Dagen da Fuengirola ble født...

Mellom de mange elveutløpene på kysten nedenfor Mijas med fruktbar jord og ideelt klima – med rikt fiske og bra oppankringssted for båter som skulle levere varer og handle , vokste det etter de notoriske piratangrepene ble sjeldnere og sjeldnere utover på 1700-tallet fram spredt, fast bebyggelse. Allerede da snakket innbyggerne i den lille landsbyen om å danne sin egen by- og ikke være avhengig og styrt av den mye større Mijas ved foten av fjellene. Første seriøse forespørsel skjedde i 1822- men ble bryskt avvist. Altfor få sjeler levde der nede, fikk man høre . Ingen grunn til å løsrive seg, ikke nok infrastruktur eller evne til selvberging, lød budskapet.
Men så, etter flere forgjeves forsøk gjennom over 20 år, fikk en gruppe handelsmenn ledet av Nicolas Cotrina endelig gjennom at Fuengirola kunne skilles fra tvangsekteskapet med Mijas. Men – de 409 som hadde skrevet under fikk bare hevd på at byen skulle få 10 dekar- og større er den ikke blitt i dag heller. Borgermester- alcalde – ble Don Antonio Garcia Cortes. Magistratene i Malaga hadde godtatt løsrivelsen, men la som krav ned at man måtte vise til ordentlige planer for gater, plazaer og ikke minst en skikkelig kirke.
Ingen opptegnelser viser akkurat hva som skjedde den 30.mai 1841 i Fuengirola- uten at det omkring denne dato ble holdt et stort marked i byen. Men- sett gjennom en ung gutts øyne, kunne det kanskje ha artet seg noenlunde slik....

Den lille landsbyen – allerede da kalt Fuengirola- surret av liv. Markedsplassen bak den vesle ermita-en (kapellet) bugnet av fisk, maiskolber, fiken og alskens grønnsaker, hjemmelagde sko og klær, dunker med vin, ja, nesten alt man kunne finne på å produsere her i gårder og hjem langs kysten av Andalucia. Også fra andre steder, både langs Middelhavet og fra innlandet, møtte kremmere og handelsmenn opp for å tilby varene sine på denne festdagen i 1841. Selvsagt ville også et såpass stort og omfattende arrangement i tre hele dager til ende ha uheldige sider. Alskens taskenspillere, lurendreiere, lommetyver og det som verre var, strømmet til for å skaffe seg lettvint fortjeneste – nesten uansett midler. Foreldrene til tolvåringen Pablo Cortez hadde derfor strengt formant ham til å holde seg trygt hjemme, noe som selvsagt bare pirret eventyrlysten og nysgjerrigheten til den virkelystne og nyfikne guttungen. Selv ikke trusselen om å ikke få være med faren på jobb for første gang – kunne holde ham hjemme.
Solen hadde nettopp tittet frem bak skyene da Pablo kikket ut av den lave, trange ytterdøren som egentlig skulle være hvitmalt, men som nå hadde fått en ubestemmelig, gråsort teint. Fyring med rekved og torv gjorde at forurensningen hadde satt et sterkt og tydelig preg på alt som engang hadde hatt lyse farger.
Kysten så klar ut, ingen voksne som kunne sladre på ham var å se, hverken i de trange gatene eller innenfor vinduene. Ikke engang gamle enkefru Lopez i den nedslitte, gamle adobebygningen tvers overfor satt på sin faste plass bak de selvlagde åpne vinduslemmene og voktet på alt og alle. Han smatt ut på de sleipe, ujevne rullesteinene i en av byens få brolagte gater - ennå glatte og våte etter nattens kraftige regnvær – og pilte forsiktig oppover den slake bakken, svingte til venstre inn i det som de kalte Calle Larga- og senket farten for å få igjen pusten. En pjuskete, branngul katt skvatt unna og stirret fornærmet opp på ham, forstyrret i den evige jakten på rotter og mus som det vrimlet av her nede ved havkanten.
 
Den velvoksne, lyshårete og grønnøyde tolvåringen trakk ulljakken godt rundt seg. En usedvanlig kjølig vind for årstiden fikk ham til å hutre av ubehag. Tross alt viste kalenderen 30. mai! Plagget hadde allerede blitt i trangeste laget etter han hadde fått den av besteforeldrene året før – det var tydelig for alle at den allerede kraftige, atletiske og snartenkte guttungen ville bli en flott og staut ung mann om ganske få år. Allerede nå skilte han seg klart ut fra ande guttunger – faren hadde fortalt ham at familien stammet fra øya Gomera , hvor lyshårete mennesker var helt vanlig. Men Pablos store ideal, skolelæreren Cristobal Vega, hadde antydet at han kanskje stammet fra grunnlegggeren av borgen Sohail- kalifen av riket Cordoba på 900-tallet. Denne stormannen skal nemlig ha hatt grønne eller blå øyne- og Pablo likte denne forklaringen best!
På hjørnet nede ved et av fiskemottakene i Calle Espania stoppet han for å kikke inn det smale, trange vinduet til matbutikken til Alvarez-familien. Som unggutter flest kjente han seg alltid sulten, og tennene løp i vann ved synet av alle godsakene han kunne se innenfor. Klippfisk fra nord, spekemat fra Sierra Nevada, frukt fra åsene opp mot Mijas- alt føltes like fristende.
Plutselig fikk han et så kraftig slag på skulderen at han kjørte nesen inn i det ruglede, skitne vindusglasset. Mer enn irritert snudde han seg og brølte ut «Hva fanden!» - men roet seg straks han så at bestekameraten, Jordi, storflirte til ham. «Der fikk jeg deg! Du må være mer oppmerksom og ikke snuble omkring i din egen, lille verden. Du bor i en stor, viktig by nå, Pablo!» Han pekte på vinduet. « Glem alt du ser her- hverken du eller jeg har råd til å kjøpe noe, likevel. Entiendes?» « Så sant, så sant, dessverre «, måtte Pablo innrømme. De to jevnaldrende guttene fikk bare småslanter av foreldrene- og tjente lite utenom. Han og mørkhårete, lubne Jordi slentret videre uten å bry seg altfor mye om at de ikke akkurat tilhørte den pengesterke delen av befolkningen i Fuengirola.
 
Byen framsto naturlig nok som et slags gjennomsnitt av småstedene rundt den langt større Malaga- nederst lå fiske- og handelsmottakene, lenger opp et uensartet av små og bare litt større forretninger og bolighus, staller og innhegninger. Aller fattigsligst var det nede i Barrio de Santa Fe de Los Boliches. Her bodde mest småbåteiere, fiskeløpere og andre dårlig betalte arbeidsfolk. Guttene hadde forbud mot å bevege seg nedover dit- slagsmål og det som verre var, skjedde altfor ofte blant de små, trange hyttene. Selv om bare rundt et snes fastboende holdt til her, huset de to hospitsene ofte mange mer eller mindre røffe tilreisende. Stedet hadde fått navnet sitt etter de håndholdte fiskenøtene som man vadet utover de langgrunne strendene med. Ikke alle hadde råd til å holde seg med båter.
Ovenfor calle Rafael , nærmest det som han visste skulle døpes til «Plaza de la Constuticion» -konstitusjonsplassen – og rundt Plaza de los Chinorros , bodde de som far til Pablo kalte sossen, i etter forholdene store, hvitmalte bygninger som lignet mer på landeiendommer enn byhus. Beboerne her hadde sin egen brønn på Plaza del Pozo.her hadde man også planlagt å reise det nye rådhuset, Casa Consistorial- grunnsteinen var allerede lagt.
«Har du tenkt på det samme som jeg? « Pablo kunne ikke dy seg for å utfordre Jordi. « Skal vi snike oss opp for å se om det skjer noe spennende på markedet?» Bestevennen var mer enn enig, men de måtte jo passe på at ingen oppdaget hva de hadde i sinne – så de kikket godt rundt seg og nesten listet seg oppover. De visste at de måtte passere det lille fengselet- et skur der tyver og døddrukne fylliker havnet når de ikke hadde gjort noe alvorlig nok til å bli fraktet til Mijas. Ryktene gikk også om at der på Plaza de la Venta hadde prester fra Malaga brent dissentere på bålet under Inkvisisjonen. Guttene var ikke særlig hipne på veivalget – rop og gauling hørtes derfra hele tiden – men skjønte denne lille omveien var nødvendig om de skulle klare å nå fram til markedsplassen uten å bli avslørt av noen som kjente dem og som helt sikkert ville sladre til foreldrene deres. I så fall ville det vanke både lusinger og det som verre var! Calle de Saladeres, der salteriene lå og Calle de Riego der byens to felles vannposter og vaskesteder hadde blitt plassert- ble hurtig forsert- og snart spankulerte de nysgjerrig langs gaten som alle kalte Palangreros- fiskebåtgaten -bort mot markedet som om de ikke hadde noen bekymringer i livet, forskjellige i utseendet, men samstemte i ønsker og interesser. Bak dem tronte den gamle festningen Sohail med Torre del Homenaje- nå nokså forfallent og ubetydelig etter storhetsdagene tretti år tidligere da en svær engelsk hær ble beseiret. At det egentlig var polske leiesoldater som utførte stordåden, brydde ikke folk seg om. Stolte kjente de seg likevel!
Utenfor kroen til gamle Diego- egentlig fra Mijas og ikke altfor godt likt av landsbyboerne- stoppet de opp og kikket forsiktig inn den åpne døren. Siden markedsdagen alltid gjorde folk tørste, var stedet allerede nesten fullt av skrålende, øl- og vindrikkende tilreisende og fastboende. Feiringen av bystatusen var visst allerede i gang. Tre massive, håndhogde bjelker som ryktet fortalte hadde blitt slept dit fra et gammelt piratskipsskrog- holdt taket på plass, og steinheller fraktet fra et sted de voksne kalte «romer-ruinene» , gjorde golvet noenlunde beint.
Som vanlig vinket innehaveren til guttene- de hadde mange ganger hjulpet ham med å slepe døddrukne gjester ut fra kroen og latt dem sove rusen ut i den lille plazaen bak bygningen. Foreldrene deres var selvsagt ikke oppmerksomme på denne lille ekstrainntekten- hadde de vært det, ville reaksjonene blitt voldsomme. Spesielt faren til Jordi hadde tydelig slått fast at sønnen var for ung ennå til å engasjere seg i mannfolkarbeid. Man måtte leke så lenge man var barn, mente han.
 
At guttene nærmet seg markedsplassen, var ikke vanskelig for dem å skjønne. Støyen lå som et tungt, ullent teppe over gatene og den rektangulære plazaen. Til lille Fuengirola å være, myldret det av folk – selgere, kjøpere og nysgjerrige tilskuere. Greit nok at tidene ikke var de beste- som de eldre så ofte påpekte- men aldri hadde den lille byen sett et slikt, yrende liv. Så å si alle varene som ble tilbudt, hadde blitt til ved hardt arbeid og dyktig håndverk. Alskens produkter fra jord og skog, fra dyr og fisk hadde det til felles at de var egenproduserte. Kledebon i forskjellige farger, utførelser og kvalitet – utstyr til hus og hjem og mat fra sjø og land i alle varianter. Tung, mørk svettelukt blandet seg med duften fra alle varene og med eimen fra hester og hunders etterlatenskaper.
Guttene trakk pusten dypt før de bega seg inn i vrimmelen av spennende syn og muligheter. De måtte se seg godt for før de tråkket ned, barbeinte som de var. Sko fikk de kun bruke når de gikk til messe. De voksne, derimot, i alle fall de lokale – hadde på seg kl.aprende tresko
Ikke et eneste øyeblikk tenkte de på at de kunne bli utsatt for noe farlig – tross alt befant de seg jo i hjertet av hjembyen sin. Utrop som «hei der, gutter se disse flotte knivene!» - og «se opp, ikke rør varene mine, idioter!», gjallet mellom bodene som hadde blitt satt opp med planker lagt over gamle tønner og kasser. Noen steder hadde man spandert på seg tak av grov seilduk- ja, til og med et par sammenspikrede småhus kneiset over mangfoldet av folk og dyr og gjørme. Helt øverst hadde man reist en liten platting. Her skulle talene og stadfestelsen av at Fuengirola nå hadde blitt en by, finne sted,
Men akkurat det brød de to kameratene seg null og niks om- til det var de altfor fascinert av utvalget i de bodene som bød på kniver av alle slag og størrelser. Begge lot seg fascinere av å se på nært hold så mange forseggjorte og vellagede stikk- og huggvåpen som også ofte ble presentert i vakre, rikt pyntede lærslirer.
Plutselig hørtes det høye, sinte rop. « Hei, stans! Stopp tyven!» En loslitt, fillete kar stormet av sted og skubbet vekk alle rundt seg – skarpt forfulgt av en rasende handelsmann. Hva tyven egentlig hadde stjålet, var litt uklart- men Pablo kjente ham straks igjen. Han hadde sett ham mange ganger før – og også vært med på å trekke den illeluktende, døddrukne fyren ut fra ølstuen til Diego. Domingo «med øyet» ble han ofte kalt – selvsagt på grunn av et nokså dårlig tilpasset glassøye som mest av alt lignet på en flaskebunn! Ryktet fortalte at han hadde fått stukket ut øyet i en knivkrangel nede i Arroyo Real- grensen mellom los Boliches og hoveddelen av Fuengirola. Her lå fremdeles et lite skur som serverte billig vin og sterkere saker. Dette var noe av del første den nye alcalden hadde lovd å fjerne.
Nesten som en refleks satte guttene etter ham, men da de andpustne nesten hadde nådd ham igjen, stoppet Pablo brått og grep kameraten fast i armen.
«La oss komme oss vekk herfra før vi havner i trøbbel. Det er på tide å få med seg litt av talene om hvor flott byen vår skal bli!» Begge var tydelig nervøse – hvis de kom opp i bråk, ville det neppe bli godt mottatt av foreldrene. kanskje også lusinger og beltepryl. Da var det mye bedre å la tyven slippe unna.
 
Litt motvillig snudde de og ruslet tilbake samme vei de hadde kommet, litt utladet av alle tumultene, ropingen og skrikingen. Fra den lille plattingene hørte de litt av alcaldens tale- om at det var mye å gjøre ennå før byen fremstod slik den burde. Det måtte reises rådhus, skole og kirke. En skikkelig plan over de 14 gatene- hvor ikke alle hadde offisielle navn enda – måtte utarbeides og de i alt 120 , bebodde husene skulle males.
Ordene tonte etterhvert vekk for Pablo- tankene på at faren hadde lovd at han skulle få manøvrere båten for første gang neste dag fikk ham til å smile. Onkelen som ellers var fast mannskap hadde blitt lå syk nede i Los Boliches. Faren hadde lenge blitt ansett for å være byens mest pålitelige fiskeleverandør, djervere og dristigere enn de fleste.
Pablo kunne ikke glede seg mere!

UtskriftE-post

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

Snart er Begeret fullt

Kjære Leser! Året 2018 er passert, og jeg sitter hjemme i min stue, med alle gardiner trukket for, ...

Annet

2 minutter med presten - Jesus tilbyr hvile i det nye året

Det er blitt 2019 og mange har satt seg store mål for det nye året. For mange av oss er det de samme...

Annet

BLANCOSJEKK: 2,5 millioner!

Málaga CFs argentinske toppscorer en fotball-flakker med nordisk gjestevisitt i 2015 - 16 Blanco ...

Sport

Så er vi over i 2019, og samles til en ny aktiv vintersesong.

Foreningen holdt stengt i julen, men var åpen for Foreningens medlemmer på julaften. Vi kan rapporte...

Annet

Taxisjåførene er inne i en blindvei

Det går voldsomt for seg når taxisjåførene streiker. Gater barrikaderes, fanene letes frem, slagorde...

Tema & Profiler

Historie fra hverdagen #4

 At et skulder problem kan være frustrerende og smertefullt det vet Anne. Anne, 52 år, har ett...

Helse

Hvem har bruk for utrensning?

Verdens helseorganisasjon, WHO, har en gang sagt at et moderne europeisk menneske omgir seg med ikke...

Helse

Å kutte ut sukkeret - hva gjør sukker egentlig med deg?

Har du avtalt med deg selv at du skal slutte å spise sukker? Men har allikevel endt opp med fingre...

Helse

Høyt blodtrykk

Klokken fem på 12 søndag kveld ringer jeg panikkslagen til min sønn, som heldigvis ikke er langt unn...

Helse

Rabo de Toro - Oksehalegryte tilberedt med langsom kjærlighet

Så er det frem med den store stekegryten med tykk bunn.Rabo de Toro, eller oksehale, er i denne fors...

Gastronomi

La Iglesia Catedral de Santa  Maria

Murcia

Murcia har nærmere 450.000 innbyggere og skal være en av Spanias mest kompakte byer. Så her er det m...

Utflukter & Reiser

Stor flyttedag hos Loft & Roomers

”Det har skjedd mye i Marbella på de seks årene som Loft & Roomers har hatt butikk på The Golden...

Tema & Profiler

Utflukter & Reiser

La Iglesia Catedral de Santa  Maria

Murcia

Murcia har nærmere 450.000 innbyggere og skal være en av Spanias mest kompakte byer. Så her er det mange mennesker – og mange biler – på et relativt lite areal. Og tilsvarende vanskelig å få parkert. Men det går mange busser fra kysten til den vakre provinshovedstaden. Det er smart å starte byvandr...

Utflukter & Reiser

Cáceres – en helt unik by

Cáceres ligger i Extremadura, ca. 470 km. fra Málaga, og det er en enestående by, hvis middelaldersentrum ligger helt intakt innenfor bymuren. Byen kom på Unescos verdensarvliste i 1986, så det er helt offisielt at byen er noe spesielt. I den gamle byen ligger det ene palasset etter det andre, ja, h...

Utflukter & Reiser

På vandretur i Marokko og Atlasfjellene

Som turgåere er vi heldigvis velsignet med fantastiske muligheter for vandreturer i vår egen bakgård her på Costa del Sol, og vi i Det Norske Magasinet bringer regelmessig nye og nyttige tips om spennende utflukter både på Costa del Sol og andre steder i Spania. En gang iblant ønsker mange å oppleve...

Utflukter & Reiser

Kultur

Juniorensemblet Barratt Due er et kammerorkester for spesielt motiverte strykere, og retter seg mot aldersgruppen mellom 12 og 16 år, men dyktige yngre strykere kan tas opp tidligere.

Det berømte juniorensemblet til Barratt Due holder…

Barratt Due musikkinstitutt er et av Europas fremste og mest særpregete utdanningsinstitusjoner inne...

Kultur

Spania er et utrolig vakkert og variert land, og med et par grep burde det kunne befeste sin posisjon som et av verdens fremste turistland, og øke ytterligere.

Færre turister i Spania – hvorfor, og…

Etter noen fantastiske år med stadig flere turister og månedlige rekorder i antall besøkende i hele ...

Kultur

Museo de la Imaginación – slipp fantasien…

New York har et. Moskva har et. Wien har et. Og nå har Málaga også sitt eget museum for optiske illu...

Kultur

Sport

BLANCOSJEKK: 2,5 millioner!

Málaga CFs argentinske toppscorer en fotball-flakker med nordisk gjestevisitt i 2015 - 16 ...

Sport

Kan Real Madrid redde sesongen 2018/2019?

Når den vellykket trener Zinedine Zidane forlate Real Madrid etter tre rake Champions Leag...

Sport

En garde!

“Kling! Klang! Svitsj!” – slik lyder det på film, når to rivaler krysser klinger i det som...

Sport

Annet

Snart er Begeret fullt

Kjære Leser! Året 2018 er passert, og jeg sitter hjemme i min stue, med alle gardiner trukket for, og med masse stearinlys rundt i stuen og deilige flammer i peisen, og for en stakket stund glemmer j...

Annet

2 minutter med presten - Jesus tilbyr hvile i det nye året

Det er blitt 2019 og mange har satt seg store mål for det nye året. For mange av oss er det de samme gamle forsettene. Vi skal leve et nytt og bedre liv! Men forsettene brytes gjerne før januar er ove...

Annet

Så er vi over i 2019, og samles til en ny aktiv vintersesong…

Foreningen holdt stengt i julen, men var åpen for Foreningens medlemmer på julaften. Vi kan rapportere om nok en vellykket julekveldsfeiring. Medlemmene ankom til nydelig pyntet lokale og ble mottatt ...

Annet

Tema & Profiler

Taxisjåførene er inne i en blindvei

Det går voldsomt for seg når taxisjåførene streiker. Gater barrikaderes, fanene letes frem, slagorde...

Tema & Profiler

Stor flyttedag hos Loft & Roomers

”Det har skjedd mye i Marbella på de seks årene som Loft & Roomers har hatt butikk på The Golden...

Tema & Profiler

MS Rescue gir hunder en ny sjanse i livet

MS Rescue er en non-profit organisasjon som redder hjemløse hunder, gir dem det de trenger av pleie...

Tema & Profiler

Zero Waste – mindre forbruk, økt gjenbruk

Det er januar, og for mange en tid hvor gamle vaner blir tatt opp til revisjon. De siste julegavene ...

Tema & Profiler

Pachange – språkutveksling i Málaga

Mon tro om ikke mange av oss har som nyttårsforsett å bli bedre i spansk eller engelsk? En riktig go...

Tema & Profiler

Med god planlegging kan alderdommen i Spania bli akkurat så fantastisk som du hadde tenkt!

Alderdommen i Spania - Noen viktige refleksjoner og overveie…

Stadig flere nordmenn drømmer om egen bolig i Spania, og mange realiserer også drømmen på et eller a...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com