Kan en Bitcoin bli verdt 100.000 dollar? Er kryptovaluta en boble? Krasjer dollaren? Gjør aksjemarkedet?

Skrevet av Helle Espensen, Crypto Educator, CryptoTalk Torreblanca 15. oktober 2018. Publisert i Juss & Finans

Ingen vet det!

Om dollaren og aksjemarkedet krasjer eller ikke er det selvfølgelig eksperter som har en mening om basert på erfaring, tendenser og muligheten for politisk manipulasjon. Sistnevnte kaller man også planøkonomi - altså et marked, som ikke styres av tilbud og etterspørsel, men av sentralstyring, foretatt av stater, nasjonalbanker og mektige lobbyister.
Nettopp det var en av de vesentlige årsakene til at Satoshi Nakamoto i 2008 ga ut en bok og lanserte verdens første kryptovaluta, Bitcoin (digital valuta kalles kryptovaluta pga. den krypteringsprogrammeringen som benyttes med hensyn til sikkerheten). En spennende historie om et prosjekt som har potensiale til å endre verden, basert på en teknologi som ser ut til å bli mer samfunnsendrende enn internett. Men den historien tar vi en annen gang.

Faktum er at kryptovaluta, digitale 'aksjer' og blokk-kjedeteknologien allerede har erobret store deler av verden - i hvert fall antas det at over 50 % av jordens befolkning kjenner til f.eks. Bitcoin, mens det fremdeles kun er rundt 1 % som kan forklare hva det er, og som selv eier Bitcoins.
Flere og flere digitale valutaer ser dagens lys (i skrivende stund er det 1.960 forskjellige kryptovalutaer på markedet (kilde: www.coinmarketcap.com), og flere og flere varer og tjenesteytelser, f.eks. reiser (Expedia m.fl.) kan kjøpes for kryptovaluta. Men viktigst av alt: Vi kan foreta betalinger til hvem vi vil, når vi vil, uten fordyrende mellomledd. - Og det er det flere og flere som gjerne vil gjøre.
Grensen for stilltiende aksept av kontroll og sentralstyring er snart nådd.

Stikk hull på 'tvilsboblen'

Den neste krypto-boomen er i gang - sikkert den siste før bransjen blir allment akseptert som en etablert global industri.
Siden Bitcoin kom på markedet i 2009, har det vært en boom fire ganger - hver bølge større enn den forrige.
I 2017 så vi det første egentlige krypto-boom (vær oppmerksom på om det snakkes om hele kryptomarkedet eller kun Bitcoin), hvor Ethereum og hundrevis av andre digitale valutaer eksploderte i verdi. Det resulterte i de høyeste avkastningene i finansverdenens historie. Bitcoins investeringsavkastning var i 2017 +1611 %, Ethereums +9181 % og Ripples XRP + 33753 %. Boomen skapte hundrevis av kryptomillionærer.
I løpet av 2018 har Bitcoinmarkedet konsolidert seg på en bunn rundt USD 6.000. De andre digitale valutaene følger for det meste Bitcoins kurver, men flere av dem har fått temmelig store fall i år.

Bitcoins prisutvikling

Prisen ser flat ut frem til 2017, hvor den eksploderte, men faktisk var de tre forrige boomene like ekstreme og spennende - og hver gang eksepsjonelt mye større enn den tidligere.

Krypto er igjen på vei mot en ny boom, drevet av to nye investorgrupper: detalj-investoren (privat, ikke-profesjonell investor) og institusjonene; pensjonsfond, virksomheter, osv. Hver nye syklus bringer nytt blod til bransjen; programører, iverksettere og investorer, som muliggjør ytterligere utvikling av økosystemet, og dermed infrastrukturen.

Vi kjenner alle til Amazon som en av verdens største innen netthandel, og om man ser på deres historiske kurve ligner den til forveksling Bitcoins kurve: En god idé lanseres, men kun ganske få kjenner til den og har behov for den. På midten av 90-tallet handlet vi fremdeles i de lokale butikkene. Når vi så smått begynte å få øynene opp for internetts lovende handelsplattform, ja så var infrastrukturen ikke til stede; det var grenser for hva et 56k modem kunne klare. Men plutselig skjøt det fart, og i dag er Amazon verdsatt til 1 billion USD. Samme kurve (S-kurven) har internett, og telefonen, flyreisene, fjernsynet, kredittkortet... All ny teknologi følger tilsynelatende samme kurve, og det kommer Bitcoin, blokk-kjeden og de beste av de øvrige digitale valutaene (kalt altcoins) også til å gjøre.

Så mon tro om ikke det snarere er bankene, som de ser ut i dag, som utgjør den boblen som kryptobransjen stikker hull på?

Hva kan Bitcoin bli verdt?

Det korte svaret er: Aner det ikke!
Samtidig er det ikke grenser for hva en Bitcoin kan bli verdt. Et meget begrenset antall (maks. 21 millioner Bitcoins) med en potensiell enorm etterspørsel... Vi snakker om internetts gull – eller Picasso-malerier om man vil. Enda er det ikke et aktivum med stor anvendelighet (handel), men mer et ’store of value’ aktivum – altså vil mange nok oppbevare sine Bitcoins og vente på at verdens milliardærer vil ha tak i dem.
En ny teknologi, Lightning Network, som man legger ned over Bitcoins blokk-kjede, ferdig-testes for snart å gjøre handel med Bitcoin langt mer effektiv - og så har vi plutselig en mynt med stor anvendelighet.
Frykten for at ’toget skal gå’ (kalt FOMO: Fear of Missing Out) er også en vesentlig faktor, men jeg tror at den kommende reguleringen, f.eks. beskatningsregler, vil skape trygghet, og dermed tiltrekke den helt store gruppen av private investorer, som er leie av de konvensjonelle bankenes investeringstilbud, transaksjonsgebyrer og toppstyring av mulighetene for å bruke våre egne penger som det passer oss.
Selv små investorer kan bli meget velstående på dette markedet, og når mainstream medier først begynner å skrive om det, ja så... Inntil videre har mediene hovedsakelig skjelt ut Bitcoin, og det samme har regjeringer og banker – båret frem av en frykt for en utvikling som kan sage over grenen de sitter på. Ene og alene derfor er det nok smart å holde et øye med dette her.
Og så er det pensjonsfond, formueforvaltere, store bedrifter og banker (disse har allerede i stor stil kjøpt opp Bitcoin), som står klar til å være med.
1 million USD for én Bitcoin låter litt for vilt, men det gjør ikke 100.000 USD/Bitcoin. Det lyder som en mulighet innen et par år.

Informasjonsmøte

Manglende kunnskap skaper frykt, og det skal ikke være en unnskyldning for ikke å få muligheten til å tjene penger på krypto. Derfor holder vi et uforpliktende informasjonsmøte.
Vi selger ikke noe, men gir deg innblikk i den digitale valutaverdenen, og forteller om Bitcoins historie, blokk-kjedeteknologien, mining av nye Bitcoins, og litt om noen av de andre coins på markedet.  Ta gjerne med en venn, kollega eller partner og bli med et par gode timer.

Vi gleder oss til å ønske deg velkommen på tirsdag 30. oktober 2018 kl. 18.00 i Torreblanca, Fuengirola.
Påmelding er obligatorisk og senest innen 25. oktober på mail til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller på tlf. +34 607 62 91 06.

Har du en gruppe som er interessert i emnet, kommer vi gjerne ut til et arrangement og leverer en times introduksjon ('Bobler & Bitcoin', 'Dine & Mine', 'Wine & Mine', 'Crypto & Cocktails'...).

Arveplanlegging

Skrevet av Av advokat Line Juuhl, Advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig AS 11. september 2018. Publisert i Juss & Finans

En god arveplanlegging kan sikre at dine barn og ektefelle/samboer får glede av formue som du har opparbeidet deg. Arveplanlegging trenger ikke å være en kostbar affære, og det kan spare din famille for en kostbar arvekonflikt på lengre sikt. Arveforskudd, gaver og opprettelse av testament er eksempler på arveplanlegging. I denne artikkelen vil vi ta for oss tre grupper som ut i fra våre erfaringer bør vurdere å opprette testament.

I dag er det vanlig at en familie består av dine og mine barn, og i tillegg felles barn. Familier som har såkalte særkullsbarn, dvs. barn som ikke er felles med samboer eller ektefelle, bør særlig vurdere å opprette et testament. I slike familier kan det være viktige hensyn som skal balanseres; hensynet til at barna skal sikres mors- eller farsarv, og hensynet til at gjenlevende ektefelle eller samboer skal kunne fortsette å bo i primærboligen. Det er viktig å være klar over at særkullsbarna har krav på pliktdelsarven ved mor/fars død. Pliktdelsarven utgjør 2/3 og kan etter gjeldende regler begrenses til 1 000 000 kr pr barn. I lovforslag til ny arvelov (Prop. 107L 2017-2018) skal beløpsbegrensningen økes til 25 G, som tilsvarer ca. 2,4 millioner kroner pr. barn i 2018. Det kan følgelig bli vanskelig for en gjenlevende ektefelle å utbetale pliktdelsarven. Det kan tenkes ulike løsninger for å ivareta både barn etter førstavdøde og gjenlevende ektefelle - det kan f.eks. tenkes en løsning med forhåndssamtykke til uskiftet bo, en bruksrettsordning vedr. primærbolig. Det er viktig at man her får en vurdering av sin situasjon.

En annen gruppe som særlig bør vurdere å opprette testament, er de som eier fast eiendom i Spania. I Spania må det alltid gjennomføres et hjelpeskifte dersom avdøde eide fast eiendom i landet, og dette er et skifte som må gjennomføres i tillegg til skifte i Norge. Dersom man har norsk nasjonalitet og bopel i Norge, skal som hovedregel norsk arvelov legges til grunn for selve arvefordelingen, mens selve arveavgiften og skiftet skal skje etter spanske regler. Selve skiftet foretas av Notaren i Spania, hvilket innebærer at en spansk Notar skal foreta en arvefordeling etter norske arveregler. En spansk notar vil ikke ha oversikt over de norske reglene om selve arvefordelingen (herunder pliktdelsarv, ektefellearv, slektens arverettigheter etc.). Det viktigste argumentet for å opprette et testament er at man skaper klarhet i hvem som skal arve, og i de fleste tilfeller vil det være enklere å gjennomføre arveskifte i Spania. Det er videre viktig at et testament avgrenset til å gjelde formue i Spania ikke strider mot et eventuelt testament du har opprettet i Norge. Selv om arveskifte skal gjennomføres både i Norge og Spania, skal det legges til grunn en helhetsvurdering ved fordeling av arven. Dette innebærer at pliktdelsarven og ektefellearven må tilfredsstilles ut i fra en helhetsvurdering av avdødes verdier, uavhengig av om formuen er beliggende i Norge eller Spania. Av erfaring ser vi dessverre at en del oppretter testament vedr. formue i Spania som ut i fra en totalvurdering strider mot norsk arvelov. Dette innebærer at testasjonen ikke vil stå seg dersom en av arvingene bestrider testamentet. Vi kan nevne følgende eksempel:

Avdøde, gift med to barn fra et tidligere ekteskap, hadde en bolig i Norge til 5 millioner kroner og en bolig i Spania til verdi av 5 millioner kroner. Totalt dødsbo etter avdøde fastslås å være 10 millioner kr. For boligen i Spania er det opprettet et testament hvor det fremgår at ektefellen arver alt av verdier i Spania. Barna har krav på sin pliktdelsarv som er 2/3, hvilket her utgjør 6 666 666 kr. Disposisjonen i testamentet avgrenset til Spania strider følgelig imot pliktdelsarven til barna. Barna kan følgelig bestride testasjonen. Det er viktig å være oppmerksom på at det er formuen på dødstidspunktet som skal helhetsvurderes.

En tredje gruppe som anbefales å opprette testament, er de som flytter til Spania med hensikt å bosette seg i landet. Iht. EU-reglementet 650/2012 har denne gruppen personer i henhold til spansk rett adgang til å velge hvilket lands arvelov som skal komme til anvendelse. Det anbefales at lovvalget klargjøres i et testament.

Avslutningsvis vil vi også anbefale de som allerede har opprettet et testament, å vurdere om testamentet vil stå seg dersom ny arvelov blir gjennomført. Det er den arveloven som gjelder på dødstidspunktet som vil være bestemmende for arvefordelingen.

Spania først med nye Google–skatter

Skrevet av Henrik Andersen, henrik@norrbom.com 09. juli 2018. Publisert i Juss & Finans

Det har vært snakk om det lenge, men nå gjør Spania noe med det. Regjeringen vil allerede nå innføre de nye skattene for internasjonale digitale virksomheter som blant annet Google, Facebook og Twitter. Det er et hett tema som splitter EU-landenes syn, men Spania har akutt bruk for nye skatter og avgifter for å kunne utbetale de nye pensjonene.

Mens pensjonistene fortsatt demonstrerer for sikre og bedre pensjoner, kjemper den nye spanske økonomiministeren, Román Escolano, en modig kamp for å kunne etterleve utbetalingene. Etter flere års stagnasjon i de spanske pensjonene har regjeringen i finansloven for i år og neste år innført en økning på 1,6 prosent. Det høres ikke mye ut, men målt i euro er det 3.300 millioner i ekstra utbetalinger over de neste to årene. Og det er penger som pr. dags dato ikke finnes i hverken statskassen eller i budsjettene. Skal den nye økonomiministeren til-og-med etterleve de tre prosentene i underskudd på de offentlige budsjettene, som er en klar avtale mellom euro-landene, skal det genereres noen nye inntekter. Det er derfor Spania har det travelt med å få gjennomført en ny beskatning for internasjonale digitale virksomheter, de såkalte Google-skattene.

Google splitter EU

Den nye Google-skatten er et hett tema i Brussel, som deler medlemslandene i to – om ikke i tre deler. ”Det er ikke rettferdig at alle de tradisjonelle yrkene betaler sin fulle skatt i de landene de opererer, mens nye digitale selskap slipper unna med en slikk og ingenting ved å være registrert i et land med lav beskatning og derfra fritt kan drive sin forretning i alle andre land,” mener den spanske økonomiministeren. Den holdningen deles av Frankrike, Italia, Portugal, Slovakia, Bulgaria og Polen. De øvrige landene foretrekker å stå i venteposisjon, til OECD kommer med deres utspill til en internasjonal regulering, selv om den først kommer om et par år. Og som kontrast til Spania står Irland og Luxembourg, som gjør alt for å gjøre seg skatte-attraktive overfor nettopp de nye digitale selskapene. Meningene er delte i et EU-parlament som utad gjør alt for å vise en felles kurs.

Ikke flere AirBnb-saker

Uansett hva EU-kollegaene sier, så endrer det ikke ved at Spania er presset – både økonomisk og politisk. Og så gjør det vondt, når det kommer frem at AirBnb, som er verdens største digitale markedsplass for utleie av ferieboliger, for hele 2017 kun la igjen 55.000 euro i den spanske statskassen. AirBnb er riktig store og har godt drift i forretningen i Spania. Men forretningen har sete i Irland og derfra foregår alt digitalt – eller online om man vil. Derfor slipper AirBnb med noen lave, basale spanske virksomhetsavgifter. Og det er dette den spanske økonomiministeren vil gjøre om på. Han er ny på sin post, men ikke kjent for å riste på hånden når det skal tas viktige beslutninger. Derfor forventes det at han allerede før sommerferien vil innføre nye skatter for alle digitale virksomheter som opererer i Spania. Også selv om Spania kommer til å stå alene med de nye digitale skattene, som budsjetteres til å innbringe 1.000 millioner euro i året og langt i fra stenger hullene i statskassen. Det er ”mange bekker små” for å få tallene til å henge sammen i dagens Spania.

GDPR – Er du i ferd med å ødelegge din egen bedrift for godt?

Skrevet av Norske Magasinet SG 11. juni 2018. Publisert i Juss & Finans

For øyeblikket er det en rekke firmaer som hver eneste dag sender ut en epost hvor de ber om at eksisterende epost-mottakere bekrefter at de fremdeles vil motta deres epost, og ved manglende bekreftelse vil de bli slettet fra kunderegisteret.

Høres dette ut som enhver bedrifts selvmord? – Ja, og det er det også! Men ikke bare er det forretningsselvmord, det er også helt unødvendig i de fleste tilfeller.

En ting er helt sikkert; nesten ingen av disse epost- kontaktene kommer til å svare på oppfordringen om å registrere seg på nytt for å fortsatt motta e-mails fra ditt firma. Om du har 100.000 epost- mottakere i din database, vil jeg tippe at om du er heldig så har du kanskje 2-3000 som er så store fans av ditt firma at de gidder å registrere seg på nytt for å motta markedsførings-epostene dine. Tenk bare på hvor mange e-mails du får hver dag fra ulike firma; Dressmann, El-kjøp, Ikea, osv. Disse er vanligvis helt grei å få. Noen ganger leser du dem, andre ganger sletter du dem direkte. Men hvor mange av disse epostene har du så stor glede av at du gidder å fylle inn informasjonen din på nytt og sende dem en epost hvor du ber om at de fortsetter å sende deg reklame? Svaret er mest sannsynlig ingen. Eller som allerede nevnt, i beste fall 2-3% av det totale antallet.

Så ved å sende ut denne oppfordringen samt slette alle som ikke har svart innen den 25. mai (når GDPR trer i kraft) har du allerede her drept og begravd din eksisterende business, for du må i beste fall begynne helt på nytt.

Hva er GDPR og hva innebærer det (glem ryktene du har hørt)

GDPR er EU's nye lov om datainnsamling, behandling og oppbevaring av private data, og forkortelsen står for General Data Protection Regulation. Det felles regelverket trer i kraft 25. mai 2018, og foruten å gjelde i hele EU og EØS-området gjelder det også for firma utenfor EU som markedsfører og henvender seg til innbyggere i EU. Formålet er økt beskyttelse av individet og sterkere personvern. GDPR har lenge vært fryktet av alle som driver med markedsføring via epost, ikke minst pga. de høye bøtene som varsles i forbindelse med overtredelser. Det er også derfor mange firma i panikk sender ut en epost i disse dager, hvor de ber om at du registrerer deg på nytt for fortsatt å motta informasjon fra dem. Det er imidlertid ingenting i reguleringen som tilsier at det er nødvendig å foreta slikt et drastisk skritt. Hensikten med denne artikkelen er ikke å gi en fullstendig gjennomgang av GDPR, men en kortfattet oversikt over de viktigste elementene som alle som driver med markedsføring via epost er nødt til å være klar over. Så hvis du er en epost-markedsfører som i disse dager vurderer å varsle alle dine kunder om at du ikke lenger kan kommunisere med dem om de ikke registrer seg på nytt, slutt med det. Trekk pusten dypt og les før du tar en avgjørelse!

Det essensielle og viktigste punktet om GDPR

Det viktigste punktet i den nye reguleringen er det som omhandler innsamling av data og tillatelse til bruk av data. Mottakere av de epostene du sender ut i markedsføringssammenheng skal ha gitt deg og ditt firma en klar og tydelig tillatelse til at du kan sende dem denne informasjonen. Dermed står og faller mye på hvordan du har samlet inn epost-adressene til databasen din.

Eksempel 1:
Dersom du har gitt bort et dokument eller en e-bok online som mottakere kan laste ned gratis mot å oppgi sin epost-adresse, og påfølgende sender dem reklame, nyhetsbrev o.l. på e-mail, oppfyller du ikke kravene i den nye reguleringen. Disse klientene har ikke spesifikt gitt sitt samtykke til at du kan bruke deres epost adresse til noe som helst, de har kun gitt deg sin epostadresse for å kunne laste ned hva du har lovet dem gratis. Intet mer, intet mindre.

Eksempel 2:
Om du driver en online forretning og på noe sted og tidspunkt har en forhåndsavmerket boks som sier «ja takk, jeg vil gjerne motta nyhetsbrev / reklame / mer informasjon fra tid til annen, så har du heller ikke overholdt bestemmelsene i den nye reguleringen, da klientene ikke selv har haket av i boksen hvor de gir deg tillatelse til å benytte deres epostadresse.

Eksempel 3:
Dette er det viktigste punktet! Om du allerede, og opptil nå, alltid har samlet inn data ved at dine klienter gir frivillig tillatelse til at du kan bruke deres epost til spesifikke formål som å sende dem reklame, f.eks. ved at kunden selv har haket av for at de ønsker denne informasjonen fra deg, så trenger du ikke deres samtykke igjen, hverken før eller etter 25. mai!

Vær obs på at bedriften må på forespørsel vise og demonstrere hvordan dataene er samlet inn. Dette burde være uproblematisk, og alle bedrifter som har samlet inn en rekke eposter gjennom årene bør sette seg ned snarest mulig med en IT-kyndig for å gjennomgå hvordan disse dataene er samlet inn, og for å sikre at metoden kan bevises på forespørsel. Kanskje du ikke behøver å sende ut en eneste epost for å spørre om tillatelse til fortsatt å kommunisere med dine kunder?

Andre krav av betydning for GDPR er bl.a. at det skal være enkelt for forbrukerne om å be om at informasjonen fra deg stanses, slik mange i dag allerede har i form av en «Unsubscribe» knapp på slutten av epostene. Stikkordet er at det skal være enkelt å be om at informasjonen (epostene) opphører. Det er f.eks. ikke tillatt å be om at noen logger seg inn på en side for å be om opphør av reklamen. Informasjonen man samler inn skal også være relevant, og begrenset, ofte til kun en epostadresse. Med andre ord, ber du om noens epostadresse for å sende dem reklame og informasjon om karate, så er det irrelevant å spørre om de er gift eller skilt.

Hensikten med denne raske artikkelen er først og fremst å hjelpe dem som er i ferd med å ta steget til å sette spikeren i kisten for sin egen business ved å slette sine kunder dersom de ikke på nytt gir tillatelse til å motta reklame. GDPR er selvsagt langt mer omfattende enn bare dette punktet. Så om du er en av dem som skal til å trykke på «send», les deg ordentlig opp på GDPR før du tar et slikt drastisk skritt. Det kan få fatale konsekvenser!

NB: Denne artikkelens intensjon er ikke å gi uttømmende og komplette juridiske råd i forbindelse med GDPR. Du bør selv sjekke vår informasjon, eventuelt få en juridisk gjennomgang av dine prosedyrer fra en sakkyndig, og ikke fatte en beslutning ene og alene på grunn av innholdet i denne artikkelen. Artikkelforfatteren, Det Norske Magasinet og Norrbom Marketing kan således ikke holdes juridisk ansvarlig for beslutninger fattet på bakgrunn av denne artikkelens innhold.

Forslag til ny arvelov – Konsekvenser i Spania

Skrevet av Advokat Line Juuhl. Advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig As 11. mai 2018. Publisert i Juss & Finans

Forslaget til endringer i norsk arvelov ble lagt frem i februar 2014 i NOU 2014:1. Det er antatt at ny arvelov vil tre i kraft i år 2018/2019.
Endringer som vil berøre folk flest, er kort oppsummert: Økt arv til ektefeller, likestilling mellom samboer og ektefeller, mindre pliktdelsarv til barn og en annen beregningsmåte for pliktdelsarven.

En ny arvelov vil også få betydning ved arv i Spania. For deg som har fast bopel i Norge, vil som hovedregel norsk arvelov komme til anvendelse ved arvefordeling av formue i Spania. Dersom du derimot har fast bopel i Spania, vil du i mange tilfeller kunne velge mellom norsk eller spansk arvelov. Dette valget bør vurderes nøye og må foretas i testaments form.

Det er arveloven som gjelder på dødstidspunktet som vil være den gjeldende lov ved et arveskifte. Når ny arvelov vedtas, bør du som allerede har opprettet et testament, undersøke om testamentets bestemmelser også vil stå seg etter den nye arveloven, eller kanskje du må gjøre noen endringer for å få til ønsket arvefordeling.
Nedenfor finner du en kort oppsummering av noen viktige forslag til endringer i norsk arvelov. Avslutningsvis vil vi se på noen konsekvenser ved arv i Spania.

Økt ektefellearv

Ektefellens arvelodd økes fra ¼ til ½ når det er livsarvinger etter arvelater. Videre vil ektefellen arve alt dersom arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger.

Likestilling mellom ektefeller og samboere

Samboere gis samme rett til arv og uskifte som ektefeller under forutsetning at samboerne har felles barn eller har vært samboere i minst 5 år før dødsfallet.

Pliktdelsarven til barn endres

Barna gis rett til pliktdelsarv på ½ av arvelodden, men begrenset til 40 G (utgjør p.t. 3.745.360 kr) pr. barn. Etter dagens lovgivning har barna rett til pliktdelsarv på ⅔, men begrenset til 1 million pr. barn.

Konsekvenser – uskiftet bo? Bruksrett etter spansk lov?

Våre erfaringer tilsier at mange ektefeller ønsker å sitte i uskiftet bo etter dagens lovgivning. Uskiftet bo er et ukjent begrep i Spania, men vi ser at mange har opprettet et separat testament for Spania hvor ektefellene testamenterer en bruksrett til hverandre, mens selve eiendomsretten arves av barna. Formålet med sistnevnte er også i mange tilfeller å fordele arven mest mulig for å redusere den spanske arveavgiften. Etter vår vurdering kan de endrede spanske arveavgiftsregler og økt arvelodd til ektefelle innebære at det ikke lenger er en gunstig løsning å sitte i uskiftet bo eller arve en bruksrett til ferieboligen i Spania. Økt ektefellearv etter norsk arvelov kan i mange tilfeller innebære at gjenlevende ektefelle har mulighet til å overta Spania boligen fullt ut – uten å være avhengig av særkullsbarns samtykke. De endrede spanske regler om arveavgift innebærer som hovedregel at en ektefelle kan arve større verdier uten å måtte svare spansk arveavgift. På denne måten kan man unngå at avdødes barn og gjenlevende ektefelle blir sittende i en eierstruktur med bruksrett og eiendomsrett som det kan være vanskelig å komme seg ut av uten konflikt.

Når det gjelder samboere, vil også deres arvelodd økes, men når det gjelder testament vedr. Spania-boligen, bør man ta i betraktning at arveavgift mellom samboere og ektefeller i mange provinser ikke er likestilt. Dette innebærer at en samboer kan oppleve å få en høyere arveavgift enn ektefelle og barn.
Skrevet av Advokat Line Juuhl
Advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig As

Ingen vet det!

Stikk hull på 'tvilsboblen'

Bitcoins prisutvikling

Hva kan Bitcoin bli verdt?

Informasjonsmøte

Google splitter EU

Ikke flere AirBnb-saker

Hva er GDPR og hva innebærer det (glem ryktene du har hørt)

Det essensielle og viktigste punktet om GDPR

Økt ektefellearv

Likestilling mellom ektefeller og samboere

Pliktdelsarven til barn endres

Konsekvenser – uskiftet bo? Bruksrett etter spansk lov?

Flere artikler …

Nyheter

De siste artiklene - Det Norske Magasinet

Utflukter & Reiser

Gastronomi

Kultur

Sport

Annet

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Spanske nyheter på norsk i din innboks hver uke!

Kontakt

Leserservice

seksjoner

Norrbom Marketing