Sjømannskirken hjelper

Når noen dør her på Solkysten, vil Sjømannskirken gjerne være til støtte og hjelp om det er ønskelig. Noen ganger vil pårørende at diakon eller prest skal komme til sykehuset eller hjem til dem, og det forsøker vi å etterkomme så langt råd er. Hvis den som er død har tilknytning til Solkysten; f.eks. har vært her i lengre perioder, hender det at pårørende ønsker en minnestund eller bisettelse her på El Campanario, i Fuengirola, eller i et krematorium i nærheten. Denne minnestunden planlegges da sammen med diakon/prest, for å få en mest mulig fin og verdig avskjed før eventuelt kiste eller urne sendes hjem til Norge. Det er selvsagt også noen som gravlegges her nede.
Sjømannskirken tar ikke betaling for denne medvirkningen, det er en tjeneste vi gjør for landsmenn i en vanskelig situasjon. Det er imidlertid hyggelig om de pårørende gir en liten pengegave til kirken, både fordi det faktisk koster å drive kirke, og som et tegn på at de setter pris på den assistansen vi tilbyr.
Døden er en del av livet, den kommer til våre kjære, den kommer til oss alle. Det er vel ikke akkurat noe vi går rundt og tenker på til daglig, men det kan være greit å ta tanken frem nå og da, og venne seg til den. Døden er en del av livet, ja den er til og med en forutsetning for fortsatt liv på jorda, skal vi se nøkternt på det.
Når noen vi er glad i dør, så sørger vi. Vi må og vi skal sørge. Det er naturlig og viktig, og noen ganger bringer sorgen oss nærmere hverandre når vi minnes den som er gått bort. Sorgen kan også på en merkelig måte bringe oss nær den som har dødd fra oss, og noen ganger kanskje til og med nærmere oss selv, inn i de dypere tanker og gjemmer som vi alle har inni oss.
Det er ingen oppskrift på hvordan du skal sørge. Ingen skal si til deg; nei, nå må du slutte å sørge, nå må du komme videre, nå må du konsentrere deg om livet, og lignende. Du og jeg må få sørge på den måten som er naturlig for oss, selv om det selvsagt kan hende vi vil trenge støtte og hjelp om sorgen skulle ”sette seg fast” og hemme oss over lengre tid.

Liv etter døden?
Mange spørsmål kan melde seg når noen dør. Får vi se våre kjære igjen? Er det et liv etter dette? Vil vi kjenne hverandre igjen hvis vi møtes etter døden?, mfl. Noen avviser kategorisk at det er noe mer. Noen trøstes ved tanken på at vi er en del av naturen, og sier med Homer fra Illiadens sjette sang:
Liksom trærnes vekslende løv er menneskenes slekter.
Vindene virvler til jord de visnende blader, men skogen
Kler seg i løv og blomstrer på ny når det stunder mot våren.
Således spirer en slekt av menn, mens en annen må visne.

Men det ene trenger ikke utelukke det andre. I vår kristne tro regnes det både med det skapte livs gang, og vi regner med noe og Noen som går ut over de grenser jordelivet setter. Derfor sier Svein Ellingsen i en salme om døden:

Vi får hvile i Guds fred
og sove i jordens fang
Kristus har gjort vår grav til sin
Alltid er vi hos Gud

Dagen kommer, Kristi dag
Da tiden blir visket bort.
Kristus står frem og alt blir nytt.
Døden blir knust av Gud.

 

Tøffe tider - Det ligger noe i lufta …

Jeg hadde kjørt Norges på tvers nesten hele natten for å rekke fram til Gardermoen, sust gjennom innsjekking og sikkerhetskontroll på rekordtid og til og med fått meg til en deilig frokost. Det gikk for greit. Det luktet trøbbel!

Ganske riktig. Problemene startet da jeg hadde kommet om bord i flyet som skulle frakte meg de siste 3.000 kilometerne ned til Málaga. Takket være min deilige frokost, var jeg blant de aller siste om bord. Kabinen var stappfull. Så fullt at til og med setet mitt på plass 18 C var okkupert.
Jeg prøver alltid å ta slike ting med et smil. Det pleier å gå bra i de fleste tilfeller. Derfor stanset jeg ved min seterad, tok fram boardingkortet og lot som om jeg sjekket setenummeret mitt nok en gang.

- Er dette 18 C? spurte jeg forsiktig. På mitt sete satt en ung og smilende mor med et lite barn trygt festet i sikkerhetsselen.
- Jeg tror noen må ha gjort en feil, for jeg dette setet er mitt, fortsatte jeg samtidig som jeg holdt fram bookingkortet for å bevise at jeg hadde rett.
Det ble umiddelbart oppstyr. Den unge kvinnen kikket oppgitt bort på barnefaren i nabosetet, mens en spanjol innerst på seteraden ikke så ut til å skjønne noe som helst.

Jeg ville la dem diskutere seg ferdige. Alt jeg ønsket var å få setet mitt, legge fra meg håndbagasjen og vinterjakka, skli rolig ned i setet mitt, få gjort ferdig noe arbeid som ventet og deretter – forhåpentligvis - få meg en times søvn før vi skulle lande på Costa del Sol.
Jeg hadde ikke på noen måte lyst å blande meg inn i setedebatten. Jeg visste jeg hadde rett. De fikk krangle og gjøre seg ferdig på egenhånd, tenkte jeg. Men den unge kvinnen ga seg ikke. Hun ville tydeligvis både ha meg og flest mulig av de andre passasjerene på naboradene med i diskusjonen.

Etter hvert kom forklaringen fram. Det hele hadde startet med at spanjolen hadde satt seg på feil seterad. Han hadde egentlig sete 17 C, men hadde slått seg ned på sete 18 C, mitt sete. Så hadde han, på anmodning fra den unge moren, ofret seg satt og satt seg på vindusplassen 18 A. Kvinnen klaget nemlig over flyselskapet som til tross for at hun og mannen hadde betalt ekstra for å sitte ved midtgangen, ikke hadde fått ønsket oppfylt…
Jeg skjønte det, forstod alt og smilte forståelsesfullt helt til den unge moren spurte om jeg kunne tenke meg å sitte ved vindusplassen. Det ville jo løse hele setekabalen…

Jeg ristet febrilsk på hodet. Jeg hater nemlig de trange og ubehagelige vindusplassene. De gir meg klaustrofobi. Det er derfor jeg alltid passer på å sitte ved midtgangen. Jeg sitter kort og godt aldri på vindusplasser!
Men det hadde jeg tenkt skulle forbli min lille hemmelighet og ikke noe jeg behøvde å måtte forklare den unge kvinnen og alle de andre av mine medpassasjerer som nå hadde engasjert seg i debatten.
Flyvertinnen som ble tilkalt hadde tydeligvis god erfaring med slike setediskusjoner. Så fort flyet var i lufta, ville hun prøve å få barnefamiliens ønsker oppfylt, smilte hun. Det klarte hun elegant. Barnefamilien fikk seteønskene oppfylt fire-fem seterader lenger bak i flyet.
Mitt problem var at jeg likevel ble sittende igjen som den sure og grinete passasjeren som ikke ville gi fra seg setet i midtgangen til det søte, unge paret og deres nydelige barn.

Resten av flyturen ble ille. Riktig ille. Det føltes som om alle de andre passasjerene på flyet skulle ta hevn. Ungen i setet bak meg straffet meg for eksempel ved å sparke i seteryggen med jevne mellomrom. Spanjolen foran meg slo ned setet så fort vi var oppe i lufta. Dermed ble det ca. 10 cm klaring mellom setene til meg og datamaskinen min. I midtgangen lot foreldre en drøss unger løpe høylydt og uhemmet fram og tilbake, samtidig som min nye nabo på seteraden raskt la beslag hele på vårt felles armlene. Og som en ekstra bonus snorket han høylydt mot meg under det meste av flyturen.
Felles skjebne er en trøst, slo det meg etter at vi for lengst hadde landet trygt i Málaga, jeg var kommet hjem og omsider hadde koblet meg opp på internett. Etter å ha søkt litt fram og tilbake, fant jeg en undersøkelse som flyselskapet British Airways nylig gjennomførte blant 2678 av sine flypassasjerer, 305 av dem var nordmenn. Spørsmålet var hva som irriterer oss mest på en flytur.

Her er ti-på-topp-lista:
1. Passasjerer som sparker i setet (73 %)
2. Utålmodige passasjerer ved landing (62 %)
3. Foreldre som ikke kontrollerer barna (60 %)
4. Klaging (55 %)
5. Passasjerer som legger setet unødvendig langt ned (39 %)
6. Ben strekt ut i midtgangen (38 %)
7. Snorking (36 %)
8. Spilling av høy musikk (32 %)
9. Konstant vandring i kabinen (30 %)
10. Høylytt spising (26 %)

Endelig fikk jeg litt etterlengtet støtte!

Ditt spanske liv - fra begynnelse til slutt, del 10

Når alderdommen nærmer seg
Når har man som nordmann rett på pensjon i Spania? Har man rett til å komme på spansk pleiehjem? Hva finnes av private pleiehjem?

Folketrygd fra den spanske staten
Pensjonsalderen er 65 år. For å ha rett på folketrygd, må man ha arbeidet og dermed betalt inn penger til Seguridad Social i minst 15 år.
De første 13 årlige bidragene kan være innbetalt over en lang rekke år, men de siste to årene må være betalt i løpet av de siste 15 årene, altså mellom fylte 50 år og til man som 65-årig kan gå av med pensjon.
Minimumspensjonen er 7.697,20 euros i året. Den minste, årlige uføretrygden er på 11.708,20 euros.
Det beløpet man får utbetalt i pensjon er avhengig av hvor mye man har tjent i løpet av de årene man har vært aktiv på arbeidsmarkedet. Beløpet regnes ut ved at man regner ut den gjennomsnittlige, månedlige grunnlønnen for de siste 15 år. Først tar man grunnlønna de siste to årene som legges sammen med gjennomsnittslønna for de tretten år forutgående årene. I utregningen blir det tatt høyde for inflasjonsreguleringen i løpet av alle årene.

Pensjon til selvstendige næringsdrivende
For selvstendige (autónomos) regnes pensjonen ut på bakgrunn av det faste beløpet som hver måned har blitt betalt til Seguridad Social. Minimumsbeløpet som man betaler til Seguridad Social ligger p.t. på 249,18 euros per måned. Hvor mye man betaler inn som selvstendig avgjør hvor mye man vil få utbetalt i pensjon.

Man må selv kreve pensjon
Man må tidligst tre måneder før, senest tre måneder etter at man slutter i arbeidet, kreve å få pensjon. Det skjer ved henvendelse til Instituto Nacional de la Seguridad Social som så sender deg de skjemaene du må fylle ut. Du får beskjed om de forskjellige dokumentene som må legges ved søknaden. Opplysninger om den enkeltes lønnsforhold osv. ligger i Seguridad Socials database.

Tradisjonell form for eldrepleie
Den tradisjonelle formen for eldrepleie i Spania der barn og barnebarn har tilsyn med de eldre, blir mer og mer sjelden. Oftest arbeider begge ektefeller, alle har travle liv og har dermed ikke tid til å ta seg av de eldre familiemedlemmene.
Den familiære pleien er helt naturlig i ferd med å bli erstattet av profesjonellt tilsyn, noe som sikkert også passer mange eldre, ettersom det gir enslige eldre en sjanse for å få tilpasset pleie.

Offentlige pleiehjem
Pleiehjemstradisjonen har ingen lang historie i Spania, og antallet pleiehjem er svært lavt. Det finnes til sammen ca. 3.500 offentlige pleiehjem på landsplan, og det koster en beboer 75 % av den månedlige pensjonen å bo på slike hjem. Kommunen dekker de resterende utgifter.
Man må søke om å plass, og kommunen vurderer på bakgrunn av søknaden hvilke behov den eldre har. Det tas hensyn til helsetilstand, økonomi og familiesituasjon.

Hjemmehjelp
Har man bruk for hjemmehjelp, er dette også omfattet av Seguridad Social. Det ble i 2006 innført som en del av den nye loven, Ley de dependencia.
Man må kontakte kommunen for å forhøre seg om mulighetene.

Private pleiehjem og seniorhotell
Det finnes også en del private pleiehjem, som tilbyr luksus og høy service. Disse kan koste opp mot 2.500 euros i måneden. Disse pleiehjemmene har vanligvis ikke mer enn 100 beboerne, og kravene tilsier at det skal være én medarbeider for hver fjerde beboer.
Et godt alternativ er seniorhotellet Casa Klein som drives av danske Joan Klein. Stedet ligger i vakre omgivelser i Vélez-Málaga. Les mer på www.casaklein.com


Lena Grøn fra Cyclo Advokater informere om nye regler angående pension fra Norge:
15 prosent av norsk pensjon

Er du norsk pensjonist, har du emigrert fra Norge til et annet land eller aldri har bodd i Norge men har rett til norsk pensjon? Hvis dette er dit tiltaelde og du kan dokumentere at du er skattepliktig som bosatt i Spania kan du søke om skattefritak av hele eller deler av pensjonen fra Norge.
Etter de nye regler hvil Norge fra 1 januar 2010 trekke 15 prosent av din norske pensjon hvis du ikke er skattemessig bosette i Norge.
Derfor må du søke om skattesertifikat hos Agencia Tributaria(Skattevaesene i Spania) for at bevise at du er skattepligtig i Spania, samt denne originale formular skal der også innsendes kopi av dit spanske residencia, opplyse hvem der utbetaler pensjonen og hva inntekter du har. Dette skal sendes inn til Skat Nord i Norge, helst per anbefalt brev, da skattesertifikatet er et original dokument..
Etter dette hvil du blive fritatt for Norsk Skatt for hele eller deler av pensjonen fra Norge, etter reglene i en skatteavtale, kan du søke om skattefritak eller lavere skattetrekk.
Skatteetaten krever at det spanske skattesertifikat ikke er eldre enn tre måneder.

Følg med på denne serien
Følg med i serien Ditt spanske liv – fra begynnelse til slutt.
Tidligere emner:

• Januar (2000): Om å føde i Spania
• Februar: Barnehager og spedbarnsstuer
• Mars: Skolegang
• April: Videregående og praktisk utdannelse
• Mai: Selvstendig næringsdrivende
• September: Lønnsmottakere
• Oktober: Å bli gift
• November: Skilsmisse
• Desember: Sykdom og helsevesen
• Januar (denne utgaven): Pensjon
Kommende emner
• November: Dødsfall
Alle tidligere artikler kan leses på www.norskemagasinet.com.

Aktuelt: Spania ønsker å skape en palestinsk stat



Utenriksminister Miguel Ángel Moratinos vil bruke Spanias halvår med EU-formannskapet til å grunnlegge en palestinsk stat som skal leve fredelig, side om side, med Israel.
- Min idé og min drøm for 2010 er å arbeide for endelig å få i stand en palestinsk stat som kan leve i fred og sikkerhet med Israel, sa Moratinos i Brussel i desember.
Bare de færreste mener at palestinerne ikke bør få sin egen stat. FN vedtok i 1947, året før staten Israel ble grunnlagt. Det store spørsmålet er selvsagt hvilke områder som skal ligge under palestinsk styre.

Svensk initiativ
Det var Sverige som hadde formannskapet fram til 1. januar da stafettpinnen ble gitt videre til Spania, som lyktes med å få de 27 EU-landenes ledere til å bli enige om en ny, felles innstilling i konflikten i Midtøsten. Det betyr likevel ikke at man dermed har forpliktet seg selv til å godkjenne en eventuell ny stat, slik svenskene ønsket.
Det nye i den svenske regjeringens plan var at man måtte anerkjenne en palestinsk stat med grensene som be satt etter krigen i 1967 og at Øst-Jerusalem må bli landets hovedstad.
Europarådet har aldri godkjent Israels innlemmelse av Øst-Jerusalem, og i desember valgte man å opprettholde dette synet. Dette kan bli døråpneren for en godkjenning av bydelen som Palestinas hovedstad. Rådet er villig til å godkjenne staten ”når det er passende”, et uttrykk som bare forklares med at det er aktuelt når en stat kan forventes å være levedyktig. Og med levedyktighet menes at palestinerne selv må være parate til å lede en stat. Utsiktene til dette er imidlertid ikke særlig lyse på grunn av interne, palestinske stridigheter, maktkamper og korrupsjon.
Det er ikke EU, men medlemslandene som individuelt bestemmer hvorvidt man vil godkjenne en ny stat eller ikke, men Sveriges forslag gir nå mulighet for at EU-landene fritt kan gjøre det. Det erfarte man da Kosovo erklærte seg selvstendig, en selvstendighet som flere land valgte å godkjenne, men ikke Spania. Grunnen er at den spanske regjeringen fryktet at det ville bli tolket som et tegn på at Baskerland og Katalonia, de to mest uavhengighetssøkende spanske regionene, dermed også kunne erklære seg som selvstendige stater.
Men det mener ikke regjeringen er tilfellet med en eventuell ny, palestinsk stat fordi denne staten har vært på FNs tegnebrett siden 1947. Etter at EU-lederne ble enige, uttalte Moratinos:
- Vi støtter alle to-statsløsningen. Hvorfor må vi vente med en palestinsk stat? Israelerne har en stat, og vi ønsker at palestinerne får samme status.



Israelsk sinne
Den israelske regjeringen har reagert med sinne på utspillet om en to-statsløsning fra EU, og landets utenriksminister har uttalt at Sverige har stillet seg i spissen for en prosess som kan skade EUs muligheter som megler i konflikten. I stedet mener han at EU bør arbeide med å få palestinerne tilbake til forhandlingsbordet, men det var jo nettopp Sveriges og resten av EUs hensikt å lokke det palestinske selvstyret til å gjenoppta forhandlingene.
Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har offisielt stanset ytterligere bosetninger i de ”besatte” områdene. Det har utløst sinne i den hjemlige, israelske høyrefløyen, akkurat som palestinerne er sinte over at dette forbudet ikke inkluderer Øst-Jerusalem. Det er i øyeblikket 200.000 israelske og 270.000 palestinske innbyggere i denne delen av Jerusalem.
Netanyahu har ved flere anledninger understreket at han ikke vil godta en deling av Jerusalem. Gjør han ikke det, eller velger det internasjonale samfunnet ikke å stå fast i sitt syn, strander eventuelle nye forhandlinger før de i det hele tatt har begynt.

Ja, men om ...
Benjamin Netanyahu har tidligere likevel uttalt seg positivt om to-statsløsningen, men en israelsk godkjenning vil avhenge av en rekke forhold, som f.eks. at et Palestina ikke får noen militær styrke, at det ikke kan kontrollere luftrommet, at den nye staten anerkjenner Israel som det jødiske folkets stat og at Jerusalem altså forblir Israels udelte hovedstad. Dessuten vil de palestinske flyktningene ikke få rett til å flytte til Israel.
Han frykter blant annet at Hamas vil få makten på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, slik tilfellet er i Gaza.
Tidligere israelske regjeringer har godtatt tostatsløsningen, men Netanyahu tar altså en rekke forbehold.
Han har oppfordret palestinerne til å ta opp igjen fredsforhandlingene med Israel. På grunn av Israels eksisterende bosetninger i det som ifølge FN skal tilhøre den palestinske staten, har forhandlingene ligget på is i et år.
Den omstridte muren som skal holde palestinske terrorister ute, har ikke hjulpet på saken.

Nei, med mindre ...
Palestinerne mener imidlertid at Netanyahu på forhånd har sabotert mulighetene for fredsforhandlinger og for opprettelsen av en palestinsk stat. Selvstyremyndighetene arbeider for øyeblikket med en toårsplan som skal lede fram til en selvstendig stat.
Mahmoud Abbas som har vært president siden Yassir Arafat døde i 2004, og statsminister Salam Fayyad har begge uttrykt støtte til planene om en palestinsk stat som respekterer grensene fra 1967.
Deres minstekrav er gjennomføringen av FN-resolusjonen som medfører palestinsk kontroll over den østlige delen av byen.
Vedtaket av det svenske utkastet forplikter EU til på - ”et passende tidspunkt” - å godkjenne en palestinsk stat. Det vil imidlertid, til tross for nettopp godkjenningen fra de 27 EU-landene, til sjuende og sist bli opp til det enkelte EU-land. Spania mener at et ”passende” tidspunkt for opprettelsen av en palestinsk stat er 2010.
Sveriges statsminister Carl Bildt, var i slutten av året litt mer forsiktig, men understreket at han håper at EU vil være med på å godkjenne en palestinsk stat, men: - Det må finnes en stat først.
Det vil Miguel Ángel Moratinos nå arbeide for, men han er også klar over at dette er en stor utfordring.
- Det blir ikke lett, men jeg tror at det er nødvendig. Vi trenger en palestinsk stat, jo raskere, jo bedre.


Det var en gang



Området tilhørte før 1. verdenskrig Det Ottomanske riket, men fordi tyrkerne sammen med Tyskland tapte krigen mot de allierte, kom området under britisk administrasjon.
Hele konfliktområdet, hvilket vil si det nåværende Jordan, Israel, Gaza-stripen og Vestbredden, var under britisk mandat fra slutten av første 1. verdenskrig og fram til 1947. Den israelske staten ble opprettet i 1948.
FN vedtok ifølge delingsplanen fra 1947, at det måtte opprettes både en israelsk og en palestinsk stat. Den første skulle bestå av 52 prosent av området, og den andre av de resterende 48 prosent. Jerusalem var skilt ut med et eget, internasjonalt styre.
Palestinerne forkastet planen, noe som førte til krig med Israel. Resultatet av krigen var at Israel nå besto av hele 77 prosent av området.
Disse grensene er siden blitt ytterligere endret i kjølvannet av diverse kriger.
Israel besatte Øst-Jerusalem under seksdagerskrigen i 1967, det samme skjedde i Gaza, Vestbredden, Sinai og Golanhøydene.

Forvirret geografi
Det palestinske selvstyret består i dag av Gaza-stripen og områder på Vestbredden.
Vestbredden er omringet av Israel, unntatt mot øst. Grensen mot Israel ble satt i 1949 og kalles Den grønne linjen fordi den ble tegnet inn på et kart med en grønn fargeblyant. Området ble i 1993 delt opp tre:
1) Et palestinsk område som hører under palestinsk selvstyre.
2) Et israelsk område.
3) Et felles område som kontrolleres av Israel, men som offisielt administreres av det palestinske selvstyret.
Jerusalem ligger på Vestbredden, men byen er delt i to. Øst-Jerusalem betraktes ikke som en del av Vestbredden, men ligger i Israel, utenfor Den grønne linjen.

Interne palestinske stridigheter
En av årsakene til at opprettelsen av en palestinsk stat kanskje ikke er nært forestående, skyldes de forskjellige stridende palestinske fraksjonene.
• Hamas
I 2006 kunne Hamas med 56 prosent av stemmene bak seg, danne regjering. Partiet, eller rettere organisasjonen, står sterkest i Gaza.
Både Israel, USA og EU betegner Hamas som en terrororganisasjon.
• Fatah
Denne organisasjonen er sterkest på Vestbredden.
• Presidenten
Mahmoud Abbas er fra partiet Fatah som er mer moderat enn regjeringspartiet Hamas.
• Hizbollah
Er det største politiske partiet i Libanon. Man mener at det ble dannet etter at Israel i 1982 invaderte Libanon for å stoppe angrep mot Israel fra Den palestinske frigjøringsfronten (PLO). Partiets militære del holder til i det sørlige Libanon og anses som en garantist for at Israel ikke på ny invaderer landet.
Hizbollah støtter den palestinske motstanden mot de israelske bosetningene og har flere gange bortført israelske soldater.


Spanias mål for EU-formannskapet



Etter åtte års forhandlinger trådte Lisboa-traktaten i kraft 1. Desember i fjor. En måned senere overtok Spania formannskapet etter Sverige.
I tillegg til den ambisiøse planen om å skape en palestinsk stat, vil man også arbeide for å forbedre EU-områdets økonomi og minske volden mot kvinner.

Med Lisboa-traktaten fulgte unionens første ”president”, den tidligere belgiske statsministeren Herman Van Rompuy, mens den britiske EU-kommissæren Catherine Ashton ble EUs nye utenriksminister.
Spanske Joaquín Almunia Amann fikk én av de andre viktige postene i den nye kommisjonen. Han har vært minister og partileder for PSOE i Spania og skal nå være visepresident (én av sju) og kompetansekommissær i EU. Han har fram til nå hatt posten som finanskommissær.
Det er ingen nevneverdige endringer i prosedyrene for Spanias EU-formannskap som trådte i kraft 1. Januar i år.

Spanias agenda
- Spania vil bruke de seks månedene på å puste liv i den europeiske økonomien, har den evig optimistiske statsministeren José Luis Zapatero uttalt. Man vil koordinere forskjellige stimulansepakker og innføre ordninger som skal overvåke finansmarkedet og forhindre framtidige kriser.
Han vil dessuten forsøke å undertegne en handelsavtale med Latin-Amerika og Russland.
Dessuten vil det spanske formannskapet fokusere på vold mot kvinner.
Ifølge FN er sju av 10 kvinner utsatt for vold fra menn. Flere dør eller skades av slik vold enn av krig, malaria, trafikkuhell og annen terror.
Regjeringen har siden valgseieren i 2004 sidestilt denne volden som er en reell samfunnstrussel, med nettopp terror. Allerede samme år ble det innført en spesiell lovgivningspakke med 72 initiativ for å bekjempe volden, øke strafferammene og drive forebygging.
Spania har derfor samlet enorm erfaring på dette område, og det skal nå resten av EU få nyte godt av.
Belgia overtar 1. juli formannskapet etter Spania. I 2011 blir det først Ungarns, deretter Polens tur.


Javier Solana skal opprette nasjonalt sikkerhetsråd



Mannen som i mange år har blitt kalt ”Europas utenriksminister”, Javier Solana, har flyttet fra Brussel til Madrid.
Han mente at 10 år i samme jobb var mer enn nok, og at han holdt på å bli en del av inventaret.
I 1964 ble Solana, som er utdannet fysiker, medlem av PSOE, og siden har han vært kulturminister, utenriksminister og på et tidspunkt var det også snakk om at han skulle overta statsministerposten etter Felipe González etter at han hadde en av sine nedturer. I stedet endte han som eurokrat og som en av dem som har oppnådd størst anerkjennelse i det vervet.
Han har nå blitt en del av toppen i PSOE der han har akseptert å ta over ansvaret for utviklingen av et nytt sikkerhetsråd som skal være operativt i slutten av november.

Tøffe tider: Lykken er…

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive om jul. Om julestemning, julelys, juletre og julepynt, julegaver, julemat, juleselskaper og alt som vi forbinder med denne feiringen. Så slo det meg at når nesten hele verden akkurat nå bare tenker jul, så kan vel jeg skrive om noe helt annet. Derfor skal det denne gang handler om LYKKE.
Med ujevne mellomrom serveres det nye undersøkelser som viser hvilke land som er best, rikest, har lengst levealder, best utdanningssystem, osv. På slike internasjonale rangeringer har de nordiske landene alltid gjort det svært bra. Sånn sett har både dansker, nordmenn, svensker, finner og islendinger god grunn til å juble av selvgodhet.
Av FNs utviklingsprogram har lille Norge flere ganger blitt kåret til verdens beste land å bo i, senest nå i år. Vi slår oss til brystet i enda mer selvgodhet og legger selvsagt diskret merke til at bittelille Danmark nå er helt nede på 16. plass.
Danskene raser selvfølgelig over dette og hevder at …"ja vel, kanskje lever vi litt kortere enn nordmennene, men vi lever i alle fall et bedre liv og er mer lykkeligere og gladere enn dem. Hadde slike ting som lykke blitt tatt med i undersøkelsen, ville vi ha vunnet."
Og ja, våre danske venner har faktisk et poeng. For i en undersøkelse fra European Social Survey fra 2005 der også livskvalitet ble vurdert, er nemlig danskene kåret til Europas lykkeligst folk, med finner, sveitsere, nordmenn og svensker på plassene bak. Og sånn kan vi fortsette den vennskapelige småkranglingen i vår lille nordiske andedam.
Forleden kom jeg over nok en undersøkelse. Denne gangen var det forskere fra Erasmus University i Rotterdam som sto bak. Målet var å finne ut i hvilke land innbyggerne opplevde mest lykke. Forskerne gjennomførte spørreundersøkelser og hentet fram statistikker over forventet levealder i 148 land rundt om på kloden. Deretter satte de opp sin rangering av lykke, og for en gangs skyld ble de nordiske landene puffet ned fra førsteplassen.
Det er nemlig i Costa Rica at innbyggerne kan regne med å leve flest lykkelige år! Landets drøyt fire millioner innbyggere sier selv at på en skala fra 0 til 10, har de en lykkefølelse på 8,5. Sammenholdt med en forventet levealder på 78 og et halvt år, kan innbyggerne i dette lille latinamerikanske landet i gjennomsnitt se fram til 66,7 lykkelige år. (I rettferdighetens navn skal det tilføyes at Island og Danmark følger som nummer to og tre på lista med henholdsvis 66,4 og 65 lykkelige år. Sverige har 62,8, Norge 62,4 og Finland 62,3).
Men kan vi stole på slike undersøkelser? Er det virkelig mulig å finne ut hvilket folk som er lykkeligst? Kan det være at "lykke" i Costa Rica betyr noe annet enn "lykke" i Norden? Jeg vet ikke. Det eneste som er helt sikkert er at vi alle - trolig uansett nasjonalitet - er på febrilsk leting etter mest mulig lykke.
Avisen Dagbladet kan fortelle at nordmenn er verdensmestere i oppussing og at for oss gir det lykke å bruke masse penger på hus og hjem. En trendanalytiker forklarer at vi kobler lykke med vellykkethet, og dermed blir store hus og hytter og raske biler og båter et mål på hvor lykkelige nordmenn er.
Men her er det noe som skurrer, for mye penger gjør oss ikke nødvendigvis mer lykkeligere. Til tross for en massiv økning i den norske velstanden de siste 25 årene, er vi ikke blitt lykkeligere. Undersøkelser viser at rundt 20 prosent av alle nordmenn betegner seg selv som "svært lykkelige", mens 10 prosent svarer "ikke spesielt lykkelige". Og mens vi er rikere enn noen gang (Oljefondet har est og nå er proppfull av milliarder), er vi nemlig like lykkelige - eller ulykkelige - som for 25 år siden.
Professor i statsvitenskap Ottar Hellevik (Universitetet i Oslo) har skrevet boka "Jakten på den norske lykken". Boka er basert på forskningsmateriale fra intervjuprosjektet Norsk Monitor. Siden 1985 er fler enn 400.000 nordmenn hvert andre år blitt intervjuet om lykke. For deg som er på leting etter virkelig lykke, kan du kanskje ha nytte av Helleviks konklusjoner:

" Mennesker med idealistiske verdier har mye større sjanse for å bli lykkelige enn de som tror mest på materielle verdier
" Kvinner er oftere lykkeligere enn menn
" Lykketoppen i livet er for de fleste når parforholdet er etablert og før barna blir født. Så synker lykkefølelsen etter hvert som barna fødes og blir eldre
" For kvinner synker lykkefølelsen ytterligere når barna har flyttet hjemmefra. Mens akkurat den opplevelsen bidrar til et lite lykkehopp for menn
" Bunnivået for å være misfornøyd med kroppen sin er i aldersgruppen 25 til 34 år
" Graden av lykke er langt høyere for dem som trener eller benytter seg av friluftsliv flere ganger i uken
" Å se mye på tv er oftest en lykkedemper i folks hverdagsliv
" De som uttrykker moderat bekymring for miljøtrusselen, er lykkeligere enn de som ikke bekymrer seg overhodet. Det laveste lykkenivået har den lille gruppen som mener det er for sent å unngå katastrofen. (Kilde: gd.no)

Siste nytt

Mer tid til pasientene · Málaga har sparket treneren

Mer tid til pasientene Junta de Andalucía har iverksatt en plan som skal sikre lengre og bedre kons...

Kortnyheter

Hektisk påskeuke · Eldre tar for mye medisin · Byggebransjen…

Hektisk påskeuke I samtlige byer i hele Málaga-provinsen vil de store påskeprosesjonene sette sitt ...

Kortnyheter

Nå blir det skattelettelser · Avocado-bande pågrepet · Ny pr…

Nå blir det skattelettelser Det var tilsynelatende ikke bare valgflesk når Partido Populars fremste...

Kortnyheter

Mini-supermarkedene stormer frem · 19 millioner i jobb · Års…

Mini-supermarkedene stormer frem For ti år siden kunne supermarkedene ikke bli store nok. Flere sup...

Kortnyheter

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

Hei! Er du våken?

Anne har falt om og ligger livløs på bakken rett utenfor Norsk Forening i Fuengirola. En av sty-reme...

Tema & Profiler

Holder dette til opprykk, Málaga CF?

15. juni 2008: Málaga møter Tenerife hjemme i Segunda Divisións siste runde. Etter en strålende star...

Sport

La Molienda Verde disker opp med kastanjeprodukter og Gin & Tonic-marmelade

Det finnes appelsinmarmelade og aprikosmarmelade. Andre foretrekker jordbærmarmelade eller kanskje t...

Gastronomi

Kim Hansen

På midten av 2000-tallet ble dokumentarene Long Way Round og Long Way Down vist på TV. Disse handlet...

Tema & Profiler

Kan nordmenn bli flinkere til å tipse for god service i Spania?

Kjære leser, ikke la deg mislede av at artikkeloverskriften er formulert som et spørsmål. Svaret er ...

Tema & Profiler

Spanske viner – et par sikre valg

Spania har i en årrekke lagt helt i toppen blant verdens største vinproduserende land, og er i dag k...

Gastronomi

Hacking – den moderne «gangster-metoden»

Kjære leser! Denne artikkelen er ikke ment for å skremme, men for å informere.Jeg har selv hatt n...

Tema & Profiler

Hoppet i det med begge beina

Det er en tirsdags ettermiddag i mars og familiene som er tilknyttet den norske skolen i Malaga, sam...

Tema & Profiler

Velkommen til Det Norske Magasinet april-utgave 2019!

Så er påsken her, og tradisjonen tro venter vi det første storinnrykket av turister til Costa del So...

Nyheter

Veras Veranda - Bløtkake

Fødselsdag! Er det ikke bare den beste dagen i livet? Man blir feiret av alle dem som er glad i en o...

Gastronomi

Massakren mellom Málaga og Almeria

Nå er det over 82 år siden en av borgerkrigens største og mest ufyselige overgrep fant sted. Hvert å...

Tema & Profiler

Kan Spania stå distansen ut?

Det går atter igjen bra i Spania. I grove trekk er landet kommet helskinnet gjennom den krisen som...

Tema & Profiler

Utflukter & Reiser

El Museo Automovilístico y de la moda de Málaga

Det er den nest mest populære severdigheten i Málaga ifølge Tripadvisor, og man forstår godt hvorfor så mange turister og fastboende, store som små, velger å legge veien innom dette museet.Uansett, om man som Det Norske Magasinets utsendte, ikke interesserer seg spesielt mye for kjøretøy, så er dett...

Utflukter & Reiser

Grazalema kaller

Grazalema er en av Andalucías mange vakre naturparker og vi har vært der mange ganger, men denne gangen fant vi et superfint hotell og var ute på to spennende vandreturer, som var temmelig hårreisende. Og selv om man ikke vil vandre, er det allikevel en nydelig utflukt, for La Cueva del Gato er helt...

Utflukter & Reiser

Veggmaleriene i San Isidro, Orihuela.

  Våren 1976 var det stor politisk usikkerhet i Spania. General Franco var nettopp død, og mange fryktet at diktaturet ville fortsette... Under en lokal fiesta i den fattige bydelen San Isidro på nordsiden av Orihuela brøt det ut en spontan aksjon, delvis for å støtte de demokratiske krefte...

Utflukter & Reiser

Kultur

Juniorensemblet Barratt Due er et kammerorkester for spesielt motiverte strykere, og retter seg mot aldersgruppen mellom 12 og 16 år, men dyktige yngre strykere kan tas opp tidligere.

Det berømte juniorensemblet til Barratt Due holder…

Barratt Due musikkinstitutt er et av Europas fremste og mest særpregete utdanningsinstitusjoner inne...

Kultur

Spania er et utrolig vakkert og variert land, og med et par grep burde det kunne befeste sin posisjon som et av verdens fremste turistland, og øke ytterligere.

Færre turister i Spania – hvorfor, og…

Etter noen fantastiske år med stadig flere turister og månedlige rekorder i antall besøkende i hele ...

Kultur

Museo de la Imaginación – slipp fantasien…

New York har et. Moskva har et. Wien har et. Og nå har Málaga også sitt eget museum for optiske illu...

Kultur

Sport

Holder dette til opprykk, Málaga CF?

15. juni 2008: Málaga møter Tenerife hjemme i Segunda Divisións siste runde. Etter en strå...

Sport

Mens ballen ruller... SKJEBNE-STUNDER

Rettssak kan koste sjeiken Abdullah Al-Thani makten, mens opprykk til La Liga nå spøker fo...

Sport

Jack Harper – Málaga CFs lokale skotte

Málaga CF har en i en årrekke ført en mer eller mindre bevisst strategi med å hente opp mi...

Sport

Annet

Golf April 2019

LOS VIKINGOS SPILTE PÅ CERRADO DEL AGUILA GOLF & RESORT MED ETTERFØLGENDE GENERALFORSAMLING SØNDAG 10. MARS 2019. Costa del Sol levde opp til navnet da 28 Los Vikingos stilte til start søndag 1...

Golf

2 minutt med sjømannspresten

Karnevalstiden feires stort i Spania. Store og små kler seg ut i fargerike kostymer og pynter seg med morsomme masker. Vi danser og synger, og stemningen er god. I sjømannskirka har vi også feiret kar...

Annet

Skriverne på Solkysten

For tiden har Norsk Forenings skrivegruppe påtatt seg oppdraget med å sende inn litt stoff fra det som skjer i foreningen. Inger Jakhelln som har skrevet til magasinet gjennom flere år, har sagt fra s...

Annet

Tema & Profiler

Hacking – den moderne «gangster-metoden»

Kjære leser! Denne artikkelen er ikke ment for å skremme, men for å informere.Jeg har selv hatt n...

Tema & Profiler

Kan nordmenn bli flinkere til å tipse for god service i Span…

Kjære leser, ikke la deg mislede av at artikkeloverskriften er formulert som et spørsmål. Svaret er ...

Tema & Profiler

Kan Spania stå distansen ut?

Det går atter igjen bra i Spania. I grove trekk er landet kommet helskinnet gjennom den krisen som...

Tema & Profiler

Hei! Er du våken?

Anne har falt om og ligger livløs på bakken rett utenfor Norsk Forening i Fuengirola. En av sty-reme...

Tema & Profiler

Kim Hansen

På midten av 2000-tallet ble dokumentarene Long Way Round og Long Way Down vist på TV. Disse handlet...

Tema & Profiler

Søppel – bare kaste det eller sortere? Sortere så klart!

Om man ikke er ”zero waster”, som vi skrev om forrige måned, så er det høyst trolig at man hver dag ...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

NYHETSMAIL

Spanske nyheter på norsk i din innboks hver uke!

* nødvendig

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com