Kan vi snu utviklingen?

Skrevet av Henrik Andersen, Henrik@norrbom.com . Publisert i Tema & Profiler

Vi hører til helt i toppen når praten dreier seg om antall solskinnstimer, gastronomi og livskvalitet. Dreier praten seg derimot om økonomi, vekst og sysselsetting ligger vi på bunnen av fjerde divisjon – både nasjonalt og i EU. Andalucía og Extremadura har alltid kjempet om å unngå den triste jumboplassen når de økonomiske nøkkeltallene skulle offentliggjøres.

Slik har det alltid vært. Og det har jeg alltid undret meg over. I Andalucía ser jeg nemlig en region med et stort ikke-utnyttet potensiale, som strekker seg langt utover de to klassiske bærebjelkene i den lokale økonomien; turisme og byggeindustrien. I motsetning til store deler av Spania har Andalucía massevis av billige, byggeklare tomter til industrien.
 
Infrastrukturen er bedre enn noensinne. Det samme gjelder arbeidskraften – og lysten – for ingen er like villig til å ta i et tak som andalusierne er i dag*. God planlegging og ledelse har derimot alltid vært en mangelvare, men det er det nå gode muligheter for at det blir gjort noe med.
 
Det har lenge vært diskutert, men nå kan det endelig dokumenteres. Roten til mye ondt i Andalucía finnes helt i toppen av systemet, nemlig i det andalusiske parlamentet: Junta de Andalucía. Det er absolutt ikke lesning for barn og andre sarte sjeler, når man ser hva den nye regionsregjeringen har funnet i arkivene under opprydningsarbeidet etter fire førti år med sosialistisk ledelse. I begynnelsen av året kom det frem at PSOE hadde manipulert ventelistene på de offentlige sykehusene. Listene i seg selv var det ikke noe galt med. Ingen var hverken blitt for-fordelt eller hadde fått lov til å snike i køen. Man hadde derimot, i all beskjedenhet, fjernet minst 250.000 innbyggere fra listene, for å dekke over uhørt lange ventelister og dårlig offentlig ledelse. Kun takket været en nødplan fra den nye regionsregjeringen vil 100.000 av de ”glemte” på ventelistene allerede innen årets utløp få gjennomført sine lenge utsatte operasjoner. Andre morsomme ting er dukket opp i arkivene, men det mest oppsiktsvekkende er uten sidestykke de 4.367 prosjektene som aldri har blitt behandlet og besvart. Bak hvert prosjekt ligger det en søknad, en investering, og et initiativ som kan skape vekst og sysselsetting. Den totale investeringen bak de ”glemte” prosjektene beløper seg til ca. 6.500 millioner euro, som den nye Partido Partido/Ciudadanos-regjeringen har kalkulert til 92.000 nye arbeidsplasser – vel å merke hvis alle prosjektene var satt i verk. Man fristes lett til å tro at den tidligere så røde Junta i Sevilla bevisst har frosset nye initiativer fra de blå kommunene, som ellers er en velkjent barnelek blant flere spanske politikere. Men det er ikke tilfelle. Det er mye verre! Hele veien har taushet vært svaret på nye prosjekter. Det gjelder også et hittil usett ambisiøst havneprosjekt i Sevilla, som dreier seg om omfattende renovering og utvidelse med kontorlandskaper og industrihaller. Det er nøyaktig den type initiativ som skaper langsiktig vekst og arbeidsplasser, i motsetning til en sesongpreget turisme og en sterkt konjunkturpreget byggebransje. I bunken av ubehandlede prosjekter er det, ifølge den nye regjeringen, mange industri-prosjekter, og spesielt mengden av nye prosjekter for solenergi og gjenvinnbar energi skiller seg ut. Det er dypt beklagelig at Junta de Andalucías hovedsete i løpet av de siste tiårene har utviklet seg til en Berlinmur, som er umulig å trenge gjennom. Positivt er det i alle fall at interessen for å investere og skape noe nytt i Andalucía fremdeles lever.
 
Det nye Junta garanterer at man har nedsatt en gruppe som jobber på høygir for å gjenopprette kontakten til alle de nasjonale og internasjonale investorene, som tidligere har henvendt seg forgjeves med sine prosjekter. Det skjer samtidig som man for neste år avsetter 2.350 millioner til arbeidsmarkedsfremmende tiltak i Andalucía. Det er mer enn noensinne før. Med landets nest høyeste arbeidsledighet og minimal vekst er utfordringene for den nye regionsregjeringen enorme. Men viljen er der, og holdningen er nå en helt annen. Man vet at man kun har frem til neste valg om tre og et halvt år til å vise hva man kan få til. Skal utviklingen snus så er nettopp nå det rette tidspunktet å gjøre det på.
 
Les gjerne ”Er spanjolene virkelig så late?” i Det Norske Magasinet i juli/august 2019.

Utskrift