Påmelding nyhetsmail

Skjelettøya

Den smekre, klinkbygde oselveren gled elegant og nesten lydløst langs fjellrekken som stupte bratt ned mot fjordarmen – på vei mot storhavet og forhåpninger om uante fiskemuligheter for far og sønn om bord.
Lange, seige åretak, nesten uten plask- slik bare vante roere kan utføre – gjorde at den eminent konstruerte lettbåten skjøt fart gjennom småbølgene mot det ellers så ville havet som ventet lenger ute. På jakt etter storfisken – og kanskje for å imponere sønnen sin litt også – hadde faren tatt sjansen på å ro seg lenger utover enn noen gang før – med godt håp om å ikke finne «svart hav» der ute. Dorgingen hadde hittil ikke gitt noe resultat, annet enn oppgitte sukk fra tiåringen som elsket å fiske. Over den rutete flanellskjorten hadde faren trukket på seg en gammel, hullete ullgenser han likte å bruke når han ikke var på jobb. Barberingen hadde han utsatt, de engang så mørke skjeggstubbene – nå ispedd grått – hadde fått lov til å gro fritt. «Bustete og fri,» pleide han å si på slike «far og sønn»- dager – og så stryke seg over den rufsete haken. Sønnen likte det slik – han både beundret og elsket alt ved faren sin.
 
De passerte den ytterste, lille øya, rett før havgapet. Ruinene av et gammelt fyrtårn kneiste forgjeves mot kveldshimmelen der det lå nesten glemt og forlatt og markerte en tid som for lengst var over for alltid.
Plutselig kvakk guttungen til. «Hørte du, far! Det kom lyder fra ruinene. Kan det bo noen der?» Faren smilte litt, la inn årene og snudde seg mot guttungen. «Det kommer alltid lyder derfra, sønn. Enten skyldes det et naturfenomen skapt av vinden, eller så er kanskje den fæle historien som går på folkemunne faktisk sann!» Gutten glemte helt fiskingen og stirret storøyd og spent på faren.» Fortell, fortell – vær så snill!»» Da bør du legge fra deg dorgen og lytte, så skal du få høre en fortelling som kanskje er litt i sterkeste laget for en vanlig tiåring. Men siden du er min sønn, er du jo laget av sterk, stødig stoff og tåler nok dette!» Han kikket ertende på poden, skåtet litt med årene slik at båten holdt seg noenlunde på samme sted og trakk anorakken tettere sammen i halsen.
«Fyrtårnet har ikke alltid sett slik ut, selvsagt. Da det ble bygget her på 1500-tallet, raget det over 20 meter opp over øya og var veldig viktig for skipstrafikken langs kysten. Den gangen var det bare årer eller seil som drev skipene fremover, og i ugunstige værforhold kunne man lett komme i vanskeligheter og i verste fall ende opp på skjær eller til og med knuses mot klippene. Fyrtårnene var viktige, både for å advare mot farer og for å angi posisjon ved hjelp av lysblinksystemet. «Øynene til tiåringen hang fastlåst til farens – den lille kroppen sitret av spenning.
«Så,» fortsatte faren, « kom stormen på ettersommeren 1588 hvor restene av den stolte spanske armadaen forsøkte å flykte nordover Nordsjøen og rundt Skottland for å unnslippe de engelske skipene som forfulgte dem. Slagskipene ble rett og slett blåst nordøstover, og flere av dem endte i strandsteinene på Vestlandet, mer eller mindre ødelagte. Noen av mannskapet reddet seg i land – og derfor finnes det så mange svarthårete, brunøyde mennesker her!» Gutten så litt uforstående ut, men kikket på faren og observerte selvsagt at han – i likhet med seg selv- hadde både brune øyne og mørkt hår.
«Men – akkurat her reddet fyret en stolt tremaster fra å havne i fjæresteinene, men den harde vinden gjorde at de rett og slett måtte kjøre seg opp på øya for å hindre en enda større katastrofe. Kapteinen hadde ikke noe valg, han visste nok at sjansene for en vellykket, «myk landing» var mikroskopisk – og det heroiske redningsforsøket endte da også tragisk».
Faren kikket ned på sønnen sinn som skubbet seg litt nærmere og pekte mot fyret. «Ser du det lille revet rett foran øya? Du vet, vannstanden var høyere da, og akkurat dette skjæret lurte godt under overflaten og ble også skutas skjebne. Nesten sidelangs drev skonnerten rett på undervannsklippen med slik fart og kraft at de kraftige eikeplankene knustes som pinneved, og det iskalde hav-vannet strømmet inn. Mannskapet havnet alle som en hjelpeløse i den frådende sjøen, men noen klarte å karre seg opp på planker og flytende gjenstander, og enkelte av dem klarte faktisk å komme seg helt til lands i smulere farvann – og ble senere tatt hånd om av lokalbefolkningen».
«Men,» la faren til, «noen få ble skyllet opp på denne lille fyrtårnøya og klarte å komme seg i ly inne i fyret. Men vet du hvem som også hadde greidd å komme seg på tørr grunn?» Han så medsigende på guttungen, selv grepet av drivet og dramatikken i historien han fortalte. «Nei, hvem da?» Sønnen nesten hoppet opp og ned på den glatte toften, og faren måtte trykke ham ned og formane ham om å sitte roligere.
«Jo, skipsrottene, forstår du – disse svære udyrene som fantes om bord på alle seilskuter og som var minst like store som katter og glupskere enn ulver når de var sultne!» Han måtte gjøre en pause og forsikre seg om at sønnen ikke ble altfor skremt, men tiåringen bare ba ham om å fortelle mer, selv om han nå klemte godt om hånden til faren.
«Vel, etter en dag eller to, mens stormen raste og ingen kunne komme verken fra eller til øya, ble rottene så desperate av sult og nesten ravgale av ferten av menneskene inne i fyret- at de nesten dekket foten av tårnet som et pulserende, brungrått teppe av levende og fryktinngydende skapninger. Til slutt klarte de å gnage seg gjennom døren og lemmene foran åpningene – og..., ja, du skjønner!»
Sønnen hans stirret forferdet og lamslått på ham, men forlangte å vite alt om hvordan det gikk – og faren måtte avslutte historien:
«Stormen raste en hel uke, og det var helt umulig å komme seg ut til øya med livet i behold før den hadde blåst fra seg, men til slutt fikk noen modige sjeler fra nærmeste fiskevær rodd ut for å sjekke opp og restarte fyrlykta. Og for et syn som møtte dem!»
Han strøk sønnen kjærlig over kinnet og la til:» Ikke akkurat koselig å si dette, men historien forteller om at da mennene gikk i land, fant de bare beinhvite skjeletter av dyr og mennesker. Antakelig hadde rottene først tatt for seg av menneskene – og siden, når de ble sultne igjen, rett og slett ett opp hverandre. Om noen av rottene overlevde, måtte de ha blitt skylt på havet av kjempebølger, for karene fra bygda fant ingen levende vesener tilbake. Og derfor har ikke fyret blitt brukt siden, og nesten ingen har gått i land på øya heller. Men – under visse forhold kan man, om man skulle befinne seg innenfor hørevidde – høre lyder som minner om fortvilte skrik og dyrisk snerring.
På folkemunne har stedet senere blitt kalt for «Skjelettøya».
Faren tidde – og en liten stund ble det helt taust mellom dem. Sønnen skuttet seg litt, og la fra seg fiskeutstyret han hadde tviholdt på under hele fortellingen. «Jeg tror vi skal ro hjemover nå, far – fiske kan vi gjøre en annen gang – og helst også på et helt annet sted».

UtskriftE-post

Sierra Bermeja - nasjonalpark eller ikke?

  Det røde fjellet som ligger i Esteponas bakgrunn er 25 millioner år gammelt, og består av ...

Utflukter & Reiser

Málagas verdenskjente vine

Axarquía er preget av kjedelige tomat-plantasjer og sparsomt landbruk. Men trekker man litt lengre i...

Gastronomi

Higuerón-elven og den store kjærligheten

Higuerón-elven er en vakker liten elv, som ligger ved foten av den skjønne landsbyen Frigiliana. Ell...

Utflukter & Reiser

Hvis treet kunne snakke

Helt ytterst på en forblåst, værutsatt klippe – ikke langt fra Big Sur ved Californias Highway 1, kl...

Kultur

Bergensere slår seg opp på Costa del Sol

Det ble en svett time i Det Norske Magasinets fotostudio da vi inviterte de to tungvekterne Asle Hel...

Tema & Profiler

Velkommen til Det Norske Magasinets juli/august-utgave 2017!

Så er omsider sommeren over oss for fullt, nok et skoleår har passert for våre barn, og det er somme...

Nyheter

Utflukter & Reiser

Sierra Bermeja - nasjonalpark eller ikke?

  Det røde fjellet som ligger i Esteponas bakgrunn er 25 millioner år gammelt, og består av 80 % jern. Navnet ”Bermeja” henspeiler på fargen, og kan best oversettes til ”leirfarget”. Umiddelbart tror man ikke at noe kan spire og gro på det, men tar man en tur opp der vil man se at trærne vok...

Utflukter & Reiser

Higuerón-elven og den store kjærligheten

Higuerón-elven er en vakker liten elv, som ligger ved foten av den skjønne landsbyen Frigiliana. Eller rettere sagt: Frigiliana er anlagt på den vestlige siden av Higuerón, på et klippeparti høyt over elven. Elven kom før landsbyen, og de to har fulgt hverandre hele veien opp gjennom historien. Elve...

Utflukter & Reiser

Rota Vicentina – en ny spennende vandrerute i Port…

Rota Vicentina ligger i det sydvestlige hjørnet av Portugal, og ruten ble offisielt åpnet i 2015. Den er på totalt 330 km. og er delt opp i to ruter: Den historiske ruten og Fiskernes sti. Den historiske ruten er på 230 km, og starter på Portugals sydvestlige spiss: Cabo de San Vicente. Den ender i ...

Utflukter & Reiser

Sport

Rekordtid i Málaga CF for sjeiken - Løsningen ble Problemet

Hva med fremtiden i Málaga CF, med den utilregnelige og lite tillitsvekkende sjeiken Al-Th...

Sport

Mirakelmannen Michel & Super Star Sandro

Michael Laudrups tidligere lagkamerat i Real Madrid reddet Málaga CF fra nedrykk i La Liga...

Sport

Peña Oso Polar er blitt offisiell norsk supporter-klubb for …

Den norske supporter-klubben til Malaga CF er nå blitt offisielt godkjent og registrert ma...

Sport

Annet

Takk for i år - og velkommen til et nytt skoleår 2017/2018

Årets høydepunkter har vært mange, og vi vil takke dere alle - både foreldre og elever og ansatte - for alt dere har bidratt med i gjennom skoleåret! Ny informasjonsfilm! I løpet av skoleåret 2016...

Annet

Nå er det sommer..!

Egentlig er det litt merkelig å si at sommeren er kommet til Spania, for veldig mange tror at vi har sommer hele året. Men også vi her på Solkysten har fire årstider, akkurat som hjemme i Norge. Nå m...

Annet

Teknisk kompetanse

Den Norske Skolen Malaga er opptatt av elevenes tekniske kompetanse, og har solid ekspertise internt blant lærerne til å tilby undervisning innen teknologi og programmering. Tidligere i år har program...

Annet

Tema & Profiler

Bergensere slår seg opp på Costa del Sol

Det ble en svett time i Det Norske Magasinets fotostudio da vi inviterte de to tungvekterne Asle Hel...

Tema & Profiler

Norske Ildsjeler: Jan Inge Reilstad

Til daglig er han kunstnerisk leder for Kverulantkatedralen i Stavanger. Jeg møter Jan Inge på takte...

Tema & Profiler

Flere hoteller i Málaga

Du kom akkurat for sent. Vårt siste værelse gikk i går. Dette skriver booking.com om flere hoteller ...

Tema & Profiler

Hai i Middelhavet – myter og fakta

Til manges store skrekk, til manges overraskelse, og kanskje skal man si; til medias store glede, du...

Tema & Profiler

Prosjekt Homeless Angels – hjelp oss å hjelpe!

Noen av ildsjelene bak prosjekt Homeless Angels. Fra venstre: Cristóbal Garre Murcia, Lasse Finstad...

Tema & Profiler

Familien Bolstad – living the dream!

For bare litt over 4 år siden var familien Bolstad som en hvilken som helst norsk familie. Foreldren...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Læserservice

sektioner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
Fax. 95 258 03 29