Påmelding nyhetsmail

Mat fra hele verden: Tex-mex og det meksikanske kjøkken

Takket være det internasjonale miljøet på Costa del Sol, med mennesker fra over 100 forskjellige nasjonaliteter som bor og jobber langs kysten, kan man foruten den fantastiske spanske maten her også nyte mat og drikke fra hele verden.
I artikkelserien Mat fra hele verden tar vi for oss mange av de ulike lands kjøkken og deres særpreg - og kanskje avliver vi noen velkjente myter underveis også

I de senere årene har Mexico som reisemål stadig blitt mer populært, ikke minst på grunn av de mange charter-turene som har dukket opp fra Skandinavia, hovedsakelig til Cancun og Yucatán-halvøya. Også her i Spania er det populært å feriere i Mexico, kanskje ikke så rart siden språket er det samme, standarden er høy, og ikke minst, maten er god, noe som betyr mye for de matglade spanjolene og deres entusiasme for et godt måltid.
 
Meksikanske restauranter har dukket opp over hele verden, og Costa del Sol er intet unntak. Det er mulig å spise fajitas og burritos i nesten alle tettsteder langs kysten vår, og det meksikanske kjøkken nyter stor popularitet både blant store og små. For ikke å snakke om tequila!
 
De aller fleste har hørt begrepet ”tex-mex” brukt om meksikansk mat, og for mange er dette begrepet ensbetydende med en vestlig tilpasset og mildere variant av meksikansk mat. Sannheten er at de aller fleste meksikanske restauranter serverer en lett blanding av opprinnelig meksikansk mat og tex-mex, men begrepet tex-mex i seg selv har ingen relasjon til om maten er "ekte" eller ikke.
 
Tex-mex er mat fra det sør-vestlige Texas, som stammer fra den tiden hvor Texas tilhørte Mexico. Meksikanerne i dette området hadde sin egen regionale vri på maten akkurat som i mange andre landsdeler i dagens Mexico har det i dag, og de spiser fremdeles store mengder tex-mex mat i Texas hver eneste dag. I dette området er maten ofte (men slettes ikke alltid) litt mildere enn i de fleste regionene av Mexico sør for grensen – kanskje snart sør for muren om Donald mot formodning skulle få det som han vil – og dermed har tex-mex litt ufortjent fått rykte på seg for å være en ikke-autentisk utgave av meksikansk mat, tilpasset turister. Slik er det altså nødvendigvis ikke, selv om de meksikanske fast-food utgavene ofte savner autentitet.
 
Et besøk på en utpreget meksikansk restaurant anbefales på det sterkeste, og sørg da for at du prøver noen typiske meksikanske retter i tillegg til de velkjente tex-mex rettene. Chili con carne og Tacos med harde skjell er vel noe av de mest utbredte og populære rettene, men disse har sin opprinnelse i Tex-mex kjøkkenet og blir sjelden eller aldri servert i Mexico for øvrig.
 
En viktig bestanddel som imidlertid går igjen både i Mexico og Texas er tortilla. Denne bestanddelen av kjøkkenet spises av de fleste daglig, og er for meksikanerne like viktig som den elskede poteten er for oss nordmenn. De fleste som har vokst opp i Norge for en del år siden har vel under oppveksten ofte fått høre fra den eldre garde at man må ”spise opp potetene”, nærmest som om man vil komme til å dø hvis man ikke spiser mye poteter. Jeg antar at den eldre garden den gang ikke var så vel informert om andre lands matkulturer, hvor potet ikke eksisterer i kjøkkenet, og innbyggerne både overlever og blir gammel. Nok om det, tilbake til tortillaen. Denne store pannekake-lignende lefsen av mais-mel eller hvete fylles med en rekke ingredienser, som så deretter gir oss ulike navn på de forskjellige rettene. Alle de velkjente rettene, som f.eks. tacos, fajitas, burritos, enchilladas, quesedillas og tostados, lages i utgangspunktet med tortilla som hovedbestanddel – også tacos, som kun i Texas lages med de harde Taco-skjellene.
 
Fyllet i tortillaene varierer både med hensyn på hva som er tilgjengelig, og hva man foretrekker. Typiske ingredienser er ulike varianter av kjøtt, bønner, ris, avocado, chili, sitron eller lime, ulike grønnsaker, og av og til ananas. Tomaten stammer opprinnelig fra Mexico og spiller også en sentral rolle i de fleste sauser som brukes i matlagingen. Det brukes også grønne tomater og grønn chili for å lage grønn saus, men dette betyr ikke at de er umodne. De grønne tomatene tilhører en spesiell variant som aldri blir røde, men forblir grønne. De smaker annerledes enn den tradisjonelle røde tomaten, og spises ikke i rå form. De brukes kun i forbindelse med matlaging.
 
Avocado er mye brukt, og vi kjenner alle til den berømte dippen guacemole. Denne kan man gjerne lage selv, og her i Spania hvor mange av oss har ferske solmodne avokadoer i vår egen hage, ligger forholdene til rette for å lage en guacemole som slår alt av hva man kan kjøpe i supermarkedet. Man moser godt modne avokadoer og smaker til med nypresset lime-juice, koriander, grønn chili og eventuelt litt presset løk (bruk gjerne en hvitløkpresse), samt tomat. Det skal helst være grønn tomat, men det kan være vanskelig å få tak i, så det er tilgivelig å bruke litt rød tomat i stedet. Sørg for at avocado utgjør 95-98% av innholdet i guacemolen, så blir det bra, og på toppen av det hele er avocado meget sunt.
 
Få utenforstående er klar over at også fisk og skalldyr benyttes mye i Mexico, og den norske klippfisken er veldig populær under høytider, og går under navnet "Bacalao Noruego". Vi nordmenn forbinder som oftest ordet bacalao med en bestemt matrett hvor klippfisk er blandet i en gryte, kokt i en rød tomatsaus. Bacalao er derimot det spanske ordet for fisken torsk, og henspeiler ikke nødvendigvis på en bestemt matrett. I Mexico blander man selvsagt chili i gryten med klippfisk, gjerne også mandler og rosiner, og et utall av andre ingredienser som kun fantasien setter begrensning for.
 
Meksikanerne er glade i søte desserter, og dette kan i sin enkleste form dreie seg om fersk, søt frukt, men de er også veldig glade i karamell-pudding og andre puddinger, riskrem og søte, fristende kaker og annet bakverk. Ikke så veldig spesielt og originalt, men søtt skal det absolutt være.
 
Som drikke til meksikansk mat passer det godt med øl, og de to mest populære merkene er Sol og Corona, som begge er lyse og lett drikkelige. De er ofte servert med en lime-båt i tuten og drikkes moteriktig fra flaske, mens meksikanerne like ofte drikker fra glass, gjerne men en limebåt og litt salt i glasset. Vin har ingen stor tradisjon i Mexico til tross for at landet har sin egen lille produksjon. Vann og forskjellige typer nypresset fruktjuice drikkes ofte, både som tørstedrikk og til maten.
 
Helt til slutt må vi selvsagt tilbake til den berømte tequilaen. Denne er bare én av mange typer brennevin som produseres i Mexico, men uten tvil er tequila det eneste som har fått internasjonal utbredelse. I Mexico drikker man enten tequila rent, men mange ganger blandes tequila ofte ut i en drink som heter sangrita, som ikke må forveksles med den spanske drikken sangria. Den meksikanske sangrita er basert på appelsinjuice, tilsatt grenadin, chili og andre krydder, samt en rikelig dose med tequila. Måten vi drikker tequila på i vår del av verden, med salt på hånden som man slikker i seg før man styrter nedpå en shot med tequila, etterfulgt av en sitronskive, minner lite om hvordan de nyter tequila i Mexico. Men det gjør slettes ikke noe, for moro er det jo!
 
shutterstock 258680771
 

Vinos & Gourmet - spareribs

"Jeg begynner å forstå hvorfor Helle Barlebo har valgt navnet Chili Gourmet for sitt firma. De siste månedene har jeg skullet velge viner til noen av hennes oppskrifter, og ikke i noen av dem har hun unnlatt å tilsette en masse spennende krydder. Og deilig smaker det jo når vi får retten servert, men hun gjør det så visst ikke enkelt for meg å velge viner til maten. Også denne gangen er det en utfordring", sier Jeanett fra Birdie Vinos.
Oppskriften på disse vidunderlige spareribs stammer fra Helle Barlebos egne American Spareribs Restaurant, som hun drev i Odense (dette fortalte hun meg mens grillen ble varmet opp), og den inneholder nok en gang masse smak; surt, søtt, fett, eddik, krydder og naturligvis...chili.
 
Dette er spareribs med mange smaksnyanser, og det skal vi ta i betraktning når vi skal velge vin til. I dette tilfellet peker smaken i den søte retning. Litt smak av røyk fra grillen må vi forvente, og den litt spicy delen fra den friske chilien, samt det salte fra soyaen. Og hva drikker man så til en slik runde? Ja, hvis oppskriften heter American Spareribs, hvorfor ikke da velge en vin fra Amerika? Vi tar en tur til California, til Napa Valley.
Newton Vineyard er blant de mest anerkjente produsentene i Napa. De har produsert vin siden 1977, og lager denne Merlot-vinen med den karakteristiske smaken, mye fylde, mykhet og finesse.
Vinen er ufiltrert og laget i en elegant Bordeaux-stil, rik på duft og smak, og lagret intet mindre enn 20 måneder på franske fat. Absolutt en vin som bør nytes sammen med mat, og som vil passe perfekt til våre spareribs. Vinen smaker av en deilig blanding av bringebær, blåbær, mokka, bakekrydder og karamell, og har en god syre, som vil kunne egne seg vel mot alt det søte, sterke, fete og krydrete. Den kan kjøpes for 36,95 €
Om man spurte en amerikaner om hvilken vin han ville velge, så ville svaret med meget stor sannsynlighet være en vin laget på Zinfandel-druen, også den fra California. Det er nemlig en av amerikanernes favorittviner, som de typisk drikker til deres grillmat/BBQ.
 
Peter Flemming Zinfandel med sin meget flotte farge er fylt med friske aromaer av ville bjørnebær, røde bær og bringebærmarmelade, med et avbalansert lett fat og hint av kakao. Den er leskende med en lekker smak av sort pepper, bjørnebær, og en anelse druesødme. Den har stor fruktfylde, og er sammen med syren og alkoholen meget harmonisk i munnen. Deilig og lett å drikke, og saftig med lett og behagelig ettersmak av sedertre og hvit pepper. Vi har den i hyllen til 8,50 €
En hvitvin kunne også være et forslag. Vi skal bruke en som kan gi et syrlig motspill til de søte og klissede spareribs, og til hvitkålen i coleslawen. Hvitvinen fra Alsace laget på Riesling-druen ligger i den tørre enden av skalaen, men har samtidig en god syre og mineralholdighet i seg. Riesling er kjent som Tysklands klassiske druesort, og som en av verdens fineste. I Frankrike er den kun tillatt i Alsace, hvor klimaet og jorden gir den mulighet til å oppnå sitt beste nivå.
Den har fruktfylde og en meget lett sødme, som vil passe godt til retten i dag. Mitt forslag er hvitvinen fra Bestheim, med sin gylne farge og intense aromaer av delikate frukter, som sitron og grapefrukt. Den virker utrolig frisk og velstrukturert i smaken. Så kanskje kan den være et godt forslag her i sommervarmen. Pris 9,50 €
Det skulle dermed være litt for enhver smak og lommebok. Riktig god sommer til dere alle!

Et godt råd

Det å spise spareribs innebærer å spise med fingrene, hvilket jo som regel resulterer i at fingrene blir litt tilgriset. Finn derfor frem glassene med lang stett, slik at ingen kommer til å sette fingrene på glasset og griser det til. Det ser nemlig ikke særlig bra ut - og vinen kommer ikke til sin rett.
"God vin gjemt i kjelleren gir gode venner og sammenhold"
Horats (65-8 f.Kr.), romersk dikter
 
Helle Barlebos oppskrift:

American Spareribs (fire personer)

2-2½ kg kjøttfylte spareribs fra slakteren
1 løk skåret i skiver
2 laurbær & 1 tørket chili
BBQ-saus (se nedenfor)
Salt & hele rosenpepper
 
Skjær de rå spareribsene i åtte store stykker, så det er to til hver person. Kok dem deretter med løk og krydder i en rikelig mengde med vann i ca. 30 minutter. Dypp dem i BBQ-sausen, og legg dem en liten stund på grillen, inntil de har fått en god grill-kulør på begge sider. Pensle dem rikelig med BBQ-saus underveis, så de forblir skikkelig saftige.
Ved å koke spareribsene på forhånd oppnår du det mest saftige, lekre kjøttet, som lett skiller seg fra benene, samtidig som du ikke behøver å være redd for at de ikke er stekt lenge nok, eller for at de skal bli brent på grillen.
Spareribs på ekte amerikansk vis serveres selvfølgelig med grillete maiskolber med smør, coleslaw, og verdens beste gourmet pommes frites.

Gourmet BBQ-saus

1 fedd presset hvitløk
1 finhakket løk
500 gr. hakkede modne tomater
3 spiseskjeer tomatkonsentrat
3 spiseskjeer brun farin
3 spiseskjeer lønnesirup
4 spiseskjeer Balsamico
3 spiseskjeer Worcestershire-saus
1 spiseskje soya*’’
1 fersk, finhakket rød chili
En god dash med jomfru oliven-olje
Paprika, cayennepepper, salt & pepper tilsettes etter smak og behag.
 
Sviss hvitløk, løk og chili i oljen. Tilsett brun farin, og la det karamellisere litt. Løs opp massen med Balsamicoen, og tilsett resten av ingrediensene. La sausen småkoke på middels varme i ca. 20 min. Rør i sausen med en stav-blender, så oppnår du en jevn konsistens. BBQ-sausen er et must å ha i kjøleskapet under grillsesongen, og kan også brukes til f.eks. burgere og kyllingvinger.

Coleslaw

½ kg. gulrøtter
½ kg. hvitkål
½ rødløk
Saften fra ½ sitron
1 teskje krydder-eddik
1 dl. god majones
1 dl. creme fraiche 18 %
Salt og 5-typers ferskt kvernet pepper (pepper-mix)
Gulrøttene skrelles og kjøres gjennom det grove rivjernet, deretter legges de til tørk i et rent tørkle. Skjær hvitkålen og rødløken i tynne, små biter. Bland resten av ingrediensene sammen, og smak til med salt og pepper, innen det hele blandes sammen. Settes på kjøl i minst ½ time før servering. Ønsker du litt ekstra piff kan du evt. tilsette litt fersk hakket selleri og spisskarve/spisskummen.

Gourmet Pommes Frites

1 kg. poteter av beste kvalitet
1 dl. eddik
1 stor skje med salt (ja, du leste riktig!)
1 liter solsikkeolje
Flaksalt & paprika
 
Potetene skrelles, skjæres i båter, og skylles til vandet ikke lenger er melkehvitt. Lad de hvile i kaldt vann i ca. 15 minutter. De kokes sammen med eddik og salt inntil de er "nesten" ferdige. Så tas de opp og skylles i kaldt vann, for deretter å settes i kjøleskapet i minst ½ time. Nå er de klar til første stekning i olje. Når potetene begynner å få litt farge fra stekningen, skal de en tur på kjølen igjen i minst ½ time. De kan med fordel lages i forveien, og steges ferdige i oljen, når du får bruk for dem. Bland flaksalt med f.eks. paprika, og dryss over før servering.
Det virker litt tungvint, men er verdt alt forarbeidet. Du oppnår den sprøeste skorpe med lekker fylde, i verdens beste gourmet pommes frites.
 

To kapasiteter på Costa del Sol møtes her for å dele av sin kulinariske og ønologiske erfaring.
Jeanett Lorentzen fra Birdie Vinos er La Danesa's faste vinekspert. I serien Vinos & Gourmet, gir hun deg svar på hvilken vin som passer best til den menyen som Helle Barlebo fra Chili Gourmet tryller frem på kjøkkenet, og her gir sine oppskrifter på.

Sabor a Málaga - Málagas egne gin, Malaka

Gin & tonic er en longdrink, og en av de få cocktails som passer like bra på dagtid på en solrik terrasse, som i salongen på ettermiddagen.
Når været blir varmere øker interessen for gin & tonics. I år ser gin-eksperten Carlos Villanueva at trenden i Andalucia, ja i hele Spania og faktisk hele cocktail-Europa, heller mot smaken av jordbær.

Málagas eldste bar av sitt slag, bare et steinkast fra Calle Larios og katedralen, serverer gin av høyeste kvalitet. Så for en gin-fashionista er et besøk i provinshovedstaden og Bar Gin Tonic et hett tips. Og når dagene nå blir varmere, hva kan passe bedre enn en oppfriskende cocktail, eller rettere sagt en longdrink, for det er det en gin & tonic jo er.

DSC 2379 3

Eneste baren med sin egen gin

Hyllene bak baren bugner av flasker i ulike design og farger, men jeg besøker Gin Tonic Bar med tanke på ginen Gin Malaka. Dog er det nå slik at jeg selv ikke tilhører skaren av gin-fashionistas, men ser på det som en utfordring for både meg selv å skrive om denne typen alkohol, like så mye som for barens eier og mannen bak Gin Malaka, Carlos Villanueva, å se om han blant flaskene kan finne en gin som passer mine smaksløker. For visst er det slik at gin ikke bare er en gin. Nei, gin er en hel verden av smaker.
 
”For meg var det en selvfølgelighet at baren, som jeg i desember har hatt i ni år, med respekt for gin, skulle ha en bra husets gin, som dessuten skulle væra den eneste ginen fra Málaga. Det har vært en stor investering og utfordring, som også kunne ha ødelagt barens rykte om det ikke hadde lykkes”, forteller Carlos Villanueva, som nå siden to år tilbake i tid har kunnet servere Gin Malaka i sin bar, resultatet etter 6-8 måneders intensivt arbeid. Carlos Villanueva forteller at det ikke er lett å lage gin, og at det krever stor kunnskap. Men kunnskap om gin er ikke noe han mangler, etter å ha jobbet i gin-og-tonic-bransjen i mange år, og servert ti-tusentalls gin & tonics.

Konkurrerer på kvalitet og Málaga-følelsen

”Å lage gin er en stor oppgave, og jeg anbefaler det ikke for hvem som helst. Det krever et dypt og bredt kunnskapsnivå for å lykkes i å konkurrere med de store kjente merkene som for eksempel Gordon – og jeg har valgt å konkurrere på kvalitet. Her i baren finnes et hundretalls ulike sorter, og Gin Malaka Premium hører til blant de ti beste, til tross for at vi bare produserer drøyt 5 000 flasker per år”, forklarer Carlos Villanueva, som forteller at Gin Malaka Premium lages av de beste korn-avlingene, destilleres fire ganger, og blir tilsatt åtte ulike aromaer, hvorav en er jasmin – for å gi en følelse og relasjon til Málaga.
Følelsen av Málaga er helt på linje med Sabor a Málaga, det kjente blå merket som Carlos Villanueva gjerne samarbeider med. Først og fremst for å nå ut til det internasjonale markedet, som jo Sabor a Málaga åpner mange dører til, selv om samarbeidet foreløpig er i startfasen. Noe av det siste han har gjort, er å reise til Tel Aviv for å markedsføre sine produkter. Og likeledes er han med i organisasjonen La Carta Malacitana, med både Gin Malaka og Bar Gin Tonic, akkurat som mange andre merker av topp kvalitet i Málaga.

Server gin riktig: 5/20

Kvalitet er noe som gjestene gjerne får lære seg hos Bar Gin Tonic, hvor alle som jobber i baren er utdannet i - og behersker kunsten - i det å servere gin. Carlos Villanueva er nøye med å gi kundene mer enn bare en Gin & Tonic som hurtig helles opp i et highball-glass fylt med is. Nei, hos Bar Gin Tonic gis det tilleggsverdi til gjesten, gjennom kunsten i det å servere gin korrekt. -Og her handler det om finesse og teknikk. Det begynner med glasset, og Carlos Villanueva foretrekker å servere en gin & tonic i et såkalt ballong-glass, for at aromaen skal ha muligheten til å utvikles. Først kjøles glasset med isbiter av bra kvalitet (kompakte, som ikke smelter for raskt). Deretter helles eventuelt vann ut, innen glasset (med isen i), kjøles ned til minus fire grader ved hjelp av en kjølemaskin. Så er tiden inne for å ta en bit sitron-zest, om det da er slik at dette er det beste aromavalget for den utvalgte ginen. (Andre alternativ kan være f.eks. appelsin.) Det er viktig at frukt-kjøttet ikke kommer med, da det bare er aromaen man vil ha, ikke saften. Nå parfymeres glasset med sitron-zesten (dytt forsiktig zesten i glasset slik at aromaene i oljene i skallet frigjøres), innen Gin Malaka Premium helles i. 5 cl skal det være, målt med mål (som er hvorfor korken på flasken designes slik at det rommer 5 cl), hvorpå 20 cl Schweppes tonic premium helles i ved hjelp av en cocktail-skje. Cocktail-skjeen kan virke overflødig, men faktisk er den ytterst viktig. I en bra gin & tonic vil man nemlig beholde boblene i tonicen intakt, for smakens skyld (de ødelegges om tonicen helles direkte ut av flasken rett ned i glasset), og dessuten hjelper skjeens spiral til å blande cocktailen, slik at den ikke behøver å omrøres når den serveres.

2 gin og 1 rom

Å servere en bra gin & tonic er altså en sann kunst, og da forstår jeg at Carlos Villanueva setter pris på å kunne servere sin egen gin som en av de beste i barens tilbud.
”Det finnes to Malaka gin; Gin Malaka Premium som er halvtørr, og så den tørre: Malaka London Dry Gin. Premium serveres best med sitron-zest og Schweppes Tonic Premium, mens den tørre best serveres med sitron-zest og Schweppes vanlig tonic. Tonicen serveres alltid fra små flasker (igjen, for kvalitetens skyld), og flere ulike sorter finnes i baren.
 
Snart er tiden kommet for neste produkt i Malaka-serien. I løpet av noen måneder regner Carlos Villanueva nemlig med å lansere sitt neste produkt, som har vært under utvikling en stund, og som jeg har fått være med og prøvesmake, nemlig merkets egen rom. Men den kan jeg ikke skrive mer om foreløpig.

Jovisst finnes det en gin for alle

Lykkes Carlos Villanueva i å servere meg en gin som jeg liker og syns om? Svaret er ja!
Gin Malaka Premium med tonic er en god gin som er lett å drikke, men den som passer mine smaksløker best og som ble min favoritt er Premium Bruni Collins; en fruktig gin, uten noe tilsatt foruten noen forfriskende isbiter. Utmerket på en herlig varm dag i provinshovedstaden.

DSC 2387 2
 

Vinos & Gourmet - Coquinas en delikatesse

"Coquinas er en delikatesse, og en lett og lekker rett som egner seg både som tapas, snacks, forrett og hovedrett. Faktisk er det denne muslingen, sammen med hjertemuslingen, som vi bruker mest av til forskjellige retter hjemme hos oss. Den passer godt til en sunn livsstil, er rik på folat (B-vitamin), B12, selen og krom, og består primært av protein. Denne type musling kan man spise så mye man vil av, uten å skulle tenke på vekten. Derfor synes jeg at Helle har valgt denne oppskriften på det helt rette tidspunktet; rett før bikinien for alvor skal ut av skapet", sier Jeanett.
 
Coquina-muslingen lever på grunt vann, spesielt ved Cadiz og Huelva, så derfor ses den mye oftere her hos oss enn i andre land.
Husk å rense muslingene grundig - med mindre man synes at det er spennende å spise mat som knaser mellom tennene.
 
Slik gjør Jeanett det:
Etter en nøye rengjøring av skjellene utvendig under rennende vann, legges de i en saltvannsoppløsning - ca. 20 gr. salt pr. liter vann. Bruk lang-pannen fra ovnen som har en stor overflate, og fordel muslingene utover i ét lag. Da unngår du at de muslingene som ligger øverst, spruter sand inn i de som ligger under. Bytt vann etter et kvarters tid, og gjenta dette til du ikke lenger kan se sand i bunnen av lang-pannen (det kan gjerne ta et par timer). Skyll igjen under rennende vann. For å være på den sikre siden kan du ta et par muslinger og gi dem et hurtig oppkok. Smak på dem, og sjekk at de er helt rene.
 
Helle Barlebos oppskrift:
Coquinas (fire personer)
½ kg friske coquinas
6 fedd hvitløk i skiver
2 sjalottløk, ternet
1 god dæsj jomfruolivenolie
1 klatt smør
Saften fra en ½ sitron
Grovhakket frisk persille
Flaksalt & pepper etter smak og behag
1 glass tørr hvitvin
 
Velg den samme vinen som du vil drikke til maten eller lignende, men aldri en billig vin av lav kvalitet.
Sviss hvitløk og sjalottløk i oljen, i en panne med forholdsvis høy temperatur. Tilsett muslingene, som raskt vil begynne å åpne seg. Hell hvitvin og sitronsaft i, og la væsken reduseres til det halve. Innen servering tilsetter du smør og persille, og smaker til med litt salt og pepper. Vær forsiktig med saltet, da muslingene er salte i seg selv. Coquinas er annerledes enn de fleste lyse muslinger, de har nemlig et flott mørkeblått skall, som først viser seg når de åpner seg. En vidunderlig delikatesse, hvor grunnoppskriften også kan brukes til forskjellige andre typer muslinger, f.eks. variert med én tørket hel chili og friskhakket koriander i stedet for persille.
 
God fornøyelse & velbekomme
Helle, Chili Gourmet

Vin til delikate muslinger

"Jeg synes at Helles grunnoppskrift er fullstendig korrekt. Jeg har nemlig prøvd den, og jeg kan love dere at dere har noe å se frem til", sier Jeanett.
Coquinas er små, delikate og runde i smaken, men den lett salte smaken kombinert med hvitløk, vin og persille, gjør at vi skal finne en vin med en god frisk syre.
Et av de aller beste alternativene må så absolutt være en hvitvin fra Galicia. Her har vi gastronomien med et rikt tilbud av østers, muslinger, krabber, kam-muslinger og reker av alle slag, som blir fisket fra hele kyststrekningen ut mot havet. Faktisk har vi også vinmarker som ender der hvor havet starter, og den mineralholdigheten og smaken som Albariño-druen har her i dette området passer kjempefint til skalldyr. Xion vinen til kun 7,85 € kommer fra marker som ligger ute ved kysten, og har et snev av sitrus, aprikos og fersken. Meget forfriskende, og den kan også brukes hvis man velger å skifte ut persillen med chili og koriander.
Man kan også velge en Champagne, hvis man er i den mer festlige stemningen. En Ruinart Blanc de Blanc laget utelukkende på hvite druer (100 % Chardonnay) fra områder med meget kalk-rik jordbunn, som dermed gir den en lett salt og mineralsk tone, passer veldig fint i samspill med det salte og delikate i retten. Champagnens smak er myk og harmonisk, med hint av honning og mineraler, og så har den fine og vedvarende bobler. Ruinart er en av de beste Blanc de Blanc produsenter i verden. Den selges for 58,00 € pr. flaske.
"Kun de fantasiløse kan ikke finne en anledning til å drikke champagne."
Oscar Wilde (1854 - 1900), irsk forfatter
 
Ettersom vi har vært ytterst sunne og spist få kalorier til forretten, må vi ta igjen det tapte, så her kommer Helles lekre forslag til dessert.
 
dessert blinis web LD Maj114

Dessert-Blinis

3 dl. helmelk
1½ dl. creme fraiche 38 %
25 gr. gjær
2 spsk. lønnesirup
Saften fra ½ appelsin
En knivsodd salt
1 teskje vaniljesukker
150 gr. hvetemel
150 gr. bokhvetemel
2 stk. piskede eggehviter & eggeplommer (hver for seg)
Smør til steking
Melk og creme fraiche varmes opp til ca. 25 grader. Rør inn gjær, appelsinsaft og sirup, deretter de piskete eggeplommene, og til slutt mel, vaniljesukker og salt, helt til det har en fin konsistens. La det heve i en skål med et håndkle over i ca. 30 min. Før bakingen dyppes og snus de stivpiskede eggehvitene forsiktig i deigen. Stekes i smør i en lang-panne til de er gyllen på farge.
Hvis du ikke lykkes med å få tak i bokhvetemel, som på spansk heter harina de trigo Sarraceno, kan du evt. erstatte dette med hvetemel beregnet til desserter.
Blinis kan saktens lages i forveien, da de bliver lekre, sprø og luftige inni når de varmes et par minutter i ovnen. Server toppet med flytende lønnesirup og årstidens friske skogsbær.

Tips & Idéer

Hvis du ønsker å lage Blinis på den tradisjonelle måten servert med kaviar samt rødløk og creme fraiche (Russiske pannekaker), så unngå å bruke vaniljesukker og appelsinsaft i oppskriften.
 
Til denne desserten tar vi turen til Italia. Vi skal til Piemonte, hvor den vidunderlige Asti Spumante blir laget. Det er en musserende dessertvin, brygget på muskat-druen, den mest utbredte grønne druesorten i Piemonte. Det lette piffet av kullsyre gjør smaken livlig og forfriskende. Lett gylden på farge og med en flott mousse. Duften er utpreget sødmefylt med nyanser av stikkelsbær, hylleblomst og solmodne druer. Og så er smaken munnrensende skarp og intens, og vinens sødme får et perfekt motspill av den friske syren. Vi har en Moscato Spumante fra produsenten Rivetto, en av de beste til kun 11,95 €. Den passer enestående til Helles Blinis-pannekaker (også med is) og de friske fruktene. Den er frisk, med moderat alkohol-innhold. En dessertvin som man aldri blir lei av. Server den godt avkjølt i champagneglass.
Riktig god fornøyelse!
 

Vinos & Gourmet

To kapasiteter møtes her for å dele sin kulinariske og ønologiske erfaring med oss. Jeanett Lorentzen fra Birdie Vinos er Det Norske Magasinets faste vinekspert. I serien Vinos & Gourmet gir hun deg svar på hvilken vin som passer best til den menyen som Helle Barlebo fra Chili Gourmet tryller frem på kjøkkenet, og her gir sine oppskrifter på.
 

Mat fra hele verden - Det Thailandske kjøkken

Takket være det internasjonale miljøet på Costa del Sol, med mennesker fra over 100 forskjellige nasjonaliteter som bor og jobber langs kysten, kan man foruten den fantastiske spanske maten her også nyte mat og drikke fra hele verden.

I artikkelserien Mat fra hele verden tar vi for oss mange av de ulike lands kjøkken og deres særpreg - og kanskje avliver noen velkjente myter underveis - så vel som å informere deg som leser om noen av de restaurantene som serverer nettopp din favoritt-mat her langs kysten.

Thailand som reisemål har de siste par ti-år seilt opp som en av favorittene blant skandinaver, og det blir stadig nye flyplasser i Norge, Sverige og Danmark som får direkte flyforbindelse til dette vakre og spennende landet i øst. Her fra vår internasjonale flyplass i Málaga går det per i dag ingen direkte flyruter til Thailand, men man behøver ikke dra så veldig langt for å få en liten bit av Thailand, bokstavelig talt!
 
For dem som ennå ikke har prøvd thailandsk mat kan den ved første øyekast kanskje minne litt om kinesisk mat. Det asiatiske kjøkken som helhet deler jo en del felles ingredienser slik som en utpreget bruk av ris, nudler, og ulike grønnsaker, blandet i en herlig symfoni, både som vegetarmat eller med henholdsvis fisk eller kjøtt iblandet. Men, det thailandske kjøkken er på mange måter svært ulikt det kinesiske. Takket være landets rike fortid som det eneste landet i Sør-øst Asia som aldri var kolonisert, har dets kjøkken beholdt sine tradisjoner og fått utvikle seg med minimal påvirkning fra verden utenfor, og thailandsk mat er i dag et av de asiatiske kjøkken med størst særpreg.
 
Dette særpreget oppnås ved en utstrakt bruk og blanding av urter og grønnsaker, og en herlig fusjon av søtt, surt, salt og bittert, som innbyr ganen til en stor sanse-opplevelse av både duft og smak. Noen av de ingrediensene som hyppig benyttes i tilberedning av thailandsk mat er sitrongress, thailandsk ingefær, kokosmelk, koriander, basilikum og ikke minst chili. Den hyppige bruken av nettopp chili har gitt thailandsk mat rykte for å være meget sterk, men til tross for at chili inngår som ingrediens i mange retter behøver thailandsk mat ikke nødvendigvis å være sterk. Faktisk var chili opprinnelig ikke en del av det thailandske kjøkken, men ble introdusert av portugisiske handelsmenn på et senere tidspunkt, og deretter med stor entusiasme fra thaiene introdusert i deres matlaging.
 
De fleste thailendere spiser i dag sterk mat og chili hver eneste dag, men om du ikke er tilhenger av sterk mat skal du slettes ikke la deg skremme. De aller fleste retter som serveres på thailandske restauranter smaker også like utmerket om du ber om en mild variant, enten med en redusert dose chili, eller med totalt fravær av chili. Det som av og til kan være et problem for thailandske kokker, med en herdet gane som uten problem kan spise rå chili, er å tilpasse graden av sterkhet på matrettene. Begrepet «litt sterkt» gir jo også rom for tolkning, og det som føles som «litt sterk» for en thailender kan lett bli det sterkeste måltidet man noensinne har fått servert! Hvis man slettes ikke liker sterk mat anbefaler jeg derfor å be om at man får maten servert uten chili, så blir det ingen kjedelige overraskelser. Spesielt viktig er dette om man prøver thailandsk mat for første gang. Mange som ikke er vant med thailandsk mat erfarer nettopp at det er for sterkt, og konkluderer da med at thailandsk mat alltid er sterk, og så blir det med det første og eneste forsøket. Det er synd når dette skjer, for da går man virkelig glipp av å lære et av verdens store kjøkken å kjenne.
 
For thailenderne er det å nyte et måltid nesten alltid forbundet med å være sosial, og det er vanlig at man setter frem en rekke forskjellige retter, som så alle deler. Dette er ofte litt forskjellig fra hvordan vi skandinaver bestiller og spiser vår mat, hvor ofte hver enkelt person bestiller sine egne retter. Men, om man er ute og spiser i en gruppe anbefaler jeg virkelig å innta maten på thailandsk vis, hvor gjerne alle bestiller noe de har lyst å smake, og så blir rettene satt midt på bordet slik at alle kan dele og smake litt av hvert.
 
Det thailandske skriftspråk består av tegn og ikke bokstaver, så man kan ofte se en del variasjon i stavelse av de thailandske navn på rettene. Det nærmeste man kommer er å skrive det omtrent som det høres ut ved uttale, og da kan man naturligvis ofte støte på litt forskjellige stavelser. Jeg skal her hurtig nevne et par av de typiske thailandske retter som nyter stor popularitet, og som også kan fungere bra som et forslag til meny dersom man skal ta i vei ut på restaurant og prøve thailandsk mat for første gang.
 
Forrett:
Tom Kha Gai. En hvit kyllingsuppe basert på kokosmelk. Velegnet for de som foretrekker en mild smak, selv om innholdet av chili kan variere noe. En stor favoritt blant mange.
Tom Yam Gong. En klar suppe med konge-reker, ingefær og koriander, vanligvis tilsatt sopp samt chili. Denne serveres tradisjonelt som en sterk rett iblandet en del chili, så man skal velge noe annet om man ikke liker sterk mat. Dette er en av de få rettene som jeg ikke synes kan serveres uten chili, da suppen da mister for mye av sitt særpreg og simpelthen ikke smaker så godt.
 
Hovedrett:
Laab Gai eller Laab Moo. Salat av finhakket kjøtt, henholdsvis kylling (Gai) eller okse (Moo), iblandet finhakkede urter og tilberedt med fiske-saus (Naam Pla). En typisk hovedrett fra det nord-østlige Thailand som normalt serveres varm på restauranter, men også kan nytes avkjølt. Tradisjonelt er retten sterk, men jeg synes også den er meget god uten chili.
Kaeng Phed Nua. Mørt oksekjøtt i en rød thailandsk karriblanding basert på kokosmelk, som ikke må forveksles med vårt skandinaviske karri-krydder. Serveres med ulike grønnsaker tilsatt, og kan serveres i både mild utgave eller den tradisjonelle sterke. Oksekjøttet kan selvsagt byttes ut med annet kjøtt, fisk eller reker, da heter retten fortsatt Kaeng Phed og så endrer bare det siste ordet seg, avhengig av hva man har valgt.
 
Dessert:
Thailandske desserter er alltid meget søte, og den perfekte avslutning på et måltid for å runde av de mange ulike utfordringene for ens smaks-sanser. Dessert har dog ingen dype tradisjoner i Thailand, og ofte har Thailandske restauranter adoptert en internasjonalt inspirert dessertmeny, med f.eks. frityrstekte bananer og is, og ulike typer frukt kombinert med is, pannekake, eller som mousse. Da gjerne Mango, som dyrkes i stor stil i Thailand og ofte benyttes i matlagingen for øvrig. Hos enkelte thai-restauranter finner man også en dessert som er typisk for den nord-østlige delen av landet (som i Thailand kalles Isàn), og dette er «sticky rice», ris som kleber, i kokosmelk - gjerne tilsatt frukt og biter av søt gele. Desserten beskrives da ofte i menyen som Khao Niao Tad, eller om risen er rød på farge, Khao Niao Deng.
 
Som valg av drikke er vann og thailandsk te glimrende, og til tross for at det kan virke selvmotsigende, er varm te med på å bidra til at man svetter mindre på en varm dag enn om man drikker noe iskaldt. Øl passer også godt til det meste av thai-mat, og da gjerne en tørr eller halv-tørr type som de thailandske merkene Singha og Chang. Både hvitvin og rødvin kan passe godt til thailandsk mat, til tross for at Thailand ikke har noen gode og lange tradisjoner for vinlaging. Det kan være en utfordring å matche en riktig vin til thailandsk mat, og valget av vin, og da særlig rødvin, vil også avhenge av om man spiser noen sterke retter eller ikke. En rødvin jeg selv ofte nyter sammen med thailandsk mat er Marqués de Cáceres Crianza 2012 . Dette er en vin som ikke er alt for dyr, og som smaker godt både med sterk og ikke-sterk thailandsk mat.
 
I Thailand spiser de for det meste med gaffel og skje, mens nudler, som er et kinesisk innslag i det thailandske kjøkken, gjerne spises med pinner.
 

Forbrukslån i Norge – en mulighet fra Spania?

Det korte svaret er JA, og det nye nettstedet norskkreditt.no gjør søknadsprosessen meget enkel for ...

Sponset innhold

Spanias glemte del i Frankrike

Det ligger der som om noen hadde glemt å ta det med hjem; det er forlatt, helt alene, omgitt av Fran...

Kultur

Årets morsomste familiedag er tilbake ved Den Norske Skolen, Malaga!

En nydelig lørdag i april møtte sytti spillere opp til fotballturnering på skolen. Fordelt på ti mik...

Annet

Farlige hunder eller feile eiere? Spania synes å ha funnet svaret

Siden 20 august 2004 har en rekke hunderaser vært forbudt i Norge, nedfelt i Forskrift om hunder, pa...

Tema & Profiler

Utflukter & Reiser

El Camino de San Olav Veien – og målet

I sarkofagen foran meg ligger levningene etter den fagre, lyshårende og ikke minst modige kvinnen jeg er blitt så godt kjent med etter å ha lest Mia Søreides fantastiske bok; Prinsesse Kristina av Tunsberg, prinsessen som ble født i 1234, og som i en alder av 24 år ble giftet bort til en spansk prin...

Utflukter & Reiser

Ruta de la Sierra – en herlig vandretur gjennom st…

La Ruta de la Sierra ligger mellom landsbyene Riogordo og Alfarnatejo, og den går gjennom et bølgende grønt landskap som domineres av den enorme klippen Tajo de Gomer. Dessuten går stien forbi den kjente Cortijo de Auta, og langsetter noen herlige vannløp. Ja, her får man spansk natur for alle penge...

Utflukter & Reiser

Fem kule steder i Barcelona

Barcelona er med sine 1,6 millioner innbyggere Spanias nest største by, målt etter innbyggertall. Den pulserende storbyen er hovedstad i regionen Catalonia. Barcelona er i dag anerkjent som en global by for sin kulturelle, økonomiske, kommersielle, og ikke minst turistmessige betydning. Hvert år rei...

Utflukter & Reiser

Sport

Peña Oso Polar er blitt offisiell norsk supporter-klubb for …

Den norske supporter-klubben til Malaga CF er nå blitt offisielt godkjent og registrert ma...

Sport

Dagen da Málaga CF sensasjonelt slo FC Barcelona på Estadio …

Gledelige Gjensyn Da Danmarks største fotballspiller gjennom tidene, Allan Simonsen, mø...

Sport

Norske idrettslag har fått øynene opp for Costa del Sol

Flere og flere norske idrettslag legger den årlige trenings-leiren til Costa del Sol, og d...

Sport

Annet

Årets morsomste familiedag er tilbake ved Den Norske Skolen…

En nydelig lørdag i april møtte sytti spillere opp til fotballturnering på skolen. Fordelt på ti miksede lag kjempet de med alt de hadde (eller manglet) av fotballtalent, kondis og lagånd. Mammaer, pa...

Annet

Los Vikingos på Calanova

Los Vikingos, golfklubben for nordmenn som bor på Costa del Sol i vinterhalvåret, avsluttet sesongen på Calanova lørdag den 22 april. Vi spilte lagkonkurranse, best ball, med to spillere på hvert lag ...

Golf

Skikk og bruk – eller annerledes oppdragelse?

Forleden dag leste jeg en artikkel på internett, som tok for seg hvordan spanjoler oppfører seg - og da sett med skandinaviske øyne; helt annerledes enn oss. Forfatteren av denne artikkelen ramset op...

Annet

Tema & Profiler

Farlige hunder eller feile eiere? Spania synes å ha funnet s…

Siden 20 august 2004 har en rekke hunderaser vært forbudt i Norge, nedfelt i Forskrift om hunder, pa...

Tema & Profiler

Norske Ildsjeler: Betina Fredriksson – et tilbakeblikk hos e…

Betina er en kvinne som ikke bruker sin tid på at se bakover. Etter sin skilsmisse i 2006 har hun ku...

Tema & Profiler

Svanhild Stub - en fargerik kunstner på Costa del Sol

For kjennere av kunst i Norge er Svanhild Stub et velkjent navn. Hun har i flere år vært en meget pr...

Tema & Profiler

Bil i Spania – en billig fornøyelse?

Som kjent har Norge noen av de høyeste bilprisene i verden, takket være høye statlige avgifter. Avgi...

Tema & Profiler

Málaga ved et veiskille

Málaga er på alles tunge. Turistene valfarter til byen, som sprudler som aldri før av liv, aktivitet...

Tema & Profiler

Et liv uten sex

Vi er alle kjent med begrepet ’seksualitet’, herunder også homo-, bi- og heteroseksualitet. Men hva ...

Tema & Profiler

Norrbom Marketing

Kontakt

Læserservice

sektioner

Norrbom Marketing

Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tel. 95 258 15 53
Fax. 95 258 03 29