Dagen da Fuengirola ble født...

Mellom de mange elveutløpene på kysten nedenfor Mijas med fruktbar jord og ideelt klima – med rikt fiske og bra oppankringssted for båter som skulle levere varer og handle , vokste det etter de notoriske piratangrepene ble sjeldnere og sjeldnere utover på 1700-tallet fram spredt, fast bebyggelse. Allerede da snakket innbyggerne i den lille landsbyen om å danne sin egen by- og ikke være avhengig og styrt av den mye større Mijas ved foten av fjellene. Første seriøse forespørsel skjedde i 1822- men ble bryskt avvist. Altfor få sjeler levde der nede, fikk man høre . Ingen grunn til å løsrive seg, ikke nok infrastruktur eller evne til selvberging, lød budskapet.
Men så, etter flere forgjeves forsøk gjennom over 20 år, fikk en gruppe handelsmenn ledet av Nicolas Cotrina endelig gjennom at Fuengirola kunne skilles fra tvangsekteskapet med Mijas. Men – de 409 som hadde skrevet under fikk bare hevd på at byen skulle få 10 dekar- og større er den ikke blitt i dag heller. Borgermester- alcalde – ble Don Antonio Garcia Cortes. Magistratene i Malaga hadde godtatt løsrivelsen, men la som krav ned at man måtte vise til ordentlige planer for gater, plazaer og ikke minst en skikkelig kirke.
Ingen opptegnelser viser akkurat hva som skjedde den 30.mai 1841 i Fuengirola- uten at det omkring denne dato ble holdt et stort marked i byen. Men- sett gjennom en ung gutts øyne, kunne det kanskje ha artet seg noenlunde slik....

Den lille landsbyen – allerede da kalt Fuengirola- surret av liv. Markedsplassen bak den vesle ermita-en (kapellet) bugnet av fisk, maiskolber, fiken og alskens grønnsaker, hjemmelagde sko og klær, dunker med vin, ja, nesten alt man kunne finne på å produsere her i gårder og hjem langs kysten av Andalucia. Også fra andre steder, både langs Middelhavet og fra innlandet, møtte kremmere og handelsmenn opp for å tilby varene sine på denne festdagen i 1841. Selvsagt ville også et såpass stort og omfattende arrangement i tre hele dager til ende ha uheldige sider. Alskens taskenspillere, lurendreiere, lommetyver og det som verre var, strømmet til for å skaffe seg lettvint fortjeneste – nesten uansett midler. Foreldrene til tolvåringen Pablo Cortez hadde derfor strengt formant ham til å holde seg trygt hjemme, noe som selvsagt bare pirret eventyrlysten og nysgjerrigheten til den virkelystne og nyfikne guttungen. Selv ikke trusselen om å ikke få være med faren på jobb for første gang – kunne holde ham hjemme.
Solen hadde nettopp tittet frem bak skyene da Pablo kikket ut av den lave, trange ytterdøren som egentlig skulle være hvitmalt, men som nå hadde fått en ubestemmelig, gråsort teint. Fyring med rekved og torv gjorde at forurensningen hadde satt et sterkt og tydelig preg på alt som engang hadde hatt lyse farger.
Kysten så klar ut, ingen voksne som kunne sladre på ham var å se, hverken i de trange gatene eller innenfor vinduene. Ikke engang gamle enkefru Lopez i den nedslitte, gamle adobebygningen tvers overfor satt på sin faste plass bak de selvlagde åpne vinduslemmene og voktet på alt og alle. Han smatt ut på de sleipe, ujevne rullesteinene i en av byens få brolagte gater - ennå glatte og våte etter nattens kraftige regnvær – og pilte forsiktig oppover den slake bakken, svingte til venstre inn i det som de kalte Calle Larga- og senket farten for å få igjen pusten. En pjuskete, branngul katt skvatt unna og stirret fornærmet opp på ham, forstyrret i den evige jakten på rotter og mus som det vrimlet av her nede ved havkanten.
 
Den velvoksne, lyshårete og grønnøyde tolvåringen trakk ulljakken godt rundt seg. En usedvanlig kjølig vind for årstiden fikk ham til å hutre av ubehag. Tross alt viste kalenderen 30. mai! Plagget hadde allerede blitt i trangeste laget etter han hadde fått den av besteforeldrene året før – det var tydelig for alle at den allerede kraftige, atletiske og snartenkte guttungen ville bli en flott og staut ung mann om ganske få år. Allerede nå skilte han seg klart ut fra ande guttunger – faren hadde fortalt ham at familien stammet fra øya Gomera , hvor lyshårete mennesker var helt vanlig. Men Pablos store ideal, skolelæreren Cristobal Vega, hadde antydet at han kanskje stammet fra grunnlegggeren av borgen Sohail- kalifen av riket Cordoba på 900-tallet. Denne stormannen skal nemlig ha hatt grønne eller blå øyne- og Pablo likte denne forklaringen best!
På hjørnet nede ved et av fiskemottakene i Calle Espania stoppet han for å kikke inn det smale, trange vinduet til matbutikken til Alvarez-familien. Som unggutter flest kjente han seg alltid sulten, og tennene løp i vann ved synet av alle godsakene han kunne se innenfor. Klippfisk fra nord, spekemat fra Sierra Nevada, frukt fra åsene opp mot Mijas- alt føltes like fristende.
Plutselig fikk han et så kraftig slag på skulderen at han kjørte nesen inn i det ruglede, skitne vindusglasset. Mer enn irritert snudde han seg og brølte ut «Hva fanden!» - men roet seg straks han så at bestekameraten, Jordi, storflirte til ham. «Der fikk jeg deg! Du må være mer oppmerksom og ikke snuble omkring i din egen, lille verden. Du bor i en stor, viktig by nå, Pablo!» Han pekte på vinduet. « Glem alt du ser her- hverken du eller jeg har råd til å kjøpe noe, likevel. Entiendes?» « Så sant, så sant, dessverre «, måtte Pablo innrømme. De to jevnaldrende guttene fikk bare småslanter av foreldrene- og tjente lite utenom. Han og mørkhårete, lubne Jordi slentret videre uten å bry seg altfor mye om at de ikke akkurat tilhørte den pengesterke delen av befolkningen i Fuengirola.
 
Byen framsto naturlig nok som et slags gjennomsnitt av småstedene rundt den langt større Malaga- nederst lå fiske- og handelsmottakene, lenger opp et uensartet av små og bare litt større forretninger og bolighus, staller og innhegninger. Aller fattigsligst var det nede i Barrio de Santa Fe de Los Boliches. Her bodde mest småbåteiere, fiskeløpere og andre dårlig betalte arbeidsfolk. Guttene hadde forbud mot å bevege seg nedover dit- slagsmål og det som verre var, skjedde altfor ofte blant de små, trange hyttene. Selv om bare rundt et snes fastboende holdt til her, huset de to hospitsene ofte mange mer eller mindre røffe tilreisende. Stedet hadde fått navnet sitt etter de håndholdte fiskenøtene som man vadet utover de langgrunne strendene med. Ikke alle hadde råd til å holde seg med båter.
Ovenfor calle Rafael , nærmest det som han visste skulle døpes til «Plaza de la Constuticion» -konstitusjonsplassen – og rundt Plaza de los Chinorros , bodde de som far til Pablo kalte sossen, i etter forholdene store, hvitmalte bygninger som lignet mer på landeiendommer enn byhus. Beboerne her hadde sin egen brønn på Plaza del Pozo.her hadde man også planlagt å reise det nye rådhuset, Casa Consistorial- grunnsteinen var allerede lagt.
«Har du tenkt på det samme som jeg? « Pablo kunne ikke dy seg for å utfordre Jordi. « Skal vi snike oss opp for å se om det skjer noe spennende på markedet?» Bestevennen var mer enn enig, men de måtte jo passe på at ingen oppdaget hva de hadde i sinne – så de kikket godt rundt seg og nesten listet seg oppover. De visste at de måtte passere det lille fengselet- et skur der tyver og døddrukne fylliker havnet når de ikke hadde gjort noe alvorlig nok til å bli fraktet til Mijas. Ryktene gikk også om at der på Plaza de la Venta hadde prester fra Malaga brent dissentere på bålet under Inkvisisjonen. Guttene var ikke særlig hipne på veivalget – rop og gauling hørtes derfra hele tiden – men skjønte denne lille omveien var nødvendig om de skulle klare å nå fram til markedsplassen uten å bli avslørt av noen som kjente dem og som helt sikkert ville sladre til foreldrene deres. I så fall ville det vanke både lusinger og det som verre var! Calle de Saladeres, der salteriene lå og Calle de Riego der byens to felles vannposter og vaskesteder hadde blitt plassert- ble hurtig forsert- og snart spankulerte de nysgjerrig langs gaten som alle kalte Palangreros- fiskebåtgaten -bort mot markedet som om de ikke hadde noen bekymringer i livet, forskjellige i utseendet, men samstemte i ønsker og interesser. Bak dem tronte den gamle festningen Sohail med Torre del Homenaje- nå nokså forfallent og ubetydelig etter storhetsdagene tretti år tidligere da en svær engelsk hær ble beseiret. At det egentlig var polske leiesoldater som utførte stordåden, brydde ikke folk seg om. Stolte kjente de seg likevel!
Utenfor kroen til gamle Diego- egentlig fra Mijas og ikke altfor godt likt av landsbyboerne- stoppet de opp og kikket forsiktig inn den åpne døren. Siden markedsdagen alltid gjorde folk tørste, var stedet allerede nesten fullt av skrålende, øl- og vindrikkende tilreisende og fastboende. Feiringen av bystatusen var visst allerede i gang. Tre massive, håndhogde bjelker som ryktet fortalte hadde blitt slept dit fra et gammelt piratskipsskrog- holdt taket på plass, og steinheller fraktet fra et sted de voksne kalte «romer-ruinene» , gjorde golvet noenlunde beint.
Som vanlig vinket innehaveren til guttene- de hadde mange ganger hjulpet ham med å slepe døddrukne gjester ut fra kroen og latt dem sove rusen ut i den lille plazaen bak bygningen. Foreldrene deres var selvsagt ikke oppmerksomme på denne lille ekstrainntekten- hadde de vært det, ville reaksjonene blitt voldsomme. Spesielt faren til Jordi hadde tydelig slått fast at sønnen var for ung ennå til å engasjere seg i mannfolkarbeid. Man måtte leke så lenge man var barn, mente han.
 
At guttene nærmet seg markedsplassen, var ikke vanskelig for dem å skjønne. Støyen lå som et tungt, ullent teppe over gatene og den rektangulære plazaen. Til lille Fuengirola å være, myldret det av folk – selgere, kjøpere og nysgjerrige tilskuere. Greit nok at tidene ikke var de beste- som de eldre så ofte påpekte- men aldri hadde den lille byen sett et slikt, yrende liv. Så å si alle varene som ble tilbudt, hadde blitt til ved hardt arbeid og dyktig håndverk. Alskens produkter fra jord og skog, fra dyr og fisk hadde det til felles at de var egenproduserte. Kledebon i forskjellige farger, utførelser og kvalitet – utstyr til hus og hjem og mat fra sjø og land i alle varianter. Tung, mørk svettelukt blandet seg med duften fra alle varene og med eimen fra hester og hunders etterlatenskaper.
Guttene trakk pusten dypt før de bega seg inn i vrimmelen av spennende syn og muligheter. De måtte se seg godt for før de tråkket ned, barbeinte som de var. Sko fikk de kun bruke når de gikk til messe. De voksne, derimot, i alle fall de lokale – hadde på seg kl.aprende tresko
Ikke et eneste øyeblikk tenkte de på at de kunne bli utsatt for noe farlig – tross alt befant de seg jo i hjertet av hjembyen sin. Utrop som «hei der, gutter se disse flotte knivene!» - og «se opp, ikke rør varene mine, idioter!», gjallet mellom bodene som hadde blitt satt opp med planker lagt over gamle tønner og kasser. Noen steder hadde man spandert på seg tak av grov seilduk- ja, til og med et par sammenspikrede småhus kneiset over mangfoldet av folk og dyr og gjørme. Helt øverst hadde man reist en liten platting. Her skulle talene og stadfestelsen av at Fuengirola nå hadde blitt en by, finne sted,
Men akkurat det brød de to kameratene seg null og niks om- til det var de altfor fascinert av utvalget i de bodene som bød på kniver av alle slag og størrelser. Begge lot seg fascinere av å se på nært hold så mange forseggjorte og vellagede stikk- og huggvåpen som også ofte ble presentert i vakre, rikt pyntede lærslirer.
Plutselig hørtes det høye, sinte rop. « Hei, stans! Stopp tyven!» En loslitt, fillete kar stormet av sted og skubbet vekk alle rundt seg – skarpt forfulgt av en rasende handelsmann. Hva tyven egentlig hadde stjålet, var litt uklart- men Pablo kjente ham straks igjen. Han hadde sett ham mange ganger før – og også vært med på å trekke den illeluktende, døddrukne fyren ut fra ølstuen til Diego. Domingo «med øyet» ble han ofte kalt – selvsagt på grunn av et nokså dårlig tilpasset glassøye som mest av alt lignet på en flaskebunn! Ryktet fortalte at han hadde fått stukket ut øyet i en knivkrangel nede i Arroyo Real- grensen mellom los Boliches og hoveddelen av Fuengirola. Her lå fremdeles et lite skur som serverte billig vin og sterkere saker. Dette var noe av del første den nye alcalden hadde lovd å fjerne.
Nesten som en refleks satte guttene etter ham, men da de andpustne nesten hadde nådd ham igjen, stoppet Pablo brått og grep kameraten fast i armen.
«La oss komme oss vekk herfra før vi havner i trøbbel. Det er på tide å få med seg litt av talene om hvor flott byen vår skal bli!» Begge var tydelig nervøse – hvis de kom opp i bråk, ville det neppe bli godt mottatt av foreldrene. kanskje også lusinger og beltepryl. Da var det mye bedre å la tyven slippe unna.
 
Litt motvillig snudde de og ruslet tilbake samme vei de hadde kommet, litt utladet av alle tumultene, ropingen og skrikingen. Fra den lille plattingene hørte de litt av alcaldens tale- om at det var mye å gjøre ennå før byen fremstod slik den burde. Det måtte reises rådhus, skole og kirke. En skikkelig plan over de 14 gatene- hvor ikke alle hadde offisielle navn enda – måtte utarbeides og de i alt 120 , bebodde husene skulle males.
Ordene tonte etterhvert vekk for Pablo- tankene på at faren hadde lovd at han skulle få manøvrere båten for første gang neste dag fikk ham til å smile. Onkelen som ellers var fast mannskap hadde blitt lå syk nede i Los Boliches. Faren hadde lenge blitt ansett for å være byens mest pålitelige fiskeleverandør, djervere og dristigere enn de fleste.
Pablo kunne ikke glede seg mere!

UtskriftE-post

Siste nytt

Allergikere kan gå en hard tid i møte · Spanjolene får færre…

Allergikere kan gå en hard tid i møte En hard vår for allergikere er tilsynelatende på vei. Den ytt...

Kortnyheter

Gratis buss i Marbella · Andalusisk eksport frykter tilbakeg…

Gratis buss i Marbella De lokale politikerne nøler ikke med å gi skattelettelser og gratis tjeneste...

Kortnyheter

Halv million på skjulte ventelister · Sterk andalusisk innsa…

Halv million på skjulte ventelister 350.000 personer står på de andalusiske sykehusenes ventelister...

Kortnyheter

Flere ferieboliger enn hotellrom · EU fortsetter et par år t…

Flere ferieboliger enn hotellrom Utleie av ferieboliger er blitt så populært blant turister - og så...

Kortnyheter

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

2 minutt med sjømannspresten

Karnevalstiden feires stort i Spania. Store og små kler seg ut i fargerike kostymer og pynter seg me...

Annet

Jack Harper – Málaga CFs lokale skotte

Málaga CF har en i en årrekke ført en mer eller mindre bevisst strategi med å hente opp minst én tal...

Sport

Til London for læringsteknologisk påfyll

Skolens IT-ansvarlige og ledelse deltok i januar på BETT et berikende teknologishow i London. D...

Tema & Profiler

Skriverne på Solkysten

For tiden har Norsk Forenings skrivegruppe påtatt seg oppdraget med å sende inn litt stoff fra det s...

Annet

Permanent Makeup

Er du lei av makeup som ikke holder hele dagen, så skal du lese dette.Mange av mine kunder i klini...

Helse

Er utrensning viktig for kroppen?

Lider du av eksem eller andre hudlidelser?   Fakta: Chloe og Friederich er holistiske beha...

Helse

Har du smerter i knær, hofter, rygg, føtter eller nakke?

Føler du deg tom for energi? Når kroppen blir rettet opp fra føttene og hele veien opp i nakken er ...

Helse

Lider du av helseangst?

Er du redd for at du er syk? Frykter at du lider av kreft, hjertesykdom eller sklerose?Sjekker du k...

Helse

Autoimmune sykdommer

I økende grad hører jeg om mange mennesker som lider av det som kalles autoimmun sykdom. Det er ette...

Helse

The View Marbella

Er du på jakt etter noe helt spesielt? En bolig hvor du hver morgen kan nyte utsikten over Middelhav...

Bolig - Spania

SUPER-SELEZNOV

Den nye spissen i Málaga vil spille i La Liga – mens den 11-årige sønnen voktes av sikkerhetsvakter ...

Sport

Skandinaver; «Født i en gullstol»!

Da jeg kom til Spania for snart 14 år siden, var det for å drive en liten restaurant og bar inne på ...

Tema & Profiler

Utflukter & Reiser

Orihuela - Alicante-provinsens kulturelle hovedsta…

Vi står i lav morgensol på broen Puente de Poniente i Orihuela og kjenner duften av nytraktet kaffe fra en bar like ved. Under oss flyter Rio Segura- langsomt og dovent. 20 kirkeklokker opplyser simultant byens 32.000 innbyggere at det er på tide å komme i gang med dagens aktiviteter.   Orihu...

Utflukter & Reiser

Las Minas de Bédar

Las Minas de Bédar ligger ca. 20 km. fra Mojácar, og det er anlagt en spennende vandrerute gjennom de gamle minegangene og tunellene. Ruten heter SL- A 77 og hvis man Googler det ser man ruten. Nå skal vi ut på en vandretur på 11,7 km. gjennom et meget variert og betagende landskap, og da denne rute...

Utflukter & Reiser

Museo Ruso - Samlinger fra Det Russiske Museum

Det er ikke mye røyk over den gamle tobakksfabrikken, som blant annet huser det russiske museum. Helt nøyaktig heter det dog Colección del Museo Ruso, San Petersburgo / Málaga og er litt av en skjult juvel blant Málagas museer.Da Det Norske Magasinets utsendte besøker museet er det ikke den typiske ...

Utflukter & Reiser

Kultur

Juniorensemblet Barratt Due er et kammerorkester for spesielt motiverte strykere, og retter seg mot aldersgruppen mellom 12 og 16 år, men dyktige yngre strykere kan tas opp tidligere.

Det berømte juniorensemblet til Barratt Due holder…

Barratt Due musikkinstitutt er et av Europas fremste og mest særpregete utdanningsinstitusjoner inne...

Kultur

Spania er et utrolig vakkert og variert land, og med et par grep burde det kunne befeste sin posisjon som et av verdens fremste turistland, og øke ytterligere.

Færre turister i Spania – hvorfor, og…

Etter noen fantastiske år med stadig flere turister og månedlige rekorder i antall besøkende i hele ...

Kultur

Museo de la Imaginación – slipp fantasien…

New York har et. Moskva har et. Wien har et. Og nå har Málaga også sitt eget museum for optiske illu...

Kultur

Sport

Jack Harper – Málaga CFs lokale skotte

Málaga CF har en i en årrekke ført en mer eller mindre bevisst strategi med å hente opp mi...

Sport

SUPER-SELEZNOV

Den nye spissen i Málaga vil spille i La Liga – mens den 11-årige sønnen voktes av sikkerh...

Sport

Stadig flere blir med Oso Polar på kamp

Solkysten har et utall av aktiviteter og muligheter. Men flere og flere ønsker å være med ...

Sport

Annet

2 minutt med sjømannspresten

Karnevalstiden feires stort i Spania. Store og små kler seg ut i fargerike kostymer og pynter seg med morsomme masker. Vi danser og synger, og stemningen er god. I sjømannskirka har vi også feiret kar...

Annet

Skriverne på Solkysten

For tiden har Norsk Forenings skrivegruppe påtatt seg oppdraget med å sende inn litt stoff fra det som skjer i foreningen. Inger Jakhelln som har skrevet til magasinet gjennom flere år, har sagt fra s...

Annet

Los Vikingos Golf - Mar 2019

LOS VIKINGOS SPILTE PÅ SANTANA GOLF KLUBB 10. FEBRUAR 2019. Los Vikingos som er en golfklubb for nordmenn på solkysten spilte sin andre turnering for 2019 på Santana Golf Klubb søndag den 10. febru...

Golf

Tema & Profiler

Til London for læringsteknologisk påfyll

Skolens IT-ansvarlige og ledelse deltok i januar på BETT et berikende teknologishow i London. D...

Tema & Profiler

Skandinaver; «Født i en gullstol»!

Da jeg kom til Spania for snart 14 år siden, var det for å drive en liten restaurant og bar inne på ...

Tema & Profiler

Spanske nummerskilt - Hvor er vokalene?

Det er vel ingen som ikke har sittet i trafikken og lekt ordleker med de forskjellige bokstavene på ...

Tema & Profiler

Spanias skattkammer

Vend blikket mot nord til auksjoner som byr på spennende kjøp til rimelige priser. Storviltjegeren ...

Tema & Profiler

El-løpehjulene inntar Málaga - men befinner seg i et juridis…

Det varme klimaet, gågater i det meste av byen og turister året rundt gjør Málaga til en attraktiv b...

Tema & Profiler

Día del Padre i Spania - Annerledes enn Farsdag i Norge

Vissa dager i året berikes med å feire ulike tema. Den mest feirede dagen i vår del av verden, forut...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com