer på.
 

Tøffe tider - ”Villa, Villa, Maravilla!”


Du husker jubelen fra fjorårets EM-sluttspill i fotball?! Da Spania holdt på å gå av skaftet etter å sikret seg pokal etter den nervepirrende finalen der Tyskland til slutt ble ydmyket. Hvordan slagordet ”Podemos”(Vi kan) og henrykte ”Villa, Villa, Maravilla”-rop dundret utover fullsatte fotballstadioner og ble videreformidlet til millioner av spanske hjem og fullsatte barer, fra Pamplona i nordøst til Cádiz i sørvest, fra Santiago de Compostela i nordvest til Barcelona på motsatt side av dette store landet. Hele tiden mens David Villa, Fernando Torres(El Niño) – Silva, Xavi, Iniesta og alle de andre gullguttene sparket seg fra gruppespillet og videre hele veien fram til finaleseieren.
Selv hadde jeg fast plass på min lokale pub som for anledningen hadde kjøpt ny, stor flatskjerm og der eieren i ren og skjær henrykkelse servert stadig flere runder med gratis øl og tapas etter hvert som Spania avanserte.
Jeg har sagt det før og det gjelder fortsatt. Etter at jeg flyttet til Spania, har mitt forhold til fotball endret seg dramatisk. Tidligere kunne jeg sløve i sofaen foran tv´en og med bare ett øye følge med på hva som skjedde når Norge spilte kvalifiseringskamper mot Malta, Andorra, Færøyene og Sør-Korea.
Et foreløpig høydepunkt i min karriere som nokså nyfrelst fotballfan ble nådd i påsken. Da kom datteren min på besøk fra Norge(hun spiller for Vålerenga i Oslo og er nesten like glad i fotball som jeg), samme dag som FC Málaga spilte seriekamp på La Rosaleda mot selveste Real Madrid.
- Vi bare må, sa hun og jeg nikket først litt usikkert, før jeg fikk summet meg og bekreftet at ”Klart vi må”! Dermed dro vi rett fra flyplassen til La Rosaleda og Málaga.
Vi fikk parkert leiebilen i rimelig avstand fra stadion og tuslet i over to timer fram og tilbake utenfor anlegget i håp om å få kjøpt billetter. Alt var selvsagt utsolgt flere dager i forveien, så håpet var å få kjøpt et par svartebørsbilletter, uten å bli fullstendig ribbet.
Jeg dristet meg til å spørre noen politimenn om hvor man burde stå for å få kjøpt slike billetter. De smilte skrått tilbake, nikket med hodet i retning sørsvingen av stadion og lot ellers som om de ikke egentlig hadde hørt spørsmålet mitt. Etterpå slo det meg at det nok neppe var det lureste jeg kunne gjøre å spørre politimenn om svartebørsbilletter.
Men pytt. Etter å ha spurt den ene litt skumle fyren etter den andre om billetter, traff vi på en hyggelig fyr som satt på banens beste billetter, ”bare” 140 euros for hver billett. Jeg slo likevel til da jeg så at samme prisen sto trykt på billetten.
280 euros(ca. 2.500 kroner) - litt mer enn tre euros per spilleminutt - var et godt stykke over det jeg hadde tenkt meg, men pytt. Som fotballfrelst er man av og til nødt til å gå på akkord med egne prinsipper. Dessuten er man jo far og opptatt av at barna skal ha det beste!
- Det er jo en slags ”once in a lifetime”-opplevelse, smilte datteren min trøstende der vi satt luftig og høyt oppe på tribunen på Rosaleda, bare et par meter unna VIP-tribunen der fotballpresidenter, ordførere og andre celebriteter satt på rekke og rad.
Kampen i seg selv ble en nedtur. Selvsagt var Real Madrid et nummer for store og vant et litt småkjedelig og målfattig oppgjør i La Liga. Det endte 0-1. Men vi nå hadde vi i alle fall sett og opplevd Raul, Guthi, Ramos, Castillas og de andre internasjonale smågudene i aksjon.
Neste høydepunkt i min ”fotballkarriere” ble gratis og kom helt uventet, en søndagsformiddag i juni. Jeg hadde kommet meg rekordtidlig opp fra hotellsengen i Madrid, spist en rask frokost, byttet metro tre ganger for å komme meg ut til Barajas og rekke et formiddagsfly til Málaga.
Der jeg sto i den lange innsjekkingskøen på Terminal 4, irriterte jeg meg over at Iberia hadde satt av to skranker til en spesialavgang til Baku. Der var det foreløpig ingen som sto i kø. Fordi min egen kø knapt beveget seg framover, fikk jeg nok av tid til å tenke meg om: Var det ikke slik at det spanske landslaget skulle spille VM-kvalifiseringskamp til uka mot Aserbajdsjan? Jo visst!
Men så ble plutselig køen min geleidet videre til en annen og nyåpnet skranke, godt ute av synet for skrankene der landslaget trolig skulle sjekke inn. Jeg stønnet et ”mierda”, og det unge paret foran meg snudde seg og kikket rart.
Men dette skulle altså bli min dag. På vei bort til sikkerhetskontrollen oppdaget jeg menneskemengden, fjernsynskameraene og reporterne som hastet av gårde. Jeg småløp, røsket kameraet opp av vesken, satte opp farten og kom meg foran menneskemengden.
Og der, der kom de i tur og orden: Først Barcelonas playmaker Xavier, eller Xavi, eller Humphrey Bogart som fjernsynskommentatorene ellers ynder å kalle ham. Så Carles Puyol, den offensive og backspillende Barca-kapteinen, deretter Barca-kompisen hans Gerard Piqué og like etter ham igjen, Francesc "Cesc" Fàbregas, Arsenal-kapteinen.
Så var det visst stopp. Folkemengden løste seg litt opp. Hvor var alle de andre stjernene. Men der kom det en fyr til slentrende i landslagets lett gjenkjennelige overtrekksdrakter: Valencia-spissen David Villa.
Tv-reporterne, journalistene og alle andre var i gang igjen: ”Villa, Villa, Maravilla”, runget det gjennom avgangshallen. I det Villa passerte, en knapp meter unna meg, smilte han til meg. Jeg er ikke helt sikker, men syntes så tydelig han sa: Hola, Arne. Que tal? 

Folkets røst - Vold i hjemmet


Hvor omfattende er det? Skjer det oftere i Spania enn i Norge?

Vold mot partnere er et utbredt problem, både i Spania og i Norge. I Spania registreres over 400 anmeldelser for hustruvold daglig, mens undersøkelser viser at opp mot en halv million kvinner årlig er utsatt for overgrep, uten at det fører til anmeldelse. Kvinnens angst for mannens reaksjoner spiller en avgjørende rolle, og kan også føre til at kvinnen ofte velger å trekke anmeldelsen tilbake, noe som skjer i 11,4 % av tilfellene.
Er problemet større i Spania enn i Norge? Er det snakk om et mannssjåvinistisk fenomen? Har volden økt de siste årene? Hvordan og hvor hardt bør man straffe mishandlerne? Vi har spurt både spanjoler og nordmenn om hva de mener om saken.

Dori Gómez
Det er vanskelig å hjelpe disse kvinnene, faktisk har jeg selv dårlig erfaring med å gripe inn. Jeg har en venninne som ble mishandlet av mannen sin og da jeg forsøkte å hjelpe henne, førte det bare til at mannen ble enda sintere, noe som igjen gikk utover henne. Jeg tror det er viktig at begge parter får hjelp, for det er ofte psykiske problemer hos mannen som er årsaken. Men man må sette inn tiltak allerede under oppdragelsen dersom man skal forebygge. I familiene er det en tendens til at foreldrene er mindre opptatt av oppdragelsen av sine gutter enn jenter. F.eks. har guttene ofte færre plikter i hjemmet. Dermed får de raskt et feilaktig syn på forholdet mellom kjønnene. Men problemet er blitt mindre enn de har vært, for i dag er kvinner generelt mindre uavhengige av mannen, først og fremst økonomisk. Det har ført til at kvinnerollen også har endret seg. Vi finner oss i mindre fra mannens side.

José Antonio
Problemet er komplisert fordi kvinner som utsettes for konemishandling ofte ikke vil anmelde mannen, og det gjør det selvfølgelig vanskelig å hjelpe dem. Men hvis en person som jeg kjenner ble utsatt for vold fra partneren, ville jeg selvfølgelig prøve å hjelpe likevel. Jeg ville tilby henne økonomisk hjelp slik at det ville bli lettere for henne å frigjøre seg fra mannen. Jeg ville også prøvd å snakke med henne ved å snakke med henne. Det må gjøres mye mer enn det som blir gjort i dag. Tilbudet som kvinner kan få m overfallsalarmer, er ikke mye til nytte. For fra det tidspunkt kvinnen aktiverer alarmen og fram til hjelpen kommer, kan jo mannen rekke å drepe henne flere ganger. Jeg synes at regjeringen kunne gjøre mye mer for utsatte kvinner. Straffen for mishandling burde økes til mange års fengselsstraff. Dessuten bør det være flere krisesentre som kvinnene kan henvende seg til.

Isabel Zargo
Partnervold er et stort problem som jeg følger med på og som opptar meg mye. 70 kvinner ble drept i Spania i 2007, og det sier en hel del. Man må hjelpe kvinnene ved først og fremst å skille dem fra mishandleren, og det er mannen som må forlate hjemmet, ikke kvinnene. Dessuten må man hjelpe dem økonomisk, evt. med å finne arbeid. Ofte er problemet at kvinnene er for avhengige av mannen og derfor ikke har mulighet til å forlate ham. Mennene må også tilbys psykologisk hjelp, for jeg tror at flere av dem kan hjelpes, selv om det helt sikkert også er noen som ikke kan. Mange ganger er mennene svært manipulerende, og ofte er de også gode til å skjule det utenfor hjemmet. Da en i min omgangskrets ble utsatt for konemishandling, forsøkte jeg å hjelpe henne ved å snakke med henne og råde henne til hva hun burde gjøre. Her er det viktig at man ikke bare trøster og viser medlidenhet, men også står ved at det må gjøres noe, selv om vedkommende er redd og forsøker å bagatellisere saken. Det må gjøres mye mer fra regjeringens side. Det eksisterer nok mange lover, men de blir ikke overholdt.

Heidi Ch. Bråteng
Jeg følger mer med på hva som skjer i Spania enn i Norge. Her ser jeg på tv stort problemet er, og mitt umiddelbare inntrykk er at her i Spania er det mer vold i hjemmet enn i Norge. Ofte er det likevel andre utlendinger som er involvert, spesielt søramerikanere, marokkanere og østeuropeere. Vi har mer likestilling mellom kjønnene i Nord- og Vest-Europa der kvinnen står sterkere enn i andre deler av verden. Det tror jeg er grunnen til at det skjer mindre konemishandling. Jeg tror ikke at det nødvendigvis er mer vold i dag enn tidligere, men all den informasjonen og kommunikasjonen vi har i dag, gjør at vi hører mer om det. Myndighetene forsøker å løse problemet, men det blir ikke bedre. Det er vanskelig når menn er voldelige mot de mindre sterke, men også ungdomsgrupper som herjer i gatene kan være svært skremmende. Og slike tilfeller har vi også i Norge.

Keld Larsen
Jeg tror bestemt ikke at spanske menn er mer voldelige enn nordmenn. De kan kanskje på noen måter virke mer mannsjåvinistiske, men det er ikke det samme som at de er voldelige. Det er generelt tragisk når mennesker - i noen tilfeller er det jo kvinner som er voldelige mot mannen - tyr til vold for å få utløp for sine frustrasjoner, for å undertrykke partneren eller hva nå "unnskyldningen" enn måtte være. Myndighetene bør være langt bedre og raskere til å aksjonere og tilby beskyttelse til personer som utsettes for vold. Hvordan man skal kunne unngå at det overhodet skjer, er et langt vanskeligere spørsmål. Det tar kanskje mange år, før vi blir er så sivilisert rase at vi holder opp med å mishandle hverandre.

Sisel Solberg

Jeg har jobbet innen barnevernet i mange år, så jeg har vært med på mange saker. Jeg har sett små barn som har blitt slått eller neglisjert. Noen ganger skyldtes det narkotika- eller alkoholmisbruk, og det rammer ikke bare misbrukeren, men hele familien. Myndighetene har ikke ressurser til å ta problemet ved roten, for da må hele familien til behandling. I mange familier er det mannen som har mest inntekt, og da står kvinnen i utgangspunktet svakere. Mannen føler seg kanskje undertrykt på jobben, og lar det så gå utover kone og barn. Jeg tror det er mer vold i hjemmet i dag enn for f.eks. 50 år siden, det er ikke bare fordi vi hører mer om det. I familier der begge arbeider, kan volden også skyldes at man ikke kan takle det stresset det medfører.
 

Solen skinner på alle

alt


De kom plutselig ned fra hver sin side av strandrestauranten. Klokker, solbriller, bager, klesplagg og en anselig mengde afrikanere spratt i alle retninger. Et vel regissert overraskelsesangrep fra politiet, men akk for en mager fangst, bokstavelig talt. Kun en skranten og svært ulovlig immigrant med en altfor stor haug av klesplagg over hver arm pluss en diger plastsekk over skulderen. Skulle nok ha satset på klokker likevel…

Det er i midten av juli, fremdeles passe varmt og passe med folk, men handelen langs Solkystens strender er som vanlig i gang. En endeløs rekke tilbud av de flotteste varer innen ur, optikk og lærvarer. I tillegg en rekke produkter som tepper, kjoler, overdeler og underdeler. I løpet av en time passerer 105 personer som gjerne vil selge oss kvalitetsvarer fra kjente merkevareleverandører eller en massasje om det kan friste.
Mange av de som passerer i løpet av en time er de samme, men det sier litt om trykket her på stranden. En kontinuerlig strøm av afrikanere som ved første øyekast ikke ser ut til selge stort, men her er det bakmenn som har satt sakene i system og skjønner seg på en god handel.

For sent ute
Tilbake til dagens utvalgte og snart arresterte: Han var for sen i dag og innser at foran ham ligger strandrestauranten, til høyre for ham er det en politimann på full fart og det samme fra den andre siden. I ren desperasjon tyr han til den fjerde muligheten, bakover og ut i sjøen.
Det er langgrunt og han får vasset et stykke utover. På land står de to uniformerte i høye støvler og solbriller, mens de skriker og fekter at mannen skal komme seg på land. Men det vil han ikke og han trekker sidelengs langs strandkanten ca. ti meter fra land. En av politimennene mister tålmodigheten og går et lite stykke ut i vannet, mannen følger opp og trekker lenger ut i vannet. Dermed blir det han har av plagg våte og tunge og han begynner å miste plagg for plagg. For å redde situasjonen går han et stykke innover, noe politiet tolker som et godt tegn og begynner å gå litt utover. Dette oppfatter klesselgeren tvert i mot som et dårlig tegn og går utover igjen. Denne merkelige dansen fortsetter en stund, men uten at det skjer noe mer.

Redd og sliten
Underholdningsverdien for den ferierende delen av befolkningen begynner nå å dale, folk setter seg igjen eller tar en dukkert, bare få meter fra hendelsene. Det at vi befinner oss i nærheten av en fryktelig redd og våt klesselger pluss 2 stk. irriterte og bevæpnede politimenn, ser ikke ut til å sjenere noen.
Klesselgeren begynner å bli sliten nå. I et uoppmerksomt øyeblikk hvor avstanden til den ene av politimennene er som minst velger, sistnevnte å aksjonere. Mens spruten står springer han utover og peiser til klesselgeren med køllen.
Klesselgeren kommer seg unna og utover i vannet, men mister det meste av varebeholdningen. Om han nå er mest redd for politiet eller for en sannsynligvis svært lite forståelsesfull sjef, vites ikke. Men strandteateret har igjen fått full respons fra massene.
Dette må få en ende og politimannen som nå er våt fra topp til tå velger å løpe ut i vannet og får endelig tak i klesselgeren. I rent sinne denger han løs på mannen med køllen og drar ham på land.

Alt som før
Her ender historien for vår del, mannen tas med og resten er historie, dessverre en helt vanlig historie som gjentas hver eneste dag hele sommeren. Jeg tenkte jeg skulle forsøke å få et bilde av situasjonen, men den andre politimannen syns ikke det var noen god ide og jeg måtte gi opp det forsøket. Men jeg kom såpass tett innpå ham at jeg fikk konstatert to ting: Han hadde solbriller fra Armani, og han hadde neppe kjøpt disse på El Corte Ingles.
En snau time senere er handelen i full gang igjen. Litt mer oppmerksomme og vaktsomme, men det gir seg fort og alt er som før.
Det er all grunn til å undre seg over hva som får vanlige mennesker til å velge dårlige kopier av filmer og musikk, falske klokker, falske solbriller og merkevesker som aldri har vært i nærheten av skinn. Det kan umulig være prisen, for uansett hvor ”billig” dette er, blir prisen for høy når vi snakker om menneskehandel. Vi snakker om ulovlig varer solgt av mennesker uten reelle valg her i livet. Om utbytting og kynisme satt i system som sannsynligvis overgår de flestes fantasi. Dette er ikke den fattige immigranten som prøver å overleve på gatesalg, men ren kjeltringvirksomhet.

Historien gjentar seg
I en fjern og naiv fortid, helt tilbake til forrige århundre lot vi oss en mørk og mild sommerkveld - etter et bedre måltid - friste til å kjøpe et praktur for noen pesetas av en hyggelig afrikaner. Han kunne fortelle at han studerte i Frankrike og hadde denne klokkeselgerjobben som sommerjobb.
Stemningen var god, vi tok bilde og fikk adressen, og straks vi kom hjem sendte vi et hyggelig brev med bildet vedlagt. Fikk aldri noe svar – som sagt i en naiv fortid, men historien om fattig student og sommerjobb var god og fungerte godt som salgstaktikk, vi har støtt på den noen ganger siden…
Etter en hard dag på stranden kan det være lurt å gjøre noe annet. Ta en dag i Fuengirola, kikke litt i butikker, en tur på markedet kanskje? Her er det orden på sakene. Her er boder med tillatelsen slått opp med bilde og navn, stempel og det hele. Skikkelig lovlig med andre ord. Ikke noe falske merkevarer, men klokker og vesker i alle størrelser og fasonger. Ok, kanskje en cd eller to med litt urent mel i coveret. Det forekommer, men litt moro må det være. Med politiet patruljerende tilstede er det trygt og koselig med en markedsdag. Bare pass deg for lommetyver. Solen skinner, godt politiet har solbriller på.

Sesongbetonte aksjoner
Og slik går dagene, det blir høst og det blir vinter. Det er stille på strendene og slett ikke like behagelig å ligge på en solstol. Men hva med en tur på markedet, det er alltids litt tidtrøyte i det. Og her finner vi sakene gitt, blant de sertifiserte og integrerte: vesker fra Prada og Chanel, nesten ekte og nesten i skinn. Vi må bare spørre: hvordan er det mulig, er dere ikke redde for å bli tatt med slike varer? Nei, nei, nå?
Det er ingen i Madrid som bryr seg om det nå om vinteren. Når ikke Madrid bryr seg, er det heller ikke noen her på kysten som trenger å bry seg.
Men hvorfor bry seg i det hele tatt, nå er det sommer igjen. Spennende å se årets kolleksjoner. Glem ikke solkrem.

Krevende spansk skolesystem

alt
11 års obligatorisk skolegang, store klasser, høyt faglig nivå, - og mange elever som faller igjennom. Dette karakteriserer det spanske, offentlige skolesystemet.

Den internasjonale undersøkelsen omkring elevprestasjonene i ulike land, PISA 2006, var nedslående lesning for både spanske – og norske lærere. De måtte alle se sine elever plassert langt ned på den internasjonale rankinglista.
- Jeg tror de svake spanske resultatene henger sammen med den siste store skolereformen her i Spania, fra 1990. Det sier Victoria Muñoz som selv er lærer ved en offentlig videregående skole i Periana i Axarquía.

Trives bra
Victoria underviser elever som både tar den lavere og høyere graden av den yrkesrettede utdanningen, FP. Hun underviser i administrative og økonomiske fag som regnskap, banksystem, aksjer, forsikring og næringsliv.
I spanske skoler brukes tittelen “profesora” og “profesor” om lærerne, og for å komme dit har Victoria studert ved universitetet i fem år, i tillegg til en egen egen pedagogisk utdanning.
Hun trives godt i jobben, med både elever og andre lærere, men har likevel kritiske synspunkt på det spanske undervisningssystemet.
Med den nye skolereformen er faktakunnskap blitt mindre viktig, mener hun. Isteden skal det satses på å lære elevene å utnytte sine egne resursser og talenter og utvikle dem til rasjonelle og tenkende vesen. Undervisningen skal mest mulig tilpasses nivået til den enkelte elev.
- Ideen er god, men det er fortsatt et stykke fram, mener Victoria: - For mange elever har svake kunnskaper i språk og matematikk, de leser lite og har derfor vansker med å tilegne seg ny kunnskap.
- Og med mange elever i klassen er det heller ikke så lett for lærerne å nå målet om tilpasset undervisningen til hver enkelt elev, sier hun.
Det hører også med til bildet at mange foreldrene ofte jobber seint og derfor ikke allltid har muligheter for å hjelpe elevene med leksene.

Store klasser
På det nivået Victoria underviser kan det være innttil 35 elever i hver klasse.
- Altfor mange, mener Victoria. Det er ingen trøst at stryknivået er høyt og at klassene dermed blir mindre.
Victoria forteller at i en klasse med 30 elever, kan inntil ti elever falle fra i løpet av de tre første månedene. Ved eksamen stryker rundt ti elever, mens ofte bare ti – 15 av de opprinnelige 30 elevene består eksamen.
Men alt skyldes ikke elevenes manglende kunnskaper eller skoleprestasjoner. Når lærere blir syke, har det hendt at hele klasser med elever står uten vikarlærer i inntil to uker i strekk. Det sier seg selv at dette har betydning for skoleprestasjonene.

Lange ferie
Et vanlig spansk skoleår strekker seg fra 30.juni til 15. september. Men undervisningen stanser 22. juni, og to uker går gjerne med til eksamen. Elevene har sommerferie i minst to og en halv måned fra Secundaria og oppover.
I tillegg har spanske elever, som norske, drøyt to ukers ferie rundt juletider og en uke fri i påsken. I tillegg kommer flere lokale – og nasjonale fester som for de fleste spanske skoleelever tilsammen betyr litt over en uke ekstra ferie hvert år.
For elever på høyere skoletrinn begynner vanligvis skoledagen halv ni og avsluttes klokken 15. I dette tidsrommet har elevene en halv times pause mellom halv tolv og tolv.
- På høyere trinn er det ikke uvanlig at mange elever tar undervisning på kveldstid, dersom de jobber om dagen. Kveldsundervisningen kan gå fra klokken seks til halv elleve på kvelden.

Høy strykprosent
Her i Spania er det obligatorisk skolegang fra barnet fyller 6 år. Først seks år på Primaria(grunnskole). Så, når barnet er 12 år, venter fire nye år på Enseñanza Secundaria Obligatoria – ESO(ofte bare kalt Secundaria). Dette kan best sammenlignes med norsk ungdomsskole.
Etter endt skolegang, får elevene tittelen ”Graduado en ESO”. Strykprosentet er høy. Ifølge avisen ABC var det i Andalcuía 34 % av elevene som ikke fullførte ESO i skoleåret 2005-2006.
Etter ESO står det elevene fritt om de vil gå videre på skole for å kvalifisere seg til universitsstudier eller satse på en mer yrkesrettet utdanning.

Til universitetene
Lærer Victoria Muñoz anslår at rundt 30 % av ungdommene som er ferdige med ESO, begynner på “Bachillerato”. Dette er en to-årig utdanning der elevene kan velge en viss form for spesialisering innenfor fire ulike studieretninger: Kunst(Artes), Teknikk(Tecnológico), Helsefag(Ciencias de la Salud) eller humanistiske fag(Humanidades).
alt
Når skolegangen er unnagjort, vanligvis som 18 åringer, må elevene ta en “Selectividad”, en opptaksprøve før de eventuelt kan begynne på et universitet. Alternativet er å gå videre med en to-årige yrkesrettet utdanning.

Yrkesrettet utdanning
Fordi det fram til nå har vært stor arbeidsledighet blant ferdigutdannede akademikere, men derimot forholdsvis lett å få andre jobber, har mange spanske ungdommer valgt en mer yrkesrettet utdanning etter ESO.
Ungdommene har to valg. Den minst krevende varianten er å satse på en FP(formación profesional de grado medio), som gir en forberedelse til yrkeslivet innenfor spesielle felt. Elevene får rundt 1.300 timer undervisning i løpet av 13 måneders skolegang. Når eksamen er bestått, har de et “Tecnico Auxiliar”-bevis i lommen.
- Ikke mange velger denne veien, sier Victoria og anslår at bare drøyt ti prosent av elevene slår inn på dette utdanningsløpet.
- Men frafallet er stort, rundt 30 prosent av elevene gjennomfører ikke utdanningen. Det varierer mye fra sted til sted, forteller hun.

Tecnico Superiór
Etter å ha gjort unna den to-årige utdanningen Bachillerato, velger nesten fire av ti elever å gå videre på en mer yrkesrettet utdanning, framfor å satse på en universitetsutdanning.
Innenfor denne to-årige utdanningen med rundt 2.000 undervisningstimer, kan elevene velge mellom 22 ulike studieretninger innenfor nær sagt alle felt. Innenfor hver av disse studieretningene igjen, kan man velge mellom minst to ulike aternativer. Men det kan også gjerne være mer enn 20 ulike alternativer.
- Tilbudet ved den enkelte skole er tilpasset næringslivet og behovet for arbeidskraft innenfor sitt lokalområde. Men dersom elevene ønsker helt spesielle studiealternativer, kan man reise hvor man vil i Spania for å ta denne utdanningen. Etter endt skolegang her kan elevene smykke seg med tittelen “Técnico superior”.

Ikke lett for lærerne
For lærere er det ikke bestandig like lett å få jobb ved den skolen eller i de områdene man helst ønsker. Det er skolemyndighetene i Sevilla som tilsetter lærerne i Andalucía. Selv om lærerne kan fremme ønsker om hvor man helst vil jobbe, trenger ikke de sentral skolemyndighetene å ta hensyn til dette.
- For mange lærere med familie og barn, er dette ikke bestandig like lett. Jeg kjenner mange lærere som må reise langt hver dag for å dra på jobb eller som må ukependle, forteller Victoria. Hun skjønner at det ikke bestandig er mulig å innfri lærernes ønsker og behov, men etterlyser likevel større smidighet fra skolemyndighetenes side.

Siste nytt

Málagas lønninger faller · Dyrere å leie bolig · VOX i hanek…

Málagas lønninger faller Krisen er over – men lønningene henger etter. En ny oppsiktsvekkende rappo...

Kortnyheter

Ekstraordinært valg – igjen · Nye boliger setter nye prisrek…

Ekstraordinært valg – igjen Den 28. april skal spanjolene til valglokalene. Den spanske statsminist...

Kortnyheter

Banco Santander og IBM inngår rekordavtale · Costa del Sols …

Banco Santander og IBM inngår rekordavtale Spanias største bank, Banco Santander, og den amerikansk...

Kortnyheter

Nyvalg i sikte · Bodde med sin døde mor i et år · Katalanske…

Nyvalg i sikte Den spanske statsministeren Pedro Sánchez holder på å kaste håndkle i ringen og skri...

Kortnyheter

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

To minutter med Sjømannspresten, februar 2019.01.29

Har du hørt historien fjæren som ble til fem høns? Det er H.C Andersen som skriver om hvordan ei lit...

Annet

Lider du av bindevevssmerter, kretsløpsproblemer og appelsinhud?

Vi kan hjelpe deg med å oppnå mer velvære og nytelse i din hverdag, både i kropp og sinn!   U...

Helse

Forebygg vårens allergi... NÅ!

På denne tiden av året kan det virke som om pollensesongen er langt unna. Men hvis du hører til dem ...

Helse

Historier fra hverdagen #5

Hodepine og nakkesmerter strålende ned i høyre arm - ja det er Juans (33), hverdag de siste 4 ukene...

Helse

Kolloid sølv – effektivt anti-mikrobielt middel

Enten det dreier seg om å desinfisere vann eller å bli kvitt skadelige bakterier eller sopp, kan det...

Helse

2019 blir ditt beste år noensinne!

Høres det bra ut? Eller virker det provoserende og skaper prestasjonsangst? Året er allerede i ga...

Helse

Glede

Etter min vel overståtte sykdom med hjertebesvær, vann i lungene og forhøyet blodtrykk har jeg beste...

Helse

Stadig flere blir med Oso Polar på kamp

Solkysten har et utall av aktiviteter og muligheter. Men flere og flere ønsker å være med oss på fot...

Sport

Nyt alle årstider!

Jeg har et vennepar, Else og Arvid Grobæk, som har leilighet i Miraflores – Riviera, like ved strand...

Annet

AHN – også for nordmenn

Ingen kan lenger huske tankene og de store ambisjonene som grunnleggerne av AHN i Fuengirola/Mijas h...

Tema & Profiler

Costa del Sol – det beste stedet å bo i Europa!

At Costa del Sol er det beste stedet å bo i Europa er en drøy påstand vil nok mange påstå, men for d...

Tema & Profiler

På læringsreise i Europa.

Elevene har riktignok ikke fysisk reist, men med denne miksen av læringsaktiviteter, sitter elevene ...

Utflukter & Reiser

Utflukter & Reiser

På læringsreise i Europa.

Elevene har riktignok ikke fysisk reist, men med denne miksen av læringsaktiviteter, sitter elevene igjen med rike opplevelser - denne gangen fra Europa. Fem viktige lands kultur og historie er nøye gjennomlevd via praktisk og tverrfaglige tilnærming. Via spennende innfallsvinkler som skuespill, fil...

Utflukter & Reiser

Museo de artes populares - Málagas museum for folk…

Det er noe helt spesielt med å tre inn i et museum med gamle ting. Duften og fornemmelsen av flere århundrers historie bringer deg helt ’ned på jorden’. Sånn er det også å besøke Málagas museum for folkekunst, som ligger midt i Málagas travle sentrum, men som allikevel utstråler en enorm ro.Selve by...

Utflukter & Reiser

Mojácar – en av Spanias vakreste landsbyer

Mojácar ligger litt nord for Almería og det er knappe 300 km. dit fra Málaga. Den er med på listen over de vakreste landsbyene i Spania, og selv om den ligger nede på en 27. plass er den absolutt et besøk verdt. Byen ligger på et lite fjell kun få km. fra kysten og husene klamrer seg til fjellet på ...

Utflukter & Reiser

Kultur

Juniorensemblet Barratt Due er et kammerorkester for spesielt motiverte strykere, og retter seg mot aldersgruppen mellom 12 og 16 år, men dyktige yngre strykere kan tas opp tidligere.

Det berømte juniorensemblet til Barratt Due holder…

Barratt Due musikkinstitutt er et av Europas fremste og mest særpregete utdanningsinstitusjoner inne...

Kultur

Spania er et utrolig vakkert og variert land, og med et par grep burde det kunne befeste sin posisjon som et av verdens fremste turistland, og øke ytterligere.

Færre turister i Spania – hvorfor, og…

Etter noen fantastiske år med stadig flere turister og månedlige rekorder i antall besøkende i hele ...

Kultur

Museo de la Imaginación – slipp fantasien…

New York har et. Moskva har et. Wien har et. Og nå har Málaga også sitt eget museum for optiske illu...

Kultur

Sport

Stadig flere blir med Oso Polar på kamp

Solkysten har et utall av aktiviteter og muligheter. Men flere og flere ønsker å være med ...

Sport

Mester Munir

Vraket i Numancia – nå VM-keeper for Marokko og inn i historien om usedvanlig mange topp-k...

Sport

La Peña Oso Polar

Her er våre nyttårsønsker for Málaga CF Forventningene er høye! De to lagene som topper...

Sport

Annet

To minutter med Sjømannspresten, februar 2019.01.29

Har du hørt historien fjæren som ble til fem høns? Det er H.C Andersen som skriver om hvordan ei lita høne piller seg i nebbet så et lite fjær faller ned. Hun kakler noe uviktig under vingen som høna ...

Annet

LOS VIKINGOS FØRSTE TURNERING I 2019 BLE SPILT PÅ SANTA CLAR…

Los Vikingos som i mer enn 30 år har arrangert turneringer for sine medlemmer på Costa del Sol arrangerte sin første turnering i 2019 på Santa Clara Golfklubb i Marbella.For å få en myk start på seson...

Golf

Nyt alle årstider!

Jeg har et vennepar, Else og Arvid Grobæk, som har leilighet i Miraflores – Riviera, like ved stranden til deilige Middelhavet, og som begge er livsnytere.De har skjønt poenget med å ha leilighet her ...

Annet

Tema & Profiler

AHN – også for nordmenn

Ingen kan lenger huske tankene og de store ambisjonene som grunnleggerne av AHN i Fuengirola/Mijas h...

Tema & Profiler

Costa del Sol – det beste stedet å bo i Europa!

At Costa del Sol er det beste stedet å bo i Europa er en drøy påstand vil nok mange påstå, men for d...

Tema & Profiler

Møt redaksjonen i Norrbom Marketing

Vi er en flittig gjeng i Norrbom Marketing, som blant annet utgir magasinene La Danesa, En Sueco og ...

Tema & Profiler

Caroline Lygre

2018 er nå historie for alle. Ekstremvær og ulike endringer har vært gode for noen og verre for andr...

Tema & Profiler

Førstehjelp og hjertestarter - hva gjør du i tilfelle hjerte…

Skal man banke en person i ryggen dersom han holder på å bli kvelt? Skal man forsøke å finne pulsen ...

Tema & Profiler

What to do, Dear Europe

Britene drar ut kontakten. Eller gjør de? Femti prosent og litt til står bak det så omtalte Brexit. ...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com