Stortinget skal etter planen vedta ny norsk arvelov våren 2019. Lovforslaget innebærer at arvelaters dødstidspunkt som hovedregel være avgjørende for hvilken lov som anvendes. Hvis arvelater dør etter at ny arvelov har trådt i kraft, skal den nye loven følges, og det vil det blir da innført en rekke unntak og overgangsregler.

Lovendringene vil få betydning for mange testamenter. Etter dagens lov kan for eksempel pliktdelsarven til barn begrenses til 1 million kr. Denne bestemmelsen har vært uendret lenge og konsekvensen er at testasjonsfriheten er stor for veldig mange. I lovforslaget innføres ulike overgangsregler slik at man får tid til å innrette seg. Det har blant annet blitt foreslått overgangsregler i ett år etter ikrafttredelsen. I denne perioden vil gamle testamenter fremdeles være gyldige, men mange er nødt til å endre testamentet dersom det skal være gyldig etter overgangsperioden.

I Spania har det også skjedd en del endringer i arveavgiftsloven de siste årene. Den spanske arveavgiften er, mange steder, kraftig redusert. Mange har satt opp testament hvor disposisjonen i testamentet er begrunnet ut ifra hensyn om å redusere den spanske arveavgiften. Det er derfor viktig at «gamle testamenter» blir vurdert på nytt. Før var det vanlig at de spanske testamentene var avgrenset til å gjelde i Spania, og at man disponerte det slik at ektefellen arvet en bruksrett til boligen i Spania, mens barna arvet selve eiendomsretten. Denne ordningen ga tidligere redusert arveavgift sammenlignet med å sitte i uskiftet bo. Det var også utfordrende å gjennomføre uskiftet bo i Spania. Dette er nå endret og etter min erfaring er det enklere å gjennomføre et uskiftet bo i Spania. Grunnet ny arveavgiftslov i Spania (flere steder) vil et uskiftet bo ikke lenger utløse arveavgift, og dersom arveavgift utløses er den ofte lav. Ordningen med arv av bruksrett og eiendomsrett er ofte utfordrende fordi samtlige arvinger blir «fastlåst» i et eierskap til boligen i Spania. Uskiftet bo innebærer derimot at gjenlevende ektefelle har kontroll over formuen og vedkommende kan også selge boligen og ta med pengene hjem til Norge om ønskelig.

Det er ingen «automatisk overføring» av arv i Spania. Det må gjennomføres et spansk arveskifte, og det skjer som hovedregel foran Notaren. Dersom avdøde hadde fast bopel i Norge vil det bli utstedt en norsk skifteattest som gjelder hele boet. I disse sakene vil skifteoppgjør i Spania kun være en formalitet, slik at det reelle skifte skjer i Norge. Formålet med et spansk hjelpeskifte er blant annet for å avhjelpe tinglysningen av en ny eier i et spansk kartverk.

Dersom man derimot har fast bopel i Spania skal det utstedes en spansk skifteattest som gjelder hele boet. Dette innebærer at den spanske skifteattesten skal omfatte alt av formue, uavhengig av hvor formuen befinner seg. Den spanske skifteattesten skal følgelig omfatte alt av fast eiendom, konti og annet både i Norge og i Spania.

I Norge kan dødsboet selge den faste eiendommen. I Spania må det gjennomføres et arveskifte før man kan selge boligen. Et arveskifte tar gjerne noe tid og man bør være varsom med å inngå salgskontrakter med korte tidsfrister for overtagelse.

Om dollaren og aksjemarkedet krasjer eller ikke er det selvfølgelig eksperter som har en mening om basert på erfaring, tendenser og muligheten for politisk manipulasjon. Sistnevnte kaller man også planøkonomi - altså et marked, som ikke styres av tilbud og etterspørsel, men av sentralstyring, foretatt av stater, nasjonalbanker og mektige lobbyister.
Nettopp det var en av de vesentlige årsakene til at Satoshi Nakamoto i 2008 ga ut en bok og lanserte verdens første kryptovaluta, Bitcoin (digital valuta kalles kryptovaluta pga. den krypteringsprogrammeringen som benyttes med hensyn til sikkerheten). En spennende historie om et prosjekt som har potensiale til å endre verden, basert på en teknologi som ser ut til å bli mer samfunnsendrende enn internett. Men den historien tar vi en annen gang.

 

Faktum er at kryptovaluta, digitale 'aksjer' og blokk-kjedeteknologien allerede har erobret store deler av verden - i hvert fall antas det at over 50 % av jordens befolkning kjenner til f.eks. Bitcoin, mens det fremdeles kun er rundt 1 % som kan forklare hva det er, og som selv eier Bitcoins.
Flere og flere digitale valutaer ser dagens lys (i skrivende stund er det 1.960 forskjellige kryptovalutaer på markedet (kilde: www.coinmarketcap.com), og flere og flere varer og tjenesteytelser, f.eks. reiser (Expedia m.fl.) kan kjøpes for kryptovaluta. Men viktigst av alt: Vi kan foreta betalinger til hvem vi vil, når vi vil, uten fordyrende mellomledd. - Og det er det flere og flere som gjerne vil gjøre.
Grensen for stilltiende aksept av kontroll og sentralstyring er snart nådd.

 

Den neste krypto-boomen er i gang - sikkert den siste før bransjen blir allment akseptert som en etablert global industri.
Siden Bitcoin kom på markedet i 2009, har det vært en boom fire ganger - hver bølge større enn den forrige.
I 2017 så vi det første egentlige krypto-boom (vær oppmerksom på om det snakkes om hele kryptomarkedet eller kun Bitcoin), hvor Ethereum og hundrevis av andre digitale valutaer eksploderte i verdi. Det resulterte i de høyeste avkastningene i finansverdenens historie. Bitcoins investeringsavkastning var i 2017 +1611 %, Ethereums +9181 % og Ripples XRP + 33753 %. Boomen skapte hundrevis av kryptomillionærer.
I løpet av 2018 har Bitcoinmarkedet konsolidert seg på en bunn rundt USD 6.000. De andre digitale valutaene følger for det meste Bitcoins kurver, men flere av dem har fått temmelig store fall i år.

Prisen ser flat ut frem til 2017, hvor den eksploderte, men faktisk var de tre forrige boomene like ekstreme og spennende - og hver gang eksepsjonelt mye større enn den tidligere.

Krypto er igjen på vei mot en ny boom, drevet av to nye investorgrupper: detalj-investoren (privat, ikke-profesjonell investor) og institusjonene; pensjonsfond, virksomheter, osv. Hver nye syklus bringer nytt blod til bransjen; programører, iverksettere og investorer, som muliggjør ytterligere utvikling av økosystemet, og dermed infrastrukturen.

Vi kjenner alle til Amazon som en av verdens største innen netthandel, og om man ser på deres historiske kurve ligner den til forveksling Bitcoins kurve: En god idé lanseres, men kun ganske få kjenner til den og har behov for den. På midten av 90-tallet handlet vi fremdeles i de lokale butikkene. Når vi så smått begynte å få øynene opp for internetts lovende handelsplattform, ja så var infrastrukturen ikke til stede; det var grenser for hva et 56k modem kunne klare. Men plutselig skjøt det fart, og i dag er Amazon verdsatt til 1 billion USD. Samme kurve (S-kurven) har internett, og telefonen, flyreisene, fjernsynet, kredittkortet... All ny teknologi følger tilsynelatende samme kurve, og det kommer Bitcoin, blokk-kjeden og de beste av de øvrige digitale valutaene (kalt altcoins) også til å gjøre.

 

Så mon tro om ikke det snarere er bankene, som de ser ut i dag, som utgjør den boblen som kryptobransjen stikker hull på?

 

Det korte svaret er: Aner det ikke!
Samtidig er det ikke grenser for hva en Bitcoin kan bli verdt. Et meget begrenset antall (maks. 21 millioner Bitcoins) med en potensiell enorm etterspørsel... Vi snakker om internetts gull – eller Picasso-malerier om man vil. Enda er det ikke et aktivum med stor anvendelighet (handel), men mer et ’store of value’ aktivum – altså vil mange nok oppbevare sine Bitcoins og vente på at verdens milliardærer vil ha tak i dem.
En ny teknologi, Lightning Network, som man legger ned over Bitcoins blokk-kjede, ferdig-testes for snart å gjøre handel med Bitcoin langt mer effektiv - og så har vi plutselig en mynt med stor anvendelighet.
Frykten for at ’toget skal gå’ (kalt FOMO: Fear of Missing Out) er også en vesentlig faktor, men jeg tror at den kommende reguleringen, f.eks. beskatningsregler, vil skape trygghet, og dermed tiltrekke den helt store gruppen av private investorer, som er leie av de konvensjonelle bankenes investeringstilbud, transaksjonsgebyrer og toppstyring av mulighetene for å bruke våre egne penger som det passer oss.
Selv små investorer kan bli meget velstående på dette markedet, og når mainstream medier først begynner å skrive om det, ja så... Inntil videre har mediene hovedsakelig skjelt ut Bitcoin, og det samme har regjeringer og banker – båret frem av en frykt for en utvikling som kan sage over grenen de sitter på. Ene og alene derfor er det nok smart å holde et øye med dette her.
Og så er det pensjonsfond, formueforvaltere, store bedrifter og banker (disse har allerede i stor stil kjøpt opp Bitcoin), som står klar til å være med.
1 million USD for én Bitcoin låter litt for vilt, men det gjør ikke 100.000 USD/Bitcoin. Det lyder som en mulighet innen et par år.

Manglende kunnskap skaper frykt, og det skal ikke være en unnskyldning for ikke å få muligheten til å tjene penger på krypto. Derfor holder vi et uforpliktende informasjonsmøte.
Vi selger ikke noe, men gir deg innblikk i den digitale valutaverdenen, og forteller om Bitcoins historie, blokk-kjedeteknologien, mining av nye Bitcoins, og litt om noen av de andre coins på markedet. 
Ta gjerne med en venn, kollega eller partner og bli med et par gode timer.

Vi gleder oss til å ønske deg velkommen på tirsdag 30. oktober 2018 kl. 18.00 i Torreblanca, Fuengirola.
Påmelding er obligatorisk og senest innen 25. oktober på mail til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller på tlf. +34 607 62 91 06.

Har du en gruppe som er interessert i emnet, kommer vi gjerne ut til et arrangement og leverer en times introduksjon ('Bobler & Bitcoin', 'Dine & Mine', 'Wine & Mine', 'Crypto & Cocktails'...).

 

 

I dag er det vanlig at en familie består av dine og mine barn, og i tillegg felles barn. Familier som har såkalte særkullsbarn, dvs. barn som ikke er felles med samboer eller ektefelle, bør særlig vurdere å opprette et testament. I slike familier kan det være viktige hensyn som skal balanseres; hensynet til at barna skal sikres mors- eller farsarv, og hensynet til at gjenlevende ektefelle eller samboer skal kunne fortsette å bo i primærboligen. Det er viktig å være klar over at særkullsbarna har krav på pliktdelsarven ved mor/fars død. Pliktdelsarven utgjør 2/3 og kan etter gjeldende regler begrenses til 1 000 000 kr pr barn. I lovforslag til ny arvelov (Prop. 107L 2017-2018) skal beløpsbegrensningen økes til 25 G, som tilsvarer ca. 2,4 millioner kroner pr. barn i 2018. Det kan følgelig bli vanskelig for en gjenlevende ektefelle å utbetale pliktdelsarven. Det kan tenkes ulike løsninger for å ivareta både barn etter førstavdøde og gjenlevende ektefelle - det kan f.eks. tenkes en løsning med forhåndssamtykke til uskiftet bo, en bruksrettsordning vedr. primærbolig. Det er viktig at man her får en vurdering av sin situasjon.

 

En annen gruppe som særlig bør vurdere å opprette testament, er de som eier fast eiendom i Spania. I Spania må det alltid gjennomføres et hjelpeskifte dersom avdøde eide fast eiendom i landet, og dette er et skifte som må gjennomføres i tillegg til skifte i Norge. Dersom man har norsk nasjonalitet og bopel i Norge, skal som hovedregel norsk arvelov legges til grunn for selve arvefordelingen, mens selve arveavgiften og skiftet skal skje etter spanske regler. Selve skiftet foretas av Notaren i Spania, hvilket innebærer at en spansk Notar skal foreta en arvefordeling etter norske arveregler. En spansk notar vil ikke ha oversikt over de norske reglene om selve arvefordelingen (herunder pliktdelsarv, ektefellearv, slektens arverettigheter etc.). Det viktigste argumentet for å opprette et testament er at man skaper klarhet i hvem som skal arve, og i de fleste tilfeller vil det være enklere å gjennomføre arveskifte i Spania. Det er videre viktig at et testament avgrenset til å gjelde formue i Spania ikke strider mot et eventuelt testament du har opprettet i Norge. Selv om arveskifte skal gjennomføres både i Norge og Spania, skal det legges til grunn en helhetsvurdering ved fordeling av arven. Dette innebærer at pliktdelsarven og ektefellearven må tilfredsstilles ut i fra en helhetsvurdering av avdødes verdier, uavhengig av om formuen er beliggende i Norge eller Spania. Av erfaring ser vi dessverre at en del oppretter testament vedr. formue i Spania som ut i fra en totalvurdering strider mot norsk arvelov. Dette innebærer at testasjonen ikke vil stå seg dersom en av arvingene bestrider testamentet. Vi kan nevne følgende eksempel:

 

Avdøde, gift med to barn fra et tidligere ekteskap, hadde en bolig i Norge til 5 millioner kroner og en bolig i Spania til verdi av 5 millioner kroner. Totalt dødsbo etter avdøde fastslås å være 10 millioner kr. For boligen i Spania er det opprettet et testament hvor det fremgår at ektefellen arver alt av verdier i Spania. Barna har krav på sin pliktdelsarv som er 2/3, hvilket her utgjør 6 666 666 kr. Disposisjonen i testamentet avgrenset til Spania strider følgelig imot pliktdelsarven til barna. Barna kan følgelig bestride testasjonen. Det er viktig å være oppmerksom på at det er formuen på dødstidspunktet som skal helhetsvurderes.

 

En tredje gruppe som anbefales å opprette testament, er de som flytter til Spania med hensikt å bosette seg i landet. Iht. EU-reglementet 650/2012 har denne gruppen personer i henhold til spansk rett adgang til å velge hvilket lands arvelov som skal komme til anvendelse. Det anbefales at lovvalget klargjøres i et testament.

 

Avslutningsvis vil vi også anbefale de som allerede har opprettet et testament, å vurdere om testamentet vil stå seg dersom ny arvelov blir gjennomført. Det er den arveloven som gjelder på dødstidspunktet som vil være bestemmende for arvefordelingen.

 

Mens pensjonistene fortsatt demonstrerer for sikre og bedre pensjoner, kjemper den nye spanske økonomiministeren, Román Escolano, en modig kamp for å kunne etterleve utbetalingene. Etter flere års stagnasjon i de spanske pensjonene har regjeringen i finansloven for i år og neste år innført en økning på 1,6 prosent. Det høres ikke mye ut, men målt i euro er det 3.300 millioner i ekstra utbetalinger over de neste to årene. Og det er penger som pr. dags dato ikke finnes i hverken statskassen eller i budsjettene. Skal den nye økonomiministeren til-og-med etterleve de tre prosentene i underskudd på de offentlige budsjettene, som er en klar avtale mellom euro-landene, skal det genereres noen nye inntekter. Det er derfor Spania har det travelt med å få gjennomført en ny beskatning for internasjonale digitale virksomheter, de såkalte Google-skattene.

 

Den nye Google-skatten er et hett tema i Brussel, som deler medlemslandene i to – om ikke i tre deler. ”Det er ikke rettferdig at alle de tradisjonelle yrkene betaler sin fulle skatt i de landene de opererer, mens nye digitale selskap slipper unna med en slikk og ingenting ved å være registrert i et land med lav beskatning og derfra fritt kan drive sin forretning i alle andre land,” mener den spanske økonomiministeren. Den holdningen deles av Frankrike, Italia, Portugal, Slovakia, Bulgaria og Polen. De øvrige landene foretrekker å stå i venteposisjon, til OECD kommer med deres utspill til en internasjonal regulering, selv om den først kommer om et par år. Og som kontrast til Spania står Irland og Luxembourg, som gjør alt for å gjøre seg skatte-attraktive overfor nettopp de nye digitale selskapene. Meningene er delte i et EU-parlament som utad gjør alt for å vise en felles kurs.

Uansett hva EU-kollegaene sier, så endrer det ikke ved at Spania er presset – både økonomisk og politisk. Og så gjør det vondt, når det kommer frem at AirBnb, som er verdens største digitale markedsplass for utleie av ferieboliger, for hele 2017 kun la igjen 55.000 euro i den spanske statskassen. AirBnb er riktig store og har godt drift i forretningen i Spania. Men forretningen har sete i Irland og derfra foregår alt digitalt – eller online om man vil. Derfor slipper AirBnb med noen lave, basale spanske virksomhetsavgifter. Og det er dette den spanske økonomiministeren vil gjøre om på. Han er ny på sin post, men ikke kjent for å riste på hånden når det skal tas viktige beslutninger. Derfor forventes det at han allerede før sommerferien vil innføre nye skatter for alle digitale virksomheter som opererer i Spania. Også selv om Spania kommer til å stå alene med de nye digitale skattene, som budsjetteres til å innbringe 1.000 millioner euro i året og langt i fra stenger hullene i statskassen. Det er ”mange bekker små” for å få tallene til å henge sammen i dagens Spania.