Velkommen til Det Norske Magasinets november-utgave 2017!

Nyhetsbildet i Spania er fortsatt preget av uro omkring det ulovlige valget om uavhengighet i Catalonia, og i skrivende stund befinner den forhenværende presidenten, Carles Puigdemont, seg i Belgia. Makan til ansvarsfraskrivelse skal man lete lenge etter – først laget han mye bråk og tull i månedene som ledet opp til det ulovlige valget, deretter selve valget som var katastrofalt å gjennomføre - og som antakelig har satt Catalonia tilbake flere ti-år rent økonomisk – og når nederlaget til slutt måtte erkjennes stakk hovedpersonen av sammen med noen få utvalgte, og lot resten i stikken. En feig og avskyelig handling. Heldigvis kom Belgia raskt på banen og informerte om at det vil ikke være en mulighet for Carles Puigdemont å søke om politisk asyl i Belgia. Hva blir da det neste? Når du nå leser denne november-utgaven av Det Norske Magasinet skulle det ikke forundre meg veldig mye om Carles Puigdemont befinner seg i Argentina. Dette vakre landet med samme språk som Spania, høy levestandard, relativt lik livsstil og mange steder med et klima som minner om Spania, er et yndet tilfluktssted for spanjoler som prøver å unnslippe lovens lange arm. Det er selvsagt mange grunner til at mange katalanere ønsker uavhengighet, grunner og årsaker som jeg som nordmann ikke har noen forutsetninger for å kunne forstå, men både det ulovlige valget og personen Carles Puigdemont fremstår for meg som totalt latterlig og idiotisk. Skal en revolusjon lykkes må man ha støtte fra en langt større andel av befolkningen og omverdenen enn hva uavhengighetsforkjemperne i Catalonia noensinne har vært i nærheten av å oppnå. En befolkning som generelt har det ganske bra, både økonomisk og på alle andre måter, er aldri motivert for å bryte ut. Ren og skjær patriotisme er ikke nok for å ta opp kampen om løsrivelse, det er ikke interesse nok for det, og det burde Carles Puigdemont ha forstått lenge før han tok steget og utskrev valg, ulovlig og totalt uten støtte fra Europa og verdenssamfunnet for øvrig.
 
Denne måneden har jeg også kjøpt meg ny mobiltelefon. Alle som har sett og ledd av mine mobiltelefoner og nå tror jeg har tatt til vettet og endelig kjøpt meg en smart-telefon, vil bli skuffet. Jeg har nemlig vært og kjøpt meg en splitter ny Alcatel Onetouch hos Mediamarkt, til den nette prisen av 15 euro. Det er den siste utgaven av de engang så populære små flipp-telefonene, og den har ingen finesser, ingen kamera, ingen apps, og hvis jeg er heldig går det kanskje an å sende en tekstmelding med den. Det har jeg foreløpig ikke brydd meg med å finne ut av, da jeg hater teksting. Nå regner jeg meg selv som rimelig oppadgående og opplyst om teknologi, så hvorfor ikke en smart-telefon i stedet for en ny museumsmodell lurer du gjerne på? Mitt svar er enkelt; jeg foretrekker å møte mennesker, se mennesker og snakke med virkelige personer, fremfor å leve ut mitt sosiale liv online, via en mobiltelefon som følger med overalt. I liket med Carles Puigdemont har jeg ikke stor nok støtte blant folk flest verken i Spania, Norge eller resten av verden til at jeg har tro på at det er verdt å starte en revolusjon for å styrte smart-telefonene, så det forblir nok min lille private protest mot dagens samfunn og utvikling.
 
Tro meg bare på en ting når jeg sier det: livet uten å være tilgjengelig 24/7 på telefon, e-mail og sosiale media er ikke bare fullt ut mulig, jeg synes selv at det faktisk er ganske vidunderlig!
 
Tom Halvorsen

Velkommen til Det Norske Magasinets oktober-utgave 2017

Oktober-utgaven av Det Norske Magasinet er det første magasinet vi lager uten vår ankerkvinne Helle Espensen ved roret, og jeg vil benytte anledningen til å takke henne for det flotte og inspirerende samarbeidet, helt fra min start som journalist for magasinet frem til hun fratrådte i september. Vi jobbet ikke sammen så veldig lenge, men Helle lærte meg mye og er en person jeg både beundrer og setter stor pris på. Jeg ønsker henne lykke til videre med det hun så entusiastisk skal vie mer av sin tid til; BodyTalk.
 
I denne utgaven kan du blant annet lese litt mer om bakgrunnen og årsakene til Catalonias uavhengighetsvalg, en sak som har preget nyhetsbildet her i Spania og internasjonalt i lengre tid nå, og som mer enn noe annet endte opp med bare tapere og ingen vinnere. For meg ser det ut som om politikerne viklet seg inn i et nett de ikke kunne komme ut av, og valget måtte holdes uansett, simpelthen fordi partiene som styrer i Catalonia gikk til valg for noen år siden med løfte om en folkeavstemming.
 
Selv er jeg ikke noen stor tilhenger av folkeavstemninger, simpelthen fordi det store flertallet av befolkningen ikke har nok kunnskap om det de skal stemme over. De har rett og slett ikke satt seg grundig nok inn i saken, og har ikke analysert konsekvenser, både positive og negative. Selvsagt kan ikke folket klandres for akkurat det, da det å skaffe seg nok kunnskap og foreta en konsekvensanalyse er et meget omfattende arbeid, og selv de lærde strides om hva konsekvensene vil bli i etterkant; les fremtiden, som selvsagt ingen kan spå med nøyaktighet.
 
Det å stemme seg ut eller inn av et land og et samhold er noe som alltid har skapt, og alltid vil skape strid og splittelse. Bare her i Spania har vi 17 autonome regioner, i tillegg til de to spanske autonome byene Ceuta og Melilla i Marokko på det afrikanske fastlandet. Totalt altså 19 regioner og byer som alle har en mer eller mindre, dog varierende, grad av selvstyre. Det er lett å se for seg det fullstendige kaos dersom samtlige skulle få lov til å holde avstemning om selvstendighet. Spania som vi kjenner det skulle i fortsettelsen ikke lenger eksistere, og verden kunne endt opp med å få tilført en rekke nye land.
 
Man kan også vende nesen mot Norge, hvor vår urbefolkning samene også fremdeles har sitt eget språk, sine egne tradisjoner, og delvis selvstyre gjennom sametinget, selv om graden av selvstyre er sterkt begrenset. Skulle samene få lov til å holde folkeavstemning og, om flertallet stemte for det, melde seg ut av kongeriket Norge for å danne sitt eget land, Sameland? Mange mener kanskje ja, men hva da med sørlendingene, nordlendingene, vestlendingene og østlendingene? For ikke å snakke om bergenserne, som helt sikkert ville hatt Bergen by og omegn som eget land?
 
Spania som nasjon har etter min mening gjort det eneste riktige ved å forby valget i Catalonia, og resten av verden ved ikke å anerkjenne Catalonia som en selvstendig stat. Myndighetene har også opptrådt fornuftig ved å unnlate å arrestere den katalanske presidenten Carles Puigdemont, mest sannsynlig ene og alene for å unngå at han ender opp som martyr. Som historien har vist opp gjennom tidene kan martyrisme være farlig, og lede til mer uro og opptøyer enn om man unngår å gjøre noen til martyr. La oss håpe de spanske myndigheter også i fortsettelsen trer varsomt omkring dette ømtålige emnet.
 
I løpet av den siste måneden har jeg også fått testet ut noen av strendene som vi i Det Norske Magasinet ikke har skrevet om tidligere, nemlig nudist-strendene! Neppe noe for alle, men med min liberale og nysgjerrige innstilling, både privat og i journalismens navn, var det jo moro nok å teste ut også disse strendene langs Costa del Sol. Været og temperaturene er fremdeles såpass bra at mange drar regelmessig på strendene i tiden fremover også, så om du blir inspirert til å kaste tøyet etter å ha lest artikkelen er det bare å hoppe ut av det, bokstavelig talt!
 
Ha en fortreffelig høst!
Tom Halvorsen

Norske golfere hjelper handicappede og vanskeligstilte barn og unge

Som mange andre nordmenn tilbringer Tor Haug store deler av året – og da spesielt vinterhalvåret – under Spanias strålende sol. Den 77 år gamle pensjonisten har egen bolig i Nueva Andalucia, og besøker Costa del Sol regelmessig, både for kortere og lengre perioder.
 
Tor synes han har blitt så godt mottatt i Spania, at han har engasjert seg i flere prosjekter for å kunne være med på å gi noe tilbake til dette vakre landet og dets innbyggere. Som turist og besøkende kan det være vanskelig å forestille seg at ikke alle har det like bra også her på Costa del Sol. Man treffer blide og glade mennesker overalt, gatene er fulle av både spanjoler og turister, restaurantene er travelt opptatt med å servere tusenvis av mennesker med god mat og drikke, og supermarkedene har et utvalg som får de norske matvarekjedene til å fremstå som små, gammeldagse kolonialbutikker.
 
Dessverre er ikke alt bare fryd og gammen her i solens land heller. Om man titter bak den tilsynelatende perfekte fasaden, er det mange mennesker som trenger hjelp også her, og som rett og slett faller utenfor systemet og ikke får den oppfølging som vi nordmenn tar for gitt hjemme i Norge.
 
Som aktiv entusiastisk golfspiller, inviterer Tor gode kamerater fra Norge til en årlig golf-turnering på Costa del Sol, og gjengen som er tidligere håndballspillere er alltid positiv og stiller opp. Golfturneringen til de norske vennene har fått navnet Driven, som har antydninger til både selve golfspillet og formålet med å hjelpe andre. Foruten det sosiale samværet er formålet å hjelpe noen av de mange hjelpeorganisasjonene her på Costa del Sol, og i år samlet de inn penger til Asociacion Crece. Nå skal det tillegges at Tor og hans venner ikke går rundt i gatene med innsamlingsbøsser; nei, alle som deltar på golfturneringen donerer raust og frivillig fra egen lomme, og de kan dermed årlig overrekke en pen sum med penger til noen som trenger hjelp og støtte. Disse hjelpsomme og gavmilde nordmennene bør være et stort forbilde for oss alle, og de er alle glimrende ambassadører både for Norge og utlendinger i Spania generelt!
 
Les mer om Asociacion Crece nedenfor, og skulle du ønske å støtte dem eller har noen spørsmål setter de virkelig pris på å bli kontaktet.
 
Asociacion Crece i Marbella startet i mars 2003, og ble opprettet som følge av de bekymringer og vanskeligheter foreldre av barn med spesielle behov sto overfor i hverdagen, både med tanke på hvor de kunne henvende seg for å få hjelp, og med tanke på en god oppfølging av deres barn, sosialt og i skolesammenheng.
 
Opprinnelig talte Asociacion Crece kun 11 medlemmer og 5 barn, men nå snart 15 år etter den spede begynnelse er det over 60 barn og unge tilknyttet foreningen, i tillegg til over hundre foreldre.
 
Takhøyden og definisjonen av barn med spesielle behov er vid, og omfatter alt fra barn og unge med Downs syndrom til AD/HD, autisme, cerebral parese, generelle atferdsproblemer og lærevansker, og andre handicap.
 
Foreningen har tilknyttet fysioterapeut, psykologer, lærere og andre hjelpearbeidere, og medlemmene betaler kun et beskjedent bidrag av 18 euro i måneden, slik at alle som trenger det skal kunne få hjelp, uavhengig av familiens økonomi. Dermed er det store daglig store utfordringer med å få regnestykket til å gå opp, så Asociacion Crece setter ubeskrivelig pris på den hjelpen de har fått fra Tor Haug og hans venner, og andre som vil hjelpe. Asociacion Crece er åpen mandag til fredag fra kl. 10-14 og 16-20, juli og august 10-14.
 
Les mer om Asociacion Crece her: http://www.asociacioncrece.org/
 
Eller kontakt dem direkte:
Asociacion Crece
Plaza del Pilar, torre 12 planta semi-sótano
(bajo los juzgados, junto a freiduría Miraflores)
29601 Marbella Málaga
España
951-33-87-03 / 650-72-61-61
Email: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Siste skudd i børsen

Sommeren har vært lang og varm. Det samme kan sies om landets anklagebenker, som de siste par månedene har vært rødglødende. Historien om korrupte politikere, bankfolk og embetsmenn uten moral kjører fortsatt på høyeste gir.

De spanske rettsinstanser kjører på høygir og ofte er det fylt godt opp på de smale anklagebenkene. Men på benken i de store sakene mot den tidligere Bankia-ledelsen er det blitt én person mindre. Den tidligere bankdirektøren Miguel Blesa har nemlig valgt å legge sin skjebne i helt andre hender.

I himmelen eller helvete?

Han skulle på jakt, men i stedet for å skyte etter vilt, skjøt han seg selv. Miguel Blesa ble 70 år. Den tidligere direktøren for Spanias fjerde største bank, sparekassen Caja Madrid, som senere ble til Bankia, ble tidligere på året idømt syv års fengsel for misbruk av frynsegoder. Blesa og hans administrasjon sløste i en årrekke 14 millioner euro i saken som fikk tittelen ”Tarjeta Black”.
Men det har neppe kun vært utsikten til syv år bak lås og slå, som fikk Blesa til å ta livet av seg selv. Det var nok heller utsikten til en uendelig, uavbrutt gang mellom fengselet og rettslokalene, som fikk den tidligere bankdirektøren til å skyte seg i brystet med sitt jaktgevær. Han hadde nemlig flere andre saker mot seg for ulovlig aksjehandel, korrupsjon og embetsmannsmisbruk.
 
Miguel Blesas selvmord kan tolkes på flere måter. Men faktum er, at han ble innhentet av fortiden og aldri nådde å nyte godt av alle de pengene han – hederlig og uhederlig – hadde jobbet for i hele sitt liv. Forbrytelse har ikke betalt seg denne gang. Og hele ”Tarjeta Black”-saken er nok et klokkeklart eksempel på det spanske rettssystems holdningsendring. For tidligere sendte man ikke en pensjonist i buret for økonomisk kriminalitet. Slik er det ikke lenger.
Det kommer Miguel Blesas etterfølger, Rodrigo Rato, sannsynligvis til å merke, da han er dømt i samme sak. Fordi Rato var økonomiminister i Aznars regjeringstid og en av datidens frontfigurer i Partido Popular, har hele Bankia- og ”Tarjeta Black” saken fra starten av vært en gavepakke for opposisjonen. Spesielt for PSOE, som aldri har nølt med å trekke en klar parallell mellom de ”slemme” gutta fra den skandalerammede banken og det korrupsjonsrammede partiet. Det er i og for seg i orden, for det er en del av det politiske spillet. Men det er bare ris til egen rumpe, når det kommer frem at ens egen formann har vært en del av det skitne spillet.

Pedro Sánchez så det hele

Den gjenvalgte formannen for PSOE var nemlig medlem av den representantskapsgruppen som bl.a. hadde til oppgave å godkjenne alle sparekassens regnskaper og overordnede beslutninger.
Caja Madrid hadde som sparekasse en annen oppbygning enn bankene, som betydde at man under ledelsen hadde en større representantskapsgruppe på hundre mann, med representanter fra de politiske partiene, arbeidsmarkedets parter, kirken, høyere læreinstanser, osv. På denne måten sikret man seg at alle ble hørt og dermed fikk en bred lokal støtte bak sparekassens beslutninger. Dette var en av sparekassenes daværende grunnverdier, i motsetning til bankene, som var børsnoterte selskaper.
Viktigheten av Caja Madrids representantskapsgruppe er ikke til å misforstå, for ledelsens regnskap, budsjetter og handlingsplaner skulle godkjennes av både ledelsen og representantskapsgruppen. Som utdannet økonom og byrådsmedlem i Madrid fikk Pedro Sánchez i perioden fra 2004 til 2009 en av sitt partis plasser i denne representantskapsgruppen. Herfra hadde Pedro Sánchez en glimrende mulighet for å få innsikt i Caja Madrids regnskaper, strategi og forretningsmetoder. Og naturligvis rope høyt hvis han syntes at noe ikke stemte. Men Pedro Sánchez var tausheten selv og gav sin stemme til Miguel Blesa som direktør. Han stemte også for det fatale oppkjøpet av City National Bank of Florida i 2008, som sendte Caja Madrid ut i store problemer. Og de tre aksjeemisjonene i ’07, ’08 og ’09, hvor kundene i dag har rettens ord for at de ble ført bak lyset.
Pedro Sánchez har på ingen måte foretatt seg noe ulovlig, men hans troverdighet er på bunn. Han har i årevis holdt sin ”fritidsjobb” i Caja Madrid skjult for offentligheten, mens han månedlig mottok 1.350 euro i ”dietter” og et ”særlig gunstig” boliglån i sparekassen på 153.000 euro. Pedro Sánchez’ rolle som moralens vokter i parlamentet er på retur.

Fotballformannen i tvilsom offside

På retur er formannen for det spanske fotballforbund også. I tretti år har Ángel María Villar sittet tungt på makten i forbundet og det er ingen hemmelighet at han både er elsket og hatet. Derfor ble det både glede og tårer, da spansk politi i forrige måned anholdt både Villar, hans sønn og nærmeste samarbeidspartner. Anklagene om bestikkelse, maktmisbruk og svindel med regnskapene har en voldsom klang. I praksis går de ut på at formannen skulle ha mottatt ulovlige returprovisjoner i forbindelse med det spanske landslagets treningskamper i utlandet (mange land står i kø for å få det spanske landslaget til å stikke innom), overfakturering fra tre konsulentfirmaer som Villars sønn står bak, og så en klar forfordeling til de trenere, dommere, klubber og regionale forbund som ved de siste formannsvalgene stemte på Villar.
Etter en liten uke bak murene ble alle de tre anklagede løslatt mot kausjoner på mellom 150.000 og 300.000 euro. Det er naturligvis mange penger, men meget små beløp sett i forhold til andre kausjoner i lignende saker. Derfor skal det også sies, at det muligens ikke er så mye hold i saken som enkelte kanskje skulle ønske.
 
Saken har dog brakt massevis av debatt i det fotballglade Spania og har sågar fått de to tidligere landslagstrenerne, Vicente del Bosque og Javier Clemente, helt opp i det røde felt. De støtter begge fotball-formannen, men spesielt sistnevnte har med sine uttalelser vakt liv i korrupsjonsdebatten og han har ikke vært redd for å gå til angrep på journalistene.
”Fatter dere ikke at vi lever i en verden, hvor det utbetales provisjoner for utført arbeid? Når det selges reklamespots til deres programmer, utbetaler dere provisjon til deres selger. Og når fotballforbundet selger sine tjenester som landslagets vennskapskamper til utlandet, er det også her en selger eller et konsulentbyrå som mottar en provisjon for sitt arbeid. Og da forbundets inntekter de siste årene er blitt fordoblet, smitter det naturligvis over på provisjonsutbetalingene. Det er hverken ulovlige returprovisjoner eller overfakturering til familiemedlemmers konsulentvirksomheter,” var Javier Clementes kontante ord, da han ble bedt om en kommentar til saken på tv-stasjonen La Sexta. Men han stoppet ikke her.
”Villar er blitt anklaget for å favorisere sine støtter. Ja, hva ellers? Den ene hånden vasker den andre. Slik er det i hele verden. Får du en god historie av en kilde, dekker du også over din kilde, hvis han eller hun senere skulle havne i motvind,” var Clementes ord til den lamslåtte journalisten. Og det skal mye til for å lukke munnen på La Sextas journalister.
Sommeren har vært lang og het. Det samme er sakene og debatten om korrupsjon.

miguelblesaMiguel Blesa

Da han tok plass i direktørstolen i ’96, var sparekassen Caja Madrid landets fjerde største bank. Fjorten år senere måtte det offentlige midler og en meget omdiskutert børsnotering til for å redde Caja Madrid, som ble til banken Bankia. Bankia ble reddet. Det samme kan ikke sies om Miguel Blesa, som skjøt seg selv på sin finca i Córdoba.
 
 
 
 

PedroSanchez1Pedro Sánchez

Mens sosialistpartiet snakker om moral og ”én politiker – én lønn” hadde Pedro Sánchez ingen problemer med å motta 1.350 euro ekstra i måneden som medlem av Caja Madrids representantskapsgruppe.
 
 
 
 
 
 

marianorajoy2Mariano Rajoy

Selv statsminister Mariano Rajoy har vært en snartur innom retten denne sommeren. Rajoy står dog ikke anklaget for noe, men var innkalt som vitne i korrupsjonssaken ”Caso Gürtel”, som går på svindel med midlene i hans eget parti.
 
 
 
 
 
  

angelmariavallor2Ángel María Villar

Han har levd og åndet for fotball i hele sitt liv. Først som spiller og de siste tretti årene som formann for det spanske fotballforbundet. Men nå er det slutt. Villar har blitt anklaget for korrupsjon i forbundet og har måttet trekke seg. Saken stiller store spørsmål til grensene for provisjonsutbetalinger og vennetjenester.
 
 
 
 
 

Velkommen

Så var sommeren over... -og det er fremdeles nesten like varmt! En av de store bonusene ved å bo på Costa del Sol er nettopp det at sommeren sklir over til høst med temperaturer som fremdeles minner om en eksepsjonell norsk sommerdag. Skjønt, i skrivende stund sitter jeg i solsteiken på Hjellestad i Bergen og nyter det som visstnok er en av årets fineste dager i Norge, med en gradestokk som viser over 20 grader. Hele familien har vært i konfirmasjon, da turen for denne urnorske tradisjonen omsider var kommet til min kones yngste bror. Tradisjonen tro stappet vi oss fulle med mat, for deretter om kun en liten time måtte være klar for runde nummer to; de berømte norske kakene, som alltid serveres i overflod, og som ingen egentlig har lyst på, kun kort tid etter å ha spist mer enn det man burde fra buffeten. Det var som alltid veldig koselig, dette viktige norske begrepet som dukker opp i mange sammenhenger, og som knapt brukes i andre språk.
 
Oppholdet vårt i Norge preges selvsagt av at det snart er valg, den 11. september. Bergen by er full av boder hvor de ulike partiene presenterer sitt program og prøver å sanke stemmer, norske TV-stasjoner viser debatter og andre politiske program, og avisene har begrenset interesse for andre enn de mest politisk engasjerte. Når du nå sitter med Det Norske Magasinet i hendene er valget avgjort, og om jeg skal gi meg ut på en liten spådom tror jeg at vi fremdeles har Erna Solberg som statsminister, og mer eller mindre samme regjering som vi har hatt de siste fire årene. Det tror jeg ikke minst skyldes at Arbeiderpartiet har valgt å kjøre frem Jonas Gahr Støre som sin statsministerkandidat og leder av partiet. Han mangler rett og slett karisma, og mangelen på personlig utstråling, kombinert med noen uheldige valg han har gjort privat - lite forenlig med partiets politikk, er etter min mening årsaken til at vi ikke fikk regjeringsskifte. Som investor og kapitalist er Gahr-Støre heller ikke en person som Arbeiderpartiets velgere kan identifisere seg med. Sånn sett er han selv i feilt parti, og burde kanskje ha meldt seg inn i Høyre i stedet? Uansett, første bud for et politisk parti må være at lederen er «en likandes kar», og slik oppfattes ikke Gahr Støre, i motsetning til f.eks. Jens Stoltenberg.
 
Selv dro jeg og forhåndsstemte i Bergen. En rett – og i mine øyne en plikt - jeg fremdeles benytter meg av, selv etter 18 år som bosatt i utlandet. Kanskje nettopp av den grunn er det ikke mindre viktig å stemme? Litt ironisk synes jeg personlig at EU er et dårlig og feilslått politisk eksperiment som burde vært avsluttet for lenge siden, samtidig som det er nettopp EU og EØS-avtalen som muliggjør at jeg har kunnet bosette meg i Europa i disse 18 årene, med (nesten) samme rettigheter som innbyggerne i de to europeiske landene jeg har bodd i, og hvor mine barn er født; England og Spania. Dermed må for all del min stemme og støtte ikke gå til partier som ønsker å melde Norge ut av EØS-samarbeidet. Og slik er det vel med oss alle. Vi stemmer på det partiet som har et program som best passer for den situasjonen vi selv befinner oss i, og vår politiske støtte endres ofte i takt med endringer i vår egen situasjon. Hvis man sliter for å få endene til å møtes i hverdagen kan gjerne SV sitt slagord «Del godene» appellere stort, og man stemmer rødt og sosialt. Kommer man til pengene og får god økonomi blir det plutselig ikke så viktig å dele lenger, og samme person som stemte rødt ved forrige valg kan da befinne seg så langt til høyre som det går an å komme politisk sett. Hykleri? Ja, uten tvil. Årsaken finner man i menneskets iboende egoisme, en faktor som ofte overses eller i beste fall dysses ned, men som jeg synes begynner å bli meget fremtredende blant nordmenn generelt nå for tiden.
 
Hvordan gikk det ellers med våre ferieplaner? Som jeg skrev i juli/august-utgaven av Det Norske Magasinet var planen å dra til Portugal, Marokko eller Andorra, men dessverre gikk det ikke som planlagt. Familieomstendigheter førte til at det ble to turer til Norge i stedet, og med en stor familie som vi jo er sprengte disse to turene til et av verdens dyreste land budsjettet for denne sommeren. Dog var vi heldige, siden begge ferie-turene til Norge skjedde på tidspunkt hvor solen skinte og Bergen viste seg frem fra sin beste side, og dagene ble tilbrakt med familie og venner, og ikke minst på sjøen, med båtliv, fisking og bading. Og da kjære lesere, med slikt nydelig vær, kan man ikke ha noen bedre ferie enn å være i Norge!
 
Tom Halvorsen

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

Toastmasters Club – where leaders are made

Hjertet banker raskt og hardt i brystet, håndflatene er svette og munnen så tørr at ordene nesten ik...

Tema & Profiler

Sevilla – byen å besøke i 2018

Det skrives mye om Sevilla, og i følge Lonely Planet er det med rette. Reiseguiden har nemlig utropt...

Utflukter & Reiser

Sjokoladeprosjektet

Sjokoladeprosjektet er et pilotprosjekt for tverrfaglig arbeid og dybdelæring på den Norske Skolen, ...

Annet

Singles Day – verdens største shoppingdag

De fleste har hørt om Black Friday og kanskje også Cyber Monday, men nå kommer en helt ny merkedag p...

Kultur

Segovia

Segovia er byen man forelsker seg i – umiddelbart! Den er sjarmerende og dekorativ, og ser ut som om...

Utflukter & Reiser

Spiga Negra – pasta som smaker av pasta

Pasta og atter pasta Kjøper du spagetti, makaroni og tagliatelle av et kjent merke i din nærmeste...

Gastronomi

Marbella Sessions!

Norske Karl Adrian (19) er tennis-trener og oppvokst i Marbella Han er norsk, ung, en glimrende ten...

Tema & Profiler

Velkommen til Det Norske Magasinets oktober-utgave!

Det heter seg at «en bedrift er ikke bedre enn sitt svakeste ledd», i følge et gammelt, men fremdele...

Nyheter

På den annen side... Nå må vi fjerne skylappene..!

Uansett hvilken årstid vi har går det ikke en eneste uke uten at de tre store avisene i Málaga-provi...

Tema & Profiler

Oss med hund på costa del sol

Nå som varmen har vart en stund og høy luftfuktighet har fått befestet at, jo sommeren er varm på Co...

Tema & Profiler

Fremtidige teknologier som virkelig har en sjanse

I teknologiens verden må den nyeste innovasjonen være bedre enn den neste som kommer. Denne bransjen...

Tema & Profiler

GARDERMOEN – et eventyr!

Jeg har passert 65 år, og er i den generasjonen som har fått oppleve den virkelige flyhistorien. Jeg...

Annet

Utflukter & Reiser

Sevilla – byen å besøke i 2018

Det skrives mye om Sevilla, og i følge Lonely Planet er det med rette. Reiseguiden har nemlig utropt Andalucías regionhovedstad som nummer en på listen over byer å besøke i 2018, i deres Best in Travels. Det er det trettende året på rad at Lonely Planet rangerer land, byer og regioner som de hetest...

Utflukter & Reiser

Segovia

Segovia er byen man forelsker seg i – umiddelbart! Den er sjarmerende og dekorativ, og ser ut som om den er laget for å gjøre fastboende og besøkende glade til sinns. Det første man ser når man kommer til Segovia er den enorme akvedukten som ruver over Plaza de la Artilleria og Plaza del Azoguejo...

Utflukter & Reiser

Málaga – fra den stygge andungen til en vakker sva…

Málaga er en by med en meget privilegert beliggenhet under varme himmelstrøk ved Middelhavet. Det hersker en vidunderlig, positiv stemning i byen, og nå er den blitt pusset helt opp og er mer attraktiv enn noensinne. Da H.C. Andersen besøkte byen i 1862 var han meget begeistret og skrev uhyre positi...

Utflukter & Reiser

Kultur

Singles Day – verdens største shoppingdag

De fleste har hørt om Black Friday og kanskje også Cyber Monday, men nå kommer en helt ny merkedag p...

Kultur

Vis meg ditt...
dukkehus

På mahognibordet er det fint dekket til med sølvtøy og håndmalt porselen, mens de pent trukne spiseb...

Kultur

Pilgrimsvandring i luksus – til Santiago de…

Pilgrimsvandringer til Santiago de Compostela er utrolig populær for øyeblikket, og vi har ved flere...

Kultur

Sport

Málaga CF: Scenen avsluttet av Caminero

Løp raskere enn loven tillot – og måtte i 11. time skille sig af med et par spillere for a...

Sport

Fotballklubben Málaga CF i fin flyt: Målet: Rask retur til L…

Med de to første serierundene unnagjort, har Málaga CF inntatt tabelltoppen i La Liga 123 ...

Sport

Sergio García forsvarer sin tittel i Andalucía Valderrama Ma…

Valderrama har alltid vært et spesielt sted for meg. Ordene kommer fra Sergio García, som...

Sport

Annet

Sjokoladeprosjektet

Sjokoladeprosjektet er et pilotprosjekt for tverrfaglig arbeid og dybdelæring på den Norske Skolen, Malaga. Den nye læreplanen, Fagfornyelsen, legger opp til at elevene skal se en større sammenheng me...

Annet

GARDERMOEN – et eventyr!

Jeg har passert 65 år, og er i den generasjonen som har fått oppleve den virkelige flyhistorien. Jeg vet jo at det fantes mange militære fly og noen sivile også før min tid, men i 50-årene begynte det...

Annet

To minutter med presten...

Oktober og november er høsttakke-månedene. Det er i grunn godt å ha en egen tid der takknemligheten kan stå i fokus. Hvem i livet ditt er du takknemlig for? Hvem tror du er takknemlige for deg? Vi fei...

Annet

Tema & Profiler

Toastmasters Club – where leaders are made

Hjertet banker raskt og hardt i brystet, håndflatene er svette og munnen så tørr at ordene nesten ik...

Tema & Profiler

Marbella Sessions!

Norske Karl Adrian (19) er tennis-trener og oppvokst i Marbella Han er norsk, ung, en glimrende ten...

Tema & Profiler

På den annen side... Nå må vi fjerne skylappene..!

Uansett hvilken årstid vi har går det ikke en eneste uke uten at de tre store avisene i Málaga-provi...

Tema & Profiler

Oss med hund på costa del sol

Nå som varmen har vart en stund og høy luftfuktighet har fått befestet at, jo sommeren er varm på Co...

Tema & Profiler

Fremtidige teknologier som virkelig har en sjanse

I teknologiens verden må den nyeste innovasjonen være bedre enn den neste som kommer. Denne bransjen...

Tema & Profiler

Nå strømmer innvandrerne til Costa del Sol

Med sin geografiske beliggenhet har Spania alltid vært en opplagt inngangsport til Europa for innvan...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com