Flaskehalsproblemer betyr mangel på spesialleger

Andalucía opplever rekordhøy søkning til videregående utdannelse med en økning på henholdsvis 12,64 % i forhold til i fjor. Der er altså håp når det gjelder den framtidige arbeidsstyrken. Men noen sektorer har ikke råd til å vente på at krisen skal skli over av seg selv. Dette gjelder bl.a. for helsesektoren der det nå er dystre utsikter til voksende legemangel. Det Norske Magasinet har målt temperaturen på legesituasjonen i Málaga.

Økt interesse for legeyrket
Andalusiske universiteter har mottatt 66.357 søknader. Det finnes 50.951 studieplasser, noe som tilsvarer en svak økning på 434 flere plasser i forhold til i fjor. Og det er økt interesse for blant annet lege- og sykepleierutdanningen. 14 % av de unge i Málaga velger en karriere innenfor medisin, hvis de selv kunne bestemme. Karaktergjennomsnittet for å komme inn på legestudiet i Málaga ligger høyt, med et adgangskrav på 12,225 på en skal fra en til 14 (høyest).

Den økte interessen kan skyldes en ny prioritering av samfunnsverdier som er betinget av den herskende lavkonjunkturen. Altså fordrer krisen en holdningsendring blant unge andalusiere som i høyere grad vektlegger omsorg og nestekjærlighet.

Verken- eller -generasjonen til bøkene
Andalusiske økonomer regner med at arbeidsløsheten runder 28 % ved utgangen av 2010, noe som tilsvarer 1,2 mill. arbeidsløse. Med disse utsiktene har de unge andalusierne mellom 18 og 24 år fått tilnavnet verken- eller -generasjonen (generación ni-ni), fordi de verken får seg utdannelse eller arbeid. Den rekordhøye søkningen til universitetene i Andalucía motbeviser imidlertid denne tendensen, og vitner om en vilje blant de unge til å snu den negative utviklingen. Ifølge en undersøkelse foretatt av konsulentfirmaet Círculo Formación, velger 61 % av de unge i Málaga utdannelse på grunnlag av framtidige jobbutsikter, mens 59 % velger studieretning etter hjertefølelsen.

Mangel på spesialleger i Málaga
Innen utgangen av 2025, har 35 % av Andalucías leger gått ut i pensjon, noe som betyder et underskudd på 6.000 leger. Junta de Andalucía har derfor iverksatt tiltak som å gi leger mulighet for å gå av med pensjon når de fyller 70, og øke studentinntaket med 25 % på medisinstudiet. Men ifølge homøopatisk lege gjennom 21 år, dr. Margarita Souviron, burde man heller sikre de nyutdannede legene jobber.

- Jeg mener at det bør settes inn tiltak tre steder; man bør utvide antallet studieplasser på medisin og på spesialeoverbygningen MIR (Médicos Internos Residentes), samt plasser på sykehus, helsesentra og legevakter, sier hun til Det Norske Magasinet.

Hun mener imidlertid at økningen i tallet på universitetsplasser kan forverre det aktuelle flaskehalsproblemet ved utdannelsen av leger i Spania:
- Problemet er at vi ikke bare mangler nyutdannede leger, men derimot utdannelsesstillinger form å bli spesialleger. Det oppstår derfor et flaskehalsproblem - man kan utdanne rikelig med leger, men hvis de ikke kan komme seg videre i systemet, så løser det ikke så mye.
I følge dr. Margarita Souviron har det lenge vært en skjev balanse mellom utdannelsen av leger og deres senere karriere på arbeidsmarkedet.
- Det er ikke nok plasser på MIR, så mange legestudenter spesialiserer seg i for eksempel

Portugal eller England. Samtidig er det mangel på spesialister på sykehusene som i stedet må ansette utenlandske leger fra Sør-Amerika eller fra Øst-Europa, forklarer hun.

Hun innrømmer at det på nåværende tidspunkt allerede kan spores en viss mangel på spesialistleger, men dette er ikke det samme som å si at det i Andalucía er en generell mangel på leger.

Norge og den spanske borgerkrigen


Drøyt 200 nordmenn deltok i De internasjonale brigadene og på regjeringens side under Den spanske borgerkrigen. Boka ”Tusen dager - Norge og Den spanske borgerkrigen 1936 - 1939” er verdifull lesning for alle som vil vite mer om Norges rolle i denne grusomme krigen som skulle sende Spania inn i et nesten 40 år langt diktatur under general Franco.

De to forfatterne, Jo Stein Moen og Rolf Sæther, har vidt forskjellige utgangspunkt for å behandle en så omdiskutert sak som nettopp Den spanske borgerkrigen.

Ulikt politisk ståsted
Moen har vært nestleder i AUF, politisk rådgiver for statsminister Thorbjørn Jagland, for Arbeiderpartiets stortingsgruppe og for Stoltenbergs første regjering. Rolf Sæther er 35 år eldre enn Moen. Han er advokat og var tidligere bl.a. administrerende direktør i Norges Rederiforbund, et forbund som under borgerkrigen presset hardt på for å sikre sine næringsinteresser og handelen med Francos Spania, framfor å støtte den lovlig valgte regjeringen i landet.

De to forfatterne bekrefter at de hører til på hver sin side i norsk politikk, men hevder de har felles syn på bakgrunnen og følgene som borgerkrigen fikk:

”Den spanske republikken og venstresiden gjorde utvilsomt en hel del feil, og sannheten var at ikke alle som støttet opprøret var fascister. Men opprørernes seier innebar nærmere førti års diktatur i Spania. Ettersom begge forfatterne deler begeistringen for demokratiet som styreform har man hatt samme tilnærming til krigen i Spania.”(fra hjemmesiden: www.tusendager.no).

”Ikke innblanding"
Den spanske borgerkrigen var ingen enkel sak for den norske regjeringen. I boka dokumenterer de to forfatterne hvordan statsminister Johan Nygaardsvold (Ap -Arbeiderpartiet) ønsket å holde på regjeringsmakten og stilte seg på en nøytralitetslinje, i likhet med Storbritannia, Frankrike og en rekke andre land. ”Non-intervensjon” - ikke innblanding - hindret aktiv støtte til den spanske republikken. På den annen side fikk Franco og de spanske opprørerne - mer eller mindre åpenlyst - massiv støtte fra Tyskland og Italia. Hvem glemmer hvordan tyske fly bombet den lille nordspanske byen Guernica sønder og sammen!

LO (Landsorganisasjonen), NKP (Norges Kommunistiske Parti) og store deler av Aps venstrefløy gikk motsatt vei av regjeringen og krevde aktiv hjelp og støtte til den valgte, spanske regjeringen. For dem ble kampen mot Franco og fascismen i Spania sett på som det første virkelige oppgjøret med den gryende fascismen i Europa som samtidig bredte om seg, særlig i Hitlers Tyskland og i Mussolinis Italia. Og de fikk rett. For rett etter at Den spanske borgerkrigen var over og Franco kunngjorde sin seier i Spania (1.april 1939), ble Europa kastet inn i en ny katastrofe; Andre verdenskrig.
Midt oppe i denne historiske situasjonen er det altså at rundt 200 nordmenn trosser den norske regjeringens forbud mot å delta i Den spanske borgerkrigen og verver seg i De internasjonale brigadene. Mellom 50 og 70 av dem kom aldri hjem. Flere av disse enkeltskjebnene blir skildret i ”Tusen dager”.

Omfattende arbeid
Moen og Sæthers har gjort dypdykk i en mengde arkiver i og utenfor Norge, de har reist gjennom store deler av Spania og oppsøkt stedene der flere av de største og viktigste slagene mellom republikkens soldater og Francos opprørere fant sted. Det gjelder blant annet Jarama, Brunete, Belchite og Ebro.

I arbeidet med stoffet har de møtt og intervjuet flere av dem som deltok i den tusen dager lange borgerkrigen. Blant annet gjaldt det Haakon Lie, den tidligere så mektige partisekretæren i Arbeiderpartiet. Lie var sterkt engasjert på republikken side under borgerkrigen og dro ved årsskiftet 1936/37 til Spania som en av de første nordmennene. Oppdraget var å sikre at de norske hjelpesendingene kom fram til Spania. Haakon Lie som døde i fjor, var den siste gjenlevende nordmannen som var i Spania under borgerkrigen

De to forfatterne traff hverandre første gang sommeren 2000 under et seminar i Oslo. Etterpå ble de sittende å diskutere sin felles interesse; Den spanske borgerkrigen. Selv om mange forfattere, både norske og utenlandske, har skrevet romaner med handlinger som er lagt til borgerkrigens Spania, var både Moen og Sæther forundret over at det kun fantes to norske sakprosabøker som behandlet borgerkrigen.
I 2004 bestemte de to seg for å rette på dette og selv gå i gang med bokprosjektet. Planen var å gi ut boka til 70-årsmarkeringen for utbruddet av borgerkrigen (17. juli 2006). Det rakk de ikke, for arbeidet med å samle inn og systematisere stoffet tok lenger tid enn de to forfatterne på forhånd hadde trodd. Derfor kom boka først ut i fjor, nøyaktig 70 år etter at borgerkrigen ble avsluttet.

Gode kritikker
”Tusen dager” har fått svært positive mottakelser i norske medier. Professor Bernt Hagtvet ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, karakteriserer i sin anmeldelse i Ny Tid (22. januar i år) boka som «et standardverk» med en «gjennomforsket historiedokumentasjon».

I avisa VG gir anmelder Sten Inge Jørgensen boka terningkast 5 og skriver … en «Solid beretning om Norge og den spanske borgerkrigen», «Boken framstår som resultat av meget grundig researcharbeid, den er ryddig og godt skrevet. (…) Moen og Sæther fortjener dessuten ros for å ha skapt en balansert fremstilling, uten romantisk skjønnmaling av republikanerne – som vel har de flestes sympati i dag.»

En av Spanias største aviser, La Vanguardia, brakte i fjor en omfattende omtale av ”Tusen dager”(tittelen oversatt til katalansk er «Mil dies»). Anmeldelsen i La Vanguardia er skrevet av Josep Coll, tidligere direktør for den spanske ambassadens turistavdeling i Oslo. Under overskriften «La Guerra Civil torna als diaris noruecs», gir Coll ros til forfatterne for deres framstilling.

For Spania-nordmenn bør ”Tusen dager” være spesielt interessant. Den gir sjel der Anthony Beevor gir en nøktern framstilling av borgerkrigen i boka ”Kampen om Spania” og nøkternhet til for eksempel Ernest Hemingways skildringer i romanen “Klokkene ringer for deg”.
Anbefales!

Misforstått bistand

Etter mer enn ni måneders fangenskap hos al-Qaeda-cellen i det sørlige Mauritania, er katalanske Albert Vilalta og Roque Pascual endelig frigitt.Det er ingen som stiller spørgsmålstegn ved disse menneskenes gode intensjoner, men det reises mange spørsmål om ikke de gjør mere skade enn gavn, og ikke minst om utenriksministre og hele regjeringer burde bruke tid enn å betale ukjente summer til gisseltakerne og frigi terrorister.

Området sør for Marokko, som i dag er marokkansk (okkupert, mener de fleste) Vest-Sahara og Mauritania, ligger på grunn av Spanias kolonisering og alt for plutselige tilbaketrekning, spanjolenes samvittighet nær. Det var én av årsakene til at medlemmene av nødhjelpsorganisasjonen Acció Solidària, Albert Vilalta og Roque Pascual samt Alicia Gámez, i november 2009 med en konvoi av lastebiler lastet med matvarer og andre viktige varer bega seg gjennom Marokko og til Mauritania. I den sørlige delen av landet ble konvoien stanset av medlemmer av al-Qaeda. Dermed ble de spanske nødhjelpsarbeiderne tatt til fange. Alicia Gámez ble frigitt i mars, mens Albert Vilalta og Roque Pascual rakk å slå den bisarre rekorden og bli de som har sittet lengst som gisler hos al-Qaeda i Nord-Afrika før de endelig i slutten av august ble frigitt fra skjulestedet i ørkenen i Mali.

Dermed var de spanske gislenes mareritt forbi. Men nå når de er hjemme i sikkerhet i Catalonias nasjonalistiske favntak, bør man spørre hva de egentlig hadde å gjøre i Mauritania.

Mere skade enn gagn?
”Ingen har monopol på solidaritet, og vi setter ikke spørsmålstegn ved folks hensikter. Men erfaring viser at hjelpekonvoier har en svært liten effekt på utviklingen i fattig land,” siterer avisen El País Francisco Rey, direktør i Instituto de Estudios sobre Conflictos y Acción Humanitaria. Han mener altså at det finnes mer effektive måter man kan fordele den humanitære hjelpen på.

Det er likevel ikke bare det praktiske ved operasjonene det stilles spørsmålstegn ved. Eksperter mener ganske enkelt at det ikke er noen fordel å kjøre matvarer og andre saker fra for eksempel Spania til det sørlige Mauritania. I stedet mener de at man gjør mer nytte for seg om man kjøper varene lokalt og i det hele tatt fokuserer på å lære innbyggerne hvordan de kan hjelpe seg selv.

”Nødhjelpskonvoiene er ofte en ydmykelse for mottakerlandet, og de hjelper ikke utviklingen på noen måte. De er irrelevante,” bekrefter Antonio Sánchez, en ekspert i ikke-statlig nødhjelp.

Den aktuelle situasjonen i Pakistan er likevel et eksempel på unntakelse fra denne regelen, nemlig når en katastrofe kan gjøre befolkningen fullstendig avhengig av hjelp utenfra, men det er ikke tilfellet i Vest-Sahara og Mauritania.

Likevel planlegger Acció Solidària - hvis medlemmer kanskje ble fanget fordi man på organisasjonens hjemmeside kunne følge konvoiens rute - to nye turer, én i november, en annen neste påske. Foreningens medlemmer vil være mer forsiktige de neste gangene, men mener det er viktig å dra av gårde.

”Vi arbeider med små NGO’er som ikke har andre former for transport av sakene de samler inn. Vi sørger for at varene kommer fram,” sier Francesc Osan fra Acció Solidària til El País. Dermed gir han også uttrykk for at organisasjonen utfører et arbeid som myndighetene burde gjøre.

al-Qaeda i Sahara
Sahara-beltet, fra øst til vest, blir mer og mer infiltrert av al-Qaeda. De herjer og skremmer de få turistene som tidligere forvillet seg på besøk, langt bort. Selv Leger uten grenser har fjernet EUs logo fra organisasjonens telt i området for å unngå å bli brukt som skyteskive.

Den menneskelige situasjonen blir verre og verre, og parallelt med dette stiger antallet kidnappinger. Det siste tiåret har antallet (registrerte) kidnappinger i den tredje verden steget fra 20 til 92 i 2009, og antallet drepte nødhjelpsarbeidere har steget fra 30 til 102, noe som naturligvis setter spørsmålstegn rundt riktigheten av å gi etter for gisseltakernes krav.

Størstedelen av hjelpearbeiderne kommer fra europeiske land, og de utgjør vandrende dollartegn på grunn av sine velstående hjemland som takler situasjonene på forskjellig vis.

Det franske eksempelet
En fransk statsborger, Michel Germaneau på 78, ble tatt til fange i april, og i juli henrettet av al-Qaedas nordafrikanske celle. Han ble henrettet som hevn for de seks terroristene som ble drept da en redningsaksjon slo feil. Germaneaus skjebne sendte vonde anelser til Vilalta og Pascuals pårørende, samt spanske myndigheter som likevel fortsatte arbeidet (les: forhandlingene) med å få sine landsmenn hjem i god behold.

Germaneaus gisseltakere skal ha insistert på at Frankrike skulle sikre frigivelsen av fengslede al-Qaeda-medlemmer i området. Flere aviser siterer president Nicolas Zarkozy for å uttale at det ikke hadde vært noen dialog mellom terrorcellen og hans regjering som kategorisk har nektet å utbetale løsepenger eller anbefale løslatelse av terrorister. Det samme gjelder Storbritannia og USA. Frankrike har offisielt advart befolkningen om å reise til Algerie, Libya, Tsjad, Niger, Mali og Mauritania.

Farligst å være spanjol?
Politikere, nasjonale og regionale, og heriblant lederen av den katalanske lokalregjeringen, José Montilla (PSOE), har bedt om et forbud mot konvoiene, men den spanske regjeringen har ikke advart befolkningen mot å reise til de mest risikable landene, land man også forsøker å ha sunne, diplomatiske forhold.

Regjeringen har ikke bekreftet at det er utbetalt løsepenger (det gjettes på sju millioner euros), men har heller ikke nektet for det. Heller ikke den før omtalte Zarkozy kritiserte den antatte utbetalingen av løsepenger som gjør at al-Qaeda kan vokse seg stor og sterk og nå ta flere nødhjelpsarbeidere til fange. Heller ikke den antatte medvirkningen til frigivelsen av terrorister. Det er ikke noe godt nytt under sola, heller ikke fra Spania som jo synes villig til å betale løsepenger.

Problemet er ellers i sin grunnform at flere land har skåret ned på ulandshjelpen. Spanias regjering besluttet bare i forbindelse med siste omgang av kutt i sine budsjetter, å spare 600 millioner euros på denne konto. Disse nedskjæringene kan få private nødhjelpsorganisasjoner til å foreta stunts som for eksempel flere risikable konvoier bare for å tiltrekke seg større oppmerksomhet og etterfølgende bidrag, og dermed er det fortsatt langt fram.

 


Alicia Gámez ble frigitt i mars, mens Albert Vilalta og Roque Pascual rakk å slå den bisarre rekorden og bli de som har sittet lengst som gisler hos al-Qaeda i Nord-Afrika før de endelig i slutten av august ble frigitt fra skjulestedet i ørkenen i Mali.

Nødhjelpskonvoiene er ofte en ydmykelse for mottakerlandet, og de hjelper ikke utviklingen på noen måte. De er irrelevante.

Sahara-beltet, fra øst til vest, blir mer og mer infiltrert av al-Qaeda. De herjer og skremmer de få turistene som tidligere forvillet seg på besøk, langt bort.

Regjeringen har ikke bekreftet at det er utbetalt løsepenger (det gjettes på sju millioner euros), men har heller ikke nektet for det.
 

Millennium-trilogien

Denne måneden skal det handle om hackere som Lisbeth Salander fra filmtrilogien Millennium. Finnes hun virkelig der ute eller er det bare et rent oppspinn som det har kommet en svært god historie ut av?

Finnes Lisbet Salander i din verden?
Millennium-trilogien er uten tvil en av de mest populære filmene fra Europa noensinne. Filmserien er bygget på bestselgerbøkene skrevet av den avdøde Stieg Larsson. I filmene agerer Lisbet Salander som en hardcore super hacker. Lekende lett hacker hun seg inn på andres datamaskiner og stjeler akkurat det som passer henne. Tenk om det var din datamaskin?

Men finnes hun der ute? Ja, det gjør hun i høy grad, men mer i en mannlig utgave. Og du kan være helt sikker på at han er nøyaktig like dyktig som Lisbeth. Han ville til og med kunne gi Lisbeth Salander seriøs kamp helt til målstreken. Han kan uten problemer bryte seg inn i mailboksen, få adgang til nettbanken eller det mest skremmende scenario; overta identiteten din.

”De fleste av oss tenker ikke over den risikoen vi tar hver dag når vi er online. Det er ofte først når det er for sent, at vi begynner å tenke på å installere sikkerhetssoftware", sier Janus R. Nielsen fra MySecurityCenter.

Man kan bli fascinert av typer som Lisbeth Salander, hun er i besittelse av noen ferdigheter som bare de færreste har. Og filmen har gjort oss oppmerksomme på at vi er nødt til å sikre oss mot hackere. Selv om du kanskje tenker: ”Hvem gidder å hacke nettopp min konto”, så arbeider ofte hackeren ut fra mottoet om de mange bekker små… Og kanskje uten at du har oppdaget at det mangler to kroner på kontoen, så sitter hackeren der og nyter at hans konto på Seychellene vokser og vokser.

Det er også svært vanlig at kriminelle bruker ubeskyttede datamaskiner til videredistribusjon av f. eks. barneporno og lignende. Dvs. hvis de har uhindret adgang til din datamaskin, lagrer de en masse barnepornografisk materiale på den og lar kundene og kontaktpersonene hente direkte fra din og ikke fra sin egen datamaskin. Dette fenomen er faktisk svært utbredt nå om dagen.

Hva kan du gjøre med det ?
For å unngå ubudne gjester på din datamaskin, trenger du en god sikkerhetssoftware. Med et godt program sikrer du deg selv og din familie. MySecurityCenter tilbyr, med sitt antivirusprogram, en alt-i-ett-løsning. Det betyr at man ikke bare er sikret mot hackere, men også mot virus, kredittkortsvindel, identitetstyveri og internettsvindel. Dessuten inneholder det også spyware-, antirootkit- og mallware-beskyttelse. Og enda bedre; MySecurityCenter yter en profesjonell og gratis support, både via e-post, telefon og til og med fjernovertakelse.

I den siste filmen ”Luftslottet som sprengtes” får Mikael Blomkvist stjålet sin datamaskin. Den inneholder selvfølgelig noen svært viktige filer. Med produktet MyTheftProtection, fra MySecurityCenter ville Mikael Blomkvist ha vært i stand til lynraskt å sikre sine filer.

MyTheftProtection 2010 gjør at du kan:
Se hvor datamaskinen din er
Finne ut hvilket nettverk datamaskinen din er logget på og med hvilken internettilbyder.
Sikre dine dokumenter slik at ingen andre enn du kan se dem.
- og mye mer... Følg med når vi i de kommende numre av Det Norske Magasinet, tester softwaren grundig.

Hvorfor det er til alles beste at også chiringuitos´ene overholder loven

Strandbarer og -restauranter som med navnet chiringuitos skjæres over én kam, skal ligge minst 100 meter fra vannkanten. Det er nemlig forskjellen på bølgenes maksimale lavvann og deres høyeste nivå. Strandbarene må høyst være på 150 kvadratmeter.


Det burde være lett forståelige regler, og de inngår i kystloven, Ley de Costas, som ble innført i 1988. Etter 20 år mente miljøvernminister Elena Espinosa, som kysten hører under, at alle burde ha hatt tid til å forstå og til å implementere lovgivningen, samt til å gjøre de nødvendige nedrivninger, innskrenkninger og lignende. Det var likevel ikke tilfelle.


I stedet lot eierne og også kommunene som har ansvaret for barenes åpningslisenser, til å ha sett mellom fingrene på lovovertredelsene. Barene ble bygget tettere og tettere mot vannkanten. Fra å være små skur eller trehytter med stråtak der man grillet sardiner over oliventrær i en gammel fiskebåt og bare serverte is på pinne og tintos de verano, laget på Don Simón, ble noen av dem omgjort til restauranter i betongkonstruksjoner på over 500 kvadratmeter som ikke synes å ha fulgt noen form for byggestil eller stil overhodet.


Etter at man begynte å håndheve loven, er enkelte blitt revet ned. Ramaskrikene over beslutningen som ifølge motstanderne truet det som ble ansett for å være en svært viktig del av strandkulturen og det glade badelivet, var så kraftige at man skulle tro at planen var å stenge dem for all evighet. Det var ikke meningen.

Alle eier strendene
Strandbarene er en del av vår kultur og bør ligge i vannkanten, mener eierne av barene. Det samme gjør opposisjonspartiet, Partido Popular, men med et valg like om hjørnet, beklager de konservative seg for øyeblikket over alt.


I Andalucía beskjeftiger de knapt 750 chiringuitos´ene rundt 40.000 mennesker og omsetter for en halv milliard euros. Bare langs strendene i Málaga-provinsen der arbeidsløsheten krabber opp mot 30 prosent, finnes det over 300 barer og restauranter. Så ut fra samme hensyn som da regjeringen utsatte avgjørelsen om et totalt røykeforbud på restauranter fordi det ikke var bra for sysselsettingen i restaurantbransjen, har man derfor i dette tilfellet valgt å vente med bulldoserne.


Men det er jo ikke fordi det ikke er et mål med loven som fastslår at alle strender tilhører alle spanjoler, og ingen – heller ikke en strandbar – kan hindre adgangen til vannet. Så for å sikre denne adgangen og selvfølgelig samtidig forhindre overbebyggelse langs strandkanterne, ble loven som sier at barene skal ligge minst 100 meter fra strandkanten vedtatt. Årsaken til at de maksimalt må være på 150 kvadratmeter er estetisk. Og det er heller ikke fordi bareierne ikke har hatt tid til å oppfylle kravene eller at kommunene ikke har hatt tid til å sørge for at reglene blev implementert. Men situasjonen er altså fortsatt ikke avgjort, og myndighetene - det vil si Costas i miljøverndepartementet i samarbeid med kommunene - vurderer sak for sak om en bar kan holde åpent eller ikke til de har bygget om, revet ned eller gjort det loven krever. Et eksempel er Estepona der 19 chiringuitos har fått sine åpningstillatelser, mens de to som ikke overholdt reglene, må flytte.

Er de virkelig et aktiv for turismen?
Strendene og fine strandbarer tiltrekker seg turistene som bekjent er områdets viktigste inntektskilde. Men det er synd at man tillader å minske denne inntektskilden ved å tillate monster-bunkere som like gjerne kunne ligget ved Novosibirsk. Disse betongklossene er nettopp et bilde på den masseturismen og utnyttelsen som spesielt Costa del Sol bør forsøke å ta avstand fra.


Og hvorfor mener noe at nettopp chiringuito-bransjen ikke må overholde lovene? Gir grillede sardiner og coquinas med sand i rett til fritt leide?
Cirka 80 prosent av barene har fortsatt ikke åpningstillatelser, eierne beklager seg over at de må vente på at kommunen og miljøverndepartementet treffer en beslutning og enten utsteder tillatelsen eller beordrer etablissementet revet ned. Men man har ikke noe å frykte dersom chiringuitoen bare ligger over 100 meter fra vannkanten og ikke er på mer enn 150 kvadratmeter.


I fjor lovte regjeringen at man i andre kvartal i år ville overføre ansvaret for strandbarene til Junta de Andalucía, men det har fortsatt ikke skjedd. Men spørsmålet er om det vil bety noen forskjelle. En ulovlighet er en ulovlighet.


Til sjuende og sist - og når man ikke lenger behøver betale åtte euros for fem grillede sardiner og tre euros for et glass tinto de verano og når man i stedet for betongklosser får smakfullt bygde strandbarer å se på - vil det vise seg at implementering av lovgivningen er til turismens og dermed til alles beste.

Siste nytt

Málagas Victoria-øl utvider · AVE-toget til Granada innvies …

Málagas Victoria-øl utvider     Málagas lokale øl, Victoria, er blitt så populær at d...

Kortnyheter

Metroen kanskje klar allerede i 2020 · Tilskudd for elbiler …

Metroen kanskje klar allerede i 2020 Etter ti år med konstante forsinkelser og budsjettutvidelser s...

Kortnyheter

Stor debatt om utlendingers selvangivelse · Skjebnedag for p…

Stor debatt om utlendingers selvangivelse Den nokså omtalte model 720 i den spanske selvangivelsen ...

Kortnyheter

Ny PSOE–Podemos regjering på vei · Hotel Hilton investerer 2…

Ny PSOE–Podemos regjering på vei Endelig er det fremskritt i forhandlingene om dannelse av en ny re...

Kortnyheter

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

Sommeren 2019 på Costa del Sol og i Andalucía

Sommeren 2019 fikk en fin start, da 1. juni i år falt på en lørdag, med sval bris, 26 grader i skygg...

Tema & Profiler

Nyheter fra Den Norske Skolen, Malaga

Bilde: Idrettsdag på stranden.   Mai er årstid for ekskursjoner For at ungdomsskolen skal ...

Tema & Profiler

Lider du av allergi?

Fakta: Chloe og Friederich er holistiske behandlere som ser på deg som en helhet, og anerkjenner at...

Helse

Zaragoza

Catedral-Basílica de Nuestra Señora del Pilar er byens desidert største severdighet.   Vi ank...

Utflukter & Reiser

Baronessens Eplekake

Denne måneden synes jeg dere skal prøve noe som er superenkelt. Denne kaken går raskt å lage og den ...

Gastronomi

Rabies i Spania

I en slik situasjon vil de fleste mennesker nok holde seg langt unna. Løshunder bør fanges inn og av...

Tema & Profiler

Utstilling: Osbornetyren – en hyllest

De er fordelt over hele Spania, og på Costa del Sol har vi også noen av dem. Stolt og sterk troner d...

Kultur

Sabor a Málaga: Grupo Gallego – et ledd i distribusjonskjeden

Her i vår artikkelserie om Sabor a Málaga besøker vi ofte små gårdsbruk og produsenter av produkter ...

Gastronomi

Utflukter & Reiser

Zaragoza

Catedral-Basílica de Nuestra Señora del Pilar er byens desidert største severdighet.   Vi ankommer Zaragoza en solfylt ettermiddag. I det fjerne skimter vi de snødekte toppene av Pyreneene hvor solen fremdeles skinner. Foran oss renner Ebro, Spanias mest vannførende elv, og minner mest om et ...

Utflukter & Reiser

En ny fjellkjede, en forlatt gruveby, en eldgammel…

Nå vet jeg jo godt at Sierra de los Filabres ikke er det minste ny... den er kun ny for meg, og sikkert også for mange andre. Denne fine fjellkjeden ligger nord-øst for Sierra Nevada og er litt lavere, men dog over 2000 m.o.h. og meget øde, uberørt og ukjent. Det ligger fem observatorier oppe på top...

Utflukter & Reiser

Torrox Pueblo

En bortglemt perle? Lar du deg charmere av bratte trapper som snor seg oppover fjellsiden mellom små hvitkalkede hus med bougainvillea ved inngangsdøren? Får du fred i sjelen av å sitte på en benk og bare se utover et hav som blinker langt der nede, mens du lurer på om det er Afrika du skimter i de...

Utflukter & Reiser

Kultur

Utstilling: Osbornetyren – en hyllest

De er fordelt over hele Spania, og på Costa del Sol har vi også noen av dem. Stolt og sterk troner d...

Kultur

Museer i Málaga - MIMMA

do, re, mi, fa, sol, la, ti, do MIMMA også kalt Museo Interactivo de la Música Málaga ”Please...

Kultur

Den omreisende flamencodanserinne

Tilfeldige møter på egen hånd Jeg har alltid nytt mine personlige møter i utlandet. Særlig når je...

Kultur

Sport

Arilds Corner

Málaga CF må bli en toppklubb Málaga by som er ”hovedstaden” på Costa del Sol er Spanias ...

Sport

Publikumsfavoritten Cifu

En kriger, en selverklært hipster, en spiller som flykter fra fotballens luksusliv og ikke...

Sport

Victor den 10.

Fulgte i fotsporene til Michael Laudrup og Michel - og kjemper nå for opprykk med Málaga t...

Sport

Annet

Estrella Damm Andalucía Masters 27. – 30. juni

Fantastiske golfrunder hvor følelsene er til å ta og føle på og presset på spillerne øker i løpet av uken. Slik er Estrella Damm Andalucía Masters – golfturneringen hvor det spilles om den ettertrakte...

Golf

2 minutt med sjømannspresten - Mai 2019

En av de mest kjente fortellingene i Bibelen handler om Jesus som metter 5000 mennesker med to små brød og fem små fisk. Det er en mirakelfortelling som man gjerne vil hoppe over fordi den ikke passer...

Annet

Golf April 2019

LOS VIKINGOS SPILTE PÅ CERRADO DEL AGUILA GOLF & RESORT MED ETTERFØLGENDE GENERALFORSAMLING SØNDAG 10. MARS 2019. Costa del Sol levde opp til navnet da 28 Los Vikingos stilte til start søndag 1...

Golf

Tema & Profiler

Nyheter fra Den Norske Skolen, Malaga

Bilde: Idrettsdag på stranden.   Mai er årstid for ekskursjoner For at ungdomsskolen skal ...

Tema & Profiler

Rabies i Spania

I en slik situasjon vil de fleste mennesker nok holde seg langt unna. Løshunder bør fanges inn og av...

Tema & Profiler

Nikki Beach – 20 år med feiringer

Nikki Beach, det familieeide og -drevne internasjonale varemerket for luksusliv og gjestfrihet feire...

Tema & Profiler

Sommeren 2019 på Costa del Sol og i Andalucía

Sommeren 2019 fikk en fin start, da 1. juni i år falt på en lørdag, med sval bris, 26 grader i skygg...

Tema & Profiler

Kan homoseksualitet kureres?

Søker du personlig utvikling, etterutdannelse eller ny inspirasjon er tilbudet av kurs, foredrag og ...

Tema & Profiler

Cudeca: Bruktbutikkene med et viktig formål

Det er fredag og klokken er 09.55. Utenfor Cudecas nye butikk i Los Boliches, rett ved salgshallen, ...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com