Påmelding nyhetsmail

Farlige hunder eller feile eiere? Spania synes å ha funnet svaret

Siden 20 august 2004 har en rekke hunderaser vært forbudt i Norge, nedfelt i Forskrift om hunder, paragraf 1; Forbud mot farlige hunder. Her omfattes følgende seks hunderaser, som alle er forbudt i Norge:

Pitbull Terrier
Amerikansk Staffordshire Terrier
Fila Brasileiro
Tosa Inu
Dogo Argentino
Tsjekkoslovakisk Ulvehund

I tillegg er blandingshunder hvor noen av disse rasene er involvert forbudt, samt enhver hund av blandet herkomst, hvor også ulv inngår i arvematerialet.
 
Det er verdt å merke seg at i Norge faller bevisbyrden på den anklagde i et eventuelt rettslig etterspill. Med andre ord, man er ikke uskyldig til det motsatte er bevist. Bevisbyrden pålegges den anklagede; kan man ikke selv bevise sin hunds opprinnelse, og at den ikke faller utenfor gjeldende bestemmelser, er man per definisjon skyldig. Rett og slett et motsatt rettsprinsipp, noe som er uvanlig, og for mange føles urettferdig.
 
Regelverket i Norge føyer seg inn i rekken av mange andre europeiske land som har tilsvarende regelverk og som forbyr de samme rasene, uten at noen av dem synes å ha villet ta stilling til det store spørsmålet: er det hunderasene som er problemet, eller er det eierne?
Mye tyder på at eierne er det faktiske problemet, og loven mot farlige hunder synes i dag, mer enn 10 år siden den trådte i kraft, å ikke være noe mer enn en lov på papiret, som ikke fungerer i noen av de landene som har innført den. Spania har tilsynelatende funnet en løsning som fungerer, som både norske myndigheter og andre lands myndigheter med fordel kunne ha lyttet til.
Spania forbyr i utgangspunktet ingen hunderaser, så i utgangspunktet står man fritt til å velge å bli hunde-eier av den rasen som står ens hjerte nærmest. Imidlertid stilles det krav om registrering av eier, og at man må ha en lisens for å eie en hund av de rasene som er nevnt ovenfor. Kravet om lisens og hvilke raser som er omfattet kan variere innen de autonome regionene i Spania, så i denne artikkelen skal vi derfor ikke gå nærmere inn på de enkelte regioners krav. Felles for alle regionene i Spania er dog at samtlige av dem krever lisens for de rasene som er forbudt i Norge. Noen regioner krever lisens for mange andre hunderaser også, så det beste er alltid å sjekke med sine lokale myndigheter før man anskaffer seg hund av en rase som kan tenkes å havne innenfor regelverkets rammer.
 
La oss se litt nærmere på de rasene som er forbudt i Norge og mange andre land, og som man må ha lisens for å holde i Spania.

Pitbull Terrier

Uten tvil den mest omdiskuterte hunderase noensinne. De fleste hunderaser var opprinnelig avlet frem med et spesielt formål for øye, og dette er en hunderase som er avlet frem med det formål å kjempe i hundekamper, noe som i dag er forbudt i de fleste av verdens land. Dette betyr at den amerikanske rasen Pitbull Terrier vanligvis utviser til dels stor aggresjon mot andre hunder, men med riktig sosialisering kan dette dempes kraftig, og det finnes i dag mange Pitbull Terriere som også kan omgås andre hunder i fred og fordragelighet. Rasen var ikke avlet frem for å være aggressiv mot mennesker, og de aller fleste Pitbulls er glimrende familiehunder. De tåler mye, og står for en støyt fra familiens aller yngste medlemmer. Med en feil eier kan imidlertid en Pitbull Terrier bli et farlig våpen, og den kan trenes i feil retning, dvs. at den trenes til å rette sin opprinnelige aggresjon mot andre hunder, mot mennesker i stedet. Pitbull Terrier er et klassisk eksempel på hvordan den perfekte familiehund, også for småbarnsfamilier, kan ende opp som en forhatt og forbudt hunderase fordi de kriminelle miljøene tiltrekkes av rasens potensielle egenskaper, og utvikler den i feil retning. Problemstillingen er at de kriminelle miljøene, som ofte også er involvert i ulovlige hundekamper, ikke bryr seg det minste om at rasen er forbudt. Dermed bringes rasen ulovlig inn til Norge, i stort antall. Hvorfor skulle de kriminelle egentlig bry seg om at rasen er forbudt? Overtredelse av en hundelov havner antagelig langt nede på listen av lovbrudd de allerede er involvert i, så regelverket som forbyr hold av Pitbull Terrier rammer kun ansvarlige eiere, som i Norge dermed ikke står fritt til å velge en hunderase som i de fleste hjem er en fantastisk familiehund.

Amerikansk Staffordshire Terrier

I mange land er denne rasen ikke anerkjent som egen rase, og regnes for å være en Pitbull Terrier. Det argumenteres fra rasens forkjempere at den har blitt utviklet fra Pitbull Terrier til å være en mer omgjengelig hunderase, men det skal vi ikke ta stilling til her. Denne rasen var lenge tillatt i Norge etter forbudet mot Pitbull Terrier var vedtatt, og det interessante er at det har ikke vært rapportert om noen episoder i Norge hvor verken denne rasen eller Pitbull Terrier har vært involvert i skader på mennesker - dersom de da kan anerkjennes som forskjellige raser. Fornuften i å forny en hunderase som aldri har vært involvert i noen uheldige episoder faller på sin egen urimelighet; kun «svada» fra politikere, som ikke har begrep og noen kunnskap om saken de skal ta stilling til.

Fila Brasileiro

Dette er en hunderase som kun egner seg for spesielt interesserte. Den brasilianske mastiffen ble opprinnelig avlet frem for vakthold av store eiendommer i Brasil, og i hjemlandet nyter den fortsatt stor popularitet som vakthund. Rasens standard beskriver den som mistenksom og aggressiv overfor fremmede, og dermed egner den seg perfekt som vakthund. Rasen har aldri vært benyttet i hundekamper, da den simpelthen er for stor og tung, og ei heller har den i noen særlig grad vært innblandet i angrep på uskyldige mennesker. Som familiehund er den som de fleste mastiffer særdeles godt egnet, da den utviser stor tålmodighet med barn, og virkelig står for en støyt. Fila Brasileiro har aldri vært populær utenfor Brasil, men for den rette eier som ikke har stadig tilkomst av andre mennesker til sin eiendom er det en fantastisk hunderase. Det er således ingen indikerende faktorer som tilsier at rasen skulle forbys. Det må da være i orden for en eier å ha en hund som ikke liker fremmede, dersom det passer overens med livssituasjonen?

Tosa Inu

Denne store japanske mastiffen er i likhet med Pitbull Terrier avlet frem for å delta i hundekamper. Den er således i de feile hender lett å trene opp til å vise aggressivitet mot mennesker, men til tross for sin reserverte holdning mot fremmede representerer den ingen generell fare hvis den befinner seg i de rette hender, med en eier som er sitt ansvar bevisst. I likhet med de andre rasene som her er nevnt er Tosa Inu en fremragende familiehund som elsker barn, og det finnes ingen statistikk som tilsier at rasen burde forbys, utover dens rykte, som i Norge er ene og alene den eneste grunnen til at rasen ble forbudt å holde. På tidspunktet hvor forbudet var vedtatt fantes det nemlig ikke et eneste eksemplar av rasen i Norge!

Dogo Argentino

Den argentinske mastiffen, den eneste hunderasen som noensinne er utviklet i Argentina, er i likhet med Pitbull og Amerikansk Staffordshire Terrier ganske populær i Spania. Som de andre rasene som omfattes av forbudet i Norge, er også Dogo Argentino en glimrende familiehund, som er spesielt tålmodig med barn. Rasen ble avlet frem som en ren jakthund for jakt på villsvin og puma i sitt hjemland, og det sier seg selv at en hund som ikke er redd for å gi seg i kast med et slikt bytte er nokså uredd. I de feile hender kan denne villskapen dyrkes frem til å omfatte aggressivitet mot mennesker, men i de rette hender er dette en rase som simpelthen ikke viser noen hengivenhet for mennesker utenfor den nærmeste familien, men uten å vise aggressive tendenser mot fremmede.

Tsjekkoslovakisk Ulvehund

Denne hunderasen er avlet frem ved å krysse en ulvelignende hund med en ekte ulv. I motsetning til hva som er den generelle oppfatning, er ulven ikke et dyr som fortjener betegnelsen aggressiv. Tvert imot, ulven er meget sky og tilbakeholden overfor mennesker, og dette er egenskaper som denne hunderasen bærer preg av. Ofte kan den virke sky og lite tillitsfull, i den grad at man kan oppfatte den som redd for fremmede mennesker. Rasen krever en eier som virkelig vet hva han gjør, og som kan sosialisere hunden til et nivå hvor den fungerer vel i vårt travle samfunn. Tsjekkoslovakisk Ulvehund og andre ulvehybrider har oss bekjent aldri preget statistikken over hunder som angriper mennesker, og disse hundene er neppe mer farlig enn en gjennomsnittlig Labrador eller Puddel. Så er Norge også det eneste landet i verden som har et forbud mot denne hunderasen.
 
Felles for alle rasene som er forbudt i Norge er at de representerer nok et eksempel på at loven er utformet av politikere som ikke har den fjerneste ide om hva de uttaler seg om. Antall angrep på mennesker av hunder som følge av at denne loven trådte i kraft i Norge har ikke blitt redusert. Om mulig har loven bare gjort disse hunderasene enda mer attraktive for de kriminelle miljøene på grunn av statusen de har fått som ulovlig, og som vi alle vet bryr ikke kriminelle seg om regelverket. Undersøkelser i andre land med det samme forbudet viser det samme resultatet; en lov som ikke fungerer, men bare eksisterer på papiret. Den totale uvitenhet om emnet fra lovgiverne bekreftes også av at de i den gyldige lovtekst ikke engang har klart å stave navnet på alle rasene korrekt!
 
Nå er ikke hensikten med artikkelen å oppfordre kommende hunde-eiere til å gå til anskaffelse av noen av disse hunderasene, bare fordi at de er forbudt i Norge, men lov i Spania. Langt ifra, alle disse hunderasene er krevende raser, og fortjener erfarne hunde-eiere som har gode kunnskaper om hundeoppdragelse og sosialisering av hunder, for å bringe frem det beste i hunden. Men heldigvis kan man ved å søke om lisens her i Spania unngå at staten skal bestemme hvilken hund man skal ha. Det er en rekke betingelser knyttet til lisensen, bl.a. at hunden skal alltid iføres munnkurv på offentlig sted, og lisensen er knyttet til den personen som går på tur med hunden. Derfor skal alle personene som kan tenkes å gå på tur med hunden ha sin egen, personlige lisens. For øvrige betingelser for utstedelse av lisensen bes man kontakte sitt lokale rådhus, hvor søknadsskjema og ytterligere informasjon kan innhentes. I Andalucia er gebyret for å søke om lisens i 2017 stort sett rundt 35 euro per person.

Málaga ved et veiskille

Málaga er på alles tunge. Turistene valfarter til byen, som sprudler som aldri før av liv, aktivitet og nye prosjekter. Men skeptikerne til den nye utviklingen blir flere og flere. De mener at turismen holder på å ta overhånd. På flere sentrale plasser og gater er det snart flere turistleiligheter enn fast bebodde leiligheter. Og mye av det gamle, sjarmerende Málaga forsvinner langsomt.
 
Et tilbakeblikk på min første tur opp gjennom Calle Larios i sommeren 1995 vekker minner og setter en masse tanker i sving - på godt og vondt. Turisme var et ukjent begrep i Málaga by. Det var kun to hoteller i byen, og Calle Larios var ikke et strøk, men en to-felts sentral gjennomfartsvei, som krysset over konstitusjonsplassen. Her sto en fontene uten vann, og ellers var plassen preget av gratis, uorganisert scooter-parkering. Ved enden av Calle Larios holdt et neonskilt skansen, med en Seiko-reklame på en av de gamle bygningene. Men Seiko-uret var stanset – og hadde tydeligvis vært det lenge. Det var også kjennetegnet for Málaga den gangen. Byen var gått i stå.

Nye tanker

1995 var også det året hvor Partido Popular vant sitt første kommunevalg. Med et klart budskap om å ville renovere den gamle bydelen og iverksette en rekke andre tiltak som skulle fremme turismen, ble Celia Villalobos byens første liberale og kvinnelige borgermester noensinne. Med på sitt lag hadde hun den nåværende borgermester Francisco de la Torre, som bl.a. fikk som oppgave å stifte rådet CIEDES, som senere skulle vise seg å bli milepelen bak de mange prosjektene og den sterkt stigende turismen. Rådet ble satt sammen av representanter fra kommunen, Junta de Andalucía, alle politiske partier, fagforeninger, arbeidsgiverforeninger, universitetet og kirken. Idéen var at alle skulle høres, og dermed samlet få en vid, gjensidig forståelse for viktigheten i å få turisme til byen. Rådet skulle sikre at de nye prosjektene ikke skulle stoppe opp, fordi enkelte politikere ikke kunne bli enige.
 
Det var nye tanker. Det samme kan sies om kommunens satsing på kultur- og bedriftsturisme. Det var helt nye begrep for mange Málaga-innbyggere, som kun kjente til ”Sol & Playa”-konseptet og kanskje med et halvt øre hadde hørt om den nye golf-turismen, som holdt på å vinne frem i Marbella. Nye tanker eller ei, det var ikke vanskelig å samle støtte til de nye prosjektene. Saken var at Málaga ikke hadde noe å tape. Torremolinos hadde i 1987 fått status som selvstendig kommune, og tatt med seg inntektene og sysselsettingen fra charterturismen og kongress-senteret (i Torremolinos).
 
Innvielsen av ”det nye” kongress-senteret i 2003 og Picasso-museet året etterpå gav tydelige signaler på hvor Málaga nå ville hen. Riktignok la de aller hardeste kriseårene en demper på aktivitetsnivået, men sett under et, er Málagas satsing på rekordtid blitt en kjempe-suksess. I dag avholdes det cirka 100 større årlige kongresser, konferanser og messer i Málagas kongress-senter. Byen har fått 36 museer, 18 hoteller og et par tusen turist-leiligheter. Det siste er blitt en varm potet, som vi stikker gaffelen i om en stund.
 
Midt i suksessen som kultur- og konferanseby er Málaga også blitt populær som barneby, sportsby, studieby og City-Break by. Derfor vrimler det med folk i byen hele året. Og det er naturligvis folk som også skal ha et sted at bo.

Skyhøye priser

Hvor det for tjue år siden var en kamp for kommunen for å få entreprenører til å investere i Málagas gamle bydel, sloss de i dag for å få tak i de gamle, forlatte bygningene. Og det er ikke kun bygninger i den gamle historiske bydelen som har interesse. Det er alt innenfor en radius av 1.000 meter fra Plaza de la Constitución, investorene vil ha fatt på. Det betyr at tidligere ”knapt så spennende” områder som Carreterías - Ollerías, El Molinillo, El Ejido, Victoria og det nye Soho-distriktet, som for ti år siden var de prostituertes tilholdssted, i dag opplever en vekst og byfornyelse som ingen noensinne hadde drømt om.
 
Alle klapper - i det minste inntil de ser baksiden av medaljen. For Málagas innbyggere får seg et sjokk når de ser prisene på de renoverte boligene.
 
I grove trekk er boligprisene i Málaga de siste tre-fire år steget med mellom 25 og 50 prosent avhengig av boligens type, kvalitet og beliggenhet. Holder vi oss til de grove trekk er kvadratmeterprisen på et godt objekt i Málagas gamle bydel gått fra 2.000 til 3.000 euro. Det er det for de fleste umulig å betale. Men ikke for utlendinger. Det er derfor flere internasjonale eiendomsmeglere i dag har etablert seg i Málaga. Svenske Fastighetsbyrån og Skandiamäklarna er siste skudd på stammen.
 
Men de boligsøkende Málaga-borgerne blir ikke bare svett i pannen når de ser boligprisene. De får seg også et sjokk når de ser hvor få boliger som reelt tilbys for salg. Mange av de nyrenoverte boligene kommer nemlig ikke på markedet i det hele tatt. De ender i stedet opp i et selskap som leier boligene ut til turister. For hvorfor selge en leilighet i dag til f.eks. 200.000 euro, når man kan leie den ut for mellom 600 og 1.000 euro pr. uke? Gang det med 40 årlige utleieuker, for ikke å være altfor optimistisk, og gi prosjektet en horisont på 10-20 år. Deretter kan man alltids selge - og sannsynligvis til en vesentlig høyere pris enn i dag.
 
Slik tenker både private boligeiere, entreprenører og investeringsfond, som står bak de utallige bygningene med AT-skiltet på fasaden (apartamentos turísticos). Det siste året er 1.300 boliger blitt registrert som feriebolig i Málaga sentrum.
 
Turismen har skapt vekst, sysselsetting, og nytt liv i mange av Málagas tidligere forlatte bydeler. Men den har også skapt en livlig debatt om byens fremtid.

Flere kritiske toner

Meningene er mange, men forslagene til løsning er få. Om turismen holder på å ta overhånd i Málaga by, er en debatt som selv evig optimistiske Francisco de la Torre neppe hadde drømt om at vi skulle få, da han for godt 20 år siden tok på seg arbeidsklærne.
 
Men debatten er fullt berettiget. I flere sentrale gater og områder er det i kveldstimene etter hvert flere lik-bleke turister enn spanjoler, og kun i år alene anslår kommunen at tusenvis av nye turistleiligheter vil åpne dørene.
 
I kommunen er man fullstendig klar over situasjonens alvor, for den lokale hotelleierforeningen har lenge ropt og skreket om hvor ødeleggende en masseturisme kan bli for byen på sikt. Derfor vender man i dag nesen mot Barcelona, som i de siste par årene iherdig har forsøkt å finne en løsning på den masseturismen som ”herjer” flere områder av byen. En begrensning på antallet turistboliger midt i byen kan vise seg å bli løsningen. Samme løsningsmodell vurderer man nå i Málaga, samtidig som man allerede har tilsidesatt store budsjetter til byfornyelse i bydelene Pedregalejo og El Palo i øst, og Huelin i vest, for å få byen ”strukket utover”.
Om dette lykkes, vil vi kunne se om en håndfull år. Det går nok også minst et par år før vi får svar på om det mye omtalte skyskraper-hotellet ved den nye lystbåthavnen blir oppført eller ikke. Flere og flere stemmer taler i mot. Og det er ikke kun byens venstreorienterte antikapitalistiske stemmer man hører. Flere av byens slipskledte herrer fra den høytstående innbyggerklassen stiller seg kritisk til, om et Dubai-lignende hotell vil tilføre noe brukbart til en gammel sjarmerende by som Málaga.
 
Praten går og klokken slår. Ingen savner det gamle Seiko-uret ved enden av Calle Larios. Til gjengjeld går tiden og utviklingen i dag så hurtig at Málaga har vanskelig for å følge med.

De gamle kaffebarer

Café Central på Plaza de la Constitución er en av Málagas eldste kaffebarer. Det lokale klientellet forsvinner, mens turistene strømmer til. Take-away coffee og English breakfast selges i dag i stor stil. Det samme er tilfellet på Café Madrid på Calle Granada, som også hører til blant byens klassiske kaffebarer. På Doña Mariquita på Plaza Uncibay er den gamle stemningen dog intakt.

Det nye Calle Larios

Siden 80-tallet har byens kresne kvinner kjøpt sko og støvler hos Antonio Parriego på Calle Larios. Men det er nå over. De sterkt stigende husleieprisene på den fine adressen kunne butikken til slutt ikke klare. Om ikke lenge åpner det sannsynligvis en Uterqüe-butikk eller noe tilsvarende fra det sterke Inditex-konsernet, som bl.a. også står bak Zara. Konsernet besitter allerede en stor del av hovedstrøkets utleieobjekter. Det er derfor flere Málaga-borgere i dag kaller Calle Larios for Calle Inditex.

De gamle næringsdrivende

Flere av byens gamle butikker kjemper for å overleve. Blant annet iskrem-butikken ”El Llavin” på Calle Santa María. For fem år siden var det tre iskrem-butikker i den gamle bydelen. I dag er det kun ”El Llavin” som fremdeles er her. De to andre stengte på grunn av stigninger i husleien og mangel på kunder, for det er kun veldig få Málaga-borgere som i dag har råd til å flytte til sentrum. Hos byens iskrem-butikker henger man dog ikke med hodet. Det gjør man heller ikke hos ”Deportes Zulaica” på Calle Granada, som gjennom fem ti-år har solgt joggesko- og klær til byens aktive sportsfolk. Butikken overlever på anbefalinger, og fordi eieren av butikken også eier lokalene. Det er nemlig flere år siden, sportsbutikken har fått nye kunder fra gaten, som i dag er sterkt dominert av restauranter og turister, som ikke kommer hit for å kjøpe joggesko.

De nye boligprosjektene

Nesten alt av ny-bygg og renovasjoner i Málaga sentrum skjer i dag med tanke på utleie til turister. Et prosjekt på Plaza del Teatro er dog et unntak. Til gjengjeld kommer boligene til å koste mellom 200.000 og 700.000 euro. Det gir en pris pr. kvadratmeter på over 3.000 euro.

Den private utleien av boliger

Paco Duran har bygget om og delt sin store penthouse-leilighet i to, for å leie den ene delen ut til turister. Hans gjester booker normalt mellom to og syv netter via Airbnb, og betaler typisk mellom 60 og 80 euro pr. natt. Prisene er dog sterkt varierende. Noen netter selges til en last-minute pris på 35 euro, mens et døgn i penthouse-leiligheten i påskeuken går for 160 euro. Paco Duran har bodd hele sitt liv i Málaga sentrum, og mener at turismen er gull verdt for byen. Men han mener også at den skal modereres, for mister Málaga sin sjel frykter han at ingen gidder å komme hit.

Norske Ildsjeler: Betina Fredriksson – et tilbakeblikk hos en kvinne, som har full fart fremover

Betina er en kvinne som ikke bruker sin tid på at se bakover. Etter sin skilsmisse i 2006 har hun kun hatt full fart fremover, og det har ikke vært mye tid til overs for å mimre, noe vi derfor benytter anledningen til i denne artikkelen om den norske ildsjelen Betina Fredriksson.
 
”Flyvertinne og kosmetolog med min egen klinikk,” svarte Betina da hun som ung ble spurt om hva hun ville bli når hun var voksen. Begge deler endte hun opp med å realisere.
”Jeg var flyvertinne i flyselskapet Sterling i 70-årene. Det var helt andre tider å være flyvertinne på. Det var en helt spesiell stemning i lufthavnene, og bransjen var vel preget av en del glamour,” forteller Betina, som begynte på kosmetologskolen, da hun hadde tynnslitt midtgangene i de høye hælene og lagt reiselivsbransjen på is.
”Jeg hadde aldri fått særlig gode karakterer på skolen, men som kosmetolog fikk jeg toppkarakterer. Da jeg begynte sverget jeg på at jeg aldri skulle have noe med føtter å gjøre, da jeg den gangen synes det var litt motbydelig, men det ble raskt noe av det som jeg synes det var mest interessant å jobbe med. Etter endt utdannelse åpnet jeg en skjønnhetsklinikk, som selvsagt også tilbød fotpleie.”
Familien dro opp teltpluggene i 1983 når Betinas mann solgte firmaet sitt, noe som ga dem muligheten til å flytte til USA og starte en ny tilværelse der.
”Det var meningen at jeg skulle åpne en klinikk der borte, men fordi mine døtre var i et nytt land, gikk på en ny skole, og skulle snakke et nytt språk, var det viktigere at jeg tok meg av dem.” Dog stiftet hun sammen med sin mann et helsefirma, som hun drev sammen med ham de første 10 årene og alene de siste 10 – altså totalt i 20 år.

Hvis hun skulle leve livet på nytt..

Det ble til 18 år i USA før eventyret var over, og Betina flyttet med sin daværende mann til Costa del Sol. Men ekteskapet gikk i stykker.
”Jeg har sikkert vært forferdelig naiv, men jeg hadde alltid følelsen av at han visste bedre enn jeg, og det påvirket selvfølgelig mine beslutninger. Til slutt var det ingen fornuft i å fortsette vårt ekteskap, selv om vi som forretningspartnere alltid har fungert svært godt sammen. Jeg fornekter og avskriver ikke mitt ekteskap – vi har fått to fantastiske døtre. Hvis jeg kunne leve livet på nytt hadde jeg fremdeles giftet meg med den samme mannen. Jeg hadde bare valgt å endre på noen aspekt ved meg selv,” sier Betina, og viser at selv om hun ikke bruker tiden på å se seg tilbake, betyr ikke det at hun ikke kan være reflekterende.
”Jeg har fått en masse selvtillit etter at jeg ble skilt. Det har noe med det å gjøre at jeg har vært nødt til å stå på egne ben, og har innsett at det kan jeg faktisk utmerket godt gjøre – det gir en fantastisk selvtillit.”

”Virtuell valuta ble min redning”

Betina simpelthen stråler, når hun forklarer hvordan en investering i virtuell valuta ble hennes neste steg videre fra skilsmissen:
”Jeg har som de fleste andre kun en liten pensjon å støtte meg til. Jeg har aldri vært flink med tall, men språk har jeg derimot alltid vært mye opptatt av, og jeg fattet umiddelbart interesse for virtuell valuta. Jeg synes det var lett å sette meg inn i tendensene osv., og så finnes det ikke noen større motivasjon enn å se sin investering vokse,” ler Betina, noe som man må gi henne rett i.
 
Hun hørte om muligheten fra en venninne, som Betina selv formulerer det, er en anelse konservativ.
”Det faktum at denne konservative kvinnen hadde gitt seg ut på noe så annerledes som virtuell valuta, var nok det som fikk meg til å tørre det også.” I første omgang investerte Betina 500€, som hun har fått tilbake mange ganger på nåværende tidspunkt.
”Det er teamwork jeg lever og ånder for. Jeg har vært så heldig å få de jentene som jeg jobbet sammen med i helsebedriften til å interessere seg for virtuell valuta også. Å ha gode relasjoner til andre mennesker betyr alt i verden for meg, og jeg er meget betenkelig med hvilke personer jeg omgir meg med. Det skal være personer som kan gi meg noe – menneskelig eller intellektuelt.”

Sunn, flott og i god form!

Det er tydelig for enhver at Betina er både flott og i god form. Mon tro hva hennes hemmelighet er?
”Jeg går turer på stranden hver morgen, og så dyrker jeg yoga, da jeg føler at det er det min kropp har det best med.”
De siste 20 årene har Betina vært vegetarianer.
”I begynnelsen spiste jeg ikke noe kjøtt, men i ettertid har jeg latt fisk inngå i kostholdet, fordi det var besværlig i middagsselskaper. Ofte risikerer man at vertene blir forlegne, hvis de ikke har forstått hvordan man tilbereder en vegetar-rett. Så for enkelthets skyld spiser jeg altså fisk – det kan de fleste mennesker sette sammen en matrett av.” Det var boken Du er hva du spiser av Gillian McKeith som inspirerte Betina til å legge om kosten sin til den mer vegetariske retning.
”Jeg planlegger å bli 100 år gammel. Det vil si, at jeg har 32 år igjen. Det er klart at jeg vil investere tid og krefter i å ha det godt i min kropp i de årene.”
 

Svanhild Stub - en fargerik kunstner på Costa del Sol

For kjennere av kunst i Norge er Svanhild Stub et velkjent navn. Hun har i flere år vært en meget produktiv kunstner innen genren abstrakt kunst, så vel som kurs- og foredragsholder både i Norge og i utlandet. Masse bruk av farger særpreger hennes kunst, og når vi nå er så heldig å ha Svanhild Stub blant oss her på Costa del Sol for nesten halve året, benyttet Det Norske Magasinet anledningen til å møte henne. Det ble et spennende møte, og mennesket Svanhild Stub viste seg å være minst like fargerik som hennes kunst!
 
Vi møter Svanhild i Fuengirola, byen som hun foreløpig har valgt som sitt andre hjem i solen, og etter en kort prat og en cola drar vi til Gallery Art Club, som ligger i en gate ovenfor Plaza Picasso. Galleriet har siden starten i 2015 blitt et samlingssted for internasjonale kunstnere. Både malere, skulptører og andre artister har månedlige utstillinger her, og Gallery Art Club holder åpent for alle besøkende tre dager i uken, hvor man kan så beskue og kjøpe kunsten som er utstilt, dersom man skulle ønske det.
 
Svanhild sin kunst pryder deler av veggene her denne måneden, og de fargerike maleriene med innslag av både urbane omgivelser og natur, skiller seg definitivt ut og gir hennes kunst særpreg. Svanhild forteller at det brukes mindre penger på kunst her enn hva det gjør i Norge. Derfor selges kunsten til en «spesial-pris» her i galleriet, både for å støtte selve galleriet, og for at flest mulig mennesker skal kunne ha anledning til å kunne kjøpe ekte, original kunst, i stedet for reproduksjoner.
 
Foruten å stille ut sin kunst i Gallery Art Club hadde Svanhild også et maleri hengende på veggen i caféen til Den Norske Sjømannskirken, som en del av en større utstilling med bidrag fra mange skandinaviske kunstnere. Svanhilds maleri har fått navnet «Huldra», og det hang der kun på begrenset tid – det ble nemlig solgt umiddelbart!
 
Som man ser av fotoene i denne artikkelen er Svanhilds kunstform meget fargerik, og hun henter sin inspirasjon fra både Norge og Spania. Dette kommer til uttrykk i hennes kunst, som i en flott og særpreget symfoni forener elementer fra begge landene, noe som ofte kommer til syne i et og samme maleri.
 
Hun inspireres også av Spania generelt, og da spesielt Fuengirola og Mijas Pueblo. Mijas Pueblo er et av favorittstedene hennes i nærheten av Fuengirola, som Svanhild ofte drar til for å hente inspirasjon. «Jeg er et urbant menneske, og Fuengirola har alt å tilby som jeg trenger; gode restauranter, barer og puber, kunstgallerier, og ikke minst, masse folk», sier Svanhild, og legger til at hun ikke alltid helt klarer å bestemme seg for om det er i Fuengirola hun skal slå seg ned, eller i Mijas Pueblo.
 
Vi tar av sted til Mijas Pueblo, og det viser seg fort at Svanhild er lommekjent på stedet. Det Norske Magasinet får en omvisning som kunne gjort enhver tur-guide misunnelig! Den koselige landsbyen omgitt av fjell og natur har det meste, og fremfor alt er det roligere enn i Fuengirola. «Et deilig og fint sted å trekke seg tilbake til, slappe av og bare hente inspirasjon for kunsten min», sier Svanhild, mens hun beundrer den fenomenale utsikten over Fuengirola, havet, fjellene og nedover kysten.
 
Hjemme i Norge bor Svanhild i barndomshjemmet på Frøya, en relativt liten øy helt ytterst i Trondheimsfjorden. Kunsten hennes bærer også preg av dette stedet, med nakne svaberg slipt av den kraftfulle sjøen og bølgene som skyller over dem – det kan iblant være nokså værhardt å bo ytterst i en fjord.
 
I korte samtaler med de lokale innbyggerne avslører Svanhild med sin perfekte spanske tale at hun slettes ikke er noen nykommer i spanske omgivelser. Hun har nemlig bodd hele 7 år i Spania tidligere, da hun var i et forhold med en spanjol og tilbrakte disse årene på Gran Canaria. Hun besøker innimellom øya fremdeles, og har god kontakt med sine forhenværende «svigerforeldre», noe hun setter stor pris på. Den spanske «eks-mannen» derimot, har bosatt seg for godt i Norge.
 
Vi har ankommet en av Svanhilds favoritt-restauranter i Mijas Pueblo, og hun bestiller noen vidunderlige tapas-retter som vi nyter sammen til lunsj. Som seg hør og bør når man er ute og nyter dagen med en kunstner drikker vi selvsagt vin til maten. Vi er da i Spania, og god mat sammen med en passende vin er nærmest en selvfølge, sier Svanhild. Praten går løst og livlig oss imellom, og latteren og smilet til Svanhild er aldri langt unna. Men jeg får også innpass i deler av hennes liv som ikke alltid har vært like enkel. Hun ble blant annet enke tidlig, hun har vært plaget av sykdom, og hun har opplevd flere ganger i voksen alder å måtte gå fra hus og hjem, grunnet forhold som ligger utenfor hennes kontroll. Det er imponerende nok ingen bitterhet som lar seg komme til kjenne hos Svanhild, og hun har uansett alltid klart seg bra. Hun fremstår som en kvinne som alltid ser positivt på livet, full av optimisme, så eventuelle dramatiske hendelser bestemmer vi oss for å la ligge. Kanskje disse opplevelsene en dag dekkes i en selv-biografi?
 
Svanhild forteller at hun elsker Spania. Det sosiale livet, klimaet, menneskene, språket, maten, ja, hun føler rett og slett at hun er kommet hjem når hun er her på Costa del Sol, og hun utelukker ikke at hun en dag er å regne som fastboende her. Inntil videre overholder hun dog 6-måneders regelen, og bruker halve året her, og halve året hjemme på Frøya.
 
Svanhild Stub er kjent som en aktiv kunstner, og hun forteller at det finnes ingen fast regel for hvor hun maler, og til hvilken tid på døgnet hun får sine mest kunstneriske øyeblikk, og lar penselen føres over lerretet. Et maleri kan ta noen timer å lage ferdig, eller det kan ta mange måneder. Plutselig kommer inspirasjonen, og da setter hun i gang, ofte med høy musikk i bakgrunnen. Jeg lurer på hvilken musikk hun hører på når hun jobber med sine kunstverk, og Svanhild svarer umiddelbart og kontant; «Rock n' roll. Alt fra soft rock til skikkelig heavy metal, men litt trøkk skal det være». Selvsagt var mitt spørsmål nærmest overflødig, etter å ha tilbrakt en spennende og givende dag med den fargerike og livlige personen Svanhild Stub, hadde jeg ikke forventet at hun spilte noe rolig eller kjedelig musikk til arbeidet!

Bil i Spania – en billig fornøyelse?

Som kjent har Norge noen av de høyeste bilprisene i verden, takket være høye statlige avgifter. Avgiftene stiger i takt med størrelsen på motor, så de største differansene på bilpriser i Norge og i andre land ser man på biler som befinner seg i det såkalte luksus-segmentet.
 
Når man ankommer Spania, enten på permanent basis eller for å bo her noen måneder i året, er det et naturlig ønske for mange å ha tilgang til bil. Det gir bedre muligheter for å utforske Costa del Sol og Spania, foruten det rent praktiske ved å ha bil for daglige gjøremål.
 
I den første artikkelen om bil i Spania så vi litt på de ulike alternativene som eksisterer, kjøp versus leie, og regelverket rundt alternativet ved å medbringe egen bil fra Norge. I denne månedens artikkel ser vi litt nærmere på de spanske bilprisene versus de norske, dersom man skal ut og kjøpe en helt ny bil i år.

Nordmenn, vant som de er med norske bilpriser, synes som regel at det er veldig billig å kjøpe bil i Spania. Og sammenlignet med norske priser er jo det helt riktig, for det meste. Men akkurat hvor mye billigere er det egentlig?
 
Vi starter med å sammenligne ny-bil prisene for Norges 10 mest populære bilmodeller i 2016, med prisene her i Spania. Kilde for listen er motor.no og prisene som er sammenlignet er for rimeligste modell i produsentens serie i Norge og deretter pris for nøyaktig samme modell i Spania. I de tilfellene hvor billigste norske modell ikke selges i Spania, er neste modell som er tilgjengelig i begge land brukt som sammenligningsgrunnlag.
 
De norske prisene er hentet fra bilnorge.no og de spanske fra coches.net – alle priser er per i dag, mai 2017. Det tas forbehold om eventuelle feil. Kurs 9,50 er benyttet for omregning fra euro til norske kroner - husk at man aldri får den offisielle kursen når man veksler om, det påløper gebyrer, etc.
 
Bilmerke/modell Ny-pris Norge Nypris Spania, kr/euro Besparelse
1) Volkswagen Golf *Bensin kr. 297 500 Kr. 199 595 / 21 010 Kr. 97 905
2) Mitsubishi Outlander *Bensin kr. 392 100 Kr. 265 050 / 27 900 Kr. 127 050
3) Toyota Rav 4 *Hybrid kr. 368 800 Kr. 303 525 / 31 950 Kr. 65 275
4) Volkswagen Passat * Diesel kr. 346 900 Kr. 271 065 / 28 533 Kr. 75 837
5) Toyota Auris * Hybrid kr. 270 000 Kr. 226 290 / 23 820 Kr. 43 710
6) Toyota Yaris * Bensin kr. 171 500 Kr. 145 350 / 15 300 Kr. 26 150
7) Nissan Leaf * El-bil kr. 199 990 Kr. 279 870 / 29 460 Kr. - 79 880
8) BMW i3 * El-bil kr. 252 200 Kr. 343 425 / 36 150 Kr. - 91 225
9) Scoda Octavia * Bensin kr. 263 000 Kr. 197 980 / 20 840 Kr. 65 020
10) Volkswagen Tiguan * Bensin kr. 319 700 Kr. 256 405 / 26 990 Kr. 63 295
 
Som man kan lese av tabellen er det i mange tilfeller rundt 30% billigere å kjøpe bil i Spania enn det er i Norge. Nå ble riktignok en del biler billigere i Norge fra og med 2017 grunnet nye og lavere avgifter, men noen biler ble også dyrere.
 
Å kjøpe el-bil i Spania er derimot ingen billig fornøyelse. De to eneste rene el-bilene i tabellen er Nissan Leaf og BMW i3, og de koster i Spania henholdsvis ca. kr. 80 og 91 000 mer enn hva de koster i Norge! Forklaringen er innlysende og velkjent for de fleste; Norge har iverksatt en rekke tiltak for å promotere el-biler, både i form av ingen avgift ved kjøp og lave driftskostnader som følge av ingen bompenger, gratis på ferge, osv. osv. Slike tiltak for å fremme salget av el-biler er Norge foreløpig alene om i Europa. Legg til at Norge har generelt lave strømpriser og Spania har blant de høyeste i Europa, så forstår man lett årsaken til at el-bil ikke har slått an her i Spania, uavhengig av pris på selve kjøretøyet.
 
Personlig har jeg ingen som helst tro på at nordmenn er blitt så ekstremt miljøvennlige over natten at de ville ha kjøpt el-bil uansett, så jeg tipper at med én gang det blir gjeninnført bompengeavgift også for el-bil, gratis ferge er historie, og avgiftene økes, så faller nok salget av el-bil også i Norge rett til bunns.
 
Om man har en tykk lommebok, så er det selvsagt ekstra moro å kjøpe bil i Spania, for i segmentet for luksusbiler og dertil tilhørende store motorkapasiteter og ytelse, er det mange fantastiske veier som er en fornøyelse å utforske dersom man bare har det rette kjøretøyet. Så enten man allerede kjører en tilsvarende bil i Norge, eller bare skulle ønske det, går kanskje drømmen i oppfyllelse her i Spania?
 
Vi skal her gjennomgå et par eksempler på typiske bilmerker og modeller som i Norge ligger helt i det øverste prissjiktet. Vi starter med Mercedes, hvor S500-utgaven av deres lekre kupé-versjon av S-modellen koster kr. 1 621 000 i Norge. Tilsvarende koster den samme bilen i Spania 137 950 euro, som ved en kurs på 9,50 tilsvarer norske kroner 1 310 525, noe som gir en besparelse på drøye 300 000 kroner.
 
Om en Porsche Cayenne skulle friste til både litt sportslig kjøring, samt kjøring på de mange fjellveier som bare er ubehagelige og ofte umulig å kjøre på med en vanlig bil, så kan man slå til og kjøpe Turbo-versjonen her i Spania for 153 901 euro, altså ca. 1 460 000 norske kroner. Samme bilen koster 2 013 000 i Norge, så altså er den over 550 000 kroner billigere i Spania enn i Norge.
 
Om vi holder oss i samme klasse som Porsche Cayenne kan det for noen kanskje friste med en Land Rover – her i Spania kan man kjøpe en helt ny Range Rover Sport, med en 5-liters motor og 550 hestekrefter for 148 500 euro, tilsvarende ca. norske kroner 1 410 750. I Norge koster denne modellen kr. 2 136 950, altså er den mer enn 700 000 kroner dyrere i Norge enn i Spania.
 
Nå ligger biler i denne prisklassen langt over det som de fleste kan betale eller har planer om å betale for sin bil i Spania, men det er selvsagt lov å drømme seg bort. I neste utgave av Det Norske Magasinet beholder vi beina godt plantet på bakken og ser litt nærmere på bruktbil-prisene i Spania sammenlignet med de norske, samt gjennomgår en del ting som er viktig å huske på dersom man kjøper bruktbil.
 

Forbrukslån i Norge – en mulighet fra Spania?

Det korte svaret er JA, og det nye nettstedet norskkreditt.no gjør søknadsprosessen meget enkel for ...

Sponset innhold

Spanias glemte del i Frankrike

Det ligger der som om noen hadde glemt å ta det med hjem; det er forlatt, helt alene, omgitt av Fran...

Kultur

Årets morsomste familiedag er tilbake ved Den Norske Skolen, Malaga!

En nydelig lørdag i april møtte sytti spillere opp til fotballturnering på skolen. Fordelt på ti mik...

Annet

Farlige hunder eller feile eiere? Spania synes å ha funnet svaret

Siden 20 august 2004 har en rekke hunderaser vært forbudt i Norge, nedfelt i Forskrift om hunder, pa...

Tema & Profiler

Utflukter & Reiser

El Camino de San Olav Veien – og målet

I sarkofagen foran meg ligger levningene etter den fagre, lyshårende og ikke minst modige kvinnen jeg er blitt så godt kjent med etter å ha lest Mia Søreides fantastiske bok; Prinsesse Kristina av Tunsberg, prinsessen som ble født i 1234, og som i en alder av 24 år ble giftet bort til en spansk prin...

Utflukter & Reiser

Ruta de la Sierra – en herlig vandretur gjennom st…

La Ruta de la Sierra ligger mellom landsbyene Riogordo og Alfarnatejo, og den går gjennom et bølgende grønt landskap som domineres av den enorme klippen Tajo de Gomer. Dessuten går stien forbi den kjente Cortijo de Auta, og langsetter noen herlige vannløp. Ja, her får man spansk natur for alle penge...

Utflukter & Reiser

Fem kule steder i Barcelona

Barcelona er med sine 1,6 millioner innbyggere Spanias nest største by, målt etter innbyggertall. Den pulserende storbyen er hovedstad i regionen Catalonia. Barcelona er i dag anerkjent som en global by for sin kulturelle, økonomiske, kommersielle, og ikke minst turistmessige betydning. Hvert år rei...

Utflukter & Reiser

Sport

Peña Oso Polar er blitt offisiell norsk supporter-klubb for …

Den norske supporter-klubben til Malaga CF er nå blitt offisielt godkjent og registrert ma...

Sport

Dagen da Málaga CF sensasjonelt slo FC Barcelona på Estadio …

Gledelige Gjensyn Da Danmarks største fotballspiller gjennom tidene, Allan Simonsen, mø...

Sport

Norske idrettslag har fått øynene opp for Costa del Sol

Flere og flere norske idrettslag legger den årlige trenings-leiren til Costa del Sol, og d...

Sport

Annet

Årets morsomste familiedag er tilbake ved Den Norske Skolen…

En nydelig lørdag i april møtte sytti spillere opp til fotballturnering på skolen. Fordelt på ti miksede lag kjempet de med alt de hadde (eller manglet) av fotballtalent, kondis og lagånd. Mammaer, pa...

Annet

Los Vikingos på Calanova

Los Vikingos, golfklubben for nordmenn som bor på Costa del Sol i vinterhalvåret, avsluttet sesongen på Calanova lørdag den 22 april. Vi spilte lagkonkurranse, best ball, med to spillere på hvert lag ...

Golf

Skikk og bruk – eller annerledes oppdragelse?

Forleden dag leste jeg en artikkel på internett, som tok for seg hvordan spanjoler oppfører seg - og da sett med skandinaviske øyne; helt annerledes enn oss. Forfatteren av denne artikkelen ramset op...

Annet

Tema & Profiler

Farlige hunder eller feile eiere? Spania synes å ha funnet s…

Siden 20 august 2004 har en rekke hunderaser vært forbudt i Norge, nedfelt i Forskrift om hunder, pa...

Tema & Profiler

Norske Ildsjeler: Betina Fredriksson – et tilbakeblikk hos e…

Betina er en kvinne som ikke bruker sin tid på at se bakover. Etter sin skilsmisse i 2006 har hun ku...

Tema & Profiler

Svanhild Stub - en fargerik kunstner på Costa del Sol

For kjennere av kunst i Norge er Svanhild Stub et velkjent navn. Hun har i flere år vært en meget pr...

Tema & Profiler

Bil i Spania – en billig fornøyelse?

Som kjent har Norge noen av de høyeste bilprisene i verden, takket være høye statlige avgifter. Avgi...

Tema & Profiler

Málaga ved et veiskille

Málaga er på alles tunge. Turistene valfarter til byen, som sprudler som aldri før av liv, aktivitet...

Tema & Profiler

Et liv uten sex

Vi er alle kjent med begrepet ’seksualitet’, herunder også homo-, bi- og heteroseksualitet. Men hva ...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Læserservice

sektioner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
Fax. 95 258 03 29