Hei! Er du våken?

Anne har falt om og ligger livløs på bakken rett utenfor Norsk Forening i Fuengirola. En av sty-remedlemmene, Vigdis Holmeide, får øye på Anne idet hun skal ut å sjekke om maskoten deres Marco - en gatehund de tok til seg for 4-5 år siden - har lyst på litt vann. Vigdis er rask til å reagere, løper bort til Anne, rister henne litt i skulderen og spør: “Hei! Er du våken?” Det er ikke kontakt å få med Anne, her er det ingen tid å miste: “Solveig! Ring etter hjelp og hent hjertestarte-ren!”
Heldigvis er det denne gangen kun snakk om en simulering. Flere av medlemmene ved Norsk Fore-ning Costa del Sol i Fuengirola benytter søndagen til å lœre om basal hjerte- og lungeredning, samt hvordan de skal håndtere den nye hjertestarteren de har gått til anskaffelse av. “Vi er mange pensjo-nister i foreningen og det er flere som har snakket om at hva som helst kan skje. En dag skjedde fak-tisk det fatale og en person fikk hjertestans rett utenfor våre lokaler” forteller den spreke 80-åringen Solveig Tanberg. “Etter en lengre tids vurdering blant medlemmene har vi nå endelig fått en hjertes-tarter på plass i våre lokaler og benytter nå søndagen til opplœring blant alle de som vanligvis er til stede her enhver tid. Når vi først gjør denne investeringen vil vi også ha en grundig opplœring for å vite hva vi skal gjøre i en nødsituasjon. Vi vil ikke bare ha en hjertestarter som henger på veggen uten at noen vet hvordan denne skal håndteres og hva man skal gjøre ved et illebefinnende.”
Det lukter nystekte vafler og varm kaffe når ansvarlig for opplœringen, Finn Johansen, blir ønsket velkommen inn for å rigge utstyret til kurset de nå skal gjennom. Han jobber til daglig på Legeambu-lansen i Oslo og ved Luftambulansetjenesten Lørenskog. “Jeg går med tanker om å pensjonere meg, men vil gjerne fortsette å jobbe med det jeg brenner for, nemlig å redde liv samt dele mine kunns-kaper slik at “personen i gata” også kan gjøre en innsats. Datteren min Siw Johansen bor her nede i Spania og vi er nå i startfasen med å videreføre mitt selskap Helseforum her nede. Hovedfokus er salg av hjertestartere og enda viktigere: spre kunnskap om basal hjerte- lungeredning.”
Det norske helsevesen har gjennom det siste tiår kjørt kampanjer blant befolkningen til å foreta enkle tiltak som man ser øker overlevelse. Grunnet disse tiltakene ligge Norge langt fremme på verdensbasis når det gjelder kunnskap blant de såkalte førsteresponderne. “Kjeden som redder liv” er livsviktig for overlevelse. Det vil si at det profesjonelle helsevesen er helt avhengige av at de som kommer først til åstedet har basale kunnskaper om å etablere livsviktige funksjoner for å oppnå maksimal overlevelse.
 
“Det man ofte ser er at pasienten dør av andre ting enn det som oppstår i skadeøyeblikket. Eksem-pelvis kan en liten misforståelse i hjertet føre til at pasienten i en periode blir livløs og dø av ufrie luftveier i løpet av denne perioden. Det å frigjøre luftveiene og eventuelt puste for pasienten er for eksempel essensielt og noe alle kan gjøre for å redde liv.” forteller Finn entusiastisk.
Dette er hovedårsaken til at medlemmene i Norsk Forening Costa del Sol vil vœre forberedt og ha muligheten til å hjelpe dersom noe skulle skje blant egne medlemmer eller personer i nœrområdet. Flere av de som er med på kurset har tidligere erfaring som hjelpe- og sykepleiere, mens andre ikke har noen form for helsebakgrunn.
“Det er viktig at opplœringen er så praktisk og enkel som mulig, hovedbudskapet er at man skal bruke sunn fornuft i denne type situasjoner og at hvem som helst kan redde liv med grunnleggende tiltak og prinsipper ute å ha en inngående helseutdannelse” presiserer de kursansvarlige Finn og Siw Johansen.
 
Ti personer ved foreningen har nå gjennomført kurs i basal hjerte- lungeredning og har blitt sertifisert i bruk av hjertestarter i henhold til Europeisk Resuscitasjonsråd (ERC) sine retningslinjer.
Vigdis rister i skulderen til Anne og spør om hun er våken. Samtidig roper hun til sin ven-ninne som står inne på kjøkkenet: ”Solveig, ring 112 og hent hjertestarteren”. Solveig an-kommer etter et minutt og kobler til hjertestarteren, mens Vigdis bedriver kontinuerlig hjer-te-lungeredning på treningsdukken. Fra det lille apparatet høres en monoton stemme: ”Ana-lyserer hjerterytme – ikke rør pasienten.” Etter de sekundene det tar å analysere pasienten fortsetter hjertestarteren å gi instrukser:”Sjokk anbefalt - trykk på den røde knappen”. Solveig trykker på knappen og den monotone stemmen fortsetter: ”Sjokk avgitt – fortsett hjerte og lungeredning.” Nå har flere av medlemmene kommet til. De bytter på å gjennomføre hjerte- lungeredningen for å sikre god kvalitet da man fort kan bli sliten av å bedrive hjertekom-presjon. Lars tar over luftveiene og Laila fortsetter å komprimere hjertet. Plutselig viser pa-sienten tegn til liv og begynner å puste igjen selv. Bjørg foreslår: Vi legger pasienten i stabilt sideleie og overvåker til ambulansen kommer.
Dette scenarioet er hentet fra slutten av kurset og treningsdukken Anne har nå blitt reddet flere titalls ganger både i denne og mange andre forskjellige imaginœre situasjoner i løpet av dagen.
 
“Vi er veldig fornøyde etter gjennomført kurs, far og datter som underviste oss var veldig hyggelige og de kan virkelig sine saker. De har også lovet å komme tilbake for å sjekke at vi holder ved like det vi har lœrt i dag. Vi er en stolt gjeng som har fått fine diplomer for å bevise våre nyanskaffede kunns-kaper.” sier Solveig for å runde av en litt annerledes søndag ved Norsk Forening Costa del Sol.
 
Ved interesse og for mer informasjon angående opplœring i basal hjerte og lungeredning, samt kjøp av og sertifisering i bruk av hjertestarter, vennligst ta kontakt:
Finn Johansen: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Siw Viktoria Johansen: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Massakren mellom Málaga og Almeria

Nå er det over 82 år siden en av borgerkrigens største og mest ufyselige overgrep fant sted. Hvert år minnes vi disse dagene da tusenvis av mennesker forsøkte å flykte fra Malaga mens Francos tropper marsjerte inn, og krigsskip og fly åpnet ild og drepte altfor mange av flyktningene i det som blir kalt El Desbanda.
8. februar 1937 dro kanskje så mange som 150000 fortvilte og hjelpeløse innbyggere fra hjembyen, mens de ble bombet av pro-nasjonalistiske italienske og tyske krigsskip og fly- pluss selvsagt spanske Franco-fascister.
Enten til fots eller på esler lastet ned med eiendeler dro de i vill, sanseløs panikk. Siden det fremdeles foregikk kamper i Malagafjellene, ble den eneste muligheten for å komme seg unna å ta landeveien fatt med Almeria som mål, siden denne byen fremdeles ble kontrollert av republikanerne.
Mens de sneglet seg framover veien som i dag heter N-340, summet det av rykter om at fly og krigsskip nærmet seg, og da de nesten hadde nådd Torre del Mar, kunne de selv høre lyden av fly som nærmet seg – og se silhuettene av skipene som lå utenfor byen.
Den kanadiske kommunisten og doktoren Norman Bethune hadde i all hast dradd fra Valencia for sammen med sine assistenter å hjelpe, og forsøkte alt de kunne, sammen med flere frivillige, å prøve som best å forsøke å lindre smertene til de skadde og sårede.
Ingen vet eksakt lenger hvor tøft, vanskelig og nervepirrende det kunne være å bare vente og vente mens bomber og granater suste inn blant dem. Her er et forsøk på å skildre hvordan det KANSKJE kunne føles... all den vanvittige skrekken, forferdelsen og motløsheten de måtte oppleve.
 
Stanken av blod, morken kalkpuss, svette og urin kjentes overveldende. Alcalden i den vesle landsbyen ved Torre del Mar måtte nesten kaste opp før han nådde bunnen av den rustne jerntrappen. I det svinnende lyset fra lommelykten kunne han se rekker av ansikter – gamle menn, kvinner og barn – hundrevis av dem. De stirret taust på ham, halvt mistenksomme, halvt redde – flyktninger fra krigsfronten i Malaga, glemte og navnløse- krigens menneskelige vrakgods.
Han brøytet seg fram gjennom trengselen av kropper, og hadde så vidt funnet et sted å krype sammen, før de skjærende hvinene fra de tyske stupbombeflyene – Stukaene - nok en gang fikk ham til å grøsse av sanseløs frykt. Det hadde ikke hjulpet å hindre bombardementet i det hele tatt at han hadde dristet seg ut til fyrtårnet og slått av lyset der- fly og beskytningen fra båtene fant fram likevel. Ikke alle flyktningene – tusener på tusener av dem – hadde klart å søke tilflukt i en av tunnelene langs veien, og han hadde tatt mange med til en kjeller han visste kunne huse flere hundre.

Veggene i det skrøpelige skjulestedet ristet, slik at flak av sement og gips dekket både mennesker og de millimeterne av ledig gulv som fantes.
Bombingen fortsatte hele natten, avbrutt av vettløse skrik og jamring i mørket. Av og til befant ødeleggelsene seg langt borte, og de hørte bare fjerne drønn og svake hyl. Men det ble dessverre bare korte utsettelser før luften igjen begynte å vibrere av den kraftige motorduren. Redselen nærmest kvalte dem når de forestilte seg de dødbringende, svarte prosjektilene som falt ubarmhjertige ned mot skrekkslagne mennesker. Så ble alle tankene blåst bort, mens veggene ristet og eksplosjonene gjallet i hodene deres. Lynglimt slo gjennom sprekker i taket og lyste opp hvite, vanvittige ansiktsuttrykk.

Utrolig nok – en stund etter at ristingen og drønnene tok slutt, døste mange av og våknet ikke før Norman Bethune og hjelperne hans hadde ankommet og gikk iblant dem for å forsøke å hjelpe, trøste og gi legetilsyn til så mange som mulig. Kanskje var det å gi dem håp, det viktigste av alt!
I grålysningen måtte de forsøke å komme seg videre- kjelleren ga altfor lite skjul og beskyttelse. Med Alcalden i spissen slepte de seg over den lille plazaen utenfor – en gang en vakker oase i den lille landsbyen, men nå bare en skitten, utbombet ruinhaug. De passerte restene av den gamle, gotiske steinkirken med det karakteristiske, runde rosevinduet i fronten og vaklet fryktsomme men besluttsomme videre på det som ville bli nye redsler, pinsler og død langs veien til Almeria...

Hoppet i det med begge beina

Det er en tirsdags ettermiddag i mars og familiene som er tilknyttet den norske skolen i Malaga, samler seg rundt kiosken i skolens bakhage. Solen varmer godt fra nesten skyfri himmel. I dag får man kjøpt fastelavnsboller i bua, og mamma Kristin har slått seg ned ved et bord sammen med datteren Angelika (4), som hun nettopp har hentet i den spanske barnehagen ved siden av skolen. Sønnen Oskar (6) løper rundt i skolegården og leker med klassekameratene sine.
Familien flyttet til Costa del Sol i fjor. Nå sitter Kristin fornøyd i solen og sveiper blikket over nabobordene. -Jeg tenkte jo, når vi tok denne avgjørelsen om å flytte, at «nå er vi litt gærne» men det er jo ikke «gærne» folk her, sier Kristin, og bryter ut i latter. -Det er veldig vanlige folk, som kanskje jobber i Nordsjøen, tar seg et friår eller kanskje jobber her. Hvis noen spør meg om jeg anbefaler folk å dra hit, så svarer jeg «bare gjør det», for vi trives så godt.
-Nå hopper vi i det med begge beina, tenkte vi, så solgte vi leiligheten på Fornebu, bilen og nesten alle tingene våre. Vi får se hva slags folk vi er når vi flytter tilbake, om vi flytter hjem til der vi bodde før, eller om vi ønsker noe helt annet, sier Kristin og ler. Hun innrømmer å ha solgt med god fortjeneste, men det er ikke dette de lever på.

Pendler til jobb i Norge

-Mannen min og jeg jobber i samme firma med noe som kalles «medlever-turnus» altså i døgn-turnus der vi bor sammen med personer med autisme og utviklingshemming, forteller Kristin. Kristin er vernepleier, og mannen er sosionom. Firmaet de jobber for er en privat leverandør som selger sine tjenester til Oslo kommune. Ekteparet er på hvert sitt team, og hadde allerede jobbet med dette i mange år.
-Da vi begynte planleggingen om å reise til Malaga, tok vi kontakt med vår sjef og lurte på hva han tenkte om at vi tenkte å flytte til Spania på mer eller mindre ubestemt tid. Tilbakemeldingen vi fikk var at, så lenge vi fortsetter å jobbe i firmaet, skulle vi få lov å lage den turnusen vi ville ha selv, forteller Kristin. Kristin og mannen gikk for døgnturnus.
-Men blir det ikke sånn da at dere ikke ser hverandre så mye?
-Vi er mer sammen nå enn vi var da vi bodde i Oslo, svarer Kristin. For min del så betyr det at jeg jobber bare én gang i måneden, og da jobber jeg fire døgn i strekk. Da sover jeg på jobben, spiser jeg på jobben, og er på jobben hele tida. Det blir da 80 timer, for jeg får betalt 20 timer i døgnet. Så reiser jeg tilbake til Malaga. Mannen min har to økter i måneden, så da jobber han i sju døgn. Resten av tiden er vi sammen i Spania med barna.

Hvorfor Malaga, Spania?

-Det er et godt spørsmål, men vi tenkte at siden vi har de jobbene som vi har, og at barna er så små at de ikke har egne nettverk enda. Rett og slett fordi vi innså at vi hadde muligheten! Så vi tok kontakt med skolen i Malaga, og spurte om å få komme på besøk. Vi kontaktet barnehagen her, Los Peques, og var her en uke i november i forfjor. Vi bestemte oss rett før jul: Nå bare gjør vi det!
-Kjente dere noen som var eller hadde vært her nede?
-Ingen! Det ble jo endel googling da. I og med at vi jobber i Norge, fant vi ut at det var veldig lett å pendle mellom Oslo og Malaga. Det er mange flyavganger og bare en 4-timers flytur.
-Synes dere det var vanskelig å finne et sted å bo?
-Rekkehuset fant vi også på nett. Det bare poppet opp og så gjorde vi en avtale. Vi var skikkelig tidlig ute på leiemarkedet for vi bestemte oss og sendte mail til huseier i desember, og flyttet ned før skolestart året etter.
-Har dere fått venner her nede?
-Ja det har vi faktisk. Man merker jo at folk her er litt søkende, litt i samme situasjon. De kommer hit og har ikke noe nettverk. Vi spiller padel og går på spansk språkskole sammen, forteller Kristin.

Ett år blir to

Å forlenge oppholdet var en enkel avgjørelse. -Vi satt på terrassen i t-skjorta i desember og drakk kaffe da det kom inn en en mail fra skolen om at vi kunne søke fortrinnsrett for neste skoleår. Så, skal vi bare gjøre det da? -Ja, det gjør vi. Vi ser hvor godt Oskar trives på denne skolen her, han som ikke var spesielt skoleklar, egentlig. Kristin har ingen skoleerfaring å sammenligne med i Norge.
-Men jeg kjenner jo det at når Oskar er ferdig på skolen, så er han ferdig på skolen. Det er ikke sånn at når vi kommer hjem så må vi sitte to timer med lekser, og vi er så glade for det. Det er små klasser og lærertetthetøn er høy. Som sagt, han var egentlig ikke klar, kunne ikke holde i blyanten, kunne ikke skrive navnet sitt, han ville bare klatre og løpe og .. men så har det bare gått dritbra. At det skulle gå så bra det trodde jeg ikke, faktisk. Han både leser og skriver allerede.

Hva bruker dere helgene til?

-Nå har vi kjøpt oss bil, da, så nå blir det mye farting. Jeg synes det er supert med egen bil her hvis du vil oppleve ting. I vinterferien stakk si til Sevilla, helt impulsivt. Vi booket et hotellrom og kjørte i to timer, så var vi der. Og vi var jo i Ronda. Kjempeflott.Vi har mye igjen og oppleve, og nå begynner jo sommeren og melde seg, avslutter Kristin, og legger til at barna startet badesesongen denne første helgen i mars.
 
PS: Skolen har fortsatt ledige plasser for skoleåret 2019/20. Ta kontakt så fort du også har bestemt deg for å hoppe i det!
 

Kim Hansen

På midten av 2000-tallet ble dokumentarene Long Way Round og Long Way Down vist på TV. Disse handlete om skuespillerne Ewan McGregor og Charlie Boorman som ga seg ut på motorsykkeleventyr, først fra London til New York, og så fra John O’Groats, Skottlands nordligste punkt, til Cape Agulas, Sør-Afrikas sydligste punkt. Mange verden over fulgte deres eventyr, og en av disse var Kim Hansen. Han tok nok steget lengre enn mange andre – det var nemlig starten på hans store interesse for motorsykler.

Kaptein som yrke

Sitt faste bosted har Kim i Los Boliches, hvor han flyttet til i 2003. Først var tanken å flytte til Miami, men etter et besøk hos sin far som bodde på Costa del Sol i noen år, kjøpte han sin bolig her.
”Jeg flyttet hit fordi at alt som er bra i livet er billigere i Spania, og bortsett fra det, se bare ut vinduet – solen skinner! Dessuten er skattene høye i Norge”, ler Kim.

Men når det er sagt, så betyr ikke det at han tilbringer spesielt mye tid hjemme. Når han besøker Det Norske Magasinets redaksjon har han nylig kommet hjem fra ferie på Tenerife, og dagen etter skal han til Madrid for å besøke en motormesse samt å besøke blant annet Pradomuseet.

”I min jobb som sjømann er jeg ute til sjøs seks uker, og så har jeg seks uker fri før jeg skal ut til sjøs igjen for nye seks uker. Men hvem orker å sitte hjemme i seks uker? Livet som kaptein innebærer mye arbeid som består av en stor mengde administrasjon, og i løpet av ukene til sjøs lever man veldig tett på arbeidsstyrken. Så når jeg kommer hjem vil jeg ut! Vanligvis er jeg hjemme bare noen dager, og så setter jeg meg på min motorsykkel og drar avsted til et eller annet sted. I fjor hadde jeg 250 reisedager!”, forteller Kim.

Motorsykkelen tar han dit han vil

Og mange motorsykkelutflukter blir det. Bara for å nevne noen, så dro han i fjor på egenhånd til Portugal, en rundtur i Italia samt tidligere Jugoslavia. Men motorsykkelreisen med stor M er den han nylig var på, inspirert av kun dokumentarer.

Reisen med stor R

”Etter at jeg hadde sett dokumentarene om Ewan McGregors og Charlie Boormans reiser oppdaget jeg som sagt motorsykkellivet og har nå kjørt motorsykkel i ti år. Når jeg så for ikke så lenge siden satt og surfet på nettet kom jeg over Compass Expedition og deres Victoria Falls to Cape Town-reise, ledet av ingen andre enn Charlie Boorman selv og Billy Ward – produsent og Charlies manager. Jeg kunne jo ikke gjøre noe annet enn å booke reisen med en gang. Det var jo en drømmereise!”, forteller Kim med et stort smil.
 
profil midt billede
 
Kim begynner begeistret å fortelle om reisen, som var en gruppetur. Og for et eventyr!
Reisen startet ved Victoria Falls i Zambia, og derfra kjørte de mot Botswana på både asfalt og grus, langsetter Hwange Nasjonalpark. I Botswana kjørte de i bushen gjennom Sibuyu-reservatet, som er kjent for sine elefanter, og deretter gjennom deler av saltørkenen. Det var ikke snakk om fin kjøring på asfalt men ordentlig terrengkjøring, og når de kom til Limpopo-elven, som er Afrikas nest største elv, så de både elefanter, sebraer, flodhester og krokodiller.
 
Langs veien fra Botswana, gjennom Martins Drift inn til Sør-Afrika kjørte de ned gjennom Waterberg-fjellene, gjennom provinsen Limpopo og nasjonalparken Dinokeng, hvor de fikk sjansen til å se ”The big 5” – elefant, løve, neshorn, bøffel og leopard.
Om vi skulle fortelle om hele reisen skulle ikke dette magasinet få plass, så hittil var reisen allerede halvveis. Nå fortsatte de, gjennom Golden Gate Highlands nasjonalpark med de unike sandsteinsformasjonene, til de kom til det alpe-lignende Lesotho. Etter dette fikk de kjenne på noen virkelige utfordringer når de kjørte mot Sani Pass – som sies å være blant de beste terrengveiene i verden. Og visst var det utfordrende! Kim forteller at en del fikk lov til å få hjelp for å komme seg ned, men selv tok han utfordringen i det vanskelige terrenget. Han husker hvordan hele kroppen ristet og skalv, men han klarte det.
 
Men reisen var ennå ikke over, og fortsatte via Himeville med sine fantastisk vakre trær i blomst, før de styrte opp på svingete veier i ville omgivelser til Sør-Afrikas eneste skisted – Tiffendell. Over alt hvor de stanset fikk de sjansen til å oppleve omgivelsene før det bar av sted igjen, nå ned gjennom byen Rhodes, gjennom åkerlandskap, Queenstown, det som tidligere var et britisk misjonærsted – Beaufort og fjellbyen Zuurberg. Derfra gikk reisen gjennom nasjonalparken Baviaanskloof – med antiloper, bøffel, aper, bavianer og skilpadder, gjennom Prince Albert Pass for å fortsette ”The Garden Route” i Gondwana-reservatet, med utsikt over Langeberg og Outeniqua-fjellene.
 
Reisen hadde nå kommet til sin 14. dag da de forlot Gondwana for å kjøre gjennom kystbyen Arniston med utsikt mot det Indiske Hav, og på den 15. dagen nådde de frem til kontinentets sydligste punkt – Cape Agulhas. Dette stedet er kjent for hardt vær, og iblant bølger over 30 meter høye, som har senket mange skip gjennom tidene. Her møtes nemlig de to store havene – det Indiske Hav og Atlanterhavet, og gruppen fikk til og med se hval – ikke uvanlig akkurat her.
På reisens siste dag nådde gruppen fram til Cape Town, via Simonstown og Kapp det gode Håp, hvor den siste strekningen ble kjørt på Chapman’s Peak Drive.

Minner for livet

”Reisen er et minne for livet! Det er ikke den letteste reisen å ta, men når det er sagt – jeg elsker motorsykler, men jeg er ingen ekspert. Men så my jeg har lært meg. Charlie og Billy delte villig av all sin kunnskap, men den beste kunnskapen får man av erfarenhet. Visst hadde vi uhell og ulykker, det skal ikke stikkes under en stol, men ingenting super-alvorlig”, sier Kim, og fortsetter: ”En slik reise er så mye mer enn bare å sitte på motorsykkelen; det er å komme tett innpå befolkningen, livet, naturen, miljøet og dessuten dro vi på en masse turer rundt omkring, som safari, havssafari m.m., og alt uten stress. Om kveldene samlet vi oss på hotell – vi bodde ikke dårlig, for det meste var det topphotell med spa, m.m. (det kan jo kalles ’luksuseventyr’) – og så satt vi og pratet om alt mellom himmel og jord, og Charlie fortalte fantastiske historier. Det var så mange inntrykk – tenk bare å kjøre mens strutser løper om kapp med deg langs veien, eller når det regner så mye at man i stedet for å kjøre rett frem kjører sidelengs i mudderet!”
 
Det er ikke til å se bort fra at dersom man liker motorsykler, så finnes det en hel del å oppdage – og Kim har bare så vidt begynt: ”Jeg har en bucket list, nå vil jeg kjøre gjennom Mongolia og Colombia. Jo mer jeg kjører, desto mer har jeg lyst å kjøre!”

Korte fakta

Navn: Kim Hansen
Født: 1980 i Tønsberg
Bor: Los Boliches, Fuengirola
Yrke: Kaptein hos Knutsen NYK Offshore Tankers AS
Øvrig: Kjører BMW R1200GSA, samme motorsykkel som han kjørte under sitt Afrika-eventyr.

Compass Expeditions: Afrika-eventyr med Charley Boorman

Reisen som Kim dro på var en 16 dagers motorsykkelreise fra Victoria Falls til Cape Town. Inkludert i reisen var halvpensjon, overnattinger på 4-5-stjerners hotell, motorsykkel, guidede motorsykkelturer, mekaniker, bagasjetransport m.m. Pris: 10 000 euro.
Compass Expeditions arrangerer også blant annet reiser gjennom hele Afrika og Mongolia på 80 og 120 dager. Se mer på: http://www.compassexpeditions.com/
 
Andre reiser som Billy Ward arrangerer kan du se mer om på: www.biketruck.com

Kan nordmenn bli flinkere til å tipse for god service i Spania?

Kjære leser, ikke la deg mislede av at artikkeloverskriften er formulert som et spørsmål. Svaret er et ubetinget JA!
I svært mange land, Spania inkludert, er tips en viktig og stor del av lønnen for mange yrkesgrupper. Dette i sterk kontrast til Norge, hvor alle, uansett yrke, vanligvis har en lønn som tilsier at de kan ha en normal norsk livsstil, uavhengig av om de mottar tips fra kunder eller ikke.
Dessverre er nordmenn i verdensklasse dårlig på å gi tips for god service, faktisk i så stor grad at vi i redaksjonen får henvendelser fra personer av andre nasjonaliteter, som lurer på hvorfor nordmenn i Spania gir så lite tips, om de da gir noe tips i det hele tatt. Nordmenn har generelt et meget bra rykte både i Spania og ellers i utlandet, så det er synd at vi også er kjent for å være dårligst på å tipse.

Hvorfor er det slik?

Det kan være nærliggende for utenforstående å tro at nordmenn enten er:
a) Usedvanlig gjerrige og vil beholde alt de kan av penger selv.
eller...
b) De er misfornøyde med servicen og varen (ofte maten) som tilbys, og derfor ikke ønsker å tipse.
Sannheten er nok mer kompleks, og antageligvis forankret i norsk kultur. Det er simpelthen ikke vanlig å tipse hjemme i Norge. Som tidligere nevnt har alle yrkesaktive i Norge vanligvis en grunnlønn som de lever bra på, og (heldigvis) gjelder dette i Norge også for ansatte i yrker som i andre land anses som typiske lavstatus-yrker, som f.eks. servitører, buss- og taxi-sjåfører, og guider. I Norge tjener ansatte i også disse yrkesgruppene nok til livets opphold selv om de ikke mottar tips, og i en ideell verden hadde det selvsagt vært enkelt om resten av verden fungerte på samme måten. Det gjør den imidlertid ikke.
 
En annen årsak er sannsynligvis prisnivået i Norge. Mange steder i Spania får man et glass vin, attpåtil et nokså fullt glass vin, for 1 euro, noe som tilsvarer ca. 10 norske kroner. Et glass vin på en bar i Norge kan lett koste 130 kroner, tretten ganger så mye, og til sammenligning med vinglasset i Spania er gjerne bare bunnen av glasset så vidt dekket. Når man betaler så høye priser som er tilfellet i Norge, synes kanskje også nordmenn at det er «dyrt nok» allerede, og det å gi tips i tillegg til den i utgangspunktet skyhøye prisen blir nærmest utenkelig.

Spanjolenes regnestykke

I Spania er den lovfestede minstelønnen nå på ca. 9000 kroner pr. måned, uansett yrke. Minstelønnen var lavere i fjor, men takket være den nye statsministeren, Pedro Sanchez, økte minstelønnen fra 2018 til 2019 med hele 22 %. Den spanske gjennomsnittslønnen er nå på ca. 17.000 kroner pr. måned, men pga. store klasse- og sosiale forskjeller er det en relativt liten del av befolkningen som bidrar til å dra gjennomsnittslønnen opp til et nivå som tilsvarer nesten det dobbelte av lovfestet minstelønn. - Vel og merke er dette brutto-tall, før personlig beskatning, som kan variere.
 
Det som er helt sikkert er at ansatte i lavstatus-yrkene som nevnt ovenfor aldri har mer enn den lovfestede minstelønnen på ca. 9000 kroner brutto pr. måned, og svært ofte betales de enda mindre «svart», uten mulighet til å opparbeide seg pensjonspoeng og tilgang til offentlige ytelser som f.eks. sykepenger.
 
La oss glemme «svart» lønn og forholde oss til den offentlige minstelønnen, som utgjør ca. 60 kroner pr. time for en fulltidsansatt, før skatt. Er det noen nordmenn som ville klart å leve et fullverdig liv i Spania med et slikt disponibelt beløp for måneden? Nei, selvsagt ikke, og det klarer knapt nok spanjolene selv. Spania er ikke SÅ billig, nordmenn ser med selvsyn hva ting koster, hver dag. Relativt høye boligpriser, dyr strøm, dyrt drivstoff for kjøretøy, høye bompengeavgifter og høy vannavgift er noen av utgiftene som utmerker seg som spesielt dyre. Dermed er tips fra kunder og gjester en vesentlig drivkraft for mange yrker, og en nødvendighet for mange ansatte på minstelønn.

La norske vaner bli liggende igjen hjemme!

Både i Spania og i verden for øvrig er de aller fleste kjent med at Norge er en av verdens rikeste nasjoner. Dette skaper forventninger om tips fra nordmenn, og fallet og skuffelsen blir ofte gigantisk når nordmenn tipser lite eller ingenting. Glem norske vaner – vær raus! Det betyr så mye for spanjolene, og så lite for oss nordmenn. Legg til 10 % på restaurantregningen (selv om det er tillagt 10 % service charge allerede), betal 12 kroner for et glass med vin selv om prisen er 10 kroner, og gi taxisjåføren litt ekstra hvis han var punktlig og ellers høflig og korrekt. Kjøp varer på markedet og hos gateselgerne uten å flå dem med absolutte bunnpriser, og gi noen kroner eller matvarer til de som står og tigger utenfor supermarkedene. Det kan være en glede å gi uten nødvendigvis å motta noe håndfast i retur, og det behøver ikke å utgjøre det helt store innhugget i eget månedsbudsjett. Nordmenn har generelt et meget bra rykte i utlandet – la oss opprettholde det, og ikke bli omtalt som en gjeng med gjerrigknarker!

Siste nytt

Mer tid til pasientene · Málaga har sparket treneren

Mer tid til pasientene Junta de Andalucía har iverksatt en plan som skal sikre lengre og bedre kons...

Kortnyheter

Hektisk påskeuke · Eldre tar for mye medisin · Byggebransjen…

Hektisk påskeuke I samtlige byer i hele Málaga-provinsen vil de store påskeprosesjonene sette sitt ...

Kortnyheter

Nå blir det skattelettelser · Avocado-bande pågrepet · Ny pr…

Nå blir det skattelettelser Det var tilsynelatende ikke bare valgflesk når Partido Populars fremste...

Kortnyheter

Mini-supermarkedene stormer frem · 19 millioner i jobb · Års…

Mini-supermarkedene stormer frem For ti år siden kunne supermarkedene ikke bli store nok. Flere sup...

Kortnyheter

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

Hei! Er du våken?

Anne har falt om og ligger livløs på bakken rett utenfor Norsk Forening i Fuengirola. En av sty-reme...

Tema & Profiler

Holder dette til opprykk, Málaga CF?

15. juni 2008: Málaga møter Tenerife hjemme i Segunda Divisións siste runde. Etter en strålende star...

Sport

La Molienda Verde disker opp med kastanjeprodukter og Gin & Tonic-marmelade

Det finnes appelsinmarmelade og aprikosmarmelade. Andre foretrekker jordbærmarmelade eller kanskje t...

Gastronomi

Kim Hansen

På midten av 2000-tallet ble dokumentarene Long Way Round og Long Way Down vist på TV. Disse handlet...

Tema & Profiler

Kan nordmenn bli flinkere til å tipse for god service i Spania?

Kjære leser, ikke la deg mislede av at artikkeloverskriften er formulert som et spørsmål. Svaret er ...

Tema & Profiler

Spanske viner – et par sikre valg

Spania har i en årrekke lagt helt i toppen blant verdens største vinproduserende land, og er i dag k...

Gastronomi

Hacking – den moderne «gangster-metoden»

Kjære leser! Denne artikkelen er ikke ment for å skremme, men for å informere.Jeg har selv hatt n...

Tema & Profiler

Hoppet i det med begge beina

Det er en tirsdags ettermiddag i mars og familiene som er tilknyttet den norske skolen i Malaga, sam...

Tema & Profiler

Velkommen til Det Norske Magasinet april-utgave 2019!

Så er påsken her, og tradisjonen tro venter vi det første storinnrykket av turister til Costa del So...

Nyheter

Veras Veranda - Bløtkake

Fødselsdag! Er det ikke bare den beste dagen i livet? Man blir feiret av alle dem som er glad i en o...

Gastronomi

Massakren mellom Málaga og Almeria

Nå er det over 82 år siden en av borgerkrigens største og mest ufyselige overgrep fant sted. Hvert å...

Tema & Profiler

Kan Spania stå distansen ut?

Det går atter igjen bra i Spania. I grove trekk er landet kommet helskinnet gjennom den krisen som...

Tema & Profiler

Utflukter & Reiser

El Museo Automovilístico y de la moda de Málaga

Det er den nest mest populære severdigheten i Málaga ifølge Tripadvisor, og man forstår godt hvorfor så mange turister og fastboende, store som små, velger å legge veien innom dette museet.Uansett, om man som Det Norske Magasinets utsendte, ikke interesserer seg spesielt mye for kjøretøy, så er dett...

Utflukter & Reiser

Grazalema kaller

Grazalema er en av Andalucías mange vakre naturparker og vi har vært der mange ganger, men denne gangen fant vi et superfint hotell og var ute på to spennende vandreturer, som var temmelig hårreisende. Og selv om man ikke vil vandre, er det allikevel en nydelig utflukt, for La Cueva del Gato er helt...

Utflukter & Reiser

Veggmaleriene i San Isidro, Orihuela.

  Våren 1976 var det stor politisk usikkerhet i Spania. General Franco var nettopp død, og mange fryktet at diktaturet ville fortsette... Under en lokal fiesta i den fattige bydelen San Isidro på nordsiden av Orihuela brøt det ut en spontan aksjon, delvis for å støtte de demokratiske krefte...

Utflukter & Reiser

Kultur

Juniorensemblet Barratt Due er et kammerorkester for spesielt motiverte strykere, og retter seg mot aldersgruppen mellom 12 og 16 år, men dyktige yngre strykere kan tas opp tidligere.

Det berømte juniorensemblet til Barratt Due holder…

Barratt Due musikkinstitutt er et av Europas fremste og mest særpregete utdanningsinstitusjoner inne...

Kultur

Spania er et utrolig vakkert og variert land, og med et par grep burde det kunne befeste sin posisjon som et av verdens fremste turistland, og øke ytterligere.

Færre turister i Spania – hvorfor, og…

Etter noen fantastiske år med stadig flere turister og månedlige rekorder i antall besøkende i hele ...

Kultur

Museo de la Imaginación – slipp fantasien…

New York har et. Moskva har et. Wien har et. Og nå har Málaga også sitt eget museum for optiske illu...

Kultur

Sport

Holder dette til opprykk, Málaga CF?

15. juni 2008: Málaga møter Tenerife hjemme i Segunda Divisións siste runde. Etter en strå...

Sport

Mens ballen ruller... SKJEBNE-STUNDER

Rettssak kan koste sjeiken Abdullah Al-Thani makten, mens opprykk til La Liga nå spøker fo...

Sport

Jack Harper – Málaga CFs lokale skotte

Málaga CF har en i en årrekke ført en mer eller mindre bevisst strategi med å hente opp mi...

Sport

Annet

Golf April 2019

LOS VIKINGOS SPILTE PÅ CERRADO DEL AGUILA GOLF & RESORT MED ETTERFØLGENDE GENERALFORSAMLING SØNDAG 10. MARS 2019. Costa del Sol levde opp til navnet da 28 Los Vikingos stilte til start søndag 1...

Golf

2 minutt med sjømannspresten

Karnevalstiden feires stort i Spania. Store og små kler seg ut i fargerike kostymer og pynter seg med morsomme masker. Vi danser og synger, og stemningen er god. I sjømannskirka har vi også feiret kar...

Annet

Skriverne på Solkysten

For tiden har Norsk Forenings skrivegruppe påtatt seg oppdraget med å sende inn litt stoff fra det som skjer i foreningen. Inger Jakhelln som har skrevet til magasinet gjennom flere år, har sagt fra s...

Annet

Tema & Profiler

Hacking – den moderne «gangster-metoden»

Kjære leser! Denne artikkelen er ikke ment for å skremme, men for å informere.Jeg har selv hatt n...

Tema & Profiler

Kan nordmenn bli flinkere til å tipse for god service i Span…

Kjære leser, ikke la deg mislede av at artikkeloverskriften er formulert som et spørsmål. Svaret er ...

Tema & Profiler

Kan Spania stå distansen ut?

Det går atter igjen bra i Spania. I grove trekk er landet kommet helskinnet gjennom den krisen som...

Tema & Profiler

Hei! Er du våken?

Anne har falt om og ligger livløs på bakken rett utenfor Norsk Forening i Fuengirola. En av sty-reme...

Tema & Profiler

Kim Hansen

På midten av 2000-tallet ble dokumentarene Long Way Round og Long Way Down vist på TV. Disse handlet...

Tema & Profiler

Søppel – bare kaste det eller sortere? Sortere så klart!

Om man ikke er ”zero waster”, som vi skrev om forrige måned, så er det høyst trolig at man hver dag ...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

NYHETSMAIL

Spanske nyheter på norsk i din innboks hver uke!

* nødvendig

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com