Ditt spanske liv - fra begynnelse til slutt, del 10

Når alderdommen nærmer seg
Når har man som nordmann rett på pensjon i Spania? Har man rett til å komme på spansk pleiehjem? Hva finnes av private pleiehjem?

Folketrygd fra den spanske staten
Pensjonsalderen er 65 år. For å ha rett på folketrygd, må man ha arbeidet og dermed betalt inn penger til Seguridad Social i minst 15 år.
De første 13 årlige bidragene kan være innbetalt over en lang rekke år, men de siste to årene må være betalt i løpet av de siste 15 årene, altså mellom fylte 50 år og til man som 65-årig kan gå av med pensjon.
Minimumspensjonen er 7.697,20 euros i året. Den minste, årlige uføretrygden er på 11.708,20 euros.
Det beløpet man får utbetalt i pensjon er avhengig av hvor mye man har tjent i løpet av de årene man har vært aktiv på arbeidsmarkedet. Beløpet regnes ut ved at man regner ut den gjennomsnittlige, månedlige grunnlønnen for de siste 15 år. Først tar man grunnlønna de siste to årene som legges sammen med gjennomsnittslønna for de tretten år forutgående årene. I utregningen blir det tatt høyde for inflasjonsreguleringen i løpet av alle årene.

Pensjon til selvstendige næringsdrivende
For selvstendige (autónomos) regnes pensjonen ut på bakgrunn av det faste beløpet som hver måned har blitt betalt til Seguridad Social. Minimumsbeløpet som man betaler til Seguridad Social ligger p.t. på 249,18 euros per måned. Hvor mye man betaler inn som selvstendig avgjør hvor mye man vil få utbetalt i pensjon.

Man må selv kreve pensjon
Man må tidligst tre måneder før, senest tre måneder etter at man slutter i arbeidet, kreve å få pensjon. Det skjer ved henvendelse til Instituto Nacional de la Seguridad Social som så sender deg de skjemaene du må fylle ut. Du får beskjed om de forskjellige dokumentene som må legges ved søknaden. Opplysninger om den enkeltes lønnsforhold osv. ligger i Seguridad Socials database.

Tradisjonell form for eldrepleie
Den tradisjonelle formen for eldrepleie i Spania der barn og barnebarn har tilsyn med de eldre, blir mer og mer sjelden. Oftest arbeider begge ektefeller, alle har travle liv og har dermed ikke tid til å ta seg av de eldre familiemedlemmene.
Den familiære pleien er helt naturlig i ferd med å bli erstattet av profesjonellt tilsyn, noe som sikkert også passer mange eldre, ettersom det gir enslige eldre en sjanse for å få tilpasset pleie.

Offentlige pleiehjem
Pleiehjemstradisjonen har ingen lang historie i Spania, og antallet pleiehjem er svært lavt. Det finnes til sammen ca. 3.500 offentlige pleiehjem på landsplan, og det koster en beboer 75 % av den månedlige pensjonen å bo på slike hjem. Kommunen dekker de resterende utgifter.
Man må søke om å plass, og kommunen vurderer på bakgrunn av søknaden hvilke behov den eldre har. Det tas hensyn til helsetilstand, økonomi og familiesituasjon.

Hjemmehjelp
Har man bruk for hjemmehjelp, er dette også omfattet av Seguridad Social. Det ble i 2006 innført som en del av den nye loven, Ley de dependencia.
Man må kontakte kommunen for å forhøre seg om mulighetene.

Private pleiehjem og seniorhotell
Det finnes også en del private pleiehjem, som tilbyr luksus og høy service. Disse kan koste opp mot 2.500 euros i måneden. Disse pleiehjemmene har vanligvis ikke mer enn 100 beboerne, og kravene tilsier at det skal være én medarbeider for hver fjerde beboer.
Et godt alternativ er seniorhotellet Casa Klein som drives av danske Joan Klein. Stedet ligger i vakre omgivelser i Vélez-Málaga. Les mer på www.casaklein.com


Lena Grøn fra Cyclo Advokater informere om nye regler angående pension fra Norge:
15 prosent av norsk pensjon

Er du norsk pensjonist, har du emigrert fra Norge til et annet land eller aldri har bodd i Norge men har rett til norsk pensjon? Hvis dette er dit tiltaelde og du kan dokumentere at du er skattepliktig som bosatt i Spania kan du søke om skattefritak av hele eller deler av pensjonen fra Norge.
Etter de nye regler hvil Norge fra 1 januar 2010 trekke 15 prosent av din norske pensjon hvis du ikke er skattemessig bosette i Norge.
Derfor må du søke om skattesertifikat hos Agencia Tributaria(Skattevaesene i Spania) for at bevise at du er skattepligtig i Spania, samt denne originale formular skal der også innsendes kopi av dit spanske residencia, opplyse hvem der utbetaler pensjonen og hva inntekter du har. Dette skal sendes inn til Skat Nord i Norge, helst per anbefalt brev, da skattesertifikatet er et original dokument..
Etter dette hvil du blive fritatt for Norsk Skatt for hele eller deler av pensjonen fra Norge, etter reglene i en skatteavtale, kan du søke om skattefritak eller lavere skattetrekk.
Skatteetaten krever at det spanske skattesertifikat ikke er eldre enn tre måneder.

Følg med på denne serien
Følg med i serien Ditt spanske liv – fra begynnelse til slutt.
Tidligere emner:

• Januar (2000): Om å føde i Spania
• Februar: Barnehager og spedbarnsstuer
• Mars: Skolegang
• April: Videregående og praktisk utdannelse
• Mai: Selvstendig næringsdrivende
• September: Lønnsmottakere
• Oktober: Å bli gift
• November: Skilsmisse
• Desember: Sykdom og helsevesen
• Januar (denne utgaven): Pensjon
Kommende emner
• November: Dødsfall
Alle tidligere artikler kan leses på www.norskemagasinet.com.

Aktuelt: Spania ønsker å skape en palestinsk stat



Utenriksminister Miguel Ángel Moratinos vil bruke Spanias halvår med EU-formannskapet til å grunnlegge en palestinsk stat som skal leve fredelig, side om side, med Israel.
- Min idé og min drøm for 2010 er å arbeide for endelig å få i stand en palestinsk stat som kan leve i fred og sikkerhet med Israel, sa Moratinos i Brussel i desember.
Bare de færreste mener at palestinerne ikke bør få sin egen stat. FN vedtok i 1947, året før staten Israel ble grunnlagt. Det store spørsmålet er selvsagt hvilke områder som skal ligge under palestinsk styre.

Svensk initiativ
Det var Sverige som hadde formannskapet fram til 1. januar da stafettpinnen ble gitt videre til Spania, som lyktes med å få de 27 EU-landenes ledere til å bli enige om en ny, felles innstilling i konflikten i Midtøsten. Det betyr likevel ikke at man dermed har forpliktet seg selv til å godkjenne en eventuell ny stat, slik svenskene ønsket.
Det nye i den svenske regjeringens plan var at man måtte anerkjenne en palestinsk stat med grensene som be satt etter krigen i 1967 og at Øst-Jerusalem må bli landets hovedstad.
Europarådet har aldri godkjent Israels innlemmelse av Øst-Jerusalem, og i desember valgte man å opprettholde dette synet. Dette kan bli døråpneren for en godkjenning av bydelen som Palestinas hovedstad. Rådet er villig til å godkjenne staten ”når det er passende”, et uttrykk som bare forklares med at det er aktuelt når en stat kan forventes å være levedyktig. Og med levedyktighet menes at palestinerne selv må være parate til å lede en stat. Utsiktene til dette er imidlertid ikke særlig lyse på grunn av interne, palestinske stridigheter, maktkamper og korrupsjon.
Det er ikke EU, men medlemslandene som individuelt bestemmer hvorvidt man vil godkjenne en ny stat eller ikke, men Sveriges forslag gir nå mulighet for at EU-landene fritt kan gjøre det. Det erfarte man da Kosovo erklærte seg selvstendig, en selvstendighet som flere land valgte å godkjenne, men ikke Spania. Grunnen er at den spanske regjeringen fryktet at det ville bli tolket som et tegn på at Baskerland og Katalonia, de to mest uavhengighetssøkende spanske regionene, dermed også kunne erklære seg som selvstendige stater.
Men det mener ikke regjeringen er tilfellet med en eventuell ny, palestinsk stat fordi denne staten har vært på FNs tegnebrett siden 1947. Etter at EU-lederne ble enige, uttalte Moratinos:
- Vi støtter alle to-statsløsningen. Hvorfor må vi vente med en palestinsk stat? Israelerne har en stat, og vi ønsker at palestinerne får samme status.



Israelsk sinne
Den israelske regjeringen har reagert med sinne på utspillet om en to-statsløsning fra EU, og landets utenriksminister har uttalt at Sverige har stillet seg i spissen for en prosess som kan skade EUs muligheter som megler i konflikten. I stedet mener han at EU bør arbeide med å få palestinerne tilbake til forhandlingsbordet, men det var jo nettopp Sveriges og resten av EUs hensikt å lokke det palestinske selvstyret til å gjenoppta forhandlingene.
Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har offisielt stanset ytterligere bosetninger i de ”besatte” områdene. Det har utløst sinne i den hjemlige, israelske høyrefløyen, akkurat som palestinerne er sinte over at dette forbudet ikke inkluderer Øst-Jerusalem. Det er i øyeblikket 200.000 israelske og 270.000 palestinske innbyggere i denne delen av Jerusalem.
Netanyahu har ved flere anledninger understreket at han ikke vil godta en deling av Jerusalem. Gjør han ikke det, eller velger det internasjonale samfunnet ikke å stå fast i sitt syn, strander eventuelle nye forhandlinger før de i det hele tatt har begynt.

Ja, men om ...
Benjamin Netanyahu har tidligere likevel uttalt seg positivt om to-statsløsningen, men en israelsk godkjenning vil avhenge av en rekke forhold, som f.eks. at et Palestina ikke får noen militær styrke, at det ikke kan kontrollere luftrommet, at den nye staten anerkjenner Israel som det jødiske folkets stat og at Jerusalem altså forblir Israels udelte hovedstad. Dessuten vil de palestinske flyktningene ikke få rett til å flytte til Israel.
Han frykter blant annet at Hamas vil få makten på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, slik tilfellet er i Gaza.
Tidligere israelske regjeringer har godtatt tostatsløsningen, men Netanyahu tar altså en rekke forbehold.
Han har oppfordret palestinerne til å ta opp igjen fredsforhandlingene med Israel. På grunn av Israels eksisterende bosetninger i det som ifølge FN skal tilhøre den palestinske staten, har forhandlingene ligget på is i et år.
Den omstridte muren som skal holde palestinske terrorister ute, har ikke hjulpet på saken.

Nei, med mindre ...
Palestinerne mener imidlertid at Netanyahu på forhånd har sabotert mulighetene for fredsforhandlinger og for opprettelsen av en palestinsk stat. Selvstyremyndighetene arbeider for øyeblikket med en toårsplan som skal lede fram til en selvstendig stat.
Mahmoud Abbas som har vært president siden Yassir Arafat døde i 2004, og statsminister Salam Fayyad har begge uttrykt støtte til planene om en palestinsk stat som respekterer grensene fra 1967.
Deres minstekrav er gjennomføringen av FN-resolusjonen som medfører palestinsk kontroll over den østlige delen av byen.
Vedtaket av det svenske utkastet forplikter EU til på - ”et passende tidspunkt” - å godkjenne en palestinsk stat. Det vil imidlertid, til tross for nettopp godkjenningen fra de 27 EU-landene, til sjuende og sist bli opp til det enkelte EU-land. Spania mener at et ”passende” tidspunkt for opprettelsen av en palestinsk stat er 2010.
Sveriges statsminister Carl Bildt, var i slutten av året litt mer forsiktig, men understreket at han håper at EU vil være med på å godkjenne en palestinsk stat, men: - Det må finnes en stat først.
Det vil Miguel Ángel Moratinos nå arbeide for, men han er også klar over at dette er en stor utfordring.
- Det blir ikke lett, men jeg tror at det er nødvendig. Vi trenger en palestinsk stat, jo raskere, jo bedre.


Det var en gang



Området tilhørte før 1. verdenskrig Det Ottomanske riket, men fordi tyrkerne sammen med Tyskland tapte krigen mot de allierte, kom området under britisk administrasjon.
Hele konfliktområdet, hvilket vil si det nåværende Jordan, Israel, Gaza-stripen og Vestbredden, var under britisk mandat fra slutten av første 1. verdenskrig og fram til 1947. Den israelske staten ble opprettet i 1948.
FN vedtok ifølge delingsplanen fra 1947, at det måtte opprettes både en israelsk og en palestinsk stat. Den første skulle bestå av 52 prosent av området, og den andre av de resterende 48 prosent. Jerusalem var skilt ut med et eget, internasjonalt styre.
Palestinerne forkastet planen, noe som førte til krig med Israel. Resultatet av krigen var at Israel nå besto av hele 77 prosent av området.
Disse grensene er siden blitt ytterligere endret i kjølvannet av diverse kriger.
Israel besatte Øst-Jerusalem under seksdagerskrigen i 1967, det samme skjedde i Gaza, Vestbredden, Sinai og Golanhøydene.

Forvirret geografi
Det palestinske selvstyret består i dag av Gaza-stripen og områder på Vestbredden.
Vestbredden er omringet av Israel, unntatt mot øst. Grensen mot Israel ble satt i 1949 og kalles Den grønne linjen fordi den ble tegnet inn på et kart med en grønn fargeblyant. Området ble i 1993 delt opp tre:
1) Et palestinsk område som hører under palestinsk selvstyre.
2) Et israelsk område.
3) Et felles område som kontrolleres av Israel, men som offisielt administreres av det palestinske selvstyret.
Jerusalem ligger på Vestbredden, men byen er delt i to. Øst-Jerusalem betraktes ikke som en del av Vestbredden, men ligger i Israel, utenfor Den grønne linjen.

Interne palestinske stridigheter
En av årsakene til at opprettelsen av en palestinsk stat kanskje ikke er nært forestående, skyldes de forskjellige stridende palestinske fraksjonene.
• Hamas
I 2006 kunne Hamas med 56 prosent av stemmene bak seg, danne regjering. Partiet, eller rettere organisasjonen, står sterkest i Gaza.
Både Israel, USA og EU betegner Hamas som en terrororganisasjon.
• Fatah
Denne organisasjonen er sterkest på Vestbredden.
• Presidenten
Mahmoud Abbas er fra partiet Fatah som er mer moderat enn regjeringspartiet Hamas.
• Hizbollah
Er det største politiske partiet i Libanon. Man mener at det ble dannet etter at Israel i 1982 invaderte Libanon for å stoppe angrep mot Israel fra Den palestinske frigjøringsfronten (PLO). Partiets militære del holder til i det sørlige Libanon og anses som en garantist for at Israel ikke på ny invaderer landet.
Hizbollah støtter den palestinske motstanden mot de israelske bosetningene og har flere gange bortført israelske soldater.


Spanias mål for EU-formannskapet



Etter åtte års forhandlinger trådte Lisboa-traktaten i kraft 1. Desember i fjor. En måned senere overtok Spania formannskapet etter Sverige.
I tillegg til den ambisiøse planen om å skape en palestinsk stat, vil man også arbeide for å forbedre EU-områdets økonomi og minske volden mot kvinner.

Med Lisboa-traktaten fulgte unionens første ”president”, den tidligere belgiske statsministeren Herman Van Rompuy, mens den britiske EU-kommissæren Catherine Ashton ble EUs nye utenriksminister.
Spanske Joaquín Almunia Amann fikk én av de andre viktige postene i den nye kommisjonen. Han har vært minister og partileder for PSOE i Spania og skal nå være visepresident (én av sju) og kompetansekommissær i EU. Han har fram til nå hatt posten som finanskommissær.
Det er ingen nevneverdige endringer i prosedyrene for Spanias EU-formannskap som trådte i kraft 1. Januar i år.

Spanias agenda
- Spania vil bruke de seks månedene på å puste liv i den europeiske økonomien, har den evig optimistiske statsministeren José Luis Zapatero uttalt. Man vil koordinere forskjellige stimulansepakker og innføre ordninger som skal overvåke finansmarkedet og forhindre framtidige kriser.
Han vil dessuten forsøke å undertegne en handelsavtale med Latin-Amerika og Russland.
Dessuten vil det spanske formannskapet fokusere på vold mot kvinner.
Ifølge FN er sju av 10 kvinner utsatt for vold fra menn. Flere dør eller skades av slik vold enn av krig, malaria, trafikkuhell og annen terror.
Regjeringen har siden valgseieren i 2004 sidestilt denne volden som er en reell samfunnstrussel, med nettopp terror. Allerede samme år ble det innført en spesiell lovgivningspakke med 72 initiativ for å bekjempe volden, øke strafferammene og drive forebygging.
Spania har derfor samlet enorm erfaring på dette område, og det skal nå resten av EU få nyte godt av.
Belgia overtar 1. juli formannskapet etter Spania. I 2011 blir det først Ungarns, deretter Polens tur.


Javier Solana skal opprette nasjonalt sikkerhetsråd



Mannen som i mange år har blitt kalt ”Europas utenriksminister”, Javier Solana, har flyttet fra Brussel til Madrid.
Han mente at 10 år i samme jobb var mer enn nok, og at han holdt på å bli en del av inventaret.
I 1964 ble Solana, som er utdannet fysiker, medlem av PSOE, og siden har han vært kulturminister, utenriksminister og på et tidspunkt var det også snakk om at han skulle overta statsministerposten etter Felipe González etter at han hadde en av sine nedturer. I stedet endte han som eurokrat og som en av dem som har oppnådd størst anerkjennelse i det vervet.
Han har nå blitt en del av toppen i PSOE der han har akseptert å ta over ansvaret for utviklingen av et nytt sikkerhetsråd som skal være operativt i slutten av november.

Tøffe tider: Lykken er…

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive om jul. Om julestemning, julelys, juletre og julepynt, julegaver, julemat, juleselskaper og alt som vi forbinder med denne feiringen. Så slo det meg at når nesten hele verden akkurat nå bare tenker jul, så kan vel jeg skrive om noe helt annet. Derfor skal det denne gang handler om LYKKE.
Med ujevne mellomrom serveres det nye undersøkelser som viser hvilke land som er best, rikest, har lengst levealder, best utdanningssystem, osv. På slike internasjonale rangeringer har de nordiske landene alltid gjort det svært bra. Sånn sett har både dansker, nordmenn, svensker, finner og islendinger god grunn til å juble av selvgodhet.
Av FNs utviklingsprogram har lille Norge flere ganger blitt kåret til verdens beste land å bo i, senest nå i år. Vi slår oss til brystet i enda mer selvgodhet og legger selvsagt diskret merke til at bittelille Danmark nå er helt nede på 16. plass.
Danskene raser selvfølgelig over dette og hevder at …"ja vel, kanskje lever vi litt kortere enn nordmennene, men vi lever i alle fall et bedre liv og er mer lykkeligere og gladere enn dem. Hadde slike ting som lykke blitt tatt med i undersøkelsen, ville vi ha vunnet."
Og ja, våre danske venner har faktisk et poeng. For i en undersøkelse fra European Social Survey fra 2005 der også livskvalitet ble vurdert, er nemlig danskene kåret til Europas lykkeligst folk, med finner, sveitsere, nordmenn og svensker på plassene bak. Og sånn kan vi fortsette den vennskapelige småkranglingen i vår lille nordiske andedam.
Forleden kom jeg over nok en undersøkelse. Denne gangen var det forskere fra Erasmus University i Rotterdam som sto bak. Målet var å finne ut i hvilke land innbyggerne opplevde mest lykke. Forskerne gjennomførte spørreundersøkelser og hentet fram statistikker over forventet levealder i 148 land rundt om på kloden. Deretter satte de opp sin rangering av lykke, og for en gangs skyld ble de nordiske landene puffet ned fra førsteplassen.
Det er nemlig i Costa Rica at innbyggerne kan regne med å leve flest lykkelige år! Landets drøyt fire millioner innbyggere sier selv at på en skala fra 0 til 10, har de en lykkefølelse på 8,5. Sammenholdt med en forventet levealder på 78 og et halvt år, kan innbyggerne i dette lille latinamerikanske landet i gjennomsnitt se fram til 66,7 lykkelige år. (I rettferdighetens navn skal det tilføyes at Island og Danmark følger som nummer to og tre på lista med henholdsvis 66,4 og 65 lykkelige år. Sverige har 62,8, Norge 62,4 og Finland 62,3).
Men kan vi stole på slike undersøkelser? Er det virkelig mulig å finne ut hvilket folk som er lykkeligst? Kan det være at "lykke" i Costa Rica betyr noe annet enn "lykke" i Norden? Jeg vet ikke. Det eneste som er helt sikkert er at vi alle - trolig uansett nasjonalitet - er på febrilsk leting etter mest mulig lykke.
Avisen Dagbladet kan fortelle at nordmenn er verdensmestere i oppussing og at for oss gir det lykke å bruke masse penger på hus og hjem. En trendanalytiker forklarer at vi kobler lykke med vellykkethet, og dermed blir store hus og hytter og raske biler og båter et mål på hvor lykkelige nordmenn er.
Men her er det noe som skurrer, for mye penger gjør oss ikke nødvendigvis mer lykkeligere. Til tross for en massiv økning i den norske velstanden de siste 25 årene, er vi ikke blitt lykkeligere. Undersøkelser viser at rundt 20 prosent av alle nordmenn betegner seg selv som "svært lykkelige", mens 10 prosent svarer "ikke spesielt lykkelige". Og mens vi er rikere enn noen gang (Oljefondet har est og nå er proppfull av milliarder), er vi nemlig like lykkelige - eller ulykkelige - som for 25 år siden.
Professor i statsvitenskap Ottar Hellevik (Universitetet i Oslo) har skrevet boka "Jakten på den norske lykken". Boka er basert på forskningsmateriale fra intervjuprosjektet Norsk Monitor. Siden 1985 er fler enn 400.000 nordmenn hvert andre år blitt intervjuet om lykke. For deg som er på leting etter virkelig lykke, kan du kanskje ha nytte av Helleviks konklusjoner:

" Mennesker med idealistiske verdier har mye større sjanse for å bli lykkelige enn de som tror mest på materielle verdier
" Kvinner er oftere lykkeligere enn menn
" Lykketoppen i livet er for de fleste når parforholdet er etablert og før barna blir født. Så synker lykkefølelsen etter hvert som barna fødes og blir eldre
" For kvinner synker lykkefølelsen ytterligere når barna har flyttet hjemmefra. Mens akkurat den opplevelsen bidrar til et lite lykkehopp for menn
" Bunnivået for å være misfornøyd med kroppen sin er i aldersgruppen 25 til 34 år
" Graden av lykke er langt høyere for dem som trener eller benytter seg av friluftsliv flere ganger i uken
" Å se mye på tv er oftest en lykkedemper i folks hverdagsliv
" De som uttrykker moderat bekymring for miljøtrusselen, er lykkeligere enn de som ikke bekymrer seg overhodet. Det laveste lykkenivået har den lille gruppen som mener det er for sent å unngå katastrofen. (Kilde: gd.no)

Spanias mystiske språkgåte

Euskara, baskernes språk, regnes som et av verdens vanskeligste. Spørsmålene står i kø, for ingen har hittil klart å finne ut av den baskiske språkgåten.

”Zure Etxea – Zure Erreinua” står det på forsidene av IKEA-katalogen i Baskerland (2009-utgaven). At det på spansk blir ”Tu Casa – Tu Reino” (”Ditt hus – Ditt Kongerike” på norsk) ville jeg aldri ha klart å finne ut av på egen hånd. Trøsten får være at jeg ikke er alene om ikke å forstå disse fremmede og merkelige kombinasjonene av bokstaver!

800.000 brukere
I mer enn hundre år har nemlig forskere prøvd å løse den baskiske språkgåten. Så langt uten hell. Samtidig er det lansert en rekke mer eller mindre fantastiske teorier om hvor i dette språket kommer fra.
Baskisk – eller altså euskara - er et språk uten kjent slektskap til noe annet språk. Det er, sammen med samisk, østersjøfinsk og maltetisk, det eneste isolerte språket på det europeiske kontinentet.
Forskerne regner med at språket i dag blir snakket av nesten 700.000 mennesker i Baskerland og 100.000 mennesker utenfor de nordspanske og franske baskerområdene.

Fra Atlantis?
Legenden om det sunkne paradiset Atlantis lever i beste velgående i enkelte miljøer. Den amerikanske kongressmannen Ignatius T. T. Donnelly, som levde på 1800-tallet, mente at det en gang må ha eksistert en stor øy i Atlanterhavet, ved munningen av Middelhavet eller Gibraltar-stredet. Derfra var ikke veien lang til å hevde at baskerne er det eneste overlevende folkeslaget etter at øya Atlantis, ifølge mytene, sank i havet.

Fra Sahara?
I moderne tid har spanske forskere lagt frem teorier om at baskisk kommer fra Afrika. De hevder å ha funnet likhetstegn mellom baskernes euskara og egyptisk språk. Stemmer dette, kan egyptere, berbere, guancher (urbefolkningen på Kanariøyene) og baskere ha fellesspråklig bakgrunn.
Forskerne støtter seg på antakelsene om at ørkenen Sahara for 8.000 år siden var et frodig landskap der det levde jegere og samlere. Et klimaskifte skapte imidlertid en ørken i deler av Nord-Afrika, og dette førte til at folkegruppene emigrerte i flere retninger.
Noen dro mot øst og bosatte seg ved Nil-deltaet. Andre dro i sivbåter over til Kanariøyene. Men de fleste dro over Gibraltar-stredet og til den iberiske halvøya.
At en framherskende blodgruppe blant baskerne er en annen enn den som er vanlige blant resten av den spanske befolkning, understreker ytterligere det spesielle med baskerne og deres språk.

Klimaflyktninger?
Gibraltar-stredet var en gang i tiden smalere enn i dag og skal til og med ha hatt en øy (Atlantis?) i midten. Noen av ”klimaflyktningene” fra Sahara bosatte seg langs Middelhavskysten, mens andre dro innover i landet.
Har vi her opprinnelsen til den iberiske urbefolkning? Utgjorde berberne (beriber, iber, ebro) den delen av den ibero-keltiske befolkningen som i sin tur nesten ble utryddet av romerne, men som likevel klarte å overleve i det nordøstlige hjørnet av halvøya, som baskere? Slike spørsmål sliter forskerne med å finne ut av.
Biologer har gjennom å undersøke genene, funnet et slektskap mellom dagens berbere i Nord-Afrika og baskerne. Språkhistorikerne har funnet flere likheter mellom egyptisk - og baskisk språk, samtidig som begge språkene viser klar distanse til spansk.

Fra Kaukasus?
Noen språkforskere hevder til og med å ha funnet grammatiske likheter mellom enkelte kaukasiske språk og baskisk. I følge disse teoriene kan altså baskere være etterkommere av en utvandret stamme fra Kaukasus, områder som i dag ligger i Russland, Georgia, Armenia og Aserbajdsjan. Dessuten skal det for eksempel i Georgia finnes noen spesielle dialekter med ord som kan slekte på det baskiske språket.
I dag er det ikke mange forskere som fester lit til denne forklaringen. De hevder i stedet at dette må skyldes tilfeldigheter. Det blir nemlig vist til at euskara har rester fra flere fremmede språk. Det skal finnes ord som likner eskimoisk, finsk, iberisk, keltisk og latinsk.
Sammen med grønlandsk rangeres gjerne baskisk som det språket i verden som det er vanskeligst å lære. Det er skrevet en hel bok om bare bokstaven H i baskisk språk og om bokstavens ulike betydninger, utvikling og muligheter. Du kan i tillegg finne flere baskiske ord som inneholder en hel setning. Og på toppen av det hele er bøyningsformene mange og rare!

Fra urtiden?
Kanskje er det slik det ofte er, nemlig at det enkleste er det beste? En del språkforskere mener at baskisk er de eneste restene etter et språk som eksisterte i Europa før indoeuropeiske språket inntok både den iberiske halvøya og resten av Vest-Europa.
For eksempel inneholder latinske innskrifter av romersk opphav som er funnet i Aquitaine (Sør-Frankrike) flere ord som ligner svært mye på baskiske. Det gjelder for eksempel personnavnene Nescato og Cison (neskato og gizon betyr jente og mann på moderne baskisk). Dette språket ble kalt aquitansk, og ble trolig brukt i dette området før romerne brakte med seg latin til disse områdene i Pyreneene. Men fordi romerne ikke brydde seg noe særlig om regionen, og fordi baskerne selv alltid har vært opptatt av å verne om sin kultur, kan baskisk ha klart å overleve som språk.
De andre språkene ikke-indoeuropeiske språkene som må ha eksistert på den iberiske halvøya, blant andre iberisk og tartessisk, døde etter hvert ut og ble erstattet med latin (et indoeuropeisk språk).
Konklusjonen blir dermed at det fortsatt ikke finnes bevis for at baskisk er i slekt med noe annet språk eller er del av noen annen kjent språkfamilie. Derfor er baskernes euskara fortsatt like gåtefullt og mystisk.

Afghanistan – er det fortsatt håp?


Den vestlige alliansen holder på å miste pusten, og i flere land snakkes det om å sende hjem troppene. Det kunne få fatale følger fordi innsatsen er mer enn et demokratisk korstog.

110.000 soldater fra 42 land sitter fast i Afghanistan. Til tross for at flere medlemmer av den NATO-ledede styrken (ISAF - International Security Assisstance Force) det siste året har økt tallet på tropper, holder det ikke.
Det går ikke bra. Etter åtte års innsats har det bare skjedd små framskritt, og kampene fortsetter. Kamper ikke bare mot Taliban, Afghanistans tidligere redselsregime og nå terrororganisasjon, men også et forsøk på å redde landets pseudodemokratiske regjering.

Opinionen snur
Selv om opinionen ikke bare i Spania, men i de fleste vestlige land har vært for fortsatt innsats i Afghanistan, har flere og flere stadig større vansker med å se en avslutning på krigen. Statsminister José Luis Zapatero mener at man bør vedta en tidsfrist for tilbaketrekning av troppene og at afghanske myndigheter deretter selv må overta ansvaret for sin egen sikkerhet og landets videre utvikling. I tillegg til disse to oppgavene har ISAFs jobb vært å trene afghanske tropper.
Zapatero er ikke alene om å mene at man burde begynne å lete etter exit-skiltet.

Valgt uten motkandidat
General Stanley McChrystal, ansvarlig for NATOs styrker i området, mener at man ikke kan vinne krigen mot Taliban uten at landet har en effektiv og samarbeidsvillig regjering. Men den afghanske president Hamid Karzai, har ikke lyktes i å overbevise det afghanske folket om at det er verdt å kjempe mot Taliban. Hans regjering har dessuten vært herjet av korrupsjon, noe som han selv mener skyldes de store pengebeløpene som strømmer til landet fra Vesten, og krigsherrenes innbyrdes kriging og kamp om opium.
I november vant den velkledde afghaneren igjen presidentvalget. Det skjedde etter at hans argeste motstander, Abdullah Abdullah, trakk seg etter første runde. Valget ble erklært ugyldig fordi 12 millioner velgere – tilsvarende 70 prosent av de stemmeberettigede holdt seg hjemme etter dødstrusler fra Taliban. Abdullah mente at en ny valgomgang ikke kunne bli rettferdig.
Karzai lovte etter at Abdullah trakk seg at han ville gjøre alt for å komme korrupsjonen og interne stridigheter til livs. Hans nye visepresident er Marshal Fahim, en krigsherre som er beskyldt for flere brudd på menneskerettighetene.

Er det bare ISAF/NATO som kan hjelpe?
Motstanderne av fortsatt tilstedeværelse i Afghanistan argumenterer med at situasjonen er i ferd med å utvikle seg til det nye århundrets Vietnam. At den afghanske befolkningen som er sammensatt av stammer som ledes av krigsherrer som innbyrdes kjemper mot hverandre, egentlig ikke ønsker et samlet Afghanistan. De mener at afghanerne selv ikke er klare for demokrati og fred og at vår innsats derfor er nytteløs.
Med andre ord dør soldater til ingen nytte.
I stedet for å protestere mot at NATO faktisk gjør noe, burde man i stedet protestere mot bl.a. FN som nylig har trukket ut og sendt hjem 600 av organisasjonens medarbeidere i Afghanistan. Mange muslimer som beklager seg over den kristne tilstedeværelsen i et muslimsk land, gråt også da NATO forsov seg da det gjaldt å hjelpe muslimene i Bosnia og Kosovo. Vi kom for sent, men vi uteble ikke. Det samme kan ikke sies om Afghanistans muslimske naboer som foreløpig har nøyd seg med å stå på sidelinjen og se på utviklingen og inn i mellom helle litt olje på bålet.
Taliban-medlemmer og krigsherrer så helst at de vestlige soldatene dro hjem, men hva mener den jevne afghaner selv?
Husker vi ikke lenger bildene av kvinner som ble skutt på en fotballstadion? Er historiene om brenningen av skoler (og elever) allerede glemt? Husker ingen lenger bokbålene?

Taliban med atomvåpen
Ønsker afghanerne ikke selv å skape, om ikke demokratiske så i det minste menneskelige forhold, kunne vi velge å la dem koke i eget fett. Men hovedårsaken til at vi er i Afghanistan, ikke er et ensidig demokratisk og humanitært korstog. Saken dreier seg nøkternt sett om å bekjempe terrorisme.
Taliban kjemper for å gjenvinne makten de tapte da de vestlige styrkene rykket inn i 2001. Regimet støttet eller i det minste tillot al-Qaedas treningsleire i landet. Det var her mennene bak 9/11 - og senere Madrid- og London-terroren - fikk sine utdannelser.
Organisasjonen herjer ikke bare i Afghanistan, men også i Pakistan der de – om de skulle få overtaket - ville få tilgang til landets atomvåpen. En tilbaketrekning ville bane vei for Talibans styrker også der.
Et eksempel på bevegelsens intensjoner fikk vi oktober da 105 mennesker døde etter at en bombe ble sprengt på et marked i Peshawar. Attentatet var en protest mot den amerikanske utenriksministeren Hillary Clinton som få timer senere skulle besøke Islamabad. Ingen har tatt på seg ansvaret for attentatet, men det antas at Taliban sto bak fordi det også skjedde samtidig med at det pakistanske militæret foretok en offensiv mot Taliban i det nordlige grenseområdet mot Afghanistan.

Har noen kjøpt returbillett?
Rundt halvparten av de vestlige styrkene er amerikanere, og Barack Obama har gjort det klart, at man ikke planlegger en plutselig tilbaketrekning. Likevel sprer usikkerheten seg om hans intensjoner.
Det er forståelig at soldatene etter åtte års krig i det terrorherjede landet er trette, men hva forventet egentlig regjeringslederne seg da de sendte soldatene av gårde? At Taliban ville fordampe ut i ingenting? Sovjetunionens erfaringer burde ha lært oss for mye til å tro det.
Selv om man kanskje ikke bør snakke for høyt om demokrati, og til tross for at Hamid Karzai ikke har vist seg å være den mannen man håpet, har det skjedd framgang. Dragene er i lufta igjen. Barna har vendt tilbake til skolene, kvinner kan gå på gaten uten burkha uten å blive skutt, og det blir arbeidet med å gjenoppbygge landets sykehus og infrastruktur.
Det manglet en strategi for hvordan vi skulle trekke ut soldatene vi sendte til Afghanistan. Men kanskje må vi bare finne oss i at – med mindre vi er parate til å ta kraftigere skyts i bruk – vi er forpliktet til å hjelpe Afghanistan langt inn i framtiden.
Ellers vil soldatenes ofre ha vært uten nytte.
Vi kan håpe at vi i en slags forlenget spilletid kan endre uavgjort til seier. Ellers behøver ikke Taliban vinne nå, men bare vente til vi før eller senere reiser igjen.

 

Talibans regime
Den sovjetstøttede regjeringen falt fra hverandre i 1992, og deretter fulgte et par år med borgerkrig mellom afghanske stammer. Taliban (islamske studenter) ble en maktfaktor i 1994, og fra 1996 til 2001 kontrollerte de størstedelen av Afghanistan.
Den ultraekstreme bevegelsen regjerte etter islamsk lov, men også etter 16 egne lover. De første og tilsynelatende aller viktigste var regler som forbød kvinner å gå ut uten følge av ektemann eller mannlig slektning, påbud om å bære burkha, og forbud for sjåfører (taxa og rickshaw) å ta med kvinnelige passasjerer uten burkha. En overtredelse betød henrettelse, i beste fall fengsling.
Dernest kom et forbud mot musikk i butikker, hoteller og kjøretøy. Fant Taliban kassetter i f.eks. en butikk, ble eieren fengslet og butikken stengt.
Alle menn som barberte seg eller klippet skjegget, ble fengslet fram til skjegget igjen hadde vokst ut til en knyttneves lengde.
Dessuten inneholdt den ”talibanske” grunnloven forbud mot undervisning og sensur av bøker, aviser og tv, i tillegg til at man ikke kunne gå med hvite sokker.
Organisasjonen har lett for å rekruttere nye medlemmer fra landets koranskoler som for øvrig får støtte fra Saudi Arabia.
Taliban kom for alvor på verdens lepper da de i 2001 ødela de kjempestore Buddha-statuene i Baniyan. Den ene var 38 m høy og 1.800 år gammel, den andre 53 m og 1.500 år gammel. Til og med den iranske regjeringen fordømte denne handlingen som skulle ha skjedd i islams navn.
 

Neste mål: Pakistan
Den langvarige uroen i Pakistan ble ytterligere forverret da Benazir Bhutto ble drept i slutten av 2007. Landets tidligere president (diktator) General Musharraf gikk av i august 2008 og ble etterfulgt av Bhuttos enkemann, Asif Ali Zardari.
Pakistan mottar årlig 1,5 milliarder dollar fra USA for å rydde opp i den nordvestlige delen av landet der Taliban har sine røtter og der hvor også al-Qaeda har sin navlestreng.
Pakistan er verdens eneste muslimske atommakt.
 

Styrkene i Afghanistan
Av de 110.000 soldatene i ISAF-alliansen er 65.000 amerikanere, mens Spania har sendt ut 1.300 og Norge 480 soldater. EU-landenes befolkning og økonomi er større enn USAs, likevel har vi EU bare stilt med i alt 30.000 soldater.
Dette er første gang NATO opererer utenfor sitt egentlige ansvarsområde rundt Nord-Atlanteren.
Rundt 1.000 soldater har foreløpig omkommet i krigen.
Øverstkommanderende General Stanley McChrystal ber om ytterligere 40.000 mann.
 

Opium-problematikken
Afghanistan produserer rundt 80 prosent av all opium i verden.
Under Taliban var dyrkning av opiumsvalmuer forbudt, men etter 2001 startet produksjonen på nytt, og Taliban har nå valgt å akseptere produksjonen ved å kreve inn ”skatt” av bøndene og dermed kan Taliban finansiere krigføringen. Problemet er naturligvis at bøndene kan tjene mye mer på å dyrke opium enn f.eks. hvete.
Størstedelen av opiumen smugles til opium- og heroinmisbrukere i Europa og Russland. Det anslås at på verdensplan dør hvert år rundt 100.000 mennesker av misbruket.
NATO ser det ikke som sin oppgave å svi av valmuemarkene eller bombe laboratorier.
Ifølge FN er det en myte at produksjonen øker. Tvert imot hevdes det at rundt halvparten av landet igjen er opiumfritt, og at bare fire prosent av dyrket areal brukes til opium.
 

Siste nytt

Allergikere kan gå en hard tid i møte · Spanjolene får færre…

Allergikere kan gå en hard tid i møte En hard vår for allergikere er tilsynelatende på vei. Den ytt...

Kortnyheter

Gratis buss i Marbella · Andalusisk eksport frykter tilbakeg…

Gratis buss i Marbella De lokale politikerne nøler ikke med å gi skattelettelser og gratis tjeneste...

Kortnyheter

Halv million på skjulte ventelister · Sterk andalusisk innsa…

Halv million på skjulte ventelister 350.000 personer står på de andalusiske sykehusenes ventelister...

Kortnyheter

Flere ferieboliger enn hotellrom · EU fortsetter et par år t…

Flere ferieboliger enn hotellrom Utleie av ferieboliger er blitt så populært blant turister - og så...

Kortnyheter

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

2 minutt med sjømannspresten

Karnevalstiden feires stort i Spania. Store og små kler seg ut i fargerike kostymer og pynter seg me...

Annet

Jack Harper – Málaga CFs lokale skotte

Málaga CF har en i en årrekke ført en mer eller mindre bevisst strategi med å hente opp minst én tal...

Sport

Til London for læringsteknologisk påfyll

Skolens IT-ansvarlige og ledelse deltok i januar på BETT et berikende teknologishow i London. D...

Tema & Profiler

Skriverne på Solkysten

For tiden har Norsk Forenings skrivegruppe påtatt seg oppdraget med å sende inn litt stoff fra det s...

Annet

Permanent Makeup

Er du lei av makeup som ikke holder hele dagen, så skal du lese dette.Mange av mine kunder i klini...

Helse

Er utrensning viktig for kroppen?

Lider du av eksem eller andre hudlidelser?   Fakta: Chloe og Friederich er holistiske beha...

Helse

Har du smerter i knær, hofter, rygg, føtter eller nakke?

Føler du deg tom for energi? Når kroppen blir rettet opp fra føttene og hele veien opp i nakken er ...

Helse

Lider du av helseangst?

Er du redd for at du er syk? Frykter at du lider av kreft, hjertesykdom eller sklerose?Sjekker du k...

Helse

Autoimmune sykdommer

I økende grad hører jeg om mange mennesker som lider av det som kalles autoimmun sykdom. Det er ette...

Helse

The View Marbella

Er du på jakt etter noe helt spesielt? En bolig hvor du hver morgen kan nyte utsikten over Middelhav...

Bolig - Spania

SUPER-SELEZNOV

Den nye spissen i Málaga vil spille i La Liga – mens den 11-årige sønnen voktes av sikkerhetsvakter ...

Sport

Skandinaver; «Født i en gullstol»!

Da jeg kom til Spania for snart 14 år siden, var det for å drive en liten restaurant og bar inne på ...

Tema & Profiler

Utflukter & Reiser

Orihuela - Alicante-provinsens kulturelle hovedsta…

Vi står i lav morgensol på broen Puente de Poniente i Orihuela og kjenner duften av nytraktet kaffe fra en bar like ved. Under oss flyter Rio Segura- langsomt og dovent. 20 kirkeklokker opplyser simultant byens 32.000 innbyggere at det er på tide å komme i gang med dagens aktiviteter.   Orihu...

Utflukter & Reiser

Las Minas de Bédar

Las Minas de Bédar ligger ca. 20 km. fra Mojácar, og det er anlagt en spennende vandrerute gjennom de gamle minegangene og tunellene. Ruten heter SL- A 77 og hvis man Googler det ser man ruten. Nå skal vi ut på en vandretur på 11,7 km. gjennom et meget variert og betagende landskap, og da denne rute...

Utflukter & Reiser

Museo Ruso - Samlinger fra Det Russiske Museum

Det er ikke mye røyk over den gamle tobakksfabrikken, som blant annet huser det russiske museum. Helt nøyaktig heter det dog Colección del Museo Ruso, San Petersburgo / Málaga og er litt av en skjult juvel blant Málagas museer.Da Det Norske Magasinets utsendte besøker museet er det ikke den typiske ...

Utflukter & Reiser

Kultur

Juniorensemblet Barratt Due er et kammerorkester for spesielt motiverte strykere, og retter seg mot aldersgruppen mellom 12 og 16 år, men dyktige yngre strykere kan tas opp tidligere.

Det berømte juniorensemblet til Barratt Due holder…

Barratt Due musikkinstitutt er et av Europas fremste og mest særpregete utdanningsinstitusjoner inne...

Kultur

Spania er et utrolig vakkert og variert land, og med et par grep burde det kunne befeste sin posisjon som et av verdens fremste turistland, og øke ytterligere.

Færre turister i Spania – hvorfor, og…

Etter noen fantastiske år med stadig flere turister og månedlige rekorder i antall besøkende i hele ...

Kultur

Museo de la Imaginación – slipp fantasien…

New York har et. Moskva har et. Wien har et. Og nå har Málaga også sitt eget museum for optiske illu...

Kultur

Sport

Jack Harper – Málaga CFs lokale skotte

Málaga CF har en i en årrekke ført en mer eller mindre bevisst strategi med å hente opp mi...

Sport

SUPER-SELEZNOV

Den nye spissen i Málaga vil spille i La Liga – mens den 11-årige sønnen voktes av sikkerh...

Sport

Stadig flere blir med Oso Polar på kamp

Solkysten har et utall av aktiviteter og muligheter. Men flere og flere ønsker å være med ...

Sport

Annet

2 minutt med sjømannspresten

Karnevalstiden feires stort i Spania. Store og små kler seg ut i fargerike kostymer og pynter seg med morsomme masker. Vi danser og synger, og stemningen er god. I sjømannskirka har vi også feiret kar...

Annet

Skriverne på Solkysten

For tiden har Norsk Forenings skrivegruppe påtatt seg oppdraget med å sende inn litt stoff fra det som skjer i foreningen. Inger Jakhelln som har skrevet til magasinet gjennom flere år, har sagt fra s...

Annet

Los Vikingos Golf - Mar 2019

LOS VIKINGOS SPILTE PÅ SANTANA GOLF KLUBB 10. FEBRUAR 2019. Los Vikingos som er en golfklubb for nordmenn på solkysten spilte sin andre turnering for 2019 på Santana Golf Klubb søndag den 10. febru...

Golf

Tema & Profiler

Til London for læringsteknologisk påfyll

Skolens IT-ansvarlige og ledelse deltok i januar på BETT et berikende teknologishow i London. D...

Tema & Profiler

Skandinaver; «Født i en gullstol»!

Da jeg kom til Spania for snart 14 år siden, var det for å drive en liten restaurant og bar inne på ...

Tema & Profiler

Spanske nummerskilt - Hvor er vokalene?

Det er vel ingen som ikke har sittet i trafikken og lekt ordleker med de forskjellige bokstavene på ...

Tema & Profiler

Spanias skattkammer

Vend blikket mot nord til auksjoner som byr på spennende kjøp til rimelige priser. Storviltjegeren ...

Tema & Profiler

El-løpehjulene inntar Málaga - men befinner seg i et juridis…

Det varme klimaet, gågater i det meste av byen og turister året rundt gjør Málaga til en attraktiv b...

Tema & Profiler

Día del Padre i Spania - Annerledes enn Farsdag i Norge

Vissa dager i året berikes med å feire ulike tema. Den mest feirede dagen i vår del av verden, forut...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com