Velkommen

Da er vi allerede kommet halvveis i februar, og for mange er optimismen for 2018 fremdeles sterkt glødende og tilstedeværende, meg selv inkludert. Kan 2018 bli det store året hvor alle drømmer og ønsker går i oppfyllelse? Mye tyder i alle fall på at 2018 vil bli et meget sterkt år for Spania som nasjon, med en forventet økonomisk vekst som er den høyeste i noe EU-land, og med en økning i turismen som i år vil slå alle tidligere rekorder og gi Spania en plassering i statistikken som verdens tredje mest besøkte land. Dette medfører selvsagt visse endringer som vil være merkbar oss som bor her fast også. Det bygges nye boliger i stadig økende grad, det blir flere biler på veiene og mer mennesker overalt, noe som ikke nødvendigvis er så veldig positivt i de allerede travle sommermånedene. Dog jobbes det med forbedringer av veiene, det foreligger godkjente planer om å bygge et av Europas største kjøpesentre og fornøyelsesparker i Torremolinos, og antall hoteller og ferieleiligheter som tilbyr overnatting utbygges raskt, om enn ikke helt i takt med økningen i turismen.
 
Det Spania som vi alle setter så stor pris på og elsker å bo i skal dog passe seg for ikke å havne i en kunstig boble av selvsikkerhet og overoptimisme, forledet av den økte tilstrømmingen av turister i de senere årene. Det hersker ingen tvil om at veldig mange som nå velger Spania som reisemål gjør det av sikkerhetsmessige årsaker. Urolighetene og det politiske bildet i tidligere populære ferieland som Egypt, Tunisia og særlig Tyrkia, har medført at store deler av turistindustrien i disse landene har nærmest blitt lagt død. Dette er i endring, situasjonen i Syria begynner å komme under kontroll og IS er i tilbakegang, og før eller siden vil disse landene nok en gang gjenoppstå som populære reisemål for turistene, og dermed vil Spania få høyere konkurranse om å tiltrekke turistene.
 
Prisnivået i Spania begynner å bli ganske høyt, og spesielt for oss nordmenn er kursen på euro høy, noe som merkes særlig blant dem som har sine inntekter eller pensjon i norske kroner. Det er også et stort problem at de fleste spanjoler ikke vil snakke engelsk, og mange besøkende har heller ikke sans for det daglige ritualet kalt siesta, som til tider gjør det umulig å få utført noe mellom alt fra kl. 13 – 17 eller fra kl. 14 til 18. Det er nå bare en håndfull land i Europa som fremdeles har siesta, og samtlige, inkludert Spania, ligger på europeisk bunnivå når det gjelder effektivitet og produktivitet. Spør du meg er siestaen langt på overtid og en overlevning fra fortiden, en fortid hvor man bare skulle kaste fiskesnøret ut om morgenen for å sikre dagens middag, og siestaen hører ikke hjemme i dagens samfunn. Det må da også være bedre å gå på jobb om morgenen og gjøre seg ferdig og dra hjem, fremfor å ha fri noen timer midt på dagen og deretter være på jobb igjen til kl. 20-21?
 
I denne månedens utgave av Det Norske Magasinet skriver vi blant annet om den spanske utgivelsen av Nordahl Griegs «Spansk sommer», som for første gang er publisert som en tospråklig utgave, norsk og spansk, 80 år etter at den først ble utgitt i Norge. Jeg leste selv boken forleden uke, og kan varmt anbefale den til alle som er interessert i historie. Boken er en samling av 12 reportasjer som Nordahl Grieg skrev da han var i Spania som journalist under borgerkrigen, så den gir også et sterkt innblikk i en krigskorrespondents brutale hverdag. Inspirert av boken har jeg selv begynt å skrive om mine opplevelser i Kambodsja tidlig på 90-tallet, hvor jeg ufrivillig og utilsiktet havnet midt i en krigssone når Khmer Rouge (Røde Khmer), ledet av den beryktede Pol Pot forsøkte å ta over hovedstaden Phnom Penh. Den internasjonale flyplassen ble okkupert og stengt, og det var ingen vei ut av krigshelvetet før etter 9 dager, hvor jeg lykkes i å krysse grensen til Vietnam ved hjelp av bil og til fots. Fotoene som tok jeg på slides den gangen er pakket godt ned i Norge, og opplevelsene har frem til nå aldri vært skrevet ned, selv om de sitter friskt i minnet fremdeles, på både godt og vondt.
- Dog mest det siste. Om dette blir en historie verdt å publisere vet jeg ikke enda, det får tiden vise.
 
Tilbake til noe mer positivt; les også om vårt møte med den utrolig inspirerende og entusiastiske norske jenten Veronica Winsents, som har viet sitt liv til hester og dressur her på Costa del Sol. En fascinerende historie, i tillegg til mye annet spennende i denne månedens magasin.
 
Jeg håper du får like mye glede av denne månedens utgave av Det Norske Magasinet som jeg har hatt med å lage det!
Tom Halvorsen

Velkommen til Det Norske Magasinets januar-utgave 2018

Riktig godt nyttår, og velkommen til årets første utgave av Det Norske Magasinet! Som i alle andre år innledes også 2018 med en rekke nyttårsforsetter som skal innfris, og dette kan vel kun være positivt, selv om forsettene og løftene ofte vannes ut litt etter hvert. Det er viktig å ikke sette seg for høye mål, men å holde det hele på et realistisk nivå. Klok av skade har jeg ikke for mange nyttårsforsetter i år, men har begrenset det til kun et; jeg skal i løpet av året gå ned 15 kilo i vekt. Dette kunne jeg nok klart i løpet av noen få måneder med en super-diett, men det gidder jeg ikke. Det blir for slitsomt, og ofte blir resultatet av slike dietter kortvarig. Nei, jeg skal heller kutte ned på søtsaker og usunne måltid, samt gjøre et forsøk på å drikke mer vann og mindre Pepsi.
 
Jeg er nå tilbake på Costa del Sol etter noen uker i Norge, og da har jeg selvsagt bitt meg i merke litt av det som foregår i vårt moderland for øyeblikket.
 
Som alle nordmenn har fått med seg er det nå Trond Giske som har blitt siste offer for kampanjen #metoo. Jeg sier offer, selv om det før redaksjonens deadline ikke er brakt på det rene hva han faktisk skal ha gjort, men det skulle ikke forundre meg så veldig mye om han kanskje bare har vært litt sleivete i kjeften og kanskje delt ut en klem eller to på en fest. - Forhåpentligvis har han ikke kløpet Ari Behn i ballene, slik som Kevin Spacey skal ha gjort. Nå har #metoo-kampanjen riktignok ført til at en hel rekke personer har blitt stilt til ansvar for sine usmakelige handlinger, og kvinner, samt enkelte menn, over hele verden har endelig fått samlet mot til å stå frem og fortelle om opplevelser som de har oppfattet som overtramp. Verdien av dette skal ikke undervurderes, men samtidig synes jeg etter hvert at hele #metoo-kampanjen begynner å minne litt om hva vi på godt og gammelt engelsk kaller bollocks - for øvrig uten hentydning til Ari Behns baller!
 
For meg har det alltid vært naturlig å gi mennesker jeg møter en klem, det være seg familie, venner, kollegaer eller andre mennesker som jeg hilser på i mange forskjellige sammenhenger. Det er jo helt naturlig å hilse med noen kyss på kinnene her i Spania også, og her merker jeg en utrolig forskjell når jeg kommer til Norge. Traust strekker nordmennene frem hånda for å hilse, om de i det hele tatt skulle finne det for godt å håndhilse, og mange føler seg personlig invadert om noen skulle finne på å gi dem en klem i stedet for hånda. Kom igjen kjære nordmenn, ikke vær så redd for å ta og bli tatt på, ikke engang i disse #metoo-tider!
 
Når det er sagt, så er det ingen tvil om at hva nå enn Trond Giske har gjort, så er den negative publisiteten til stor skade for Arbeiderpartiet. Nå har jeg aldri stemt på Arbeiderpartiet, men jeg finner det besynderlig at en leder som Jonas Gahr Støre fremdeles sitter ved roret og styrer skuta. Han ledet dem frem til et historisk dårlig valg, og nå gjør han sitt beste for å beholde partiets nestleder Trond Giske, til tross for den negative oppmerksomheten rundt hans person. Politikere må tilhøre en egen skjermet og beskyttet rase, for overalt ellers i samfunnet må ledelsen gå dersom den ikke leverer gode resultater, det være seg både fotballtrenere som ikke lever opp til forventningene så vel som næringslivsledere som ikke oppnår de mål som bedriften har satt seg. Men ikke Pompel og Pilt, de fortsetter å styre skuta på grunn, uten et snev av selvkritikk. Spør du meg burde de begge ta med seg pikk og pakk, bokstavelig talt, og stille sine kontor til rådighet for nye krefter.
 
En som jeg derimot synes fremdeles burde være å finne på sitt kontor er den fremragende journalisten Davy Wathne i TV2, som enkelte kollegaer hadde problemer med å forholde seg til. Nok et eksempel på at en fjær kan bli til ti høns, og at enkelte personer er så hårsår at de helst burde holdt seg hjemme og ikke omgås noen andre mennesker i det hele tatt.
 
Gjennom historiens løp har personer med makt og høy kjendisfaktor alltid hatt stor appell til det motsatte kjønn. Se bare på Donald Trump og hans flotte og sexy kone Melania; er det virkelig noen som tror hun giftet seg med ham fordi han er en så utrolig stilig mann? Eller fordi han er så snill og grei? Eller den tidligere landslagssjefen for det engelske fotball-landslaget, svensken Sven-Göran «Svennis» Eriksson, som gikk fra å ha problemer med å få seg dame, til plutselig å ha en kø av modeller som ville på date med ham. Den godeste Svennis tok for seg av sølvfatet så det monnet, og hvorfor skulle han ikke gjøre det? Alle visste hva de gikk til, men i dag hadde nok #metoo-beskyldningene haglet...
 
Jeg ønsker dere alle lykke til med nyttårsforsettene for 2018, og håper dere får et forrykende flott år. Ikke glem å vær glad i hverandre, og husk å vær raus med utdeling av klemmer!
 
Tom Halvorsen

Velkommen til Det Norske Magasinets desember-utgave 2017

Så var årets siste måned her, og vi er vel alle mer eller mindre opptatt av å forberede oss til julen, enten den nå skal feires i Norge eller i Spania. Jeg og min familie hadde i år bestemt oss for å feire jul i Norge, da det begynner å bli noen år siden forrige gang vi hadde hvit jul. Skjønt, hvit jul er aldri garantert i Bergen, det kan lett bli en våt jul også!

I skrivende stund har vi faktisk ankommet Bergen, og «jule-stresset» er fullt i gang, med diverse reklamer både på TV, i posten andre steder, og det eneste mange snakker om er alt de må gjøre og kjøpe til jul. En reportasje på nyhetene viser at matstasjonene i Norge er flittig besøkt i julen, akkurat som de er i Spania. Også her, i verdens rikeste land, har de innsamlinger mange steder – igjen akkurat som i Spania og i mange andre land, for at alle skal kunne få feire jul, og kunne ha råd til å kjøpe gaver.

Men, behøver det egentlig å være slik? Er jule-feiringen så viktig at det nærmest er både en rettighet og en plikt å kunne feire jul i all overdådighet, preget av regelrett sløsing?

Selv synes jeg ikke det, og selv om jeg bare har gode minner fra jule-feiringene jeg var med på som barn, så tok jeg på et tidspunkt et valg om å boikotte julen, som min helt egen personlige protest mot sløseriet og kjøpepresset om stadig større og dyrere gaver.

Ingen skal kunne si at jeg ikke gjennomførte boikotten på ordentlig vis, for den varte i hele 15 år. Ja, i 15 år på rad feiret jeg ikke jul i det hele tatt! Jeg ga beskjed til alle familiemedlemmer og venner at jeg ikke ville ha noen gaver, og heller ikke kom til å gi noen gaver, jeg takket pent nei til alle innbydelser om jule-feiring, og så passet jeg på å bestille billetter til et eksotisk reisemål god tid i forveien, slik at jeg gjerne var borte i perioden 20. desember til 5. januar. Ofte gikk ferden til muslimske land hvor det ikke var antydning til jule-feiring, men jul og nyttår i Brasil har jeg også vært med på, i en helt annen stil enn det vi er vant til i vår del av verden.

Foruten er flybillett til meg selv som vanligvis kostet rundt 5000 kroner, bodde jeg alltid sparsommelig og nøysomt på mine «jule-ferier» i disse 15 årene, gjerne i en hengekøye mellom trærne, og så satt jeg meg som mål å hjelpe noen som virkelig trengte det, men uten at det hadde hentydninger til julen som sådan. Det kunne være i form av å kjøpe nye og varme klær til en uteligger som bor på gaten, ta noen med til lege og betale for dem om det så ut som de kunne trenge det, eller simpelthen sørge for at en familie fikk et lyspunkt i hverdagen og kunne spise seg mette. Og her ligger budskapet mitt, som jeg gjerne vil dele med våre lesere; mange mennesker trenger hjelp i dagliglivet – ingen trenger hjelp til å kjøpe julegaver, for det er i seg selv helt uvesentlig! Det er ikke viktig å feire en overdådig jul med en masse mer eller mindre unødvendige julegaver, så ikke bruk tid på innsamlingsaksjoner hvor formålet er at alle skal få presanger. Inviter heller noen svakere stilte på et godt måltid, og hjelp dem til å ha et bedre dagligliv, i stedet for å hjelpe dem til å hoppe på samme forbrukskarusellen som mange av oss er en del av.

Etter hvert som jeg fikk barn ble det en stopp i min boikott av julen, men selv om jeg i mange år nå har feiret ordentlig familie-jul, har jeg ikke helt gitt slipp på prinsippene og synspunktene mine, så jeg prøver så godt jeg kan gjennom hele året å hjelpe svakere stilte personer direkte, og våre julefeiringer som familie inkluderer kun gaver til barna, ikke de voksne. Gavene er også nøysomme, og det er en fryd og en glede å se at barna setter like stor pris på en gave til 25 kroner som de gjør når de får en gave til 2500 kroner. Barn kjenner ikke pengers verdi før de blir eldre, så hvorfor noen føler seg forpliktet til å kanskje til og med sette seg i gjeld for å kunne feire en jul i luksus, det forstår jeg ikke.

Denne månedens magasin er fylt med mye informasjon om jul og en masse julehilsener, og kjære lesere, også jeg vil med dette ønske dere en fortreffende God Jul og Godt Nyttår! Men, tenk litt på om kanskje også du kan klare deg med en litt mer nøysom julefeiring, og del litt mer med noen som trenger det i stedet for. Gleden det kan gi å hjelpe andre kan ikke måles i penger, og hvem vet, kanskje det kan være med på å gjøre dette års julefeiring til den aller beste for deg selv også?
 
På gjensyn i 2018!
Tom Halvorsen

Velkommen til Det Norske Magasinets november-utgave 2017!

Nyhetsbildet i Spania er fortsatt preget av uro omkring det ulovlige valget om uavhengighet i Catalonia, og i skrivende stund befinner den forhenværende presidenten, Carles Puigdemont, seg i Belgia. Makan til ansvarsfraskrivelse skal man lete lenge etter – først laget han mye bråk og tull i månedene som ledet opp til det ulovlige valget, deretter selve valget som var katastrofalt å gjennomføre - og som antakelig har satt Catalonia tilbake flere ti-år rent økonomisk – og når nederlaget til slutt måtte erkjennes stakk hovedpersonen av sammen med noen få utvalgte, og lot resten i stikken. En feig og avskyelig handling. Heldigvis kom Belgia raskt på banen og informerte om at det vil ikke være en mulighet for Carles Puigdemont å søke om politisk asyl i Belgia. Hva blir da det neste? Når du nå leser denne november-utgaven av Det Norske Magasinet skulle det ikke forundre meg veldig mye om Carles Puigdemont befinner seg i Argentina. Dette vakre landet med samme språk som Spania, høy levestandard, relativt lik livsstil og mange steder med et klima som minner om Spania, er et yndet tilfluktssted for spanjoler som prøver å unnslippe lovens lange arm. Det er selvsagt mange grunner til at mange katalanere ønsker uavhengighet, grunner og årsaker som jeg som nordmann ikke har noen forutsetninger for å kunne forstå, men både det ulovlige valget og personen Carles Puigdemont fremstår for meg som totalt latterlig og idiotisk. Skal en revolusjon lykkes må man ha støtte fra en langt større andel av befolkningen og omverdenen enn hva uavhengighetsforkjemperne i Catalonia noensinne har vært i nærheten av å oppnå. En befolkning som generelt har det ganske bra, både økonomisk og på alle andre måter, er aldri motivert for å bryte ut. Ren og skjær patriotisme er ikke nok for å ta opp kampen om løsrivelse, det er ikke interesse nok for det, og det burde Carles Puigdemont ha forstått lenge før han tok steget og utskrev valg, ulovlig og totalt uten støtte fra Europa og verdenssamfunnet for øvrig.
 
Denne måneden har jeg også kjøpt meg ny mobiltelefon. Alle som har sett og ledd av mine mobiltelefoner og nå tror jeg har tatt til vettet og endelig kjøpt meg en smart-telefon, vil bli skuffet. Jeg har nemlig vært og kjøpt meg en splitter ny Alcatel Onetouch hos Mediamarkt, til den nette prisen av 15 euro. Det er den siste utgaven av de engang så populære små flipp-telefonene, og den har ingen finesser, ingen kamera, ingen apps, og hvis jeg er heldig går det kanskje an å sende en tekstmelding med den. Det har jeg foreløpig ikke brydd meg med å finne ut av, da jeg hater teksting. Nå regner jeg meg selv som rimelig oppadgående og opplyst om teknologi, så hvorfor ikke en smart-telefon i stedet for en ny museumsmodell lurer du gjerne på? Mitt svar er enkelt; jeg foretrekker å møte mennesker, se mennesker og snakke med virkelige personer, fremfor å leve ut mitt sosiale liv online, via en mobiltelefon som følger med overalt. I liket med Carles Puigdemont har jeg ikke stor nok støtte blant folk flest verken i Spania, Norge eller resten av verden til at jeg har tro på at det er verdt å starte en revolusjon for å styrte smart-telefonene, så det forblir nok min lille private protest mot dagens samfunn og utvikling.
 
Tro meg bare på en ting når jeg sier det: livet uten å være tilgjengelig 24/7 på telefon, e-mail og sosiale media er ikke bare fullt ut mulig, jeg synes selv at det faktisk er ganske vidunderlig!
 
Tom Halvorsen

Velkommen til Det Norske Magasinets oktober-utgave 2017

Oktober-utgaven av Det Norske Magasinet er det første magasinet vi lager uten vår ankerkvinne Helle Espensen ved roret, og jeg vil benytte anledningen til å takke henne for det flotte og inspirerende samarbeidet, helt fra min start som journalist for magasinet frem til hun fratrådte i september. Vi jobbet ikke sammen så veldig lenge, men Helle lærte meg mye og er en person jeg både beundrer og setter stor pris på. Jeg ønsker henne lykke til videre med det hun så entusiastisk skal vie mer av sin tid til; BodyTalk.
 
I denne utgaven kan du blant annet lese litt mer om bakgrunnen og årsakene til Catalonias uavhengighetsvalg, en sak som har preget nyhetsbildet her i Spania og internasjonalt i lengre tid nå, og som mer enn noe annet endte opp med bare tapere og ingen vinnere. For meg ser det ut som om politikerne viklet seg inn i et nett de ikke kunne komme ut av, og valget måtte holdes uansett, simpelthen fordi partiene som styrer i Catalonia gikk til valg for noen år siden med løfte om en folkeavstemming.
 
Selv er jeg ikke noen stor tilhenger av folkeavstemninger, simpelthen fordi det store flertallet av befolkningen ikke har nok kunnskap om det de skal stemme over. De har rett og slett ikke satt seg grundig nok inn i saken, og har ikke analysert konsekvenser, både positive og negative. Selvsagt kan ikke folket klandres for akkurat det, da det å skaffe seg nok kunnskap og foreta en konsekvensanalyse er et meget omfattende arbeid, og selv de lærde strides om hva konsekvensene vil bli i etterkant; les fremtiden, som selvsagt ingen kan spå med nøyaktighet.
 
Det å stemme seg ut eller inn av et land og et samhold er noe som alltid har skapt, og alltid vil skape strid og splittelse. Bare her i Spania har vi 17 autonome regioner, i tillegg til de to spanske autonome byene Ceuta og Melilla i Marokko på det afrikanske fastlandet. Totalt altså 19 regioner og byer som alle har en mer eller mindre, dog varierende, grad av selvstyre. Det er lett å se for seg det fullstendige kaos dersom samtlige skulle få lov til å holde avstemning om selvstendighet. Spania som vi kjenner det skulle i fortsettelsen ikke lenger eksistere, og verden kunne endt opp med å få tilført en rekke nye land.
 
Man kan også vende nesen mot Norge, hvor vår urbefolkning samene også fremdeles har sitt eget språk, sine egne tradisjoner, og delvis selvstyre gjennom sametinget, selv om graden av selvstyre er sterkt begrenset. Skulle samene få lov til å holde folkeavstemning og, om flertallet stemte for det, melde seg ut av kongeriket Norge for å danne sitt eget land, Sameland? Mange mener kanskje ja, men hva da med sørlendingene, nordlendingene, vestlendingene og østlendingene? For ikke å snakke om bergenserne, som helt sikkert ville hatt Bergen by og omegn som eget land?
 
Spania som nasjon har etter min mening gjort det eneste riktige ved å forby valget i Catalonia, og resten av verden ved ikke å anerkjenne Catalonia som en selvstendig stat. Myndighetene har også opptrådt fornuftig ved å unnlate å arrestere den katalanske presidenten Carles Puigdemont, mest sannsynlig ene og alene for å unngå at han ender opp som martyr. Som historien har vist opp gjennom tidene kan martyrisme være farlig, og lede til mer uro og opptøyer enn om man unngår å gjøre noen til martyr. La oss håpe de spanske myndigheter også i fortsettelsen trer varsomt omkring dette ømtålige emnet.
 
I løpet av den siste måneden har jeg også fått testet ut noen av strendene som vi i Det Norske Magasinet ikke har skrevet om tidligere, nemlig nudist-strendene! Neppe noe for alle, men med min liberale og nysgjerrige innstilling, både privat og i journalismens navn, var det jo moro nok å teste ut også disse strendene langs Costa del Sol. Været og temperaturene er fremdeles såpass bra at mange drar regelmessig på strendene i tiden fremover også, så om du blir inspirert til å kaste tøyet etter å ha lest artikkelen er det bare å hoppe ut av det, bokstavelig talt!
 
Ha en fortreffelig høst!
Tom Halvorsen

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

Den nye sjømannspresten

Men vent litt, vi kjenner da dette ansiktet fra før av. Har ikke hun vært sjømannsprest på Sjømann...

Tema & Profiler

Nordahl Grieg - Spansk sommer - Verano español

Nå er boken gitt ut som tospråklig utgave for første gang - i Spania! Nordahl Grieg var en av sin t...

Tema & Profiler

Veronica Winsents – en norsk entusiast med glødende lidenskap for hester

For de fleste er jobben et nødvendig onde som man må ha for å leve, og det er få forunt å gå gjennom...

Tema & Profiler

Norske ildsjeler - Vibeke Montero

”Living the dream” – det er en dekkende beskrivelse av Vibekes liv. Hun lever nemlig av å lage reise...

Tema & Profiler

Velkommen

Da er vi allerede kommet halvveis i februar, og for mange er optimismen for 2018 fremdeles sterkt gl...

Nyheter

2. min. med sjømannspresten

Din Gud. «Jeg er Herren din Gud» (2 Mos 20,1) Slik er innledningen til de ti bud. Gud sier: «Jeg er...

Annet

Utflukter & Reiser

Romernes pleiehjem, Montecorto og Setenil de las B…

Vi har dratt nord for Ronda for å se på de herlighetene som gjemmer seg der. Først skal vi besøke den pleiehjems-byen som de romerske soldatene fikk bygget til seg selv, når de ikke lenger kunne krige. Den ligger på et vakkert platå og heter Acinipo. Selv om det ikke er mye av det igjen kan man se d...

Utflukter & Reiser

Flamenco Campers - på eventyr med fire hjul under …

Gonzalo, eier og grunnlegger av Flamenco Campers, tar imot oss i sin vognpark i Alhaurin de la Torre. Parken består av ni campervans, og den som vi skal bo og kjøre i denne weekenden heter «Merche». Merche er en Mercedes Viano Marco Polo Westfalia – en slik hvor man kan slå opp et telt oppe på toppe...

Utflukter & Reiser

Glamping i olivenland

Glamping er et ord som er satt sammen av ´glamour´ og ´camping´. Glamping er altså glamorøs camping. Det kan være camping i spesielle telt som er lekkert innredet og har eget bad, eller det kan være overnatting i små fine hytter eller huler. Moro er det i alle fall. Vi fant et fint glamping-sted her...

Utflukter & Reiser

Kultur

Skriverne på Solkysten gir ut bok!

Skriverne på Solkysten er en undergruppe av Norsk Forening på Costa del Sol, som ble startet i 2014 ...

Kultur

Sabor a Málaga: En gastronomisk aften

En gastronomisk aften i Málagas byråd sammen med Sabor a Málaga, som hadde invitert kystens journali...

Kultur

Lesertilbud: Robert Wells

Bli med Det Norske Magasinet på en unik konsert i Mijas 14. oktober! Han er kjent over det meste av...

Kultur

Sport

Storkampene står i kø på La Rosaleda

Som tabelljumbo i La Liga er ikke utgangspunktet det beste for Málaga CF denne vårsesongen...

Sport

DYNAMOEN - Den 33-år gamle Manuel Iturra fra Chile forlot Má…

Det virket ganske uforståelig at den chilenske landslagspilleren Manuel Iturra i 2013 forl...

Sport

Borjas håp brast

Den 25-årige forwarden frøs i Wales, men varmen på Costa del Sol bragte ham ikke tilbake p...

Sport

Annet

2. min. med sjømannspresten

Din Gud. «Jeg er Herren din Gud» (2 Mos 20,1) Slik er innledningen til de ti bud. Gud sier: «Jeg er Herren din Gud»   I følge Martin Luther er ordet ‘din’ det vanskeligste ordet å tyde i hele ...

Annet

Samspill og inkludering

Marco Elsafadi er opptatt av kraften som oppstår i relasjonen mellom mennesker – på godt og vondt. Livet handler om samarbeid. Mennesker bygger hverandre opp og bryter hverandre ned daglig. Er vi bevi...

Annet

God Jul, og Godt nytt skoleår

Julestemningen satt fra første nummer da elevene ved Den Norske Skolen, Malaga leverte årets juleforestilling til sine foresatte, den siste skoleuken før juleferien. Showet ble åpnet av to solister fr...

Annet

Tema & Profiler

Den nye sjømannspresten

Men vent litt, vi kjenner da dette ansiktet fra før av. Har ikke hun vært sjømannsprest på Sjømann...

Tema & Profiler

ME-TOO

I Amerika og i hele Europa snakkes det for tiden mye om ME-TOO.Den ene etter den andre står frem m...

Tema & Profiler

Veronica Winsents – en norsk entusiast med glødende lidenska…

For de fleste er jobben et nødvendig onde som man må ha for å leve, og det er få forunt å gå gjennom...

Tema & Profiler

Nordahl Grieg - Spansk sommer - Verano español

Nå er boken gitt ut som tospråklig utgave for første gang - i Spania! Nordahl Grieg var en av sin t...

Tema & Profiler

Norske ildsjeler - Vibeke Montero

”Living the dream” – det er en dekkende beskrivelse av Vibekes liv. Hun lever nemlig av å lage reise...

Tema & Profiler

De usikre pensjonene

Det har blitt strammet inn på dem – men det er langt i fra nok. De spanske pensjonene henger i en t...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com