Når sauer inntar Madrids gater

Dette scenarioet kan man oppleve i den spanske hovedstaden hver høst, normalt en søndag i slutten av oktober.
Men faktisk beveger saueflokken seg gjennom hovedstaden to ganger i året. Den ene gangen er på starten av sommeren, når de går fra Badajoz-provinsen i Extemadura til Burgos-provinsen i Castillla y León. Det er en vandring på 600 km. I slutten av oktober traver flokkene den andre veien, hjem til syden, og det er i den forbindelsen at hyrdene leder sauene gjennom hovedstadens mest prominente gater.
Disse halvårlige trekkene kalles trashumancia.
Siden 1994 har myndighetene avholdt en festival i forbindelse med sauenes besøk på høsten. Fiesta de Trashumancia, kalles den.
Trashumancia danner et sammensurium av sauer og gjetere, som får selskap av okser, ryttere, flamenco- og jota-dansere. Opptoget følges av nysgjerrige tilskuere, heriblant feststemte kvinner med mantilla i håret og menn med tresko og posebukser som gjeterne.

 

Siden tidenes morgen har gjetere flyttet på sine dyr for å søke etter føde og kanskje ly for enten kulde eller varme. Fra nord til syd, fra lavland til fjellområder.
Tradisjonen med ruten mellom Badajoz og Burgos kan spores tilbake til 1400-tallet. Det var jo før Spania overhodet fantes, og i en tid da produksjonen av ull var én av kongeriket Castillas viktigste beskjeftigelser, så den gang var det spesielt viktig å flytte flokkene fra et område til et annet for å gi dyrene de beste levevilkårene.
I 1418 inngikk gjeterne en avtale med Madrids byråd, som garanterte dem rett til å krysse byen med deres flokker i forbindelse med det halvårlige trekket. Den avtalen gjelder fremdeles.
Men det var hardt arbeid å gå så langt med sauene. Tradisjonen døde ut, etterhvert som man fant alternative transportformer og føde.
I dag flyttes de fleste dyrene på lastebiler, men det er unntak å finne i det meste av landet, hvorav saueflokkenes vandringer gjennom Madrid utvilsomt er de mest spektakulære.

 

 

 

Tradisjonen fikk fornyet liv i 1994. Det var bønder i La Serena i Extremadura som tok initiativet til å gjenopplive den. Området er et av Spanias varmeste og tørreste, og bøndene mente at det ville være godt for sauene, som er av rasen merino, å komme til kjøligere og mer frodige beitemarker.
Så når Extremadrua tørker ut, ledes 2.200 sauer mot nord. Langs veien får de følge av frivillige gjetere, som holder dem med selskap i noen timer eller dager.
Når sauene når målet, fjellene ved byen Tolbaños de Arriba i Burgos-provinsen, har de på fem uker tilbakelagt 600 km, og de er kommet opp i 1.257 meters høyde.
Her møtes de av innbyggerne, hvilket vil si et halvt hundre mennesker, som er glade for at byen igjen kan ønske velkommen til trashumancia.

 

Bøndene ser nå flere fordeler ved migrasjonen.
Nyfødte lam er større og sterkere enn før. Sauenes melk og dermed osten inneholder mengder av næring og smak fra de urtene og det gresset som dyrene spiser på veien, og når de er vel fremme i fjellene.
Vandringene mot nord betyr at man unngår de tørre periodene i Sør-Spania, hvor man ville vært tvunget til å ty til å fore sauene.
Den eldgamle migrasjonen sikrer dessuten en fortsatt bevarelse av den Iberiske Halvøys biodiversitet, som delvis avhenger av dyrs spredning av plantefrø.

 

Saueflokken stopper et øyeblikk ved Madrids gamle rådhus. Borgermesteren tar imot gjeterne, som betaler 50 marevedís for hver tusende sau, som er den prisen som ble avtalt i 1418 for sauenes passasje gjennom byen. Symbolsk, naturligvis.
De kan heretter fortsette ut av byen, hvor biler i hopetall ellers har patent på å trenges om den konstante mangelen av plass. De fleste innbyggerne finner det fornøyelig at brekende sauer to dager i året fyller deres gater.
Imens snubler noen av sauene på brostein og kantstein, og frykten lyser ut av øynene deres.
Mon om de synes at det er like festlig?

 

Trashumancia (tras humancia) = etter mennesker = migrasjon av dyr.