Utstilling: Osbornetyren – en hyllest

De er fordelt over hele Spania, og på Costa del Sol har vi også noen av dem. Stolt og sterk troner den frem på bakketopper og landområder, og er blitt et vartegn for noe som er langt større enn den selv – den spanske ånden. Vi snakker om Osborne-tyren, de sorte metallkonstruksjonene, som figurerer i et utall av varianter i enhver turistkiosk.

”I min familie har tyren alltid hatt stor betydning og vært meget tilstedeværende nettopp på grunn av min far. Bare det å se tyren er å minnes ham. Det var min far som gav liv til tyren på landeveiene, når han fant de mest egnede men ofte også mest utilgjengelige steder å plassere figurene. Dog er han ikke særlig kjent for det. Derfor vil jeg gjerne sette fokus på min fars arbeid gjennom mitt eget håndverk, som er tekstildesign og haute couture,” forteller Rocío Tejada på telefon fra Cádiz og fortsetter: ”Min far, José Tejada, har i år vært død i 30 år. Nå synes jeg det er på tide å ære ham med en utstilling som setter fokus på hans arbeid med Osborne-tyren,” forteller Rocía Tejada, som stiller ut sine verk 15 – 30. juni i Osbornes bodega i Puerto de Santa María i Cádiz.
 
 

Om kjolene forklarer Rocío Tejada: 

 

Esencia

Denne kjolen er essensen av hva Osborne-tyren er. Tyre-motivet er også størst på denne kjolen, som er provoserende med sin åpne hals.
Model: Rocío Iglesias Tejada
Fotograf: Jaime Dominguez
Esencia
 
 
 
 

Recuerdos

Denne kjolen inneholder mine barndomsminner og er hvit som et symbol på uskyld. Tyren står under en bouganville, for jeg husker å ha kikket opp på min far med denne blomsten bak hans silhuett.
Model: Paloma Sanchez Tejada
Fotograf: Francisco Barcia
 
Recuerdos
 
 
 


Horisonte

Denne kjolen er blå akkurat som himmelen, og tyren er liten. Som når man ser en tyr på en bakketopp med himmelen bak seg når man kjører på de spanske landeveiene.
Model: Maria Calatayud
Fotograf: Juan Miguel Selma
 
Horisonte
 

 
 
 

Belleza

Denne kjolen har en stor tyr i bevegelse, fordi man især ser tyrens skjønnhet når den beveger seg.
Model: Natalia Neva
Fotograf: Paco Rosso
 
Belleza


 
 

La Raza, la Fuerza

Denne kjolen har to tyrer sammen. Den er matt i uttrykket og viser tyrens styrke.
Model: Silvia Salleras
Fotograf: Paco Navarro
 
La Raza


 

Historien bak Osborne-tyren

Historien om Osborne går tilbake til slutten av det 18. århundre, da en ung handelsmann ved navn Thomas Osborne Mann ankom til Cádiz for å kommersialisere områdets viner. Han etablerte sin vingård i Puerto de Santa María, og mer enn 200 år senere er det et stort foretak med internasjonal berømmelse og anerkjennelse.
 
I 1956 satte bodegaen Osborne sitt reklamebyrå til å finne et symbol for annonsering på landeveiene, som skulle representere deres brandy Veterano. Valget falt på silhuetten av en tyr, og i stedet for som på normalt vis bare å avbilde logoen på et stort skilt, foreslo kunstneren Manolo Prieto, som hadde tegnet skissen, at skiltet kunne ha form som en tyr. De første tyrene ble produsert i tre og var fire meter høye. Man forsøkte på forskjellige måter å dekorere tyren med hvite horn, brandyglass som øyne og langs tyren sto det ”Osborne Sherry & Brandy” med store bokstaver. I 1962 var over 500 tyrer plassert rundt omkring i landet. Disse ble nå fremstilt i metall og målte 7 meter. Fra 1962 vokste tyrene i høyden, de nådde opp til 12 meter, da det ble innført en lov om at reklameskilt i fremtiden skulle plasseres i større avstand fra landevei og motorvei.

I dag er der kun 90 tyrer igjen. De er å finne på de mest usannsynlige steder, og de utgjør et element som på én og samme tid både skiller seg ut fra og faller i et med naturen.
 

Besøk utstillingen og smak på Osborne

Bodega Osborne kan besøkes i El Puerto de Santa María i Cádiz. Utstillingen av kjolene finner sted fra 15. til 30. juni. Se hjemmesiden for mer informasjon: https://www.osborne.es/en 
 
 
 
 
 
 

Museer i Málaga - MIMMA

do, re, mi, fa, sol, la, ti, do

MIMMA 
også kalt Museo Interactivo de la Música Málaga

”Please play” står det på veggen flere steder rundt omkring i dette ekstremt interaktive museet, som huser instrumenter fra adskillige århundrer. Det finnes nemlig flere «musiklaboratorier» og «lekerom», som det strømmer mer eller mindre melodiske toner ut fra. Denne formiddagen er det nemlig flere skoleklasser som besøker museet. Noen av elevene har fått mer musikkundervisning enn andre, men de musikalske lekerommene, som ikke bare er for barn, er noenlunde avskjermet, så man kan nyte resten av museets mange interessante utstillinger.

I et av lekerommene finnes det blant annet en stor gongong og en tilsvarende stor kølle med filthode. Det klør nok i fingrene på mange når de ser en slik gongong på orientalske restauranter, hvor de nesten alltid er ledsaget av et skilt som forbyr tilskueren å gjøre det som er så fristende. Her i rommet, som er lydabsorberende, er det en fryd å få lov å slå til så messingen dirrer og tonene sprer seg ut til de stoffkledte veggene.

Et øyeblikk senere inntar en gruppe tyske skoleelever rommets trommesett med like deler iver og talent, og straks stemmer deres kamerater i med de andre instrumentene, og det føles som å stå i øvingslokalet til et rockeband.

”Ding ding ding, toget kjører ikke videre,” driller en far, mens han lar filtkøllen løpe over trestykkene, som rent melodisk gir lyd fra seg i stil med høyttalersystemet på et offentlig transportmiddel. Da familien har forlatt rommet, kaster Det Norske Magasinets utsendte seg over xylofonen og får her bekreftet at hun ikke eier musikalsk talent.
 

Museum i tre farger – hvit, sort og rød

Museet er på ganske smart vis oppdelt i tre farger, som indikerer hvilken type avdeling man befinner sig i.
De hvite områdene er karakterisert av store instrumenter og utstillinger. Her dominerer store pianoer og installasjoner.
I de sorte områder finnes den permanente utstillingen, og her kan du for eksempel fordype deg i musikkens opprinnelse, folklore, musikk fra fem kontinenter, mekanisk og elektronisk musikk. Det er totalt over 400 forskjellige instrumenter på museet, som strekker seg over tre etasjer.
De røde områdene er helt klart museets artigste. Her har besøkende nemlig lov til å spille på instrumentene og eksperimentere med musikk via skjermer, som forklarer hvordan du kan spille instrumenter som fiolin, cello, gitar, trommer, bass, xylofon og mye annet.
Den midlertidige utstillingen, som kan ses frem til ultimo juli, fokuserer på arven fra familien Dominguez, som er en familie av malagensiske gitarbyggere.
 

Praktiske opplysninger

Entre koster 5 €. Gratis for barn under 6 år.
 
Åpningstider frem til 24. juni
mandag 10 – 16 og tirsdag til søndag 10 -19.
 
Åpningstider fra 25. juni
mandag 10.30 – 16 og tirsdag til søndag 10.30 – 19.30
 
Calle Beatas, 15, 29008 Málaga
Tlf.: +34 952 210 440
 

Flamencoshow

Hver mandag til fredag kl. 13.30 samt lørdag kl. 14 er det flamencoshow inne på museet. Entre til konserten koster 17 € eller 20 € sammen med adgang til museet.
 

Opplev musikken

Málagas filharmoniske orkester holder konsert flere ganger i uken på Teatro Cervantes. Se www.orquestafilarmonicademalaga.com for mer informasjon.
 
 
Baeltedyr
Museet har over 400 forskjellige instrumenter i den faste utstillingen. Her er det stilt ut et beltedyr, som har tjent som et slags streng-instrument.
 
 
Kaebestykke
Her er kjevestykket fra et dyr blitt påført bjeller og brukt som skrapeinstrument (idiofon).

 
 
 

Den omreisende flamencodanserinne

Tilfeldige møter på egen hånd

Jeg har alltid nytt mine personlige møter i utlandet. Særlig når jeg går alene ut, og dermed ikke er oppslukt av selskap på forhånd. Selvfølgelig er man som alene alltid mer blottlagt og på mer usikker grunn, men heldigvis er man derfor også mer mottagelig for hva de tilfeldige møtene med lokalbefolkningen et gitt sted kan bringe med seg av impulsive opplevelser. Jeg bodde i Granada for 10 år siden, hvor jeg studerte, og det har vært en helt spesiell og spennende følelse å vende tilbake etter så mange år for å bo her igjen i noen måneder. Det er en blanding av å kjenne stedet, eller å gjenkjenne det, og samtidig føle seg ny og til tider geografisk forvirret i de vakre og ofte temmelig bratte gatene, når jeg beveger meg rundt.

Japansk Flamencoshow på Eshavira

Jeg har besøkt flamencobaren Eshavira i Granada, som jeg også kom på for 10 år siden. Det er en nattklubb, hvor det er konserter og show med flamenco og jazz, og hvor det denne dagen var danseopptreden med japanske flamencodanserinner. Det lykkes meg å finne en ledig stol, og jeg satt og ventet i spenning. Jeg hadde aldri sett japanere danse flamenco før, men har i ettertid funnet ut at flamenco er utrolig populært i Japan. Pausen trakk litt ut, og jeg satt og lyttet til den gode flamencomusikken i høyttalerne. Ved siden av meg satt en kvinne og sang med. Jeg spurte henne hvem sangerinnen var, og hun sa at det var en sang fra det nyeste albumet til Niña Pastori. Vi presenterte oss for hverandre. Hun het Elena. Under selve flamencoshowet, som var riktig intenst og på høyt nivå, ropte Elena flere gange rosende ord opp til de japanske danserinnene, hvis modighet hun understreket overfor meg og de andre ved siden av. Jeg spurte om hun også selv danset, og hun sa ja. Etter showet snakket vi om å møtes, da jeg meget gjerne ville høre mer om hennes virke som flamencodanserinne, og hun gjerne også ville høre om mine reiser i Andalucía.

Tapas på Plaza Larga

Vi møttes et par dager etter på Plaza Larga i Albaicín, hvor vi fikk forskjellige forfriskninger med de tilhørende tapas, som er Granadas alltid herskende nærmest magiske lov, som går ut på at man ved hver bestilt drikkevare får servert en tapa. Elena fortalte at hun hadde danset siden hun var ganske ung, og at hun hadde dedikert seg til flamencoverdenen, som hadde bragt henne rundt i Spania, hvor hun har bodd både i nordlige og sydlige deler. Hun har en gruppe, som hun nå reiser og opptrer internasjonalt med. Hun har også vært bosatt i lengre perioder i både Italia og i England. Nå er hun tilbake i Spania og vil videreutvikle sine kompetanser innenfor bedriftsledelse, så hun kan utvikle sitt foretak ytterligere som selvstendig planlegger og kunstner med sin reisende gruppe. Foreløpig har hun opptrådt i blant annet Qatar, Pakistan, England, India, Tunisia, Italia og Frankrike, og hun har hatt kunstneriske samarbeid med både fotografer og musikere, akkurat som hun også har danset mange forskjellige flamencoshows, både mer tradisjonelle og eksperimentelle, på dansefestivaler i Spania og internasjonalt.

Elenas lidenskap for flamenco

Elenas hadde som 15-årig danset street-dance, som var den stilarten som hun den gangen identifiserte seg mest med. Men flamencoen hadde også hennes oppmerksomhet, da den var selve begrepet av det levenet som var tilstedeværende hvor hennes mor var fra og hvor hennes mormor bodde, nemlig i Granada. Derfor kjente hun musikken og stemningene, men musikken hadde hun flere ganger bedt moren om å skru ned, når hun satt på flamenco hjemme. Det var ikke før Elena ble 20 år at hun ble overtalt av sin danselærer til å prøve å danse flamenco. Hun hadde aldri prøvd sko med hæler på, og da slettes ikke vurdert å danse med dem. Men fra første dansetime var hun solgt. Flamencoen skapte en balanse i henne, fortalte hun. Etter mye street-dance nøt Elena den sensualitet og visdom som flamencoen ga henne, og som hun også opplevde et behov for.
”Litt etter litt opplevde jeg at det ble til en hel livsstil for meg - en livsstil som forbandt meg med mine røtter og fortsatt gjør det”, fortalte Elena.
 
 
 
flamencodanserinne2
 
 

Flamenco og kulturmøter

Jeg spurte Elena hvordan hun kom på å reise med flamenco, og hun fortalte at hun begynte nasjonalt, hvor flamencoen som sagt allerede hadde bragt henne til forskjellige områder. Hun hadde bodd i Cádiz, Barcelona og Sevilla. Parallelt med interessen for flamencodans har hun også alltid elsket å reise, og da ingen av disse to lidenskapene har blitt mindre med årene, så lever hun dem nå ut begge to og på samme tid.
”Jeg startet med å reise etter flamencoen med min flamenco-personlighet, og det har ført til at jeg reiser med og på grunn av flamencoen”, forklarte hun. Hun fortalte også at det å leve i andre land og å reise rundt med flamencoen i hånden har gitt henne den kjempegaven at hun har lært en masse flotte personligheter å kjenne, og derfor også deres kulturer.
”Jeg har deltatt i danseundervisning samt også selv undervist de fleste av de stedene jeg har reist og bodd, og det har for meg vært utrolig givende og lærerikt”, fortalte Elena og fortsatte: ”Det var en gang i London, hvor jeg holdt på å avrunde en dansetime. En tysk pike hadde overvært undervisningen. Hun hadde tilfeldigvis bodd i Sør-Spania, og hun fortalte meg at hun alltid hadde elsket flamenco, og at hun kjente til den fra sin tid i Spania. Hun fortalte også at hun aldri hadde turt å danse flamenco selv, da det jo var noe man skulle ha de rette røtter for å kunne gjøre. Det synes jeg var morsomt og ganske pussig, så jeg spurte henne: ’Gråter du? Føler du glede? Forelsker du deg? Har du lengsler? Og sorger? Hvis ja, så velkommen! For så kan du tre inn i flamencoen.’ Flamencoen er nettopp dette. Den er helt aktuelt en kilde til menneskelig livskvalitet, som ikke er forankret i noe materielt”, fortalte Elena.

Følelsene på scenen

Da Elena utdypet hvordan det er for henne å opptre, forsto jeg bedre hennes store støtte til de japanske danserne. Det gikk opp for meg hvor sårbart det egentlig er å fortelle en historie med sin egen kropp foran et publikum. Det krever et enormt mot, og Elena fortalte at det kan variere mye hvordan hun føler det på scenen, da hun som alle andre kan ha vidt forskjellige dager. Men uansett humør kan hun alltid gå på scenen med sitt hode så å si, og danse ut i fra det. Hun opplever at dansen i de situasjonene alltid ender med å skape en positiv forbindelse til hennes kropp.
”Når jeg danser, inspireres jeg til å føle lidenskap og lidelse, samt selve historien i musikken og tekstene ut fra mitt eget liv. Jeg kjenner og opplever alle de følelsene selv, og flamencoen blir en kanal jeg bruker for å uttrykke dem.”, fortalte hun.
”Flamencoens «Palos», som er musikkens forskjellige rytmer og stilarter, representerer alle en bestemt følelse, og at det er klart at jeg somme tider er mindre motivert til å danse eksempelvis en ’Alegría’ enn andre ganger. Så kan jeg via kommunikasjon med musikerne modifisere uttrykket rent teknisk. For det er med flamencoen som med all annen kunst: Jo mer kommunikasjon det er tilstede, og jo mer ærlig den er, jo vakrere og mer helstøpt blir opplevelsen”.

En inspirerende ildsjel

Etter mitt møte med Elena, som jeg har hatt stort utbytte av i form av den inspirasjonen hun gir med sitt eksempel som ildsjel og kunstner, har jeg tenkt videre over viktigheten av at vi tar sjanser på egen hånd. Store som små. For det viste seg at både Elena og jeg var dratt ut alene denne søndagen for å se det japanske flamencoshowet, og vi er enige om at vi vil oppfordre flere til å gjøre det samme. Det skjer spennende møter når vi går alene i byen. Ikke minst språklig, det kan jeg love alle som gjerne vil lære spansk så raskt og med så autentisk uttale som mulig. De impulsive tilfeldige møtene mellom mennesker og dermed kulturer kan jo dyrkes, hvor vi enn befinner oss. Elena er en person som også har gjort seg utførlige tanker om at det å være kunstner er en livsform, som så mange andre livsformer, og hun tar avstand hvis man som kunstner ser seg selv som mer verdt enn andre mennesker, på grunn av at man lever av noe kreativt og annerledes. Det er simpelthen en livsform og et uttrykk, som så mye annet, mener hun, og med disse overveielsene er Elena overbevist om å møte folk på samme nivå og med et stort nærvær og likeverd. Jeg håper inderlig at de nordiske landene også vil få glede av Elenas vidunderlige personlighet og vakre flamencodans, og at vi vil invitere hennes flamencogruppe til å opptre en dag nordpå. For som hun selv sier: ”Min plan er å fortsette med å reise og danse!!”
 
For mer informasjon om Elena La Machana, sjekk følgende sider:
 
 
 

Håndviften – dens historie og språk

Bruker du håndvifter i sommervarmen? Er du en av dem som vifter heftig med den? Kanskje har du for vane å hvile den i hånden eller kjøler du ned ansiktet med den?
Håndvifter, som er blitt et symbol innen flamenco, har en lang historie, et helt eget språk og faktisk har den ikke engang sin opprinnelse i Spania.

Forfriskende og insektvifter

Alle vet hvordan en håndvifte ser ut. Den typiske, som ses i Spania, kan foldes ut og består av et antall kileformede skårne lameller, som utgjør skjelettet. Disse er festet i en aksel, så viften kan foldes ut og foldes sammen, og så er lamellene på store deler dekket med stoff, blonder eller papir.
Å fastslå håndviftens opprinnelse er vanskelig. Det kan tenkes at mennesket i urtider kan ha anvendt forskjellige redskaper til å vifte seg med i varmt vær, og i den gamle kristne kirken er håndvifter blitt brukt til å vifte insekter bort fra altervinen.
 
 
 

Fra stivt blad til diamanter

Det kan tenkes at opprinnelsen til håndviften var et stivt blad, som med tiden ble erstattet av en skjerm, som senere fikk håndtak. I det gamle Egypt ga viften et inntrykk av overklasse og f.eks. etruskerne og antikkens mennesker hadde ofte vifter fremstilt av fjær fra påfugl. I slutten av middelalderen vet man at vifter, i form av en liten fane vevd av silke med filtkant festet i en liten stav, ble brukt i både Spania og Italia. Mot slutten av 1500-tallet begynte den foldede håndviften å dukke opp i Europa, og den var da kopiert fra Kina, hvor den igjen kom til fra Japan. På 1700-tallet, under Ludvig XVI av Frankrikes tid, var viften blitt et "must" for enhver fin dame. På denne tiden var de fineste viftene laget av elfenben, perlemor, skilpaddeskall samt gull, og overtrekk i siden eller papiret var håndmalt med motiver som f.eks. blomster, landskap, kinesere, hyrder og nymfer. Et riktig eksklusivt eksemplar var den diamantsmykkede viften som Marie-Antoinette fikk i bryllupsgave av Ludvig XVI.

Til alle i Spania

Til forskjell fra f.eks. Frankrike og Italia, hvor håndvifter sås blant de finere i samfunnet, var håndviften noe som også ble sett blant vanlige kvinner i Spania. Bruken i Spania avtok heller ikke, som den gjorde i Frankrike i tiden under den franske revolusjonen.
 

Flørteverktøy

Men håndviften er ikke bare blitt brukt til avkjøling. Den har også vært et kommunikasjonsverktøy, da unge kvinner i 1800- og begynnelsen av 1900-tallet dro på ball i selskap med sin mor eller en annen «anstandsdame». Da de unge kvinnene ikke hadde lov til å snakke med de unge mennene, ble det utviklet et viftespråk, hvor viften gjennom forskjellige posisjoner og gestikuleringer kunne formidle alt fra alfabetet til hele beskjeder. Det forekom også at vifter hadde et lite hull, som den sjenerte kunne betrakte omgivelsene gjennom. Instruksjonene fulgte ofte med ved kjøp av en håndvifte.

Fra 6 euro til 3000 euro

Midt i den gamle byen i Málaga, nærmere bestemt på Calle Marqués 3, finnes den lille butikken Celyan. Her møter vi Cristina Guerreo. Hun arbeidet tidligere i butikken med det samme navnet Celyan, som solgte vifter til både spanjoler og turister i 58 år. ”Celyan var en butikk som alle kjente som butikken med stor ”B”, hvis man ville kjøpe en vifte, mantilla, kammer, m.m. Men da eieren, Celia Ruiz, gikk av med pensjon, stengte butikken. Jeg tilbød meg å kjøpe den, men da jeg ikke kunne fortsette med samme leiekontrakt, og leien derfor ble økt betraktelig, var det helt enkelt ikke mulig å fortsette i samme lokale. Derfor åpnet jeg Celyan på en billigere adresse,” forteller Cristina, som forelsket seg i bransjen da hun jobbet side om side med Celia Ruiz, som lærte henne alt som hun kan. Navnet på Cristinas butikk, Celyan, er det samme som den opprinnelige butikken som en hyllest til Celia Ruiz (og så slapp Cristina også å omregistrere det gamle butikknavnet).

Både til kvinner og menn

Hos Celyan finnes vifter for enhver smak og stil, også til menn. ”Kikker man på ytterskivene er modellene til menn kileformede, mindre og åpnes med hånden, mens vifter til kvinner har en kant hvor stoffet begynner, de er større og de kan foldes ut med en knekk i håndleddet,” forteller Cristina. Deretter velger hun ut en rekke forskjellige vifter. ”Her kommer kunder for å kjøpe vifter som gaver eller til seg selv. En del er enkle og koster bare noen euro, mens andre er veldig sirlig utformet samt detaljrikt malt og kan koste opp til 3000 euro (og mer!). ”Prisen beror på arbeidet som går med. Alle vifter i butikken er håndlaget i Spania. Tre og stoff, modeller, farger, motiv, m.m. varierer i det uendelige. Jeg vil ha et tilbud, hvor alle kan finne sin favoritt. Derfor har jeg også noen tusen forskjellige vifter i butikken,” sier Cristina, som også forklarer at hun ikke følger noen spesiell mote. I stedet følger hun magefornemmelsen, når hun i samarbeid med produsentene i september velger design og materiale til viftene som skal fylle hyllene neste sesong.
 


Viftenes språk*

Hold viften foran ansiktet med høyre hånd: Følg meg.
Hold viften ved venstre øre: La meg være.
Slå på kinnet med viften: Jeg elsker deg.
Dult på leppene med viften: Kyss meg.
Før viften over øynene: Gå, takk.
Rør viftekanten med en finger: Jeg vil snakke med deg.
Klapp høyre kinn med viften: Ja.
Klapp venstre kinn med viften: Nei.
Flytt viften til høyre hånd: Du er frekk.
Vift langsomt: Jeg er gift.
Vift raskt: Jeg er forlovet.
Skjul munnen med åpen vifte: Jeg er single.
Åpne viften langsomt: Vent på meg.
Åpne viften med venstre hånd: Kom og snakk med meg.
Slå i venstre hånd med lukket vifte: Skriv til meg.

 
*Det finnes forskjellige «viftespråk».
Disse kommer fra www.todoabanicos.com
 

Art Gaucín Open Studios 2019

24. til 26. mai og 31. mai til 2. juni
 
Kunstnerne i Gaucín åpner sine studioer for offentligheten under de årlige Art Gaucín Open Studios-weekendene i slutten av mai og i starten av juni.
Nok en gang inviteres besøkende innom for å se diverse verk av både spanske og utenlandske kunstnere.
 
Open Studio-weekendene har blitt et velkjent fenomen på den andalusiske kunstscenen. Her er det nemlig mulig å møte kunstnerne, lære om deres verk og teknikker, samt se og kjøpe deres malerier, skulpturer, print, fotografier og keramikk. At arrangementet finner sted i den vakre Gaucín-landsbyen, som er en av de mest berømte hvite landsbyene nært Estepona og Ronda, er bare toppen av kaken.
 
I år finner arrangementet sted over to weekender, så besøkende har muligheten til å se mange nye verk av byens kunstnere, samt av dette års gjestekunstnere Pepe Barroso, Lieuwke Lot og Karina Zothner.
Art Gaucín, som ble lansert for mer enn ti år siden, har bygget opp en sterk skare av følgere både lokalt i Andalucía og i resten av verden.

I tillegg til de mange kunstnerne er Gaucín et herlig sted å utforske til fots. Det er gamle ruiner, fantastisk utsikt over kysten mot Afrika, og det er rike muligheter for å hygge seg med en kopp kaffe, en tapas eller noe annet godt på et av byens spisesteder, samtidig som man beundrer utsikten. Landsbyen har adskillige velrenommerede restauranter man kan besøke.
 
For en komplett liste over kunstnere, opplysninger om deres verk samt om Art Gaucín Open Studios-arrangementet, besøk artgaucin.com
 

Siste nytt

Ny PSOE–Podemos regjering på vei · Hotel Hilton investerer 2…

Ny PSOE–Podemos regjering på vei Endelig er det fremskritt i forhandlingene om dannelse av en ny re...

Kortnyheter

Til kamp mot brennmanetene · Betalingsmotorveien gjøres grat…

Til kamp mot brennmanetene Myndighetene går hardt til verks for å unngå fjorårets enorme mengder ...

Kortnyheter

Frukt og grønt uten plastemballasje · Toppkarakterer til Má…

Frukt og grønt uten plastemballasje Et lokalt firma som sorterer og pakker frukt og grønnsaker, går...

Kortnyheter

Stor Lego-utstilling til Málaga · Flere og flere røyker · Ny…

Stor Lego-utstilling til Málaga Europas største Lego-utstilling åpner i Málagas lystbåthavn, Muelle...

Kortnyheter

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

Zaragoza

Catedral-Basílica de Nuestra Señora del Pilar er byens desidert største severdighet.   Vi ank...

Utflukter & Reiser

Baronessens Eplekake

Denne måneden synes jeg dere skal prøve noe som er superenkelt. Denne kaken går raskt å lage og den ...

Gastronomi

Rabies i Spania

I en slik situasjon vil de fleste mennesker nok holde seg langt unna. Løshunder bør fanges inn og av...

Tema & Profiler

Utstilling: Osbornetyren – en hyllest

De er fordelt over hele Spania, og på Costa del Sol har vi også noen av dem. Stolt og sterk troner d...

Kultur

Sabor a Málaga: Grupo Gallego – et ledd i distribusjonskjeden

Her i vår artikkelserie om Sabor a Málaga besøker vi ofte små gårdsbruk og produsenter av produkter ...

Gastronomi

Nikki Beach – 20 år med feiringer

Nikki Beach, det familieeide og -drevne internasjonale varemerket for luksusliv og gjestfrihet feire...

Tema & Profiler

Museer i Málaga - MIMMA

do, re, mi, fa, sol, la, ti, do MIMMA også kalt Museo Interactivo de la Música Málaga ”Please...

Kultur

Las Islas – mat, sjel og autentisitet i en vakker symbiose

Restauranten Fairuz ligger sammen med Hotel Las Islas i Torreblanca. Man kommer lett frem til restau...

Gastronomi

Utflukter & Reiser

Zaragoza

Catedral-Basílica de Nuestra Señora del Pilar er byens desidert største severdighet.   Vi ankommer Zaragoza en solfylt ettermiddag. I det fjerne skimter vi de snødekte toppene av Pyreneene hvor solen fremdeles skinner. Foran oss renner Ebro, Spanias mest vannførende elv, og minner mest om et ...

Utflukter & Reiser

En ny fjellkjede, en forlatt gruveby, en eldgammel…

Nå vet jeg jo godt at Sierra de los Filabres ikke er det minste ny... den er kun ny for meg, og sikkert også for mange andre. Denne fine fjellkjeden ligger nord-øst for Sierra Nevada og er litt lavere, men dog over 2000 m.o.h. og meget øde, uberørt og ukjent. Det ligger fem observatorier oppe på top...

Utflukter & Reiser

Torrox Pueblo

En bortglemt perle? Lar du deg charmere av bratte trapper som snor seg oppover fjellsiden mellom små hvitkalkede hus med bougainvillea ved inngangsdøren? Får du fred i sjelen av å sitte på en benk og bare se utover et hav som blinker langt der nede, mens du lurer på om det er Afrika du skimter i de...

Utflukter & Reiser

Kultur

Utstilling: Osbornetyren – en hyllest

De er fordelt over hele Spania, og på Costa del Sol har vi også noen av dem. Stolt og sterk troner d...

Kultur

Museer i Málaga - MIMMA

do, re, mi, fa, sol, la, ti, do MIMMA også kalt Museo Interactivo de la Música Málaga ”Please...

Kultur

Den omreisende flamencodanserinne

Tilfeldige møter på egen hånd Jeg har alltid nytt mine personlige møter i utlandet. Særlig når je...

Kultur

Sport

Arilds Corner

Málaga CF må bli en toppklubb Málaga by som er ”hovedstaden” på Costa del Sol er Spanias ...

Sport

Publikumsfavoritten Cifu

En kriger, en selverklært hipster, en spiller som flykter fra fotballens luksusliv og ikke...

Sport

Victor den 10.

Fulgte i fotsporene til Michael Laudrup og Michel - og kjemper nå for opprykk med Málaga t...

Sport

Annet

Estrella Damm Andalucía Masters 27. – 30. juni

Fantastiske golfrunder hvor følelsene er til å ta og føle på og presset på spillerne øker i løpet av uken. Slik er Estrella Damm Andalucía Masters – golfturneringen hvor det spilles om den ettertrakte...

Golf

2 minutt med sjømannspresten - Mai 2019

En av de mest kjente fortellingene i Bibelen handler om Jesus som metter 5000 mennesker med to små brød og fem små fisk. Det er en mirakelfortelling som man gjerne vil hoppe over fordi den ikke passer...

Annet

Golf April 2019

LOS VIKINGOS SPILTE PÅ CERRADO DEL AGUILA GOLF & RESORT MED ETTERFØLGENDE GENERALFORSAMLING SØNDAG 10. MARS 2019. Costa del Sol levde opp til navnet da 28 Los Vikingos stilte til start søndag 1...

Golf

Tema & Profiler

Rabies i Spania

I en slik situasjon vil de fleste mennesker nok holde seg langt unna. Løshunder bør fanges inn og av...

Tema & Profiler

Nikki Beach – 20 år med feiringer

Nikki Beach, det familieeide og -drevne internasjonale varemerket for luksusliv og gjestfrihet feire...

Tema & Profiler

Kan homoseksualitet kureres?

Søker du personlig utvikling, etterutdannelse eller ny inspirasjon er tilbudet av kurs, foredrag og ...

Tema & Profiler

Cudeca: Bruktbutikkene med et viktig formål

Det er fredag og klokken er 09.55. Utenfor Cudecas nye butikk i Los Boliches, rett ved salgshallen, ...

Tema & Profiler

Norske ildsjeler: Gunvor Sørhus og Odd Fellow

Gunvor tar i mot Det Norske Magasinets utsendte i leiligheten i La Cala de Mijas. ”Jeg har bodd tre ...

Tema & Profiler

Spania – mulighetenes land & Da Bruno

For mange nordmenn har Spania alltid vært et mulighetenes land.Noen har ganske enkelt ønsket seg e...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com