Det berømte juniorensemblet til Barratt Due holder konsert i Málaga 19. februar.

Barratt Due musikkinstitutt er et av Europas fremste og mest særpregete utdanningsinstitusjoner innen klassisk musikk.
Denne norske musikkskolen som ble stiftet i året 1927 av pianisten Mary Barratt Due og fiolinisten Henrik Due har i mange år satt et godt preg på både norsk og europeisk musikkliv. Årlig produserer Barratt Due musikkinstitutt ca. to hundre konserter, og denne gangen er turen kommet til Málaga, hvor konserten den 19. februar skal holdes i pene lokaler tilhørende den spanske banken Unicaja.
Dette mangfoldige musikkinstituttet har satt et sterkt fokus på profesjonell formidling av musikk innenfor sine musikkområder.
I Málaga skal kammerorkesteret som består av 34 spesielle motiverte og anerkjente (musikk) barn, mellom 12 og 16 år samarbeid med musikkskolen Galamian i Málaga.
Academia Galamian har tilholdssted i flotte lokaler i sentrum. Bygget heter Sala Maria Cristina, og er et av de første konsertlokalene som ble bygget i Spania. I dag eies bygningen av banken Unicaja. I Málaga tirsdag 19. februar klokken 20.00 skal dette orkesteret, sammen med elever fra Galamian spille både Holbergsuiten av Grieg, samt sigøynermusikk som er av det beste innenfor denne sjangeren.
Dette anerkjente norske juniorensemblet har de siste årene spilt med Filharmonien og hatt flere produksjoner med den norske opera og en lang rekke musikk framføringer både nasjonalt og internasjonalt.
Framføringen som skal foregå i Málaga den 19. februar vil bli en opplevelse som vi trygt kan si gir de besøkende en opplevelse for livet. Vi legger til at mange av elevene til Barratt Due, i dag som i tidligere år, utfører sitt arbeid innenfor musikklivet som solister sammen med kjente orkestre, samt er med på forskjellige festivaler, eller som musikere i ensembler og i orkestersammenheng. Barratt Due sine elever hevder seg stadig som prisvinnere i nasjonale og i internasjonale konkurranser.
Barratt Due er i dag en høyskole med bachelor utdanning. Dette gir studentene profesjonell og utøvende karrierer. Videre har høyskolen Barratt Due masterutdanning og underviser praktisk pedagogisk forståelse.
Stephan Henrik Barratt Due er 62 år og har fått norsk kulturråds ærespris, Oslo bys kulturpris og størst av alt St. Olavs Orden. Han debuterte i 1981 med to konserter som begge fikk strålende omtale i de norske avisene med både en seier for Stephan Barratt Due og for hans glimrende fiolinspill. Etter disse utmerkede konsertene innledet Barratt Due en karriere som solist, kammermusiker og orkestermusiker. Han uttaler at høyskolen Barratt Due utdanner høyt kvalifiserte musikere hvor målet er at kandidatene skal være konkurransedyktige innenfor internasjonalt musikkliv. Skolen har i dag 140 medarbeidere og mer enn 500 elever og studenter. Virksomheten omfatter 10 orkestre og ensembler, som i samspill bygger videre på hverandres kunnskaper.
I vinterferien 2018 reiste orkesteret som nå skal holde konsert i Málaga til Berlin, for samarbeid og konserter med et tysk ungdomsorkester. Denne turen og samarbeidet var så vellykket at både elever og ledere ønsket seg en ny musikktur til neste år. Det ble da foreslått et samarbeid med norske Anna Margrete Nilsen som driver en musikkskole i Málaga sammen med sin spanske mann. I Spania skal denne gruppen av 34 barn ha flamenco workshop slik at alle lærer seg spanske rytmer og flamenco show.
Vi kan gjerne si at i begynnelsen hadde disse høyt kvalifiserte barna flyttet seg fra musikkbarnehaven til et toppnivå innenfor et kvalifisert konsertpodium. Derfor vil vi råde alle både spanske og skandinaviske, unge som gamle, å besøke Sala Maria Cristina den 19. februar klokken 20.00. Vi tar overhodet ikke munnen for full når vi sier enda en gang at denne kvelden blir en livsberikende opplevelse.
 
Adressen til konsertlokalet er:
Sala Unicaja de Conciertos
Maria Cristina
Calle Marques de Valdecanas 2
29008 Málaga

Færre turister i Spania – hvorfor, og hva kan gjøres for å snu utviklingen?

Etter noen fantastiske år med stadig flere turister og månedlige rekorder i antall besøkende i hele reiselivsbransjen, ser det nå ut som om skuten har snudd for Spania. I 2018 har vi for første gang på mange år sett en nedgang i antall besøkende til landet, foreløpig på knappe 5 %, men det er mye som tyder på at nedgangen kan komme til å fortsette. Det er skremmende, for Spania er fremdeles et land med høy arbeidsledighet, og de mange jobbene i turistindustrien er viktig for Spania. F.eks. førte den relativt beskjedne nedgangen i antall besøkende til Spania på 4,9 % i løpet av sommeren 2018 til at hele 37 000 mennesker mistet jobben. I lys av dette er ikke 4,9 % lenger en beskjeden tilbakegang, når vi snakker om skjebnen og situasjonen for hele 37 000 personer og konsekvensene det får for deres familier. Hvorfor kommer det færre turister, og hva kan gjøres for å snu utviklingen? Det skal vi se nærmere på i denne artikkelen.

Tidligere favoritter kommer tilbake

Etter flere års fravær i de store charteroperatørenes program kom både Egypt og Tunisia tilbake i 2018, sammen med en virkelig populær gigant; Tyrkia. Disse landene, og da spesielt Tyrkia, var i mange år blant de mest populære reisemålene, men politisk uro og terroraksjoner i de respektive landene førte til at de forsvant fra turistradaren de siste 5-6 årene. Spania er og har alltid vært sett på som et trygt reisemål, og med de nevnte muslimske landenes fravær fra reisekatalogene ble Spania nok en gang storfavoritten. Dette kunne selvsagt ikke vare evig, og selv om en del mennesker fremdeles er skeptisk til å reise på ferie til Tyrkia, Egypt og Tunisia, så er skepsisen i ferd med å forsvinne, og disse landene vil nok fortsette med å gjenerobre markedsandeler i de kommende årene, vel og merke dersom de makter å opprettholde politisk stabilitet og unngå nye terrorangrep.

Sterk euro = høyere priser

Den største enkeltgrupperingen av turister i Spania har alltid vært britene. Alt bråket rundt Brexit har ført til at det engelske pundet er svakere enn det har vært på lenge, og mens man for bare noen få år siden fikk 1,5 euro for 1 pund, får man i dag ca. 1,1 euro for 1 pund, hvilket vil si at euro og pund nærmer seg hverandre sterkt, og er snart likelydende i verdi. Koblet med det generelle prisnivået på typiske turiststeder i Spania, som er høyere enn det generelle prisnivået i Storbritannia, så er ikke Spania lenger et rimelig land å besøke for britene, det er faktisk dyrere enn det er hjemme for dem, og dermed blir Spania nå valgt bort av mange briter. Den norske kronen er også svak, men våre norske og i verdensklasse rekordhøye lønninger og pensjoner, gjør at vi ikke oppfatter Spania som like dyrt som en engelskmann gjør.
At tidligere populære reisemål kommer tilbake som følge av mer stabile forhold og at euroen er sterk i forhold til pund (men også i forhold til andre valutaer) er det ikke så mye å gjøre med for Spania, men la oss se litt på noen forslag som kanskje kan medvirke til at Spania fortsatt blir det foretrukne ferielandet for turistene. Som reiseleder for grupper av norske turister til en rekke forskjellige destinasjoner verden rundt, inkludert Spania, mener jeg at jeg har gode forutsetninger for å se hvor Spania gjør det bra, hvor de kan gjøre det bedre, og hvor de gjør det dårlig. La oss begynne med å se på det positive!

Mye bra

Uten å gå i dybden på en rekke selvfølgeligheter, så kan Spanias største fortrinn raskt summeres opp som behagelig klima og masse sol, rene og fine strender, nærhet og kort flytid med daglige direkteruter, trygghet, høyt nivå av ferieaktiviteter, spennende historie og mange severdigheter, nydelig og variert natur, fotball i verdensklasse, spennende og vakre byer og kultur, fantastiske gastronomiske opplevelser, et behagelig folkeslag og et godt utvalg av overnattingssteder i alle prisklasser. For oss med nær tilknytning til Spania fremstår landet som et ideelt reisemål, og vi kan ikke tenke oss noe bedre sted i Europa. Men ser alle turistene som kommer hit for en uke eller to det på samme måten? La oss se på hva som kan forbedres.

Språkforbedringer må til

Med fare for å gjenta meg selv i det uendelige sier jeg det allikevel igjen; Spania som land og spanjoler generelt er bare nødt til å lære seg mer engelsk. Selv midt i tykkeste turistgryta kan det tidvis være vanskelig å finne noen som forstår og snakker engelsk. Selv om vi som tilbringer hele eller store deler av tiden vår i Spania selvsagt må lære oss spansk, så kan det ikke forventes at turister som kommer for kortere perioder av gangen skal lære seg språket. Engelsk er og blir verdensspråk nummer én. Kutt ut dubbingen til spansk språk på TV og kino, øk mengden av engelsk undervisning i skolene, og benytt både spansk og engelsk på skilt og opplysningsplakater på typiske severdigheter. Det nytter ikke å promotere et museum mot turistene dersom all informasjon er på kun spansk, for da er det mange som ikke får noe utbytte av besøket. Som et eksempel fikk taxiene på Costa del Sol nylig en ny nettside, for bedre å kunne konkurrere mot Uber og Cabify. Men gud hjelpe meg, den er kun på spansk! Hvordan har de tenkt å få turistene til å bruke den nye, flotte og dyre nettsiden? I alle andre typiske turistland snakker store deler av befolkningen bra engelsk, i alle fall alle som er involvert i turismen, og informasjonen er alltid på engelsk samt på lokalspråket. Når de klarer dette i både Marokko, Portugal, Egypt, Tunisia og Tyrkia, ja, til og med i Burkina Faso for den del, så synes jeg Spania som land bør legge seg i selen for å klare dette også.

Ikke ta snarveier

At Spania har blitt mye dyrere enn det var før i tiden er et faktum som er vanskelig å gjøre noe med. Turister som er ute etter maksimalt med sol for minst mulig penger vil av den grunn omfavne og glede seg over at land som Tunisia og Egypt er tilbake i turoperatørenes programmer. Men for de aller fleste er ikke pris alene avgjørende for hvor de ferierer, og aller minst hos skandinaver. Det som derimot alle er opptatt av er «value for money». Sagt med andre ord, det bør være samsvar mellom det man betaler og det man får igjen for pengene. Dyrt og dårlig er ikke en god kombinasjon. En stor del av ferieopplevelsen består av å spise ute, og her tar mange restauranter – ofte dem med beliggenhet ved standen og derfor jevn strøm av kunder – mange lettvinte, men akk så kortsiktige snarveier. Overpriset mat av middels eller dårlig kvalitet kan få mang en turist til å velge et annet reisemål for neste ferie. Man blir simpelthen raskt lei av å spise dyrt og dårlig. Jeg har selv opplevd å bestille en fersk, stekt flyndre ved stranden i Torremolinos og bli presentert for en regning på 100 euro etterpå. Tusen kroner for en liten flyndre, som man kan kjøpe på markedet for 4 euro?! Det er direkte svindel. Her i Det Norske Magasinets redaksjon får vi også en rekke henvendelser fra folk som føler seg lurt av leiebilfirmaene, både i form av priser som i realiteten er mye høyere enn oppgitt når de bestilte, og for skader som utleiefirmaene falskt og feilaktig påstår at man har forårsaket, og tar betaling for fra kredittkortet. Atter andre føler seg plaget av politiet, som er raskt på pletten og tauer bort «feilparkerte» leiebiler (men ingen av de spanske bilene parkert på samme sted), bare for å melke turistene for noen ekstra kroner. Dersom ikke holdningen blant enkelte aktører endrer seg, og stadig flere påfører turistene negative erfaringer i tråd med det som er nevnt her, så kan det gå mot tomme hoteller. Turistene forventer ikke å bli lurt, og skjer det ofte nok slutter de å komme.

Dropp siestaen og slurvet

Det er ikke mange land i Europa som fremdeles har siesta, og de fleste har aldri hatt det. Felles for de fem landene som fremdeles praktiserer siesta er at de alle ligger på bunnivå når det gjelder effektivitet, Spania inkludert. Det er på tide å droppe siestaen, både for deres egen del, og for å få fornøyde turister. Ingen har sansen for at det meste er stengt i mange timer midt på dagen, det er irriterende for de fleste besøkende, og fremstår som idiotisk i 2019. I løpet av 2018 gikk jeg syv ganger pilgrimsferden med grupper av turister fra Norge. På et av de små tettstedene passerte vi hver eneste gang en meget god restaurant rundt kl. 12, men de åpnet for matservering først kl. 13, selv om baren var åpen og man kunne kjøpe drikkevarer. Jeg spurte eieren om han kunne tenke seg å servere mat fra kl. 12 i stedet for kl. 13 annenhver tirsdag i noen måneder, slik at vi kunne komme og spise når vi passerte. Til tross for at vi alltid var mellom 20 og 30 personer hver gang og de ikke hadde noe særlig med kunder, sa han til min store overraskelse nei, han ville ikke åpne før kl. 13. Dermed sluttet jeg også å stoppe der for en drink med gruppene. Snakk om forretningstalent... Vi ler jo også litt av spanjolenes bruk av tid, og oppfattelse av tidspunkt og avtaler. Men for turister på kortere besøk har det overhodet ingen sjarm. Det er bare ufattelig irriterende når taxien enten kommer 20 minutter for sent, eller ikke kommer i det hele tatt. Det har heller ikke mye sjarm når man kontakter spanske firma via nettsiden eller på mail, uten noensinne å få svar. Ingen blir happy av å melde seg på havfiske heller, når turen går 100 meter ut fra stranden hvor man kan få en makrell på kroken om man er heldig. Slikt skjer støtt og stadig, det finnes et utall andre eksempler, og det er ikke nødvendig. Dropp siestaen og slutt med slurvet, turistene stiller høyere krav enn som så. Øk serviceinnstillingen og ta vel imot turistene, og de kommer tilbake – igjen, og igjen.

Museo de la Imaginación – slipp fantasien løs

New York har et. Moskva har et. Wien har et. Og nå har Málaga også sitt eget museum for optiske illusjoner.
 
”Ti stille og ikke rør noe!” – dette får mange barn (og noen voksne) høre, når de trer inn på et museum, men ikke på Museo de la Imaginación i Málaga. Dette er et museum som sannelig får frem barnet i deg. Og det skiller seg ut, fordi det er et museum, hvor både barn og voksne underholdes og fascineres. Og du må endelig ikke gjemme din mobiltelefon bort, du får nemlig bruk for å ta en masse bilder. Men frem for alt er det et interaktivt museum, som oppfordrer deg til å røre ved alt, hva du kan se.
 
Det er fire saler i selve museet. Den første salen er fylt med små optiske illusjoner. Deretter er det en sal med lysinstallasjoner, hvor du bl.a. kan ’male’ på veggen med lyset fra mobiltelefonen din. Den tredje salen er en sal med fotomuligheter, hvor du kan være tyrefekter for en stund, eller som den avsagde dame (eller mann) plassere deg i sofaen med overkroppen på den ene plassen og bena på den andre. Til slutt er det en avdeling med små scener, som er ganske morsomt innredet, og som snur din virkelighetsoppfattelse på hodet – bokstavelig talt.
 
Den første salen, som er fylt med små optiske illusjoner, er ikke videre prangende og ser ved første øyekast ikke særlig imponerende ut. Men når man først får prøvd noen av tingene tar det av for alvor, og det er umulig ikke å fascineres og mores over de forskjellige aggregatenes endring av din oppfattelse av virkeligheten.

Praktiske opplysninger

Det er selvsagt ikke et museum som krever særlig mange språklige ferdigheter. De få forklarende plansjene som er der står på engelsk også.
 
Museet slo dørene opp i slutten av april og har hatt en jevn strøm av besøkende – det er perfekt å besøke på en regnværsdag, og den eneste kritikk av museet er at det ikke er større. Avhengig av hvor stort barn man er kan man være godt underholdt i en liten time på museet, som ligger på Calle Martínez Campos 13, i sentrum av Málaga.
 
Billetter koster 10 € for voksne (15 – 65 år)
og 5 € for barn (7 – 14 år)
Barn under 7 år er gratis.
Mandag, tirsdag, torsdag, 10:00 til 21:00

Fredag, lørdag, søndag, 10:00 til 22:00

Onsdag lukket.
Finn mer info på: www.museoimaginacion.com
 

Málagas forbannede film

Opptakene ble flere ganger slettet på mystisk vis fra forskjellige computere, det oppsto en brann, skuespillere kom til skade, og en av skuespillerne forsvant helt. Disse, samt et hav av andre merkverdige hendelser, fant sted under innspillingen av en kortfilm på herregården Cortijo Jurado i løpet av tre netter, for atten år siden.
”Jeg har liksom bare aldri kunnet legge den fra meg,” forklarer instruktøren på kortfilmen, Jorge Rivera, da jeg møter ham i studioet i Málaga. Studioet tilhører Kike Mesa, som var den opprinnelige kameramannen for filmen, som ble innspilt i Cortijo Jurado, men som av uforklarlige årsaker aldri ble til noe.
Men nå får historien en sjanse til. ”Jeg besluttet meg for et halvt års tid siden for å produsere en dokumentar, som skulle komme til bunns i det som skjedde den gangen. Da jeg spurte Kike om han ville uttale seg i dokumentaren tente han på ideen og tilbød seg å produsere den.
Da jeg snakker med Jorge i Málaga er den danske delen allerede blitt spilt inn, og han er nettopp landet i Málaga, hvor innspillingen av de spanske intervjuene skal til å starte. Jorge, som har bodd i Danmark de siste 15 årene, uttaler seg på perfekt dansk med en smule aksent. ”Den blir jeg nok aldri kvitt”, smiler han.

En dokumentar som går vitenskapelig til verks

”I dokumentaren undersøker vi den ekte historien bak Cortijo Jurdado – det eksisterer jo et hav av legender, men hva er egentlig sannhet? Og så undersøker vi også hvor f.eks. vår fasinasjon av spøkelses- og vandrehistorier stammer fra.”
For å være tro mot konseptet er Jorges monolog til introen av filmen, filmens problemstilling om man vil, spilt inn først. Før han overhodet gikk i gang med resten av dokumentaren. ”Jeg er instruktør, men jeg er først og fremst vitenskapsmann, så det er viktig at vi går vitenskapelig til verks,” forteller Jorge, som heller ikke er det spor engstelig for å skulle besøke Cortijo Jurado igjen, selv om han ikke har vært der siden den opprinnelige ’forbannede’ filmen ble forsøkt innspilt for 18 år siden. ”Det har vært en morsom prosess for meg å undersøke hendelsene, og ganske selvterapeutisk. Det skjedde jo så mange underlige ting, og ikke kun for meg selvfølgelig. Hele laget hadde underlige opplevelser i det huset. Våre apparater kunne ikke holde på strøm, og selvfølgelig var det helt uforklarlig, at opptakene ble slettet hele fem ganger fra tre forskjellige computere. Men når man snakker om uforklarlige eller overnaturlige ting, deles vannene. Det her er en dokumentar, og vi er kun ute etter å forklare det som skjedde – eller ikke skjedde,” forteller Jorge, og kameramann og produsent Kike fortsetter: ”Det er nå eller aldri med denne filmen. Da Jorge fortalte meg om prosjektet, tenkte jeg at jeg helt sikkert kommer til å angre på at jeg er med, men at jeg vil angre enda mer hvis jeg ikke er det!”
Foruten Jorge og Kike er det et lag på hele 16 personer med for å spille inn, klippe og produsere lyd og effekter. ”Det lyder sikkert helt platt, men det er hele lagets innsats som bærer denne filmen frem,” forteller Jorge. Mens vi sitter og snakker kommer en ung kvinne inn og setter seg til rette ved klippebordet i et tilstøtende lokale. ”Legenden om Corijo Jurado lever i beste velgående blant lokalbefolkningen i Málaga. Piken der inne har for eksempel frabedt seg å være med på opptakene ute på gården.”
 

Store ambisjoner


Dokumentaren kommer til å inneholde hele 46 små intervjuer med forskjellige eksperter. ”Det er en lokalt produsert film, men med global innflytelse. Ekspertene som uttaler seg i filmen kommer fra hele Spania, foruten de intervjuene som er med danske eksperter,” forteller Jorge. 
”Men filmen er påtenkt for det store lerret, hvilket ses i måten lyd og bilder er tenkt inn i dokumentaren, som selvfølgelig også skal være underholdende,” supplerer Kike. 
Det første målet er å få dokumentaren vist på Málagas filmfestival, som finner sted til våren. Det lykkes i fjor for Kike å få sin film ’Maniac Tales’ vist på festivalen. Deretter venter en rekke andre filmfestivaler, bl.a. Københavns, som heter CPH:DOX. Og skulle filmen bli kjøpt av en av de store streamingtjenestene, er Kike og Jorge også forberedt på det. ”Vi har materiale nok til å gjøre det om til en miniserie,” uttaler Kike selvsikkert. Så det er ikke utenkelig at du kommer til å kunne se dokumentaren om ’Málagas forbannede film’ på Netflix i fremtiden.
 

Forfulgt av uhell


Før jeg forlater studioet spør jeg Jorge om hvilken stand Cortijo Jurado er i dag. Han vil vise meg noen foto på telefonen sin, men sier så: ”Nå nei, det må bli på Kikes telefon, min gikk i stykker dagen etter at jeg landet i Málaga.”
Kike viser meg derfor de fotoene han var ute og tok av Cortijoen for et par dager siden. Den ser ganske tilforlatelig ut den store herregården, som i dag bare er en skygge av seg selv, konstaterer jeg. 
”Men da jeg kom hjem, oppdaget jeg at jeg hadde mistet mine nøkler ute ved Cortijoen, så jeg ikke kunne komme inn,” forteller Kike, mens både han og Jorge ryster smilende på hodet.
”Du må endelig komme og se vår film på Málagas filmfestival,” sier Jorge avsluttende og tilføyer halvt på alvor, halvt på spøk: ”Hvis den ikke blir slettet da”.
Fremhævet citat:
Jeg hverken så eller hørte noe overnaturlig, men det som skjedde kunne vi ikke forklare, forteller instruktør Jorge Rivera.

Uutslettelig er en dokumentar, som forteller historien om en kortfilm som aldri ble ferdig.

I år 2000 setter instruktøren seg ned for å starte produksjonen av kortfilmen ”Det ultimate kupp”, basert på H. Lovecrafts historie ”Den fryktinngytende gamle mann”. De første scenene innspilles i Cortijo Jurado – en nedlagt herregård fra det 19. århundre og et sted omgitt av mystikk, vandrehistorier og som etter sigende er hjemsøkt.
Men merkelige ting fant sted under produksjonen. Det var sykdom, forsvinning, brann og adskillige ødeleggelser av teknisk utstyr. Kortfilmen ble aldri ferdig.
Nå 20 år senere har instruktøren besluttet seg for å påbegynne prosjektet igjen. Denne gangen som en spansk-dansk dokumentar, som skal avklare hva som egentlig skjedde under opptakene – og etterpå.

Les mer om filmen og instruktøren på www.jrivera.eu/
 

Dagen da Fuengirola ble født...

Mellom de mange elveutløpene på kysten nedenfor Mijas med fruktbar jord og ideelt klima – med rikt fiske og bra oppankringssted for båter som skulle levere varer og handle , vokste det etter de notoriske piratangrepene ble sjeldnere og sjeldnere utover på 1700-tallet fram spredt, fast bebyggelse. Allerede da snakket innbyggerne i den lille landsbyen om å danne sin egen by- og ikke være avhengig og styrt av den mye større Mijas ved foten av fjellene. Første seriøse forespørsel skjedde i 1822- men ble bryskt avvist. Altfor få sjeler levde der nede, fikk man høre . Ingen grunn til å løsrive seg, ikke nok infrastruktur eller evne til selvberging, lød budskapet.
Men så, etter flere forgjeves forsøk gjennom over 20 år, fikk en gruppe handelsmenn ledet av Nicolas Cotrina endelig gjennom at Fuengirola kunne skilles fra tvangsekteskapet med Mijas. Men – de 409 som hadde skrevet under fikk bare hevd på at byen skulle få 10 dekar- og større er den ikke blitt i dag heller. Borgermester- alcalde – ble Don Antonio Garcia Cortes. Magistratene i Malaga hadde godtatt løsrivelsen, men la som krav ned at man måtte vise til ordentlige planer for gater, plazaer og ikke minst en skikkelig kirke.
Ingen opptegnelser viser akkurat hva som skjedde den 30.mai 1841 i Fuengirola- uten at det omkring denne dato ble holdt et stort marked i byen. Men- sett gjennom en ung gutts øyne, kunne det kanskje ha artet seg noenlunde slik....

Den lille landsbyen – allerede da kalt Fuengirola- surret av liv. Markedsplassen bak den vesle ermita-en (kapellet) bugnet av fisk, maiskolber, fiken og alskens grønnsaker, hjemmelagde sko og klær, dunker med vin, ja, nesten alt man kunne finne på å produsere her i gårder og hjem langs kysten av Andalucia. Også fra andre steder, både langs Middelhavet og fra innlandet, møtte kremmere og handelsmenn opp for å tilby varene sine på denne festdagen i 1841. Selvsagt ville også et såpass stort og omfattende arrangement i tre hele dager til ende ha uheldige sider. Alskens taskenspillere, lurendreiere, lommetyver og det som verre var, strømmet til for å skaffe seg lettvint fortjeneste – nesten uansett midler. Foreldrene til tolvåringen Pablo Cortez hadde derfor strengt formant ham til å holde seg trygt hjemme, noe som selvsagt bare pirret eventyrlysten og nysgjerrigheten til den virkelystne og nyfikne guttungen. Selv ikke trusselen om å ikke få være med faren på jobb for første gang – kunne holde ham hjemme.
Solen hadde nettopp tittet frem bak skyene da Pablo kikket ut av den lave, trange ytterdøren som egentlig skulle være hvitmalt, men som nå hadde fått en ubestemmelig, gråsort teint. Fyring med rekved og torv gjorde at forurensningen hadde satt et sterkt og tydelig preg på alt som engang hadde hatt lyse farger.
Kysten så klar ut, ingen voksne som kunne sladre på ham var å se, hverken i de trange gatene eller innenfor vinduene. Ikke engang gamle enkefru Lopez i den nedslitte, gamle adobebygningen tvers overfor satt på sin faste plass bak de selvlagde åpne vinduslemmene og voktet på alt og alle. Han smatt ut på de sleipe, ujevne rullesteinene i en av byens få brolagte gater - ennå glatte og våte etter nattens kraftige regnvær – og pilte forsiktig oppover den slake bakken, svingte til venstre inn i det som de kalte Calle Larga- og senket farten for å få igjen pusten. En pjuskete, branngul katt skvatt unna og stirret fornærmet opp på ham, forstyrret i den evige jakten på rotter og mus som det vrimlet av her nede ved havkanten.
 
Den velvoksne, lyshårete og grønnøyde tolvåringen trakk ulljakken godt rundt seg. En usedvanlig kjølig vind for årstiden fikk ham til å hutre av ubehag. Tross alt viste kalenderen 30. mai! Plagget hadde allerede blitt i trangeste laget etter han hadde fått den av besteforeldrene året før – det var tydelig for alle at den allerede kraftige, atletiske og snartenkte guttungen ville bli en flott og staut ung mann om ganske få år. Allerede nå skilte han seg klart ut fra ande guttunger – faren hadde fortalt ham at familien stammet fra øya Gomera , hvor lyshårete mennesker var helt vanlig. Men Pablos store ideal, skolelæreren Cristobal Vega, hadde antydet at han kanskje stammet fra grunnlegggeren av borgen Sohail- kalifen av riket Cordoba på 900-tallet. Denne stormannen skal nemlig ha hatt grønne eller blå øyne- og Pablo likte denne forklaringen best!
På hjørnet nede ved et av fiskemottakene i Calle Espania stoppet han for å kikke inn det smale, trange vinduet til matbutikken til Alvarez-familien. Som unggutter flest kjente han seg alltid sulten, og tennene løp i vann ved synet av alle godsakene han kunne se innenfor. Klippfisk fra nord, spekemat fra Sierra Nevada, frukt fra åsene opp mot Mijas- alt føltes like fristende.
Plutselig fikk han et så kraftig slag på skulderen at han kjørte nesen inn i det ruglede, skitne vindusglasset. Mer enn irritert snudde han seg og brølte ut «Hva fanden!» - men roet seg straks han så at bestekameraten, Jordi, storflirte til ham. «Der fikk jeg deg! Du må være mer oppmerksom og ikke snuble omkring i din egen, lille verden. Du bor i en stor, viktig by nå, Pablo!» Han pekte på vinduet. « Glem alt du ser her- hverken du eller jeg har råd til å kjøpe noe, likevel. Entiendes?» « Så sant, så sant, dessverre «, måtte Pablo innrømme. De to jevnaldrende guttene fikk bare småslanter av foreldrene- og tjente lite utenom. Han og mørkhårete, lubne Jordi slentret videre uten å bry seg altfor mye om at de ikke akkurat tilhørte den pengesterke delen av befolkningen i Fuengirola.
 
Byen framsto naturlig nok som et slags gjennomsnitt av småstedene rundt den langt større Malaga- nederst lå fiske- og handelsmottakene, lenger opp et uensartet av små og bare litt større forretninger og bolighus, staller og innhegninger. Aller fattigsligst var det nede i Barrio de Santa Fe de Los Boliches. Her bodde mest småbåteiere, fiskeløpere og andre dårlig betalte arbeidsfolk. Guttene hadde forbud mot å bevege seg nedover dit- slagsmål og det som verre var, skjedde altfor ofte blant de små, trange hyttene. Selv om bare rundt et snes fastboende holdt til her, huset de to hospitsene ofte mange mer eller mindre røffe tilreisende. Stedet hadde fått navnet sitt etter de håndholdte fiskenøtene som man vadet utover de langgrunne strendene med. Ikke alle hadde råd til å holde seg med båter.
Ovenfor calle Rafael , nærmest det som han visste skulle døpes til «Plaza de la Constuticion» -konstitusjonsplassen – og rundt Plaza de los Chinorros , bodde de som far til Pablo kalte sossen, i etter forholdene store, hvitmalte bygninger som lignet mer på landeiendommer enn byhus. Beboerne her hadde sin egen brønn på Plaza del Pozo.her hadde man også planlagt å reise det nye rådhuset, Casa Consistorial- grunnsteinen var allerede lagt.
«Har du tenkt på det samme som jeg? « Pablo kunne ikke dy seg for å utfordre Jordi. « Skal vi snike oss opp for å se om det skjer noe spennende på markedet?» Bestevennen var mer enn enig, men de måtte jo passe på at ingen oppdaget hva de hadde i sinne – så de kikket godt rundt seg og nesten listet seg oppover. De visste at de måtte passere det lille fengselet- et skur der tyver og døddrukne fylliker havnet når de ikke hadde gjort noe alvorlig nok til å bli fraktet til Mijas. Ryktene gikk også om at der på Plaza de la Venta hadde prester fra Malaga brent dissentere på bålet under Inkvisisjonen. Guttene var ikke særlig hipne på veivalget – rop og gauling hørtes derfra hele tiden – men skjønte denne lille omveien var nødvendig om de skulle klare å nå fram til markedsplassen uten å bli avslørt av noen som kjente dem og som helt sikkert ville sladre til foreldrene deres. I så fall ville det vanke både lusinger og det som verre var! Calle de Saladeres, der salteriene lå og Calle de Riego der byens to felles vannposter og vaskesteder hadde blitt plassert- ble hurtig forsert- og snart spankulerte de nysgjerrig langs gaten som alle kalte Palangreros- fiskebåtgaten -bort mot markedet som om de ikke hadde noen bekymringer i livet, forskjellige i utseendet, men samstemte i ønsker og interesser. Bak dem tronte den gamle festningen Sohail med Torre del Homenaje- nå nokså forfallent og ubetydelig etter storhetsdagene tretti år tidligere da en svær engelsk hær ble beseiret. At det egentlig var polske leiesoldater som utførte stordåden, brydde ikke folk seg om. Stolte kjente de seg likevel!
Utenfor kroen til gamle Diego- egentlig fra Mijas og ikke altfor godt likt av landsbyboerne- stoppet de opp og kikket forsiktig inn den åpne døren. Siden markedsdagen alltid gjorde folk tørste, var stedet allerede nesten fullt av skrålende, øl- og vindrikkende tilreisende og fastboende. Feiringen av bystatusen var visst allerede i gang. Tre massive, håndhogde bjelker som ryktet fortalte hadde blitt slept dit fra et gammelt piratskipsskrog- holdt taket på plass, og steinheller fraktet fra et sted de voksne kalte «romer-ruinene» , gjorde golvet noenlunde beint.
Som vanlig vinket innehaveren til guttene- de hadde mange ganger hjulpet ham med å slepe døddrukne gjester ut fra kroen og latt dem sove rusen ut i den lille plazaen bak bygningen. Foreldrene deres var selvsagt ikke oppmerksomme på denne lille ekstrainntekten- hadde de vært det, ville reaksjonene blitt voldsomme. Spesielt faren til Jordi hadde tydelig slått fast at sønnen var for ung ennå til å engasjere seg i mannfolkarbeid. Man måtte leke så lenge man var barn, mente han.
 
At guttene nærmet seg markedsplassen, var ikke vanskelig for dem å skjønne. Støyen lå som et tungt, ullent teppe over gatene og den rektangulære plazaen. Til lille Fuengirola å være, myldret det av folk – selgere, kjøpere og nysgjerrige tilskuere. Greit nok at tidene ikke var de beste- som de eldre så ofte påpekte- men aldri hadde den lille byen sett et slikt, yrende liv. Så å si alle varene som ble tilbudt, hadde blitt til ved hardt arbeid og dyktig håndverk. Alskens produkter fra jord og skog, fra dyr og fisk hadde det til felles at de var egenproduserte. Kledebon i forskjellige farger, utførelser og kvalitet – utstyr til hus og hjem og mat fra sjø og land i alle varianter. Tung, mørk svettelukt blandet seg med duften fra alle varene og med eimen fra hester og hunders etterlatenskaper.
Guttene trakk pusten dypt før de bega seg inn i vrimmelen av spennende syn og muligheter. De måtte se seg godt for før de tråkket ned, barbeinte som de var. Sko fikk de kun bruke når de gikk til messe. De voksne, derimot, i alle fall de lokale – hadde på seg kl.aprende tresko
Ikke et eneste øyeblikk tenkte de på at de kunne bli utsatt for noe farlig – tross alt befant de seg jo i hjertet av hjembyen sin. Utrop som «hei der, gutter se disse flotte knivene!» - og «se opp, ikke rør varene mine, idioter!», gjallet mellom bodene som hadde blitt satt opp med planker lagt over gamle tønner og kasser. Noen steder hadde man spandert på seg tak av grov seilduk- ja, til og med et par sammenspikrede småhus kneiset over mangfoldet av folk og dyr og gjørme. Helt øverst hadde man reist en liten platting. Her skulle talene og stadfestelsen av at Fuengirola nå hadde blitt en by, finne sted,
Men akkurat det brød de to kameratene seg null og niks om- til det var de altfor fascinert av utvalget i de bodene som bød på kniver av alle slag og størrelser. Begge lot seg fascinere av å se på nært hold så mange forseggjorte og vellagede stikk- og huggvåpen som også ofte ble presentert i vakre, rikt pyntede lærslirer.
Plutselig hørtes det høye, sinte rop. « Hei, stans! Stopp tyven!» En loslitt, fillete kar stormet av sted og skubbet vekk alle rundt seg – skarpt forfulgt av en rasende handelsmann. Hva tyven egentlig hadde stjålet, var litt uklart- men Pablo kjente ham straks igjen. Han hadde sett ham mange ganger før – og også vært med på å trekke den illeluktende, døddrukne fyren ut fra ølstuen til Diego. Domingo «med øyet» ble han ofte kalt – selvsagt på grunn av et nokså dårlig tilpasset glassøye som mest av alt lignet på en flaskebunn! Ryktet fortalte at han hadde fått stukket ut øyet i en knivkrangel nede i Arroyo Real- grensen mellom los Boliches og hoveddelen av Fuengirola. Her lå fremdeles et lite skur som serverte billig vin og sterkere saker. Dette var noe av del første den nye alcalden hadde lovd å fjerne.
Nesten som en refleks satte guttene etter ham, men da de andpustne nesten hadde nådd ham igjen, stoppet Pablo brått og grep kameraten fast i armen.
«La oss komme oss vekk herfra før vi havner i trøbbel. Det er på tide å få med seg litt av talene om hvor flott byen vår skal bli!» Begge var tydelig nervøse – hvis de kom opp i bråk, ville det neppe bli godt mottatt av foreldrene. kanskje også lusinger og beltepryl. Da var det mye bedre å la tyven slippe unna.
 
Litt motvillig snudde de og ruslet tilbake samme vei de hadde kommet, litt utladet av alle tumultene, ropingen og skrikingen. Fra den lille plattingene hørte de litt av alcaldens tale- om at det var mye å gjøre ennå før byen fremstod slik den burde. Det måtte reises rådhus, skole og kirke. En skikkelig plan over de 14 gatene- hvor ikke alle hadde offisielle navn enda – måtte utarbeides og de i alt 120 , bebodde husene skulle males.
Ordene tonte etterhvert vekk for Pablo- tankene på at faren hadde lovd at han skulle få manøvrere båten for første gang neste dag fikk ham til å smile. Onkelen som ellers var fast mannskap hadde blitt lå syk nede i Los Boliches. Faren hadde lenge blitt ansett for å være byens mest pålitelige fiskeleverandør, djervere og dristigere enn de fleste.
Pablo kunne ikke glede seg mere!

Siste nytt

Banco Santander og IBM inngår rekordavtale · Costa del Sols …

Banco Santander og IBM inngår rekordavtale Spanias største bank, Banco Santander, og den amerikansk...

Kortnyheter

Nyvalg i sikte · Bodde med sin døde mor i et år · Katalanske…

Nyvalg i sikte Den spanske statsministeren Pedro Sánchez holder på å kaste håndkle i ringen og skri...

Kortnyheter

Pedro Sánchez ute i hardt vær · GIL-politikeren Roca løslatt…

Pedro Sánchez ute i hardt vær Det katalanske tilhørighetsforholdet skaper fortsatt overskrifter i s...

Kortnyheter

Flere rammes og flere kureres for kreft · Kineserne i Málaga…

Flere rammes og flere kureres for kreft Mandag var den internasjonale kreft-dagen og den ble naturl...

Kortnyheter

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

To minutter med Sjømannspresten, februar 2019.01.29

Har du hørt historien fjæren som ble til fem høns? Det er H.C Andersen som skriver om hvordan ei lit...

Annet

Lider du av bindevevssmerter, kretsløpsproblemer og appelsinhud?

Vi kan hjelpe deg med å oppnå mer velvære og nytelse i din hverdag, både i kropp og sinn!   U...

Helse

Forebygg vårens allergi... NÅ!

På denne tiden av året kan det virke som om pollensesongen er langt unna. Men hvis du hører til dem ...

Helse

Historier fra hverdagen #5

Hodepine og nakkesmerter strålende ned i høyre arm - ja det er Juans (33), hverdag de siste 4 ukene...

Helse

Kolloid sølv – effektivt anti-mikrobielt middel

Enten det dreier seg om å desinfisere vann eller å bli kvitt skadelige bakterier eller sopp, kan det...

Helse

2019 blir ditt beste år noensinne!

Høres det bra ut? Eller virker det provoserende og skaper prestasjonsangst? Året er allerede i ga...

Helse

Glede

Etter min vel overståtte sykdom med hjertebesvær, vann i lungene og forhøyet blodtrykk har jeg beste...

Helse

Stadig flere blir med Oso Polar på kamp

Solkysten har et utall av aktiviteter og muligheter. Men flere og flere ønsker å være med oss på fot...

Sport

Nyt alle årstider!

Jeg har et vennepar, Else og Arvid Grobæk, som har leilighet i Miraflores – Riviera, like ved strand...

Annet

AHN – også for nordmenn

Ingen kan lenger huske tankene og de store ambisjonene som grunnleggerne av AHN i Fuengirola/Mijas h...

Tema & Profiler

Costa del Sol – det beste stedet å bo i Europa!

At Costa del Sol er det beste stedet å bo i Europa er en drøy påstand vil nok mange påstå, men for d...

Tema & Profiler

På læringsreise i Europa.

Elevene har riktignok ikke fysisk reist, men med denne miksen av læringsaktiviteter, sitter elevene ...

Utflukter & Reiser

Utflukter & Reiser

På læringsreise i Europa.

Elevene har riktignok ikke fysisk reist, men med denne miksen av læringsaktiviteter, sitter elevene igjen med rike opplevelser - denne gangen fra Europa. Fem viktige lands kultur og historie er nøye gjennomlevd via praktisk og tverrfaglige tilnærming. Via spennende innfallsvinkler som skuespill, fil...

Utflukter & Reiser

Museo de artes populares - Málagas museum for folk…

Det er noe helt spesielt med å tre inn i et museum med gamle ting. Duften og fornemmelsen av flere århundrers historie bringer deg helt ’ned på jorden’. Sånn er det også å besøke Málagas museum for folkekunst, som ligger midt i Málagas travle sentrum, men som allikevel utstråler en enorm ro.Selve by...

Utflukter & Reiser

Mojácar – en av Spanias vakreste landsbyer

Mojácar ligger litt nord for Almería og det er knappe 300 km. dit fra Málaga. Den er med på listen over de vakreste landsbyene i Spania, og selv om den ligger nede på en 27. plass er den absolutt et besøk verdt. Byen ligger på et lite fjell kun få km. fra kysten og husene klamrer seg til fjellet på ...

Utflukter & Reiser

Kultur

Juniorensemblet Barratt Due er et kammerorkester for spesielt motiverte strykere, og retter seg mot aldersgruppen mellom 12 og 16 år, men dyktige yngre strykere kan tas opp tidligere.

Det berømte juniorensemblet til Barratt Due holder…

Barratt Due musikkinstitutt er et av Europas fremste og mest særpregete utdanningsinstitusjoner inne...

Kultur

Spania er et utrolig vakkert og variert land, og med et par grep burde det kunne befeste sin posisjon som et av verdens fremste turistland, og øke ytterligere.

Færre turister i Spania – hvorfor, og…

Etter noen fantastiske år med stadig flere turister og månedlige rekorder i antall besøkende i hele ...

Kultur

Museo de la Imaginación – slipp fantasien…

New York har et. Moskva har et. Wien har et. Og nå har Málaga også sitt eget museum for optiske illu...

Kultur

Sport

Stadig flere blir med Oso Polar på kamp

Solkysten har et utall av aktiviteter og muligheter. Men flere og flere ønsker å være med ...

Sport

Mester Munir

Vraket i Numancia – nå VM-keeper for Marokko og inn i historien om usedvanlig mange topp-k...

Sport

La Peña Oso Polar

Her er våre nyttårsønsker for Málaga CF Forventningene er høye! De to lagene som topper...

Sport

Annet

To minutter med Sjømannspresten, februar 2019.01.29

Har du hørt historien fjæren som ble til fem høns? Det er H.C Andersen som skriver om hvordan ei lita høne piller seg i nebbet så et lite fjær faller ned. Hun kakler noe uviktig under vingen som høna ...

Annet

LOS VIKINGOS FØRSTE TURNERING I 2019 BLE SPILT PÅ SANTA CLAR…

Los Vikingos som i mer enn 30 år har arrangert turneringer for sine medlemmer på Costa del Sol arrangerte sin første turnering i 2019 på Santa Clara Golfklubb i Marbella.For å få en myk start på seson...

Golf

Nyt alle årstider!

Jeg har et vennepar, Else og Arvid Grobæk, som har leilighet i Miraflores – Riviera, like ved stranden til deilige Middelhavet, og som begge er livsnytere.De har skjønt poenget med å ha leilighet her ...

Annet

Tema & Profiler

AHN – også for nordmenn

Ingen kan lenger huske tankene og de store ambisjonene som grunnleggerne av AHN i Fuengirola/Mijas h...

Tema & Profiler

Costa del Sol – det beste stedet å bo i Europa!

At Costa del Sol er det beste stedet å bo i Europa er en drøy påstand vil nok mange påstå, men for d...

Tema & Profiler

Møt redaksjonen i Norrbom Marketing

Vi er en flittig gjeng i Norrbom Marketing, som blant annet utgir magasinene La Danesa, En Sueco og ...

Tema & Profiler

Caroline Lygre

2018 er nå historie for alle. Ekstremvær og ulike endringer har vært gode for noen og verre for andr...

Tema & Profiler

Førstehjelp og hjertestarter - hva gjør du i tilfelle hjerte…

Skal man banke en person i ryggen dersom han holder på å bli kvelt? Skal man forsøke å finne pulsen ...

Tema & Profiler

What to do, Dear Europe

Britene drar ut kontakten. Eller gjør de? Femti prosent og litt til står bak det så omtalte Brexit. ...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com